Michelle Pfeiffer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Michelle Pfeiffer
Michelle Pfeiffer 2007.jpg
FødtMichelle Marie Pfeiffer
29. april 1958 (60 år)
Santa Ana, California, USA
Ektefelle David E. Kelley
Søsken Dedee Pfeiffer
Barn Claudia Kelley, John Kelley
Utdannet ved Golden West College, Fountain Valley High School (–1976)
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Filmskuespiller, modell, sanger, stemmeskuespiller, skjønnhetskonkurransedeltager, fjernsynsskuespiller, teaterskuespiller, skuespiller
Nasjonalitet USA
Utmerkelser Golden Globe, Sølvbjørnen, Crystal Award (1993)
Aktive år1978-d.d.
IMDbIMDbRedigere på wikidata

Michelle Marie Pfeiffer (født 29. april 1958) er en internasjonalt kjent amerikansk skuespillerinne. Hun er nominert til Oscar tre ganger. Gjennom en karriere på over 25 år har Pfeiffer spilt i filmer som Scarface, The Fabulous Baker Boys og Batman Returns.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Michelle Pfeiffer ble født i Santa Ana, California. Hun er datter av Richard Pfeiffer og Donna Taverna. Hun vokste opp i Midway City, Orange County, California (rundt 45 kilometer sørøst for Los Angeles). Hun er nummer to av fire søsken, med en eldre bror, Rick Pfeiffer, og to yngre søstre, Dedee Pfeiffer (f. 1964, også skuespillerinne) og Lori Pfeiffer (f. 1965). Hennes farfar, William, var av tysk herkomst,[1] mens hennes morfar, Jacob Bernhard Taverna, var av tysk-sveitsisk avstamning, og hennes mormor, Delma Lillian Hill, var av svensk slekt.[2]

Pfeiffer gikk på Fountain Valley High School hvor hun tok sin avsluttende eksamen i 1976. Hun startet deretter på studier som rettsreporter ved det lokale Golden West Community College, men sluttet etter kort tid for å satse på en karriere som skuespiller. I 1978 meldte Pfeiffer seg på skjønnhetskonkurransen Miss Orange County, som hun vant, og hun gikk derfra videre til konkurransen om delstatstittelen Miss California USA. Selv om hun ikke vant denne konkurransen, skaffet den unge Pfeiffer seg en agent som hjalp henne å skaffe seg roller innen TV-reklame, og mindre roller i film og fjernsyn, før hun begynte å gjøre seg bemerket i Hollywood.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Pfeiffers første større filmrolle var i 1982, i oppfølgeren Grease 2. Men det var ikke før i 1983, da Pfeiffer spilte mot Al Pacino i Brian De Palmas gangsterklassiker Scarface at hun fikk oppmerksomhet i Hollywood. I løpet av 1980- og 1990-tallet hadde Pfeiffer hovedroller i en rekke kommersielle og kritikerroste suksesser, som Ladyhawke, The Witches of Eastwick, Married to the Mob, Tequila Sunrise, The Russia House, Frankie and Johnny, Batman Returns, The Age of Innocence, Dangerous Minds og One Fine Day. Hun vant en British Academy Award for Dangerous Liaisons fra 1988, og en Silver Bear Award ved Berlin International Film Festival i 1993 for Love Field. Disse rollene skaffet også Pfeiffer Oscar-nominasjoner, henholdsvis for Best Supporting Actress og Best Actress.

Det er imidlertid Pfeiffers rolle som Susie Diamond i The Fabulous Baker Boys som fortsatt regnes som høydepunktet i hennes karriere. Den skaffet henne æresbevisninger fra Hollywood Foreign Press, New York Film Critics, Los Angeles Film Critics og National Society of Film Critics and Board of Review, i tillegg til enda en Oscar-nominasjon. Kritikere sammenlignet Pfeiffer, og særlig den gnistrende tolkningen av «Makin' Whoopee» (sunget stående oppå et piano), med Marilyn Monroe, Rita Hayworth, og den unge Katharine Hepburn.

I 1995 mottok Pfeiffer prisen Hasty Pudding Woman of the Year fra Harvard University for sitt bidrag til de utøvende kunstarter. Prisen, som utdeles årlig av the Hasty Pudding Theatricals society, gis til kvinnelige skuespillere som anses å ha levert et «varig og imponerende bidrag til underholdningsverdenen». Tidligere prisvinnere er Katharine Hepburn, Elizabeth Taylor og Meryl Streep.

