Nattsvermeren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nattsvermeren
The Silence of the Lambs
Forfatter(e) Thomas Harris
Sjanger Thriller, grøsser
Originalutgave 1988
Norsk utgave 1990 og 1999[1]
Forlag St. Martin's Press
Oversetter Ernst W. Poleszynski
Sider 338
ISBN 9788259022196

Nattsvermeren (engelsk: The Silence of the Lambs) er en roman skrevet av Thomas Harris. Det er oppfølgeren til Den røde drage og er den andre boken som handler om seriemorderen Hannibal Lecter. Den ble utgitt på originalspråket i 1988, og ble oversatt til norsk i 1990 med tittelen Djevelens øyne. Boka ble filmatisert av Jonathan Demme i 1991 med tittelen Nattsvermeren, og den nye bokutgaven som ble utgitt i 1999 brukte denne tittelen. Historien omhandler en FBI-lærling Clarice Starling som spør om hjelp fra dr. Hannibal Lecter for å fange en annen seriemorder kjent som Buffalo Bill.

Ifølge forfatterorganisasjonen Mystery Writers of America (MWA) er Nattsvermeren tidenes 16. beste kriminalbok.

Handling[rediger | rediger kilde]

Den unge FBI-lærlingen Clarice Starling blir spurt av mentoren sin Jack Crawford om å presentere et spørreskjema til den tidligere rettspsykologen Hannibal Lecter. Lecter ble i sin tid dømt for å spise mordofrene sine, og tjener ni sammenhengende livstidsdommer for drapene i ved fengselet i Maryland. Det Crawford egentlig prøver på er å få Lecters hjelp i jakten på seriemorderen Buffalo Bill, som myrder unge kvinner, flår dem for å sy en kvinnedrakt til seg selv, for deretter å forlate dem i elver i nærheten. I løpet av utforskingen etablerer Clarice et merkelig forhold med Lecter, og morderen tilbyr kryptiske ledetråder om Buffalo Bill mot personlig informasjon om hennes mørke og dystre barndom.

Når Bills sjette offer blir funnet i en elv i Vest-Wirgina, blir Clarice med på obduksjonen av liket. Hun oppdager en puppe i halsen, og ser at hun har blitt skalpert, akkurat som Lecter forutsa. Obduksjonen viser at offeret ble drept fire dager etter at jenta forsvant, dvs. at Buffalo Bill dreper dem raskere. Clarice er sikker på at Lecter vet hvem Bill egentlig er. Hun spør også Crawford om hvorfor han ikke fortalte henne om den egentlige hensikten med utspørringen, og Crawford svarer at Lecter ville se rett gjennom en slik plan. Starling tar med puppen til noen insekteksperter ved Smithsonian Institution, hvor det viser seg å være sommerfugltypen Ascalapha odorata som ikke lever naturlig i området hvor liket ble funnet.

I Tennessee blir Catherine Martin, datteren til senatoren Ruth Martin, kidnappet. Seks timer senere blir blusen hennes funnet ved veien, klippet opp langs ryggen. Crawford antar at de har tre dager før Buffalo Bill kommer til å drepe Catherine. Han sender Clarice for å foreslå en avtale til Hannibal: om han hjelper til i jakten på Buffalo Bill, vil han bli overført vekk fra asylet. Lecter er imidlertid skeptisk til tilbudet. Etter at Clarice drar, tenker Clarice tilbake på en samtale han hadde med Benjamin Raspail. Benjamin var en av Lecters pasienter som han endte opp å drepe. Raspail fortalte Lecter om forholdet hans med Jame Gumb, og hvordan den neste kjæresten hans ble drept fordi Gumb var sjalu. Han forteller også at Gumb fikk en åpenbaring når han så en nattsvermer klekke.

Lecter blir avbrutt når asylets overhode Frederick Chilton kommer inn. Han har overhørt Clarices samtale, og forteller Lecter av avtalen hun tilbydde var falsk. Chilton tilbyr en ny avtale: om Lecter avslører Buffalo Bills identitet vil han bli overført til et nytt asyl, men kun om han får kreditt for å ha funnet det ut. Lecter forteller at han kun vil oppgi navnet direkte til Ruth Martin i Tennessee. Chilton godtar forslaget. I Tennessee forteller Lecter at navnet hans er William «Billy» Rubin, og at han lider av sykdommen «elefantelfenbensbyller» (som i USA er en kjent sykdom for knivesmeder). Navnet er imidlertid falskt: bilirubin er et pigment i magesaft og et fargestoff i avføring, som labforskerne sammenligner med Chiltons hårfarge.

