NSB type 66

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
NSB type 66
NSB type 66
66-02-settet på Skien N
Informasjon
Litra BFM + B + BS
Produsent Skabo & NEBB
Byggeår 1944–1946
Antall bygget 4
Operatører Norges Statsbaner
Tjenesteår 1945–1977
Nummerering BFM66: 66.01–66.04
Bo3e: 18821, B66: 66.31–66.33
BS66: 66.61–66.64
Passasjerer (46 + 70 + 54) 170
Spesifikasjoner
Lengde 66 100 mm
Totalvekt 104,7 tonn
Sporvidde 1 435 mm
Topphastighet 120 km/t
Ytelse 980 hk

«Lyntogsett» på Oslo Østbanestasjon i 1945.
NSB type 66 på vei til Skien. Larvik 1971. Styrevogn litra BS66 nærmest.

NSB type 66, også kalt «Lyntog», var et elektrisk motorvogsett i tre deler Det ble bygget totalt fire sett av Skabo og Norsk Elektrisk & Brown Boveri i perioden 1944–1946. Hvert sett rommet 170 reisende. NSB fikk også bygget en dieseldrevet variant for baner uten elektrisk drift (type 88). Største tillatte hastighet var 120 km/t.

Forhistorien[rediger | rediger kilde]

Lette, strømlinjeformede motorvogner av aluminium kom på mote i 1930-årene, bl.a. etter vindtunnelforsøk hvor en forsøkte å finne en utforming som minimerte luftmotstanden. NSB bestilte lyntogene i 1939. Utseendet, særlig i fronten, minner mye om det tyske motorvognsettet Fliegender Hamburger (som riktignok hadde Jakobs-boggier). I det hele må de norske typene 66 og 88 sees i lys av en internasjonal trend i mellomkrigstiden med framveksten av raske motorvognsett som et ledd i modernisering av jernbanene.

Togene skulle vært levert fra 1941 og utover, men krigen gjorde at produksjonen ble forsinket, muligens med vilje for at ikke okkupasjonsmakten skulle kunne nyttiggjøre seg dette nyeste av jernbaneteknologi. De første settene ble satt i drift etter freden i 1945, og representerte en helt ny måte å drive ekspresstog på. De ble malt i kremgult og dyp blått. De beholdt disse fargene så lenge de var i drift, og det var bare «lyntogene» som fikk denne fargekombinasjonen hos NSB.

Den da private Valdresbanen hadde imidlertid fått bygget en 3-akslet elegant lett motorvogn i 1935 hos Strømmens Verksted med den samme fargekombinasjon. Kristine Valdresdatter ble den døpt, og den hadde en svungen bakpart lik Lilleakerbanens «Gullfisker» som ble bygget på samme tid. Fargesettingen på Kristine Valdresdatter (senere NSB Cmb 17) kan ha vært oppfattet som så vellykket at NSB valgte samme utseende, kanskje etter forslag fra nettopp Strømmens Verksted som bygde dieselutgaven av «lyntogene». Men lyntogene minnet også om Fliegender Hamburger i fargene.

Type 66 i drift[rediger | rediger kilde]

Settene av type 66 gikk i trafikk for Norges Statsbaner fra starten på Østfoldbanen. I 1948 ble ett sett overført til Drammen jernbanedistrikt og ble brukt på Sørlandsbanen først fram til Nelaug, og så helt til Kristiansand fra ruteendringen 1. juni 1949 i ekspresstogene Et. 71/72 (Sørlandsekspressen). Midt på 1950-tallet ble de tre andre settene også overført fra Østfoldbanen til Sørlandsbanen. I en periode ble toget derfor også kjørt i Stavangerekspressen som Et. 73/74 tre ganger i uken. Fra ruterendingen 29. mai 1967 ble de overført til trafikken på Vestfoldbanen mellom Oslo V og Larvik i Ht. 801/802 og Ht. 803/804 frem til ruteendringen 22. mai 1977.

Et motorvognsett av type 66 var involvert i Hjuksebø-ulykken den 15. november 1950, der nordgående motorvognsett kjørte inn i et par godsvogner som hadde kommet i ukontrollert drift fra Hjuksebø stasjon. 14 personer omkom i ulykken. Alle satt i motorvognsettes styrevogn som ble totalskadet. Vognen ble likevel gjenoppbygget. Verre gikk det ut over et 66-sett den 26. mars 1957 da det brøt ut brann i mellomvogn 18821 ved Kjærrane ved Kristiansand. Brannen spredte seg til motorvognen 66.02. Vognene ble totalskadet og ble ikke gjenoppbygget. Fra 1957 hadde NSB derfor bare tre elektriske lyntogsett i drift. De siste «lyntogene» ble tatt ut av drift i 1977.

Kun motorvogna 66.01 finnes fortsatt av disse «lyntogene». Den er satt til side for bevaring av Norsk Jernbanemuseum. Vogna stod i mange år hensatt på Rudstad men pr. november 2014 sto den på et sidespor på Elverum stasjon på Rørosbanen. Den har forfalt mye i årene uten beskyttelse og står fortsatt ute med knuste ruter og åpne dører.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Type 66 Lengde Vekt
BFM66 22175 mm 46,7 tonn
B66 21750 mm 28,0–28,5 tonn
BS66 22175 mm 28,5–29,5 tonn

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]