Magnus Carlsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Magnus Carlsen
Carlsen i 2019
FødtSven Magnus Øen Carlsen
30. nov. 1990[1][2]Rediger på Wikidata (33 år)
Tønsberg (Norge)[3]
BeskjeftigelseSjakkspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
TittelStormester (2004)
 Rediger dette på Wikidata
FIDE-rating2 830 (desember 2023)
 Rediger dette på Wikidata
FIDE-profil (en)

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg
Sjakk
Sjakk VM i sjakk
Gull2013 Chennai Sjakk
Gull2014 Sotsji Sjakk
Gull2016 New York Sjakk
Gull 2018 London Sjakk
Gull 2021 Dubai Sjakk
Sjakk VM i hurtigsjakk
Gull2014 Dubai Hurtigsjakk
Gull2015 Berlin Hurtigsjakk
Gull2019 Moskva Hurtigsjakk
Gull2022 Almaty Hurtigsjakk
Gull2023 Samarkand Hurtigsjakk
Sølv2012 Astana Hurtigsjakk
Bronse2016 Doha Hurtigsjakk
Bronse2021 Warszawa Hurtigsjakk
Sjakk VM i lynsjakk
Gull2009 Moskva Lynsjakk
Gull2014 Dubai Lynsjakk
Gull2017 Riyadh Lynsjakk
Gull2018 St. Petersburg Lynsjakk
Gull2019 Moskva Lynsjakk
Gull2022 Almaty Lynsjakk
Gull2023 Samarkand Lynsjakk
Sølv2012 Astana Lynsjakk
Sølv2016 Doha Lynsjakk
Bronse2010 Moskva Lynsjakk
Sjakk VM i Fischersjakk
Sølv2019 Bærum Fischersjakk
Carlsen i 2016

Sven Magnus Øen Carlsen (født 1990) er en norsk stormester i sjakk som er fem ganger verdensmester.

Magnus Carlsen ble for første gang verdensmester i sjakk 22. november 2013 og forsvarte mestertittelen i 2014, 2016, 2018 og 2021. Han mistet tittelen da han valgte å ikke stille til VM-kampen i 2023.[12] Han har vunnet VM i lynsjakk syv ganger og VM i hurtigsjakk fem ganger. I januar 2013 oppnådde han den høyeste FIDE-ratingen blant alle sjakkspillere gjennom tidene med 2861[13] og økte senere til 2882 (mai 2014). Carlsen ble stormester (GM) i sjakk i 2004 i en alder av 13 år og 148 dager. Han var da den nest yngste stormester gjennom tidene, senere forbigått til fjerde yngste.[14]

Carlsen ble i januar 2006, nylig fylt 15 år, for første gang rangert som en av verdens 100 beste sjakkspillere.[15] Som 16-åring i 2007, vant han sin første superturnering (Biel)[16], som 17-åring i april 2008 ble han for første gang rangert blant de ti beste sjakkspillerne i verden.[15] Siden januar 2010 har Carlsen, med bare tre unntak (da nr. 2 etter Viswanathan Anand, sist i mai 2011) – vært rangert som verdens beste sjakkspiller.[15][17]

Carlsen ble tildelt Sjakk-Oscar, som verdens beste sjakkspiller, fra og med 2009 til og med 2013. I 2009 ble han tildelt juryens ekstrapris under den norske Idrettsgallaen. I 2011 ble han tildelt Peer Gynt-prisen som den yngste vinneren av prisen noensinne.[18] Carlsen var elev på sjakklinjen ved NTG Bærum i perioden 2006–2009.[19]

Carlsen har også utmerket seg innen det virtuelle spillet Fantasy Premier League hvor han 15. desember 2019 toppet listen av mer enn 7 millioner spillere fra hele verden.[20]

Det lengste VM-sjakkpartiet i historien, målt i antall trekk, ble spilt mellom Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i den 6. VM-matchen i Dubai 3. desember 2021. Partiet endte med seier til Carlsen etter 136 trekk – og 7 timer og 46 minutters spill.[21]

Ekstraordinære prestasjoner[rediger | rediger kilde]

  • 26. april 2004 ble Magnus Carlsen verdens yngste stormester (GM) i sjakk i en alder av 13 år og 148 dager (13 år, 4 måneder og 26 dager). Han er historiens 4. yngste stormester i sjakk, slått først og fremst av Sergej Karjakin fra Ukraina, som oppnådde stormestertittelen i 2002 da han var akkurat 12 år og 7 måneder.[22] 1. juli 2006 mistet Carlsen sin ca. to år gamle tittel som verdens yngste stormester ettersom inderen Parimarjan Negi[23] ble stormester i en alder av 13 år, 4 måneder og 22 dager. Og 29. oktober 2017 gikk også usbekeren Nodirbek Abdusattorov foran med 13 år, 1 måned og 11 dager.[24]
  • I februar 2007, som 16-åring, vant Magnus Carlsen for første gang, og som første nordmann, et langsjakkparti mot verdens høyest rangerte spiller (Veselin Topalov).
  • 5. september 2008, 17 år gammel, gikk Carlsen helt til topps på den løpende, uoffisielle ratinglisten (Live Top List) over verdens beste sjakkspillere.
  • 18. november 2009 ble Magnus Carlsen tidenes yngste verdensmester i lynsjakk, idet han gikk til topps i verdensmesterskapet i lynsjakk 2009 i Moskva.
  • 22. november 2013 erobret Magnus Carlsen verdensmestertittelen i sjakk mot Viswanathan Anand med poengfordelingen 6,5–3,5.
  • 18. juni 2014 ble Magnus Carlsen verdensmester i hurtigsjakk, og to dager senere fikk han også verdensmestertittelen i lynsjakk. Han ble da den første som samtidig innehar alle tre verdensmestertitlene innen idretten.[25]
  • 23. november 2014 ble det klart at Magnus Carlsen hadde forsvart verdensmestertittelen i spill mot Viswanathan Anand med poengfordelingen 6,5–4,5.
  • 30. november 2016 klarte Magnus Carlsen for andre gang å forsvare verdensmestertittelen, denne gang mot Sergej Karjakin, med poengfordelingen 6–6 etter klassisk sjakk (langsjakk) og avgjørende 3–1 etter hurtigsjakk.
  • 28. november 2018 klarte Magnus Carlsen for tredje gang å forsvare verdensmestertittelen, denne gang mot Fabiano Caruana, med poengfordelingen 6–6 etter klassisk sjakk (langsjakk) og avgjørende 3–0 etter hurtigsjakk.
  • 30. desember 2018 ble Magnus Carlsen verdensmester i lynsjakk for fjerde gang.
  • 28. desember 2019 ble Magnus Carlsen verdensmester i hurtigsjakk for tredje gang.
  • 30. desember 2019 ble Magnus Carlsen verdensmester i lynsjakk for femte gang.
  • 28. desember 2022 ble Magnus Carlsen verdensmester i hurtigsjakk for fjerde gang.
  • 30. desember 2022 ble Magnus Carlsen verdensmester i lynsjakk for sjette gang.
  • 28. desember 2023 ble Magnus Carlsen verdensmester i hurtigsjakk for femte gang.[26]
  • 30. desember 2023 ble Magnus Carlsen verdensmester i lynsjakk for syvende gang.[27]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

