Lilleakerbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lilleakerbanen
Lilleaker tram winter.jpg
Lilleaker holdeplass
Info
TypeForstadsbane
tilknyttet trikkenettet
SystemLuftledning
StatusI drift
UtgangsstasjonSkøyen holdeplass
EndestasjonBekkestua stasjon
Drift
Åpnet9. mai 1919
EierSporveien AS
Operatør(er)Sporveien Trikken
Type trafikkPersontrafikk
Teknisk
Kjørestrøm750 V DC
SporviddeNormalspor
Planoverganger12

Oslo Sporveier SL 9 (Tw 196) «Gullfisk» var trikken som trafikkerte Lilleakerbanen i en årrekke, her på Lilleaker holdeplass i 1975.
Lilleakerbanen krysser Bestum skolevei på strekningen hvor den går parallelt med Bestumveien

Lilleakerbanen er en forstadsbane som strekker seg fra Skøyen i Oslo vest til Bekkestua i Bærum. Den betjenes av linje 13, som går mellom Ljabru og Bekkestua T-banestasjon.

Sporvidden er 1435 mm og det benyttes vignoleskinner fra Hoff til Bekkestua. Sporkryssene er bygd opp, slik at sporvogner med smale hjulbandasjer kan trafikkere banen til og med overkjøringssporet på Øraker. Utenfor Øraker er ikke sporkryssene bygd opp, slik at bare materiell med brede hjulbandasjer kan trafikkere strekningen videre til Kolsås. Kjørestrømmen er 750 volt likestrøm, hentet fra kontaktledning over sporet.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Forhistorie og tidlig start[rediger | rediger kilde]

Kristiania Elektriske Sporvei («blåtrikken») søkte første gang om konsesjon på en bane fra Skøyen til Lysaker i 1907. Saken ble utsatt fordi det ikke var enighet rundt linjevalget. Ny søknad ble sendt høsten 1913, og konsesjonen ble gitt i juli 1915. Anleggsarbeidet kom i gang sommeren 1916. Siden dette var midt i verdenskrigen, ble det utfordrende å få tak i skinner. Man tok derfor i bruk brukte skinner fra bergensbanen, siden denne banen fikk nye og tyngre skinner. Vognene var ombygde eldre vogner tilpasset trafikken på en forstadsbane.[1] Banen var i drift den 8. mai 1919 og var da litt over 3 kilometer lang. Den gikk over gården Hoff, videre over Abediengen, forbi Ullern kirke, langs Bestumveien til Vækerøveien, og over Lilleaker til Ørakerbråten.[2] På enden her ble det bygget ei sporsløyfe, omformerstasjon, kontorbygg som fungerte som administrasjon i tillegg til hovedstasjon med trafikkleder.[3] I begynnelsen ble banen trafikkert med toakslede sporvogner som ble modernisert ved banens åpning.

Sammenslåing[rediger | rediger kilde]

Konsesjonen til Kristiania Elektriske Sporvei gikk ut i 1924.[4] Oslo kommune benyttet da sin innløsningsrett på sporveisselskapene Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken) og Kristiania Sporveisselskab (Grønntrikken, hvis konsesjon også hadde utløpt) og dannet AS Kristiania Sporveier. Året etter skiftet selskapet navn til AS Oslo Sporveier. Lilleakerbanen ble imidlertid holdt utenfor fusjonen i første omgang. I 1935 overtok imidlertid Oslo kommune aksjemajoriteten, og selskapet ble hetende AS Bærumsbanen.[5] AS Oslo Sporveier overtok aksjemajoriteten i 1944, og slik fortsatte det fram til 1971, da selskapet ble oppløst.[5]

Forlengelser og avkortinger[rediger | rediger kilde]

Mens Lilleakerbanen fortsatt ble trafikkert av Kristiania Elektriske Sporvei, ble banen forlenget inn i Bærum i to etapper i 1924. Først til Bekkestua, deretter til Avløs stasjon, hvor det ble bygd vognhall og verksted. I 1930 ble banen forlenget som enkeltsporet bane til Kolsås stasjon,[6] og dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 30-tallet. Fra 1937 ble Østensjøbanen drevet av Bærumsbanen, slik at trafikken gikk fra Oppsal til Kolsås.[5] I 1938 ble det foreslått at Kolsåsbanen skulle inn i T-banesystemet, og det ble påbegynt bygging mellom Jar og Sørbyhaugen. På grunn av krigen var ikke dette klart før i 1942. Det ble skaffet åtte nye undergrunnsbanevogner, og Bærumsbanen ble kortet ned slik at trikken snudde på Jar.[5]

Dobbelsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941.


Arbeid på Kolsåsbanen 2009 - 2014[rediger | rediger kilde]

Den 16. februar 2009 ble strekningen Lilleaker - Bekkestua stengt for en periode på 2 år på grunn av ombygging av Kolsåsbanen.[7] 1. desember 2010 ble strekningen mellom Lilleaker og Jar åpnet igjen. 19. januar 2014 ble strekningen mellom Jar og Bekkestua gjenåpnet. Nå har banen parallell drift med t-banenettet mellom Jar og Bekkestua.

