Allehelgensaften

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Halloween)
Hopp til: navigasjon, søk
Den kristne høytiden Allehelgensaften markeres ofte med levende lys på gravene til avdøde slektninger. Bildet viser allehelgensaften på en kirkegård i Polen.

Allehelgensaften, på engelsk Halloween som på norsk staves halloween, er dagen før allehelgensdag. Den feires på ulike måter omkring 31. oktober hvert år. Markeringen av kvelden er opprinnelig en kristen skikk som har utviklet seg til en ikke-religiøs feiring. Halloween-feiringen i Norge er særlig påvirket av tradisjoner fra folkelig og kommersiell populærkultur i USA.

Allehelgensdag er i Den norske kirke lagt til første søndag i november, mens den i Den katolske kirke er lagt til 1. november.[1][2][3] Allehelgensaften feires derfor i katolske områder 31. oktober, noe som innebærer at den norske allehelgensaften ikke nødvendigvis faller på samme dag som halloween. I Norge har det blitt en tradisjon å feire halloween 31. oktober. I ortodoks tradisjon feires allehelgensdag første søndag etter pinse, og ifølge keltisk tradisjon på kvelden 31. oktober.[1][2]

Halloween[rediger | rediger kilde]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet halloween stammer fra det engelske All Hallows Eve, (All) Hallows Eve eller All Saints Eve, det vil si «alle helliges kveld», den katolske minnefesten for helgener og martyrer som ikke har egen dag i kalenderen. I katolsk tradisjon er kvelden før allehelgensaften en tid for forberedelser til denne obligatoriske feiringen. Ordet kan på engelsk også skrives Hallowe'en. På norsk skrives ordet med liten forbokstav, som andre merkedager.[1][2]

Symboler i moderne feiring[rediger | rediger kilde]

«Jack-o'-lantern», et uthult gresskar med «ansikt» og lys, er det vanligste symbolet og dekorasjonen for halloween-feiringen i USA. En slik lykt er første gang omtalt i 1837 og ble knyttet til halloween allerede fra 1866.

Ifølge tradisjonen er skillet mellom den logiske, daglige verden og den spøkelsesaktige nattverdenen nærmest usynlig på halloween. I feiringen er det derfor vanlig å pynte med gjenstander som symboliserer døden, de levende døde, svart magi og mytiske monstre. Vanlige halloween-figurer i moderne populærkultur er spøkelser, levende beinrangler, hekser, zombier, demoner, røde smådjevler, svarte katter, edderkopper og vampyrer, så vel som litterære figurer som Dracula og Frankensteins monster. Det er også vanlig å bruke enkelte symboler for høst og grøde i halloween-feiringen. Det gjelder særlig gresskar, helst med utskåret ansikt, og fugleskremsler, som representerer både jordbruk og det levende døde. Svart og oransje er blitt typiske halloween-farger og står for henholdsvis «natt og mørke makter» samt «gresskar og markens grøde».[1][2]

I USA[rediger | rediger kilde]

Fra moderne halloween-feiring i Sverige der utkledde barn etter amerikansk forbilde går fra hus til hus med ønske om godteri med ordene trick or treat (Knask eller knep på norsk).

Halloween har sin opprinnelse i en pavelig bulle fra 749, som fulgte engelske og irske immigranter på 1600-tallet til det senere USA, dog med elementer fra andre lands emigranter. Halloween har på 1900-tallet særlig blitt markert i USA der utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri med ordene Trick or treat.[2]

Opprinnelig ble neper brukt til lykter av irene, men i senere tid da mange immigrerte til USA, ble nepene byttet ut med gresskar. Gresskar var lettere tilgjengelige i USA.[2]

«Jack-O'Lantern»

«Stingy Jack» er en irsk legende om en mann som lurte djevelen flere ganger. Jacks første møte med djevelen var på en pub. Jack ville at djevelen skulle betale en drink til ham, så han ba djevelen om å forvandle seg til en mynt. Djevelen ble med på det og ble puttet i Jacks lomme sammen med et kors. Djevelen kunne ikke forvandle seg tilbake igjen på grunn av korset. Deretter lovde han å ikke kreve inn Jack sin sjel når han døde i tillegg til å ikke plage ham i et helt år hvis Jack satte ham fri.

