Braathens Helikopter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Braathens Helikopter A/S var et norsk helikopterselskap med baser ved Stavanger lufthavn, Sola og Bergen lufthavn, Flesland. Selskapet hadde på det meste en flåte på sju AS 332L1 Super Puma helikoptre til flyging til petroleumsinstallasjonerkontinentalsokkelen.

Drift[rediger | rediger kilde]

Braathens Helikopter var et rent helikopterselskap og hadde hovedbase ved Stavanger lufthavn, Sola og en sekundærbase ved Bergen lufthavn, Flesland.[1] Selskapet satset på en enhetsflåte av moderne 19 seters Eurocopter AS 332L1 helikoptre.[2] Driften var basert på langsiktige kontrakter med oljeselskaper om tilbringertjeneste (transport av personell til og fra installasjoner) på norsk sektor. På det meste hadde selskapet 120 medarbeidere.[3]

De viktigste kundene var Phillips Petroleum, Norsk Hydro, Statoil, Amoco og BP. Flygingene gikk i hovedsak til Valhall, Ekofisk, Ula, Gyda Oseberg, Veslefrikk og Gullfaks.[2][3][4][5]

Braathens Helikopter eksisterte fra 1989 til 1993, da det ble solgt til hovedkonkurrenten Helikopter Service. Selskapet hadde ca 30 % av markedet før det ble solgt.[3]

Braathens Helikopter var heleid av Ludvig G. Braathens Rederi og var søsterselskap med Braathens SAFE.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Braathens Helikopter ble stiftet 1. september 1989 etter at Ludvig G. Braathens Rederi, eieren av Braathens SAFE, hadde gjort en avtale med Phillips Petroleum, Norsk Hydro og Statoil.[1]

Avtalen omfattet flyginger til installasjonene på Ekofisk, Oseberg, Gullfaks og Veslefrikk.[2] Helikopter Service hadde i praksis hatt monopol på flyginger for oljeselskapene på norsk sokkel siden oppkjøpet av konkurrenten AS Lufttransport i 1987. Oljeselskapene ønsket å reetablere konkurranse for å få konkurranse om pris.[6] Omfanget av denne avtalen gav en omsetning på rundt 800 mill kr og representerte en markedsandel på ca 20 % og ca 10 000 passasjerer i året.[7] Selskapet gikk til anskaffelse av fire AS 332L1 Super Puma til en stykkpris på 60 mill kr. Totale investeringer var ca 300 mill kr. To helikoptre ble stasjonert på Sola og to på Flesland.[1]

Bjarne Sortland ble ansatt som administrerende direktør. Det første helikopteret ble levert i mai 1990 og det kom ett nytt helikopter i måneden slik at alle fire var levert til flygingene startet 1. september 1990.[6]

Helikoptrene ble døpt Havsulen, Havhesten, Havørn and Havsvale.[7] Eieren Bjørn G. Braathen uttalte at hans mål var at selskapet skulle nå en markedsandel på 50 %.

I 1990 etablerte nok en konkurrent, Mørefly, seg i markedet.[6]

Braathens helikopter ansatte 22 flygere initielt, de fleste av dem med bakgrunn fra Luftforsvaret, Lufttransport og/eller Helikopter Service.[6] Totalt hadde selskapet 70 medarbeidere ved oppstarten.[2]

I januar 1991 bestilte selskapet ytterligere en Super Puma og tok opsjon på en til.[7] I juni 1991 inngikk Braathens Helikopter en tre års kontrakt, med to års opsjon på forlengelse, med Amoco for flyging mellom Sola og Valhall. Omsetningen var anslått til å være mellom 100 og 200 mill kr, avhengig av kontraktens varighet og transportbehovet. Flygingene startet i februar 1992 og innebar at opsjonen på det sjette helikopteret ble utløst.[5]

10. september 1992 fikk Braathens Helikopter en kontrakt med BP om flyginger mellom Sola og Ula/Gyda. Denne kontrakten var forventet å gi en omsetning på rund 300 mill kr over fem år og gi ca 2000 flytimer pr år. Flygingene startet 1. november 1992 [4]

Med disse tre kontraktene hadde Braathens helikopter nå ca 30 % av markedet. Dette innebar kjøp av ytterligere en Super Puma og utvidelse av staben til 120 medarbeidere.[3]

Selskapet gikk med overskudd: 14 mill kr i 1991, 11 mill kr i 1992 og 23 mill kr i løpet av de sju første månedene av 1993.[8]

Braathens Helikopter og Helikopter Service bekjentgjorde 1. oktber 1993 at selskapene ville fusjonere fra 1. januar 1994. Ludvig G. Braathens Rederi skulle motta 225 mill kr i Helikopter Service aksjer.[9]

Eierskapet til Braathens Helikopter ble overført til Helikopter Service den 14. desember 1993. Ludvig G. Braathens Rederi fikk 14 % av aksjene i det fusjonerte selskapet.[8] Disse sksjene ble umiddelbart solgt,[10] slik at Ludvig G. Braathens Rederi satt igjen med 170 mill kr i fortjeneste etter fem års drift.[8] Ludvig G. Braathens Rederi hadde behov for pengene for å delta børsintroduksjonen av Braathens.[11]

De fleste medarbeiderne fortsatte i det fusjonerte selskapet, Helikopter Service, men en del av ledelsen gikk over til den nyetablerte konkurrenten United Helicopter, et joint venture mellom Bristow Helicopters, Leif Höegh & Co og Andreas Ugland & Sønn.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Asgaut, N. (1. september 1989). «Braathen med helikopterselskap». Dagens Næringsliv. s. 2. 
  2. ^ a b c d Bø, Trond (3. september 1990). «Klar til luftkamp om offshorekunder». Aftenposten. s. 14. 
  3. ^ a b c d Bø, Trond (11. september 1991). «Øket konkurranse i Nordsjøen: Braathens vant helikopterkamp». Aftenposten. s. 40. 
  4. ^ a b «Braathens Helikopter får storkontrakt med BP». 10. september 1991. 
  5. ^ a b «Storkontrakt for fly». Aftenposten. 29. juni 1991. s. 10. 
  6. ^ a b c d Bø, Trond (23. mai 1990). «Braathens Helikopter i luften». Aftenposten. s. 26. 
  7. ^ a b c «Vellykket jomfrutur for Braathens Helikopter». 1. september 1990. 
  8. ^ a b c Knudzen, Thomas (7. oktober 1993). «Helikoptersalg ga 170 mill.». Aftenposten. s. 32. 
  9. ^ «Helikopter-fusjon». Bergens Tidende. 1. oktober 1993. s. 5. 
  10. ^ Klev, Sigurd (4. desember 1993). «En time i Helikopter Service». Dagens Næringsliv. s. 33. 
  11. ^ Tjomsland and Wilsberg, 1995: 338–339
  12. ^ Bø, Trond (15. desember 1993). «Lederflukt til ny konkurrent». Aftenposten. s. 40.