13-årige Magnus Carlsen spiller simultansjakk i Molde

Magnus Carlsen ble født i Tønsberg 30. november 1990, og er sønn av Sigrun Øen og Henrik Albert Carlsen, ingeniører innen henholdsvis kjemi og informatikk. Han har tre søstre: storesøster Ellen og lillesøstrene Ingrid og Signe. Familien bodde ett år i Esbo, utenfor Finlands hovedstad Helsingfors, etterfulgt av et opphold i Belgias hovedstad Brussel, før de i 1997 vendte tilbake til Lommedalen i Bærum. De flyttet senere til Haslum. I 2015 kjøpte Carlsen et eget hus i Holmenkollen.[28]

Magnus Carlsen viste interesse for intellektuelle utfordringer i tidlig alder. Som toåring kunne han legge puslespill bestående av 50 brikker, og som femåring satte han sammen byggesett av Lego ment for barn i alderen ti til fjorten år.[29] Foreldrene leste historie og fordypet seg i kartbøker sammen med Magnus og søstrene. Faren, selv en meget habil sjakkspiller, introduserte ham for sjakk da Magnus var fem år, men han viste liten interesse for spillet den gangen og faren trodde ikke han kom til å bli sjakkspiller av noe særlig format.[30]

Det var da han var litt over syv år og storesøster Ellen utfordret ham og vant sjakkpartier at konkurranseinstinktet ble vekket. Magnus fant snart ut at sjakk var noe som passet ham. Den første boken han leste om sjakk var Bent Larsens Finn planen.[31] Han utviklet på et tidlig stadium sine sjakkferdigheter ved å spille alene i opptil flere timer i strekk, flyttet brikker rundt på brettet i jakten på kombinasjoner og terpet på spill og mønstre hans far hadde vist ham. Han deltok i sin første turnering i en alder av åtte år og sju måneder, i yngste aldersbestemte klasse i NM i sjakk, hvor han oppnådde en poengsum på 6½/11.[32]

Carlsen ble senere tilsluttet sjakklinjen ved Norges Toppidrettsgymnas, hvor han ble trent av GM Simen Agdestein.[33] I 2000 presenterte Agdestein ham for tidligere vinner av junior-NM, IM Torbjørn Ringdal Hansen, og de startet ukentlige økter med trening i mars 2000. Han gjorde betydelige framskritt gjennom samarbeidet med Ringdal Hansen, og økte sin rating med over 1000 poeng i løpet av litt over ett år.[34] Et av hans gjennombrudd i turneringssammenheng var i junior-NM i sjakk i september 2000, to måneder før han fylte 10 år, der han oppnådde 3½ av 5 poeng mot Norges beste juniorspillere, noe som var en ratingprestasjon på om lag 2000.[35] I tillegg til sjakk, som Carlsen studerte tre til fire timer hver dag, likte han å spille fotball, stå på ski og lese tegneserier.[36]

Fra høsten 2000 til utgangen av 2002 spilte Carlsen i nesten 300 rangerte turneringer, så vel som i lynsjakkturneringer og i mindre turneringer.[37] Etter dette fikk han tre IM-napp, det første i Gausdal Troll Masters (poengsum 7/10, 2345 TPR), i januar 2003.[38] Det andre kom i Salongernas IM-tournament (6/9, 2470 TPR) i Stockholm, i juni 2003,[39] og det tredje IM-nappet ble oppnådd under Politiken Cup (8/11, 2503 TPR) i København i juli 2003. Han ble offisielt tildelt IM-tittelen 20. august 2003.[40] Høsten 2003, etter å ha fullført barneskolen, tok han seg fri fra skolen for å delta i ulike internasjonale sjakkturneringer i Europa.[41] Samme året endte han på en delt tredjeplass i U14-europamesterskapet for gutter.[42]

Karriere som sjakkspiller[rediger | rediger kilde]

2004[rediger | rediger kilde]

Et bilde av Magnus Carlsen tatt i oktober 2004.
Carlsen fotografert i oktober 2004

Carlsen hadde nylig fylt 13 år, da han vant C-gruppen i Corus i Wijk aan Zee, Nederland. Han oppnådde en poengsum på 10½/13, og tapte kun én kamp, mot Duško Pavasovič, som var høyest rangert i C-gruppen.[43] Seieren gav ham det første stormesternappet, og han hadde en ratingprestasjon i turneringen på 2702. Carlsen slo Sipke Ernst i nest siste runde ved å ofre materiell og oppnådde ved det matt på bare 29 trekk.[44] De første 23 trekkene av spillet hadde vært spilt tidligere i et annet spill, Almagro Llanas mot Gustafsson i Madrid 2003 (spillet endte i en remis), men Carlsens nye variant i det videre spillet førte til gevinst. Hans seier i C-gruppen kvalifiserte ham til spill i B-gruppen i 2005, og Washington Posts Lubomir Kavalek kalte ham «Sjakkens Mozart». Agdestein mente Carlsen hadde svært god hukommelse, og at han hadde et usedvanlig stort åpningsrepertoar for sin alder.[45] Carlsens talent fanget oppmerksomheten til Microsoft, som ble hans sponsor.[46]

Carlsen fikk sitt andre stormesternapp i Aeroflot Open, A-gruppen, som ble spilt i Moskva med start 17. februar. Følgende kjente spillere deltok: Etienne Bacrot, Sergej Karjakin, Shakhriyar Mamedyarov, Sergei Movsesian, Oleksandr Mojisejenko, Ernesto Inarkiev, Aleksej Fedorov, Andrej Volokitin, Levon Aronian, Gabriel Sargissian, Pavel Eljanov og Aleksandr Motylev

I en lynsjakk-turnering, som fant sted i Reykjavík, slo Carlsen 17. mars tidligere verdensmester Anatolij Karpov. Lynsjakkturneringen var en innledning til en utslagsturnering som skulle begynne dagen etter. I denne turneringen ble Carlsen satt opp mot Garry Kasparov, som den gang var toppranket i verden. Carlsen oppnådde remis i første parti til Kasparovs store vantro, men tapte det andre, og ble dermed slått ut av turneringen.[47]

Carlsen skaffet seg sitt tredje stormesternapp i det sjette Dubai Open Chess Championship, som ble avholdt 18. til 28. april. Han ble dermed, på det tidspunkt, verdens yngste stormester i sjakk (GM),[48] og den nest yngste GM gjennom tidene, etter Sergej Karjakin, som oppnådde tittelen i en alder av tolv år og sju måneder. I 2005 overtok Parimarjan Negi[49] posisjonen som nest yngste gjennom tidene og i 2017 gjorde usbekeren Nodirbek Abdusattorov det samme. Dermed ligger Carlsen på fjerdeplass blant de yngste stormesterne gjennom tidene.

