Bilirubin
| Bilirubin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
| PubChem | |||
| SMILES | eMolecules & PubChem | ||
| Kjemiske egenskaper | |||
| Formel | C33H36N4O6 | ||
| Molar masse | 584,66 g/mol | ||
Bilirubin er et gult avfallsprodukt som dannes under nedbrytningen av hemoglobin i røde blodlegemer. Stoffet skilles vanligvis ut via galle og urin. Bilirubin er årsaken til at blåmerker blir gule, og farger også avføring og urin. Ved høyt bilirubinnivå i blodet (hyperbilirubinemi) kan man utvikle gulsott (ikterus), en tilstand der man får gul misfarging av huden og konjunktiva i øynene.
Metabolisme[rediger | rediger kilde]
Bilirubin dannes i milten under nedbrytningen av gamle eller skadde røde blodlegemer, i første omgang som ukonjugert bilirubin, en lite vannløselig form. Ukonjugert bilirubin bindes til albumin og transporteres leveren, der det konjugeres med glukuronsyre før det skilles ut i gallen til tarmen. Konjugert bilirubin blir ikke reabsorbert i tynntarmen sammen med andre gallesyrer, og går derfor videre til tykktarmen. Bakteriene i tykktarmen dekonjugerer og omdanner bilirubinet til urobilinogen, som igjen oksideres til urobilin og stercobilin, som gir avføringen den brune fargen.
Diagnostikk[rediger | rediger kilde]
Mengden av bilirubin i serum er en mye brukt blodprøve for å se etter lever- og gallegangspåvirkning, samt i diagnostikk av hemolytisk anemi. Gilberts syndrom er en annen vanlig årsak til økt bilirubin i befolkningen. Bilirubinverdiene varierer gjennom dagen, og kan være dobbelt så høy på morgenen. Blodprøven bør settes i sammenheng med andre leverprøver.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Bilirubin». Fürst Medisinsk Laboratorium. Besøkt 28. april 2014.
|
