Hannibal (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hannibal
Generell informasjon
GenreSkrekkfilm,[1] thriller, dramafilm, romanfilmatisering
NasjonalitetUSA, Italia, Storbritannia
Utgivelsesår2001
Lengde131 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
Regissør(er)Ridley Scott[2][3][4][5][6][7]
ManusDavid Mamet,[7] Steven Zaillian[7]
Basert påHannibal (Thomas Harris)
Produsent(er)Dino De Laurentiis, Aurelio De Laurentiis, Ridley Scott
MusikkHans Zimmer
SjeffotografJohn Mathieson
KlippPietro Scalia
Foran kamera
MedvirkendeAnthony Hopkins,[2] Julianne Moore,[2] Gary Oldman,[2] Giancarlo Giannini,[8] Ray Liotta,[2] Francesca Neri,[8] Željko Ivanek,[8] Enrico Lo Verso,[8] Ivano Marescotti,[8] Fabrizio Gifuni,[8] Ennio Coltorti,[8] Andrea Piedimonte,[8] David Andrews, Ajay Naidu, Gano Grills, Don McManus, Giannina Facio, Francis Guinan, Robert Rietti, Frankie Faison, Hazelle Goodman, Terry Serpico, Peter Shaw, Danielle de Niese, Mark Margolis, Boyd Kestner, Sebastiano Somma, Bruce MacVittie
Annen informasjon
Farve/s.hvFarge
FilmselskapMetro-Goldwyn-Mayer, United Artists, Universal Pictures, Scott Free Productions
DistributørInterCom (Ungarn)
Budsjett87 000 000 dollar[9]
Totalomsetning351 692 268 dollar[9]
Premiere(r)9. februar 2001,[10] 23. februar 2001 (Danmark),[11] 15. februar 2001 (Tyskland)[12]
ForgjengerNattsvermeren
OppfølgerHannibal Rising
Eksterne lenker

Hannibal er en amerikansk film fra 2001. Filmen er regissert av Ridley Scott og er basert på romanen av Thomas Harris med samme navn. Handlingen foregår syv år etter Nattsvermeren og følger et av Hannibal Lecters tidligere ofre Mason Vergers jakt på Lecter for å få sin hevn. Handlingen foregår i Italia og USA.

Sammendrag[rediger | rediger kilde]

10 år etter å ha sporet opp seriemorderen Jame Gumb, blir FBI-agent Clarice Starling urettferdig beskyldt for en FBI-aksjon som går feil. Claire blir senere kontaktet av Mason Verger, det eneste overlevende offeret etter seriemorderen Hannibal Lecter. Verger ble lam og brutalt skamfert etter et angrep fra Lecter. Verger har forsøkt å fange, torturere og drepe Lecter siden den gang. Ved å bruke sin velstand og politiske innflytelse har Verger sørget for at Starling får i oppdrag å gå etter Lecter, i håp om at hennes engasjement skal lokke frem Lecter.

Etter å ha fått vite hvordan Starling fikk offentlig skylden for den mislykkede aksjonen fra FBI, sender Lecter henne et spottende brev. Starling oppdager en spesiell duft fra brevet. En parfyme-ekspert identifiserer også en hudkrem med ingredienser som bare er tilgjengelige i noen få eksklusive butikker i verden. Starling kontakter politiet i alle byene hvor disse butikkene befinner seg, og ber om opptak fra overvåkningskamera. I Firenze undersøker politi-etterforsker Rinaldo Pazzi forsvinningen av en bibliotekskurator. Pazzi stiller spørsmål til Lecter, som går under identiteten Dr. Fell, assisterende kurator ved biblioteket.

Pazzi ignorerer Starlings advarsler, og han forsøker å ta Lecter til fange på egenhånd. Han rekrutterer en lommetyv for å skaffe Lecters fingeravtrykk som bevis. Lommetyven blir dødelig skadd av Lecter, men klarer å få tak i fingeravtrykket hans og gir det til Pazzi. Men Lecter dreper Pazzi, og returnerer deretter til USA. Verger bestikker Paul Krendler fra justisdepartementet for å anklage Starling, noe som fører til hennes suspensjon fra FBI. Verger tar Lecter til fange, og har til hensikt å mate ham levende til en flokk villsvin som han har avlet spesielt for dette formålet. Etter at hennes overordnede i FBI nekter å handle, infiltrerer Starling Vergers eiendom.

Etter å ha nøytralisert to vakter og frigjort Lecter, blir hun skutt av en tredje vakt. Lecter tar med seg en bevisstløs Starling like før villsvinene kommer og forsyner seg av Verger. Lecter behandler den bevisstløse Starlings skader. Når hun våkner er hun desorientert av morfin og kledd i en svart cocktailkjole av fløyel. Hun forsøker å angripe Lecter, og de havner i slåsskamp før politiet dukker opp.

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]