Han deltok i det påfølgende VM i sjakk, hvor han ble yngste deltaker noensinne, men ble slått ut i første runde av Levon Aronjan.[50]

I juli kom Carlsen på en delt førsteplass med daværende regjerende Norgesmester Berge Østenstad i NM i sjakk, hvor begge oppnådde en poengsum på 7/9. En stikkamp ble satt opp mellom dem for å avgjøre hvem som skulle bli Norgesmester. Begge endte med remis, og Østenstad vant på kvalitet.[51]

2005[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen spiller i Warszawa (2005)

Carlsen spilte stikkamp mot GM Simen Agdestein om NM-tittelen og tapte denne etter åtte partier og sytten timers spill.

I verdenscupen i Khanty-Mansijsk i Sibir kom Carlsen på en tiendeplass i turneringen blant 128 kvalifiserte spillere.[52] Dette sikret ham retten til å spille kandidatmatchene i syklusen for å kåre verdensmesteren. Det deltok 16 sjakkspillere, som ble til 4. De fire beste fikk møte Topalov, Anand, Svidler og Morozevitsj i de endelige kvartfinalene.[53][54] Ingen norsk sjakkspiller hadde den gang kommet så langt i VM-sammenheng. Han var også den yngste i verden noensinne som hadde oppnådd kvalifisering til Sjakk-VM.

På grunnlag av FIDE-reglene kvalifiserte han seg til å møte verdenstreeren Levon Aronjan i innledende runde av kandidatmatchene i Sjakk-VM 2007. Aronjan hadde slått ut Carlsen i første runde av den foregående VM-syklusen. Samtlige kandidatmatcher ble spilt i mai/juni 2007 i Elista, hovedstaden i den russiske republikken Kalmykia (se under).

2006[rediger | rediger kilde]

Carlsen delte førsteplassen i GM B-gruppen i Corus januar 2006 med den russiske stormesteren Aleksandr Motylev. Begge to ble invitert til GM A-gruppen i 2007-utgaven av Corus-turneringen. Denne turneringen (senere med navnet Tata Steel Chess) arrangeres hvert år i januar i Wijk aan Zee, Nederland.

16. mars vant Carlsen lynsjakkturneringen Glitnir Blitz 2006 på Island.[55] Han vant blant annet 2–0 over hurtigsjakkmesteren Viswanathan Anand (FIDE 2803) i semifinalen, og i finalen vant han også 2–0 over islendingen Hannes Stefánsson (2585). Andre sterke spillere som var med i turneringen var blant andre (med daværende ratingtall i parentes): Judit Polgár (2711), Şəhriyar Məmmədyarov (2699) og Pentala Harikrishna (2680).

I april kom Carlsen på delt førsteplass i turneringen Bosna 2006.

I Sjakk-OL 2006 i Torino oppnådde han 6 av 8 mulige poeng og turneringens fjerde beste individuelle ratingprestasjon (2820).

I Midnight Sun Chess Challenge i Tromsø ble Carlsen nummer to, slått av Sergej Sjipov (FIDE 2576).

I eliteklassen i sjakk-NM i Moss (8.–15. juli) endte han igjen på delt førsteplass med Simen Agdestein. Dermed møttes de etter reglene på nytt til stikkamp 19. til 21. september 2006. Carlsen vant stikkampen som ble avholdt i auditoriet på Norges Toppidrettsgymnas med resultatet 3–1, og sikret seg dermed sitt første norgesmesterskap.

I Biel-turneringen kom han på en andreplass, slått av Aleksandr Morozevitsj, men foran verdens sterkeste junior på den tiden Teymur Rəcəbov.

I NH Chess Tournament i Amsterdam mellom de to lagene Experience (Aleksandr Beljavskij, Artur Jussupow, John Nunn, Ljubomir Ljubojević og Ulf Andersson med gjennomsnittsalder 51,8 år) og Rising Stars (Karjakin, Carlsen, Wang, Stellwagen og Smeets med gjennomsnittsalder 17,6 år) ble Carlsen den beste på juniorlaget med samme poengsum (6,5/10) som Beljavskij på seniorlaget. Derigjennom kvalifiserte han seg til Amber Blindfold and Rapid Chess Tournament i Monaco i mars 2007. Totalt vant de unge turneringen med 28 poeng mot 22.

I Chess Festival Spitsbergen tapte Carlsen 0,5–1,5 i oppgjøret mot den russiske superstormesteren Pjotr Svidler.

I verdensmesterskapet i lynsjakk i Rishon LeZion, Israel ble han nr. åtte av seksten deltakere med 7,5/15 poeng. Aleksandr Grisjtsjuk vant etter ekstraomgang mot Pjotr Svidler.

Etter et opphold på over én måned var han med i hurtigsjakkturneringen Rencontres nationales et internationales d'échecs i Cap d'Agde, Frankrike. Her kvalifiserte han seg først til kvartfinale ved å bli nummer to av åtte i den ene av to grupper. Han gikk så videre til semifinalen ved å vinne begge partiene mot franske Laurent Fressinet, men røk her ut mot Sergej Karjakin etter remis med svart, men tap med hvit. I finalen tapte Karjakin mot Teymur Rəcəbov.

Carlsen fikk delt åttendeplass av ti i Tal Memorial i Moskva mot verdenseliten. Han tapte i første runde mot Boris Gelfand, men klarte remis i de fire neste mot Aleksandr Morozevitsj, Şəhriyar Məmmədyarov, Pjotr Svidler og Aleksej Sjirov. Så ble det ett tap til mot Levon Aronjan, hvorpå han avsluttet med tre remiser mot Péter Lékó (første gang de møttes), Ruslan Ponomarjov og Aleksandr Grisjtsjuk. I en tilknyttet lynsjakkturnering (Tal Blitz Cup) fikk han 17,5/34 poeng og niendeplass blant atten deltakere (de ti fra hovedturneringen og åtte andre, blant andre Viswanathan Anand og Judit Polgár).

2007[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen (2007)

På FIDE-rankingen per 1. januar 2007 gikk Magnus Carlsen ned åtte poeng til 2690, og falt tre plasser til 24. Han beholdt imidlertid posisjonen som verdens nest beste junior.

I Corus-turneringen havnet Carlsen på en delt sisteplass med 9 remiser og 4 tap; til sammen 4,5 poeng på 13 runder.