Idet Lecter er i ferd med å bli overført, forsøker Clarice nok en gang å få ny informasjon om Buffalo Bill. Han gir et siste ledetråd («Vi begynner med å begjære ting vi ser hver dag»), og krever så noe for noe; han vil høre Clarices verste minne fra barndommen. Starling forteller at hun bodde hos kusinen sin etter at faren hennes døde på en saue- og hestegård. En natt våknet hun av høylytte lammeskrik, og oppdaget at bonden slaktet vårlammene. Skrekkslagen dro Clarice vekk med en av hestene hun kalte Hannah. De deler et lite øyeblikk med sinnsro før Chilton tar henne vekk. Etter hvert forstår hun ut ifra Lecters ledetråd at Buffalo Bill kjente sitt første offer, Fredrica Bimmel. Clarice drar til Belvedere i Ohio, hvor Bimmel bodde.

I mellomtiden bruker Lecter en binders og en penn som han samlet opp i løpet av årene i asylet, til å låse opp håndjernene. Han myrder to politimenn, og slipper unna ved å ikle seg ansiktet til en av ofrene. Clarice sporer opp en av Bimmels bekjente, og oppdager at det er Buffalo Bill når hun ser en dødningshodesvermer i hjemmet hans. Etter langt om lenge dreper hun ham, og redder Catherine. Hun blir en profilert FBI-agent, og mottar et telegram fra Lecter. «Nå, Clarice, har lammene sluttet å skrike?» er den første setningen. Han skriver videre: «Lammene vil tie foreløpig. Men Clarice, du bedømmer deg selv svært strengt. Du er nødt til å gjøre deg fortjent til den velsignede stillheten om og om igjen. For det er lidelsen som driver deg, synet av lidelsen. Og lidelsen vil aldri to slutt, aldri noen sinne. Jeg har ingen planer om å besøke deg, Clarice. Verden er mer interessant med deg i live. Sørg for å vise meg det samme hensynet.» Boka ender med at Clarice sover fredfullt og dypt i sengen sin; lammene var stille.

Karakterer[rediger | rediger kilde]

  • Clarice Starling — en FBI-lærling som får i oppdrag å finne Buffalo Bill gjennom samtaler med Hannibal Lecter.
  • Dr. Hannibal Lecter — en brutal kannibalistisk seriemorder bak lås og slå, som vet hvem Buffalo Bill er.
  • Jack Crawford — Clarices mentor som velger hun ut til å samhandle med Lecter.
  • Jame «Buffalo Bill» Gumb — en seriemorder som drepte overvektige kvinner for å flå huden slik at han kunne lage en «kvinnedrakt».
  • Barney Matthews — sykepleier på Chesapeake State Hospital for the Criminally Insane som etter hvert oppnår en felles respekt med Lecter
  • Ardelia Mapp — romvenninen til Clarice Starling på FBI-akadamiet
  • Dr. Frederick Chilton — direktør av Chesapeake State Hospital for the Criminally Insane som får en romantisk interesse for Clarice.
  • Catherine Baker Martin — datter av Senator Ruth Martin som blir kidnappet av Buffalo Bill.
  • Senator Ruth Martin — moren til Catherine som står frem i nyhetene for å få reddet datteren sin.
  • Noble Pilcher og Albert Roden — to insektforskere som Clarice etterspør når hun finner en nattsvermer i et av Bills ofre.
  • I. J. Miggs — en av Lecters medpasienter på sykehusetsom blir drevet til selvmord ved å svelge sin egen tunge.

Priser[rediger | rediger kilde]

Filmatisering[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Nattsvermeren (film)

Nattsvermeren ble filmatisert av Jonathan Demme i 1991, med Jodie Foster i rollen som Clarice, og Anthony Hopkins i rollen som Lecter. Det var noen endringer i filmversjonen, blant annet ble Crawfords bihistorie fjernet, samt flere sekvenser med Jame Gumb. Øyeblikkene ble fjernet fra filmen av ulike årsaker. Filmen fikk også god kritikk, hovedsakelig for rolleskildringene til Foster og Hopkins, Ted Tallys tilpassede manus og Demmes regi. Filmen ble nominert til sju priser under den 64. Oscar-utdelingen, og er én av tre filmer som har vunnet «de fem store» Oscar-prisene; beste film, beste filmatisering (Tally), beste mannlige hovedrolle (Hopkins), beste kvinnelige hovedrolle (Foster) og beste regi (Demme).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NattsvermerenNasjonalbiblioteket. Besøkt 15. oktober 2015.
  2. ^ «Past Stoker Award Nominees & Winners». Horror Writers Association. Besøkt 15. oktober 2015. 
  3. ^ «Bouchercon World Mystery Convention : Anthony Awards Nominees». BoucherCon.info. 2. oktober 2003. Besøkt 15. oktober 2015. 
  4. ^ «1989 World Fantasy Award Winners and Nominees». SSF.net. Besøkt 15. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]