Rødhette og ulven

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tysk versjon av folkeeventyret Rødhette (Rotkäppchen) illustrert av Arpad Schmidhammer ca. 1910. Tegningen viser jegeren, ulven, jenta og mormora. At sluttpoenget blir avslørt på bokforside kan vise at eventyret allerede er svært kjent.
Illustrasjon av Walter Crane (1845–1915) til eventyret om Rødhette. Ulven er her en antropomorf dyreskikkelse som kan snakke og bruke klær.

Rødhette og ulven, eller bare Rødhette, Vesle Rødhette og liknende, er et europeisk folkeeventyr med usikkert opphav. I Tyskland og Nord-Europa er Brødrene Grimms versjon Rotkäppchen und der (böse) Wolf fra 1812 best kjent, men den eldste nedskrevne versjonen er Charles Perraults franske Le Petit Chaperon rouge fra 1697.

Rødhette er et av de mest utbredte, bearbeidede og tolkede og parodierte eventyr som finnes. Det har kommet i et utall bokutgivelser, ofte med nye illustrasjoner.

I Norge har Margrethe Munthe brukt historien i sangen Rødhette, som første gang stod på trykk i 1918.

Handling[rediger | rediger kilde]

En moderne bildetolkning av Rødhette og ulven 2004 utført i plastelina. Kunstneren legger vekt på det erotiske spenningsforholdet mellom den unge kvinnen og den grådige, maskuline ulven.

Eventyret handler om ei lita jente med rød hettekappe som kalles Rødhette. Hun må gå til bestemora si med mat i en kurv. På veien gjennom skogen møter jenta den listige ulven som får vite hvor hun skal, løper i forveien, eter opp bestemora og venter på jenta forkledd som den gamle. Da Rødhette kommer fram, kjenner hun igjen verken øynene, ørene eller tennene til bestemora, og ulven sluker henne også. Like etterpå kommer en jeger tilfeldigvis forbi. Han skyter dyret og spretter opp magen på det sånn at Rødhette og bestemora slipper uskadd ut. I andre versjoner blir ikke jenta og mormora reddet.

Andre versjoner[rediger | rediger kilde]

I Charles Perraults opprinnelige versjon fins det ingen jeger, og hverken bestemoren eller Rødhette blir reddet. Fortellingen slutter da med at Rødhette blir spist.[1]

Den listlige, farlige ulven er også kjent fra Esops fabler (Gutten som ropte ulv, Hunden og ulven, Ulven og tranen, Ulven og lammet og flere), Brødrene Grimms Ulven og de sju geitekillingene samt det engelske folkeeventyret om De tre små grisene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bettelheim, Bruno (1991). Eventyrets fortryllelse: i psykoanalytisk belysning. København: Schønberg. ISBN 8757014329. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Engelsk illustrasjon fra 1920-tallet.
StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.