I Linares-Morelia-turneringen spilte Carlsen mot følgende spillere: Veselin Topalov, Viswanathan Anand, Pjotr Svidler, Aleksandr Morozevitsj, Levon Aronjan, Péter Lékó og Vasyl Ivantsjuk (som erstattet Teymur Rəcəbov etter hans forfall). Selv om han var klart lavest rangert, endte han på 2.-plass med 7,5 poeng etter fire seire, syv remiser og tre tap, med en ratingprestasjon på 2778. Seieren over Topalov var første gang noen nordmann hadde slått verdens høyest rangerte spiller.

I slutten av mars spilte Carlsen for første gang i den kombinerte blindsjakk- og hurtigsjakk-turneringen Melody Amber i Monte Carlo mot Anand, Kramnik, Ivantsjuk, Lékó, Aronjan, Morozevitsj, Gelfand, Rəcəbov, Svidler, Loek van Wely og Francisco Vallejo. Han oppnådde i løpet av de elleve rundene åtte remiser og tre tap i blindsjakkdelen, og tre seire, sju remiser og ett tap i hurtigsjakkpartiene. Dette resulterte i en delt niendeplass i blindsjakken, delt annenplass i hurtigsjakken (bare slått av Anand) og totalt en delt åttendeplass.

På FIDE-rankingen per 1. april 2007 økte Magnus Carlsen sin rating med tre poeng til 2693 og klatret fra en 24. til en 22.-plass.

I slutten av april spilte Carlsen i Gausdal Classics (Arnold J. Eikrem Memorial) mot ni andre med rating tett under ham, og vant her med syv poeng av ni og ratingprestasjon 2748.

18. mai møtte Carlsen Teymur Rəcəbov i Le Match des Espoir i Porto-Vecchio, Korsika. Nummer én og to på FIDEs juniorliste spilte først remis i to hurtigsjakkpartier, så det samme i to lynsjakkpartier. For å avgjøre spilte de et Armageddon-parti hvor Carlsen som hvit hadde fire minutter betenkningstid, og Teimour som svart hadde tre. Betingelsene var at måtte hvit vinne, mens svart kunne klare seg med remis. Partiet, og dermed turneringen, ble vunnet av Rəcəbov.

I månedsskiftet mai/juni ble den såkalte kandidatturneringen for verdensmesterskapet arrangert i Elista, Kalmykia, en turnering som Carlsen kvalifiserte seg til allerede i 2005. Her møtte han Levon Aronjan i den innledende kvartfinalen. De andre kvartfinalene gikk mellom Péter Lékó og Mikhail Gurevitsj, Ruslan Ponomarjov og Sergej Rubljovskij, Boris Gelfand og Rustam Kasimdzjanov, Gata Kamsky og Étienne Bacrot, Aleksandr Grisjtsjuk og Vladimir Malakhov, Judit Polgár og Jevgenij Barejev, Michael Adams og Aleksej Sjirov. Det første partiet tapte Carlsen klart med hvit, men kjempet seg tilbake til 3–3 etter de seks ordinære langsjakkpartiene. Matchen ble forsøkt avgjort med hurtigsjakkpartier, men etter fire av dem stod det 5–5. Avgjørelsen falt først etter at Aronjan vant to lynsjakkpartier, som altså ga totalresultatet 7–5.

I slutten av juni spilte Carlsen for første gang i turneringen i Dortmund, med 2727 i gjennomsnittlig rating for de åtte deltakerne. Han endte på en sjetteplass etter seks remiser og ett tap; dette mot regjerende verdensmester Vladimir Kramnik. Han hadde Boris Gelfand bak seg på resultatlisten.

På FIDE-rankingen per 1. juli 2007 passerte Magnus Carlsen for første gang 2700-grensen med sine 2710 poeng, og han kapret med det 17.-plassen. Det var for øvrig en høyere rating enn den i særklasse beste kvinnen i verden, Judit Polgár (2707).

I månedsskiftet juli/august vant Carlsen Biel-turneringen med 5,5 poeng av 9, samme poengsum som amerikaneren Alexander Onischuk, som han slo i tie-break. Etter sterkt spill i de seks første partiene, tapte han med hvit mot Yannick Pelletier, den av deltakerne med lavest rating. Med gevinst i siste ordinære parti mot Teymur Rəcəbov fikk han anledning til å avgjøre det hele i et tie-break. Det ble først spilt to hurtigsjakk-partier, deretter to lynsjakk-partier. Alle endte remis. Det ble så avgjort i et Armageddon-parti med Carlsen som svart. Carlsen vant dette partiet, og dermed også turneringen. Ratingprestasjonen i Biel var 2753.

I august deltok Carlsen i Arctic Chess Challenge i Tromsø. Han var den høyest rengerte, men kom bare på delt andreplass med 7 poeng av 9, bak Aleksandr Moisejenko som fikk 7,5 poeng.

På FIDE-rankingen 1. oktober avanserte Carlsen med 2714 poeng til 16.-plass.

I VM-cupen i november/desember spilte han seg, gjennom fem seire på rad mot Zhao Xue, Arkadij Naiditsch, Leinier Domínguez Pérez, Michael Adams og Ivan Tsjeparinov, frem til semifinale, hvor han til slutt tapte for Gata Kamsky.

2008[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen (2008)

På FIDE-rankingen 1. januar avanserte Magnus Carlsen til plass nr. 13 på listen over verdens beste sjakkspillere, med 2733 FIDE-poeng. Han ble samtidig verdens høyest rankede juniorspiller (etter at Rəcəbov var blitt for gammel).

I Corus-turneringen 11.–27. januar oppnådde Carlsen sitt sterkeste turneringsresultat noensinne, med delt førsteplass med Levon Aronjan, med 8 av 13 mulige poeng, Aronjan riktignok foran på kvalitet. På de neste plassene kom (med høyest kvalitet først) Anand og Rəcəbov (7,5), Péter Lékó og Ivantsjuk (7), Kramnik og Adams (6,5), Topalov, Polgár og Məmmədyarov (6), Pavel Eljanov, Gelfand og van Wely (5).

I Linares-Morelia-turneringen i februar/mars spilte Carlsen mot Veselin Topalov, Viswanathan Anand, Levon Aronjan, Péter Lékó, Vasyl Ivantsjuk, Teymur Rəcəbov og Aleksej Sjirov. Det endte som året før med en annenplass, med åtte poeng på de fjorten partiene. Vinner ble Anand.

I slutten av mars spilte Carlsen for andre gang i den kombinerte blind- og hurtigsjakk-turneringen Melody Amber i Nice, mot Anand, Kramnik, Ivantsjuk, Lékó, Aronjan, Morozevitsj, Gelfand, Rəcəbov, van Wely, Məmmədyarov og Karjakin. Han oppnådde en delt fjerdeplass i blindsjakken og delt annenplass i hurtigsjakken (bare slått av Aronjan), med seks poeng i begge disipliner. Totalt ble det delt annenplass, 2,5 poeng etter Aronjan.