Til tross for at hun har vært sjeldnere å se på lerretet i det siste, har Pfeiffer beholdt sin status som en av filmverdenens gudinner. I 2000 hadde hun hovedrollen, mot Harrison Ford, i en av årets største kassasuksesser, Robert Zemeckiss thriller What Lies Beneath. I 2001 spilte hun mot Sean Penn i I Am Sam og i 2002 sammen med Renée Zellweger og Robin Wright Penn i White Oleander, som sikret henne en nominasjon til Screen Actors Guild Award for Beste kvinnelige birolle.

Etter et langt fravær fra rampelyset kom Pfeiffer tilbake som skuespiller i 2006. Regissøren Amy Heckerling sto bak den romantiske komedien I Could Never Be Your Woman hvor Pfeiffer spilte mot Paul Rudd, så vel som mot Robert De Niro, Claire Danes og Sienna Miller i fantaseposet Stardust. Pfeiffer hadde en birolle i filmversjonen av Hairspray, hit-musicalen på Broadway, som Velma Von Tussle. Hun hadde en cameo-rolle i The Prince and the Pauper, der hennes søster Dedee hadde hovedrollen. Hun fikk sin stjerne på «Hollywood Walk of Fame» i 2007.

I et intervju med In Style i august 2006 (hennes første på mange år), diskuterte Pfeiffer comebacket. Med litt eldre barn mente Pfeiffer at «jeg vil være en bedre mor hvis jeg også arbeider. Å forlate hjemmet i korte perioder er faktisk en fordel. Verden faller ikke fra hverandre». Pfeiffer diskuterte også hvor besatt Hollywood er av plastisk kirurgi, og hennes egne tanker om å legge seg under kniven nå som hun er i 40-årene. «Man ser endel rare ting... Jeg håper jeg er modig nok til å eldes med stil.» Pfeiffer har arbeidet hardt for å bli anerkjent som en seriøs skuespiller, og har referert til sin skjønnhet som en 'forbannelse', ettersom den ofte har overskygget hennes skuespillerevner og hindret henne i å få seriøse roller.

Da hun vendte tilbake som skuespiller ble Pfeiffer sitert på å ha sagt om sitt fravær at «Jeg gikk videre og satte egentlig pris på å være med barna og familien en stund. Men nå som jeg arbeider igjen, innser jeg at jeg virkelig liker disse greiene.»

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Pfeiffer og ektemannen David E. Kelley ved utdelingen av den 47. Emmy Awards i 1994

I 1981 giftet Pfeiffer seg med skuespilleren Peter Horton, kjent fra Thirtysomething, men de ble skilt i 1988 på høyden av karrieren hennes. Hun skal ha hatt forhold til skuespillerne Val Kilmer, John Malkovich, Michael Keaton og Fisher Stevens. I 1993 giftet Pfeiffer seg med skribenten og produsenten David E. Kelley (The Practice, L.A. Law, Ally McBeal og Boston Legal).

Tidligere samme år, før hun møtte Kelley, adopterte Pfeiffer en datter, Claudia Rose, som også ble adoptert av Kelley etter de to ble gift. Babyen var datter av en farget sykepleier som bodde i New York, som allerede hadde fire barn. Etter adopsjonen gikk det rykter om at penger hadde blitt betalt for barnet, men Michelle har kraftig benektet disse påstandene, og har fastholdt at adopsjonen var privat.

I 1994 ble Pfeiffer mor til en sønn, John Henry.

Michelle er også blitt kritisert for å ha brukt uttrykket 'stygge mennesker' (ugly people) i et intervju, mens hun snakket om hvordan vakre mennesker kan få rotet til ting, på samme måte som 'stygge mennesker'. I dette intervjuet refererte hun til sin rolle som den ensomme servitrisen i Frankie and Johnny.

For tiden bor Pfeiffer og Kelley dels i Los Angeles og dels i Nord-California.

Oscar-nominasjoner[rediger | rediger kilde]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

TV-roller[rediger | rediger kilde]

  • The Solitary Man (1979)
  • Delta House (1979) (kansellert etter 15 episoder)
  • B.A.D. Cats (1980) (kansellert etter 6 episoder)
  • Callie & Son (1981)
  • Splendor in the Grass (1981)
  • The Children Nobody Wanted (1981)
  • One Too Many (1983)
  • Tales from the Hollywood Hills: Natica Jackson (1987)
  • The Simpsons (1993) (Mindy Simmons)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Judith Workman Family tree, 3. mars 2005. (en)
  2. ^ Sloan Jacobson Family Tree, 27. april 2008. (en)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]