I senere tid ba Jack djevelen om å plukke ned epler fra et epletre. Jack skar et kors i trestammen slik at djevelen ikke kunne klatre ned igjen fra treet. Etter at djevelen lovde Jack å ikke kreve inn sjelen hans når han døde i tillegg til å ikke plage ham i ti år, lot Jack ham klatre ned igjen fra treet.

Da Jack døde kom han verken til himmelen eller helvete. Gud ville ikke ha han i himmelen og djevelen hadde lovet å ikke kreve inn Jacks sjel, og dermed kunne han ikke dra til helvete heller. Djevelen ga Jack et kullstykke slik at han kunne se i mørket. Jack puttet kullstykket inn i en utskjært turnips som han brukte til lykt. Derfor blir gresskarlykter kalt for« Jack-O'-Lantern» på engelsk som er forkortelsen av «Jack of the lantern». Deretter måtte Jack vandre hvileløst rundt omkring på jorden for evig tid.[4][5]

«Knask eller knep»[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske tradisjonen «trick or treat», det vil si «(valget mellom å få en) rampestrek eller (å gi en) godbit», har en norsk oversettelse i «knask eller knep». Oversettelsen ble visstnok brukt for første gang av brødrene Henning og Espen Hagerup i deres nyoversettelse av Carl Barks' Donald Duck-historie «Trick or Treat»' i boka «Eventyrlig snadder» (1993).[trenger referanse]

Andre fraser som også brukes er ”digg eller deng”, og ”godteri eller fanteri”. Den norske tradisjonen å gå julebukk har siden 1960-tallet tatt opp i seg denne ideen at barn kler seg ut og får godteri mot at de synger en julesang.[trenger referanse] Julebukk går også tilbake til førkristne tradisjoner med utkledning og døden som bakmotiv, men forekom rundt Vintersolhverv, og siden flyttet med kalenderen til romjulen.

I Norge[rediger | rediger kilde]

I Sverige fikk feiringen et slags gjennombrudd 1995 og i Norge rundt 2000,[6] drevet frem blant annet av påvirkning fra amerikansk kultur. Religionshistoriker Asbjørn Dyrendal mente i 2010 at barnehagenes behov for høstaktiviteter var hovedårsaken til at høytiden ble populær i Norge på 2000-tallet. Han mente at den andre viktige årsaken var økt mediemangfold, med en langt bredere amerikansk kulturpåvirkning enn da folk flest bare hadde tilgang til et par-tre TV-kanaler for tjue år siden. Han mente videre at handelsstanden så et salgspotensial i dette hullet før jul, og markedsførte derfor halloween-effekter så godt de kunne.[7]

En rapport fra SIFO for 2012 sier at oppslutningen er avtakende i og med at under 15% feirer dagen mot 17,8% i 2011.[8] I en leserundersøkelse på adressa.no i oktober 2013 svarte 13% av respondentene av de skulle feire halloween.[9]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «halloween – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 9. oktober 2016. 
  2. ^ a b c d e f «Derfor feirer vi Halloween». Historie no. 27. oktober 2015. Besøkt 9. oktober 2016. 
  3. ^ «allehelgensdag – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 9. oktober 2016. 
  4. ^ «Halloween - History - The legend of Jack O'Lantern». www.ictacchiventuri.gov.it. Besøkt 9. oktober 2016. 
  5. ^ «Why are Carved Pumpkins Called "Jack O' Lanterns"?». Today I Found Out (en-US). 2. oktober 2012. Besøkt 9. oktober 2016. 
  6. ^ Dagbladet - «Hellig aften» (31.10.2001)
  7. ^ ABC Nyheter - Gir barnehagene skylda for halloween (31.10.2010)
  8. ^ Færre enn en av seks feirer Halloween (31.10.2013)
  9. ^ -Foreldre kan ikke lenger la være å forholde seg til Halloween (19.10.2013)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]