På FIDE-rankingen 1. april gjorde Magnus Carlsen et hopp til femteplass på listen over verdens beste sjakkspillere, med 2765 FIDE-poeng.

I april/mai ble FIDE Grand Prix innledet med spill i Baku, med Carlsen som den høyest rankede av fjorten spillere. Han delte førsteplass med outsiderne Vugar Gashimov og Wang Yue. Samlet ble det fire seire, åtte remis og ett tap (mot Şəhriyar Məmmədyarov).

I slutten av mai møtte Carlsen Ungarns Péter Lékó i en hurtigsjakkturnering. Carlsen vant dette tradisjonelle Lékó-arrangementet med fem mot tre poeng, etter to seire (én med hvit og én med svart), og resten remis.

I juni vant Carlsen den årlige Aerosvit-turneringen på Krim. Dette var hans sterkeste prestasjon i noen turnering til da. Han forble ubeseiret og fikk åtte poeng på elleve partier. Hans prestasjon under turneringen svarte til en FIDE-rating på 2878, og brakte ham til en uoffisiell annenplass på listen over verdens beste sjakkspillere.

På FIDE-rankingen 1. juli falt Magnus Carlsen til sjetteplass, ettersom Ivantsjuk hadde et sterkt resultat tidlig i kvartalet, og Aerosvit var avgjort for seint til å komme med i statistikken.

I slutten av juli spilte Carlsen i Biel internasjonale sjakkfestival i Sveits. Han hadde muligheten til å nå til topps i verden på den løpende FIDE-ratingen («live rating»), men endte på tredjeplass med seks poeng av ti mulige og en FIDE-prestasjon på 2741, årets første under 2800. Vinner ble Jevgenij Aleksejev foran Leinier Domínguez Pérez.

Carlsen dro rett fra Biel til Mainz, Tyskland hvor han spilte Grenke leasing Rapid World Championship, uoffisielt VM i hurtigsjakk. Der møtte han Viswanathan Anand, Aleksandr Morozevitsj og Judit Polgár. Han gikk til finalen, så vidt foran Morozevitsj, og tapte her 3–1 mot Anand.

I slutten av august spilte Carlsen i det uoffisielle todagers VM i lynsjakk, kalt Tal Memorial Blitz i Moskva og fikk her en tredjeplass med 21 poeng av 34, etter Ivantsjuk og Kramnik.

Carlsen spilte Final Chess Masters i Bilbao i september. Innledningsvis vant han først med svart mot Aronjan og spilte så remis mot Ivantsjuk, mens han tapte mot Topalov. I fjerde runde, den 5. september 2008, slo han Rəcəbov, samtidig som verdensener Anand tapte mot Topalov. Dette resulterte i at Carlsen gikk helt til topps på den løpende ratinglisten over verdens beste sjakkspillere. Han endte på en annenplass med 13 av totalt oppnåelige 30 poeng, etter vinneren Topalov, med 17 poeng.

1. oktober oppnådde han en FIDE-rating på 2786 FIDE-poeng, hans høyeste så langt.

I oktober spilte Magnus Carlsen i European Club Cup, arrangert i Kallithea, Hellas, for det armenske laget Mika Chess Club sammen med blant annet Aronjan, Gelfand og Tigran L. Petrosian. Laget endte på tolvteplass av 64 lag.

I månedsskiftet oktober/november spilte Carlsen i hurtigsjakkturneringen Cap d'Agde. Han kom til semifinalen etter seire mot blant andre Rəcəbov og Bu Xiangzhi, men tapte klart mot Ivantsjuk.

I november var Magnus Carlsen førstespiller på Norges lag under sjakk-OL i Dresden, Tyskland. Norge oppnådde 21.-plass etter at Carlsen hadde hentet 7,5 poeng på sine 11 partier. Han hadde bare ett tap, og det mot finnen Tomi Nybäck.

2009[rediger | rediger kilde]

Året startet med en FIDE-ranking på fjerdeplass med 2776 FIDE-poeng og en klar førsteplass på NSFs liste med 2768.

I hurtigsjakkturneringen Aker Chess Challenge med fire spillere, helt i starten av januar, kom han til finalen, der han tapte i to partier mot Pjotr Svidler. Hikaru Nakamura og Kjetil A. Lie kom på de neste plassene.

I slutten av januar spilte Carlsen Corus-turneringen i sjakk. Hans innsats ble ganske spesiell, ettersom den ble innledet med ni strake remis, før han vant mot Leinier Domínguez Pérez. Det ble så en ny remis, så seier over Jan Smeets, før han i det siste partiet mot Wang Yue satset alt på seier for å kunne vinne turneringen, men tapte i stedet. Han endte totalt på delt femteplass.

I februar/mars spilte Magnus Carlsen i Linares-turneringen i Spania. Han hadde flere muligheter til å gå helt til topps, men endte til slutt på en tredjeplass med 7,5 poeng av 14 mulige. 25. mars slo han for første gang Viswanathan Anand i et langsjakkparti, og han vant ett av partiene mot den endelige turneringsvinneren Aleksandr Grisjtsjuk. Av tapene var kanskje det mot Teymur Rəcəbov det mest skuffende, ettersom han her ledet klart, men gikk på en gaffel-«bukk».

Siste halvdel av mars spilte Carlsen i den kombinerte blind- og hurtigsjakk-turneringen Melody Amber. I starten av blindpartiene spilte han meget overbevisende og ledet denne delen, mens han slet med hurtigsjakken. På slutten sviktet det i enkelte blindpartier, mens han hadde flere sterke hurtigpartier. Han oppnådde delt førsteplass med 7 av 11 mulige poeng i blindsjakken og delt femteplass med 6 av 11 i hurtigsjakken, totalt en fjerdeplass i den kombinerte turneringen. Vinner ble Levon Aronjan, som var delt vinner i begge disipliner og alene på topp i kombinasjonen, med ett poeng mer enn Magnus.

1. april var Magnus Carlsen på en tredjeplass på FIDE-rankingen med 2770 FIDE-poeng.

I mai spilte Magnus Carlsen for første gang som en av 6 deltakere i den supersterke turneringen M-Tel Masters i Sofia, Bulgaria. Etter å ha ledet før siste runde, ble han nr. 2 med 6 av 10 mulige poeng, mens Aleksej Sjirov vant med halvpoenget mer. Carlsen hentet 1,5 poeng fra den aktuelle verdenseneren Veselin Topalov.

I starten av juni spilte Carlsen turneringen Ciudad de León Masters. Her vant han først sin semifinale mot Wang Yue med 3,5 av 6 poeng, for deretter å slå Vasyl Ivantsjuk med hvit i et Armageddon-parti, da de to lå likt etter de ordinære 6 partiene.