I dag trafikkeres Lilleakerbanen med sporvogner av type SL95, såkalte «italienere» bygd av Ansaldo/Firema i Italia, og type SL79, såkalte «leddvogner» bygd av Düwag i Düsseldorf og Strømmens Værksted.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Fra oppgraderingen mellom Lilleaker og Jar
Trikken hadde vendesløyfe ved gamle Jar stasjon
Lilleaker holdeplass
Furulund holdeplass
Ullern holdeplass
Tegnforklaring
Vis V veier
BSicon uLSTR.svg Kolsåsbanen fra Avløs
BSicon uBHF.svg Bekkestua (1924)
BSicon uSKRZ-Eu.svg Fv1630 Jens Rings vei
BSicon uSBRÜCKE.svg Ringstabekkveien
BSicon upHST.svg Ringstabekk (2011, kun stopp for metro)
BSicon uBHF.svg Jar stasjon (1924)
BSicon uSKRZ-Eu.svg Fv1632 Vollsveien
BSicon uhKRZWae.svg Lysakerelva
BSicon .svgBSicon uSTR.svg
BSicon .svgBSicon uSPLa.svg
BSicon .svgBSicon udSTR.svg
BSicon .svgBSicon c.svgBSicon uTUNNEL1.svg
BSicon .svgBSicon uSTRl.svgBSicon udLSTRq.svg
Øraker tunnel (ca. 200 m), Kolsåsbanen
BSicon uSPLe.svg
BSicon uHST.svg Øraker (1924)
BSicon uBUE.svg Vestveien
BSicon .svgBSicon uSTR.svg
BSicon d.svgBSicon uSTR+l.svgBSicon uSTR+r.svg
BSicon udSHI2l.svgBSicon udSHI2g+lr.svgBSicon udSHI2r.svg
BSicon .svgBSicon uBHF(L)g.svgBSicon BUS2.svg Lilleaker (1919), het opprinnelig Øraker
BSicon uBUE.svg Lilleakerveien
BSicon .svgBSicon uBHF(R)f.svgBSicon BUS2.svg Lilleaker (1919), het opprinnelig Øraker
BSicon .svgBSicon uBHF.svgBSicon BUS2.svg Lilleaker (1919), het opprinnelig Øraker
BSicon uBUE.svg Sollerudveien
BSicon uHST.svg Sollerud (1919)
BSicon uBUE.svg 160 Vækerøveien
BSicon uHST.svg Furulund (1919)
BSicon uBUE.svg Holgerslystveien
BSicon uBUE.svg Bestum skolevei
BSicon ueHST.svg Bestum (1919-2002)
BSicon uBUE.svg Bestumveien (arm)
BSicon uSBRÜCKE.svg Ullernveien
BSicon uHST.svg Ullern (1919)
BSicon uBUE.svg Bekkefaret
BSicon uBUE.svg Adventveien
BSicon uHST.svg Abbediengen (1919)
BSicon uBUE.svg Harbitzalléen
BSicon uHST(L).svg Hoff (1919)
BSicon uBUE.svg Hoffsveien
BSicon uHST(R).svg Hoff (1919)
BSicon uHST.svg Hoff (1919)
BSicon d.svgBSicon udABZg+l.svgBSicon udSTR+r.svg
BSicon d.svgBSicon udWBRÜCKE.svgBSicon udWBRÜCKE.svg Hoffselva
BSicon d.svgBSicon udSTR.svgBSicon udBST.svg Parkeringsspor
BSicon d.svgBSicon uvSHI2g+l-.svg
BSicon dLSTR.svgBSicon d.svgBSicon uvSHI2g+l-.svgBSicon d.svg
BSicon LSTR.svgBSicon uBUE.svgBSicon .svg Nedre Skøyen vei
BSicon BHF.svgBSicon uHST.svgBSicon LDER.svg Skøyen (1903)
BSicon LSTR.svgBSicon uSTR+GRZq.svgBSicon .svg bybane hit
videre som trikk
BSicon .svgBSicon uHST.svgBSicon BUS2.svg Thune
BSicon uLSTR.svg Skøyenlinjen
BSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Strandholt, Thorleif (1990). A/S Kristiania elektriske sporvei. Sporvejshistorisk Selskab. s. 7. ISBN 8787589311. 
  2. ^ Fasting, Kåre (1975). Sporveier i Oslo gjennom 100 år. A/S Oslo sporveier: I kommisjon hos Grøndahl. s. 78. ISBN 8250401166. 
  3. ^ Strandholt, Thorleif (1990). A/S Kristiania elektriske sporvei. Sporvejshistorisk Selskab. s. 8. ISBN 8787589311. 
  4. ^ Fasting, Kåre (1975). Sporveier i Oslo gjennom 100 år. A/S Oslo sporveier: I kommisjon hos Grøndahl. s. 91. ISBN 8250401166. 
  5. ^ a b c d Aspenberg, Nils Carl (1994). Trikker og forstadsbaner i Oslo. Baneforlaget. s. 18. ISBN 8291448035. 
  6. ^ Fristad, Hans Andreas (1987). Oslo-trikken. Oslo: Gyldendal. s. 90. ISBN 8205173583. 
  7. ^ - Trikken Trikken snur på Lilleaker fra 16. februar (Besøkt 31. januar 2009)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]