I starten av juli deltok Magnus Carlsen i Dortmund-turneringen i sjakk («Sparkassen Chess-Meeting») sammen med Kramnik, Lékó, Jakovenko, Bacrot og Naiditsch. Carlsen ledet store deler av turneringen, men Kramnik gikk forbi etter seier i siste innbyrdes oppgjør, og vant med helpoenget foran Lékó på andreplass og Carlsen på tredjeplass, begge med 5,5/10 poeng.

7. september ble det bekjentgjort at Garry Kasparov var engasjert som personlig trener for Carlsen.[56]

Carlsen tok sin til da sterkeste turneringsseier i Pearl Spring-turneringen i Nanjing, spilt 28. september–9. oktober. Han fikk 8 poeng av 10 mulige, 2,5 poeng foran nummer to. Carlsen vant over alle de andre deltagerne, Péter Lékó, Veselin Topalov, Dmitrij Jakovenko, Teimour Radjabov og Wang Yue med hvit, og vant også svartpartiet mot Jakovenko. De fire andre svartpartiene endte i remis. Ratingprestasjonen på 3002 er tidenes sterkeste i en lang turnering med over ni runder med klassisk betenkningstid, og Carlsens uoffisielle rating steg til 2801, som da var nummer to i verden bak Topalov. Dette var Carlsens første udelte seier i en Grand Slam-turnering.[57]

I november spilte Magnus Carlsen i Tal Memorial i Moskva, der 10 av de 13 beste i verden deltok. Etter syv innledende remiser, avsluttet han med to sterke seire og fikk en delt andreplass med Vasyl Ivantsjuk, etter vinneren Vladimir Kramnik. Det gode resultatet var ekstra imponerende ettersom han spilte deler av turneringen med feber. Dessuten gjorde det at han (14. november) for andre gang i sin karriere gikk til topps på den løpende ratinglisten, denne gangen med sin høyeste uoffisielle FIDE-rating noensinne, 2805,7.

Med kun én dags hvile gikk Carlsen over til verdensmesterskapet i lynsjakk, også det i Moskva. I konkurranse med 21 andre i verdenstoppen, etter tre dagers spill, gikk han den 18. november helt til topps med 31 poeng av 42 mulige, hele 3 poeng foran Anand på andreplass. Han ble med dette, få dager før han fylte 19 år, tidenes yngste verdensmester i denne sjakkdisiplinen.

Noen dager senere var Magnus med på en ny lynsjakkturnering, denne gang i Oslo. I BN Bank Blitz i 2009 fikk han 11 av 12 mulige poeng i innledende kamper, men måtte strekke våpen for Nakamura i finalen med 1–3, prestisjeseier for en som ikke var med i verdensmesterskapet.

I andre uke av desember spilte Carlsen sin siste turnering for året, London Chess Classic, med et helt spesielt spenningsmoment hvorvidt han for første gang i sin karriere ville toppe den offisielle ratinglisten etter to ganger å ha ledet den uoffisielle. Han fikk en god start ved å vinne over Kramnik i første parti, tok så ledelsen fra det andre og beholdt den ut turneringen. Med tre seire og fire remiser endte hans uoffisielle rating på ny bestenotering 2810, og den ble også stående som den offisielle rating ved årsskiftet. Dermed tronet Magnus Carlsen for første gang i sin karriere helt på topp på den offisielle FIDE-listen.

Lille nyttårsaften kunngjorde FIDE på sitt nettsted: Magnus Carlsen var for første gang på topp på den offisielle FIDE-ratinglisten per januar 2010 med 2810 FIDE-poeng, 5 poeng foran den 15 år eldre Veselin Topalov og 20 poeng foran Viswanathan Anand på tredjeplass. Det er verdt å merke seg at for å finne en yngre spiller enn Carlsen på FIDE-listen, måtte man helt ned til 51.-plass.

2010[rediger | rediger kilde]

1. januar gikk Magnus Carlsen for første gang helt til topps på den offisielle FIDE-listen med rating 2810.

Siste halvdel av januar spilte Carlsen i Tata Steel Chess for sjette gang, og for fjerde gang i A-gruppen. Etter at han hadde delt førsteplassen to år tidligere, men mislyktes i 2009, gikk han denne gang alene til topps med 8,5/13 poeng, halvpoenget foran Sjirov og Kramnik på delt andreplass.

I slutten av mars var Magnus Carlsen med i den kombinerte blind- og hurtigsjakk-turneringen Amber Chess Tournament i Nice, Frankrike. Etter å ha tapt mot Vasil Ivantsjuk første dag i begge sjakkdisipliner, spilte han jevnt og godt, og tok til slutt steget helt til topps sammen med nettopp Ivantsjuk. De fikk begge 6,5 poeng i blind-delen og 8 poeng i hurtigsjakk-delen. Aleksandr Grisjtsjuk vant blindsjakken totalt med 8 poeng.

Etter en lengre pause spilte Carlsen i juni i Kings Tournament i Bazna, Romania. Han møtte her Boris Gelfand, Liviu-Dieter Nisipeanu, Ruslan Ponomarjov, Teymur Rəcəbov og Wang Yue, og vant etter hvert en komfortabel seier med 7,5 poeng av 10 mulige, to poeng foran Rəcəbov på andreplass.

1. juli fikk Magnus Carlsen en FIDE-rating på 2826, hans høyeste til da, som plasserte han øverst på FIDE-listen.

Carlsen vant Pearl Spring-turneringen i Nanjing i 2010 også, med en poengsum på 7/10, ingen tap og en ratingprestasjon på 2902.

Midt i november prøvde Magnus Carlsen å forsvare sitt verdensmesterskap i lynsjakk fra året før, men endte på tredjeplass med 23,5 poeng av 38 mulige, bak Levon Aronjan (24,5) og Teymur Rəcəbov (24).

2011[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen startet året med Tata Steel Chess (tidligere kalt Corus) der han til slutt endte på delt tredjeplass i A-gruppen med 8 poeng på 13 partier. Han startet turneringen med noe variable resultater, og hadde en regelrett blunder mot det lokale talentet, 16-årige Anish Giri. Han fikk en stigning mot slutten av turneringen med sterke seire mot vinner Nakamura (med hvit) og Kramnik (med svart).

I mars spilte han i Amber-turneringen (kombinert blindsjakk og hurtigsjakk). Han kom samlet på andreplass etter Levon Aronjan, etter supersterkt spill i hurtigsjakken, mens blindsjakken var under pari.

11.– 22. juni deltok han i Kings Tournament, Medias, Romania mot Sergej Karjakin, Hikaru Nakamura, Teymur Rəcəbov, Vasil Ivantsjuk og Liviu-Dieter Nisipeanu. Det ble en knapp seier foran Karjakin.

16.–29. juli var det 44. utgave av Biel-turneringen i sjakk. Det ble førsteplass med 19/30 poeng mot Aleksandr Morozevitsj (17), Maxime Vachier-Lagrave (12), Aleksej Sjirov (12), Fabiano Caruana (10) og Yannick Pelletier (5).

3. august ble han tildelt Peer Gynt-prisen som den yngste noensinne, ifølge statuttene for positiv markering på et samfunnsnyttig plan, og for å ha gjort Norge kjent i utlandet.

26. september–11. oktober var det Bilbao Chess Masters Final spilt i São Paulo, Brasil og Bilbao, Spania, mot Viswanathan Anand, Levon Aronjan, Hikaru Nakamura, Vasil Ivantsjuk og Francisco Vallejo Pons. Etter å ha slitt noe i starten av turneringen, spesielt med tap mot Vallejo Pons, spilte han seg stort opp på slutten, og vant turneringen med 15 poeng av 30 mulige.

16.–25. november deltok han i Tal Memorial, Moskva i kamp mot Anand, Aronjan, Kramnik, Karjakin, Ivantsjuk, Nakamura, Gelfand, Svidler og Jan Nepomnjasjtsjij. Carlsen vant med to seire og syv remiser, i tett fight med Levon Aronjan på samme poengsum. Han vant fordi han spilte svart én gang mer. Etter denne seieren var Magnus Carlsen oppe på sin til da høyeste verdi på liveratingen med 2829,2 poeng.

Carlsen avsluttet året, fra 3. til 12. desember, med tredjeplass i London Chess Classic i spill mot Vladimir Kramnik, Hikaru Nakamura, Michael Adams, Levon Aronjan, Luke McShane, Viswanathan Anand, David Howell og Nigel Short. Carlsen hadde ingen tap, men maktet ikke denne gangen å vinne over de aller beste.

2012[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen (januar 2012)

Magnus Carlsen åpnet året som vanlig med Tata Steel Chess der han stort sett spilte jevnt og godt og fikk en delt andreplass etter Aronjan med 8 av 12 mulige poeng. Han hadde to mindre vellykkete hvite partier, med tap mot Karjakin og remis mot Anish Giri. Tapet mot Karjakin satte stopper for en sammenhengende rekke av 32 partier uten tap.

I juni spilte han i Tal Memorial i Moskva, der han vant til slutt med 5,5 av 9 mulige poeng etter en flott sluttspurt.

I juli deltok Carlsen i VM i hurtig- og lynsjakk i Astana i Kasakhstan. Her ble det to andreplasser, i hurtigsjakk med 10,5/15 – ett poeng etter Sergej Karjakin, og i lynsjakk med 19,5/30 – et halvt poeng bak Aleksandr Grisjtsjuk.

I juli/august sto Biel-turneringen igjen for tur. Magnus spilte jevnt bra, men kinesiske Wang Hao var enda kvassere og vant turneringen poenget foran Carlsen.

Carlsen deltok i september/oktober i Chess Masters Final, som foregår årlig i São Paulo, Brasil og Bilbao, Spania med 5 runder på hvert sted. Fabiano Caruana fikk en ledelse i starten av turneringen, men Carlsen klarte å kjempe seg opp på lik poengsum helt til slutt. Turneringen måtte avgjøres gjennom tie-break i form av lynsjakk (best resultat av 3 partier). Her viste Magnus seg overlegen ved å vinne de to første partiene, og dermed hele turneringen.

Magnus Carlsen avsluttet året som vanlig med London Chess Classics, der han spilte jevnt og godt og til slutt vant med 17 av 24 mulige poeng, 2 poeng foran Kramnik på andreplass. Interessen for turneringen var spesielt stor, ettersom Carlsen med et godt resultat lå an til å slå Garri Kasparovs offisielle ratingrekord. Han klarte det også til slutt, og landet på 2861 Elo-poeng.

2013[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen spiller mot Hikaru Nakamura i januar 2013

Sjakkåret ble som vanlig innledet med Tata Steel Chess, der Magnus Carlsen viste overbevisende form og vant med hele 1,5 poeng foran Anand og Aronjan.

Den absolutt viktigste turneringen for Carlsen i starten av 2013 var Kandidatturneringen i London i slutten av mars, der det ble en jevn kamp med Kramnik. Carlsen lå tidlig foran, men Kramnik dro innpå og hadde sjansen til å gå forbi i siste runde etter at Carlsen tapte for Ivantsjuk. Heldigvis for Carlsen tapte også Kramnik overraskende for samme Ivantsjuk i siste runde. De endte på samme poengsum, men Carlsen gikk foran basert på flest seire.

I starten av mai spilte Carlsen i den nye turneringen Norway Chess, arrangert i Stavanger-regionen. Etter å ha spilt remis i de fire første partiene og sett at Karjakin dro i fra med en kombinasjon av seire og remiser, vant han over nettopp Karjakin i fjerde runde. Dermed kortet Carlsen ned på forspranget. Resten av turneringen ble et spennende kappløp mellom disse to, der Karjakin dro i land seieren med et halvpoeng etter at Carlsen noe overraskende tapte med hvit for Wang Hao i nest siste runde.

Under Tal Memorial i Moskva i juni spilte Carlsen noe ustabilt, selv om han gjorde det godt mot de mest meritterte. Det holdt til en andreplass bak Boris Gelfand.

Senere samme måned spilte han en fire-partiers hurtigturnering mot Borki Predojević, som han vant med 2½–1½.

I Sinquefield Cup i september vant Magnus Carlsen med ett poeng foran Nakamura. Sistenevnte spilte med solbriller, som ble utlagt som et forsøk på «utpsyking» av motstanderne, spesielt Carlsen.

Magnus Carlsen spilte sin første VM-match i sjakk mot indiske Viswanathan Anand fra 9. til 22. november 2013 i Chennai, India. Etter 10 partier, der han vant 3 av dem og 7 endte remis, ble han verdensmester med poengene 6½ mot 3½. De enkelte partiene:

Parti Stilling Trekk Varighet Utfall
1 ½–½ 16 1 t. 32 m. Remis
2 1–1 25 1 t. 5 m. Remis
3 1½–1½ 51 4 t. 3 m. Remis
4 2–2 64 5 t. 47 m. Remis
5 3–2 58 5 t. 33 m. Vant med hvit
6 4–2 67 4 t. 45 m. Vant med svart
7 4½–2½ 32 2 t. 6 m. Remis
8 5–3 25 1 t. 15 m. Remis
9 6–3 28 3 t. 20 m. Vant med svart
10 6½–3½ 65 4 t. 40 m. Remis

2014[rediger | rediger kilde]

Året ble innledet med Zurich Chess Challenge, en turnering med tidenes høyeste gjennomsnittsrating. Deltakere var foruten Carlsen, Fabiano Caruana, Levon Aronjan, Hikaru Nakamura, Viswanathan Anand og Boris Gelfand. Turneringen ble innledet med en separat lynsjakkmatch der Carlsen vant med 3 poeng av 5 mulige foran Aronjan med samme poengsum. Deretter ble det spilt klassisk langsjakk. Carlsen spilte stort sett bra uten noen tap. Han ble imidlertid liggende klart under i partiet mot Nakamura. Men to svake trekk i tidsnøden før 40. trekk førte til nederlag for Nakamura som lå an til endelig å kunne vinne over Carlsen i et langsjakkparti. Carlsen vant til slutt med 8 poeng av 10 mulige. Turneringen ble avsluttet med en hurtigsjakkmatch der Caruana vant med 4 poeng av 5 mulige, mens Carlsen kom på fjerdeplass med 2 poeng. Samlet vant Carlsen turneringen med 10 poeng av 15 mulige foran Caruana med 9 poeng.

Etter at Magnus Carlsen hadde vært tilskuer under årets kandidatturnering som ble vunnet av Viswanathan Anand, var det spennende å se ham i aksjon igjen i en tøff turnering, nemlig minneturneringen Shamkir Chess, Aserbajdsjan til minne om Vugar Gashimov som døde i januar bare 27 år gammel. Han startet sterkt med to seire og en remis. Men så tapte han med svart mot italienskamerikaneren Fabiano Caruana som er yngre enn Carlsen. Deretter tapte han med hvit mot Teymur Rəcəbov. Dette var første gang på fire år at han tapte to klassiske sjakkpartier på rad. Slutten av turneringen gikk bedre, blant annet vant han over sterke Hikaru Nakamura som aldri har tapt mot. Det endte til slutt med seier med 6,5 poeng, poenget foran Caruana på andreplass.

De to første ukene av juni spilte Carlsen Norway Chess 2014 mot Levon Aronjan, Aleksandr Grisjtsjuk, Fabiano Caruana, Vladimir Kramnik, Veselin Topalov, Sergej Karjakin, Peter Svidler, Anish Giri og Simen Agdestein. Turneringen ble innledet med en lynsjakkturnering som Magnus vant uten tap med 7,5 poeng av 9 mulige. Seieren ga ham muligheten for å velge rekkefølgen av motstandere i hovedturneringen i langsjakk. Også denne gjennomførte han uten tap, men nå med 7 remiser og 2 seire. Som i fjor vant Karjakin med 1 tap, 4 remiser og 4 seire.

18. juni 2014 vant Carlsen VM i hurtigsjakk som ble arrangert i Dubai. Det ble spilt over tre dager med 5 partier per dag. Magnus vant med 11 poeng foran Fabiano Caruana, Viswanathan Anand, Levon Aronjan og Aleksandr Morozevitsj, alle med 10,5 poeng. Han ble med det den første som har vært mester både i klassisk sjakk og hurtigsjakk samtidig.[58]

20. juni 2014 vant Carlsen VM i lynsjakk som ble arrangert i Dubai. Det ble spilt over to dager med totalt 21 partier. Magnus vant med 17 poeng. Han ble med det den første som har vært mester i samtlige tre disipliner: klassisk sjakk, hurtigsjakk og lynsjakk samtidig.

I første halvdel av august ble Sjakkolympiaden 2014 arrangert i Tromsø der Magnus Carlsen deltok på førstelaget i åpen klasse sammen med Simen Agdestein, Jon Ludvig Hammer, Leif Erlend Johannessen og Kjetil Aleksander Lie. Carlsen spilte stort sett opp til sitt nivå, bortsett fra i to partier der han tapte med hvit mot tyske Arkadij Naiditsch og med svart mot kroatiske Ivan Šarić. Det var tydelig at Carlsen ble sliten utover i turneringen noe som ble forsøkt forklart med dårlig luft i spillehallen. Også åpningspartiet med remis med svart mot finske Tomi Nybäck ble sett på som et svakhetstegn. Før det siste tapet lå han likevel an til å vinne den individuelle konkurransen.

Carlsen spilte Sinquefield Cup i månedskiftet august/september. Han ble her nummer to etter Fabiano Caruana som hadde en fantastisk turnering med ratingprestasjon på eventyrlige 3097. Magnus startet noe svakt ved å spille remis med hvit mot Maxime Vachier-Lagrave. Det ble også remis med svart mot Hikaru Nakamura, mer normalt. Men tilbake med hvit mot Caruana tapte han etter flere dårlige trekk. Heller ikke med hvit mot Veselin Topalov ble det mer enn halvpoenget. Så kom endelig en solid seier med svart mot Levon Aronjan og det var forventning om en sterk andre del av turneringen. Men i fortsettelsen med hvit mot Lagrave ble det igjen remis. Mot Nakamura opprettholdt han med seier god statistikk mot amerikaneren. Svartpartiet mot Caruana endte remis, et lyspunkt selv om han gikk for seier. De to siste partiene mot Aronjan og Topalov ble remis. Det var underveis spekulasjoner om at hans spill under turneringen var preget av konflikten med FIDE om spillested og tidspunkt for den kommende VM-matchen mot Viswanathan Anand.

Fra 8. til 23. november spilte Magnus Carlsen VM-match mot Viswanathan Anand i Sotsji, Russland. I det ellevte partiet, den 23. november, avgjorde Carlsen med seier mot Anand og total poengsum 6½ mot 4½, og forsvarte derved verdensmestertittelen fra 2013.[59] Han hadde nå denne tittelen de nærmeste to årene.

Magnus Carlsen har i Sotsji nettopp forsvart sitt VM mot Viswanathan Anand, disse flankert av Russlands president Vladimir Putin og FIDES president Kirsan Iljumzjinov.

De enkelte partiene:

Parti Stilling Trekk Varighet Utfall
1 ½–½ 48 5 t. 18 m. Remis med svart
2 1½–½ 35 3 t. 51 m. Vant med hvit
3 1½–1½ 34 3 t. 31 m. Tapte med svart
4 2–2 64 4 t. 52 m. Remis med hvit
5 2½–2½ 39 3 t. 3 m. Remis med svart
6 3½–2½ 38 3 t. 15 m. Vant med hvit
7 4–3 122 5 t. 55 m. Remis med hvit
8 4½–3½ 41 2 t. 35 m. Remis med svart
9 5–4 20 1 t. 3 m. Remis med hvit
10 5½–4½ 32 3 t. 15 m. Remis med svart
11 6½–4½ 45 3 t. 59 m. Vant med hvit

2015[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen spilte i midten av januar den tradisjonelle Tata Steel Chess 2015-turneringen, som han har et spesielt forhold til. Han startet med to remiser, og deretter tap mot polske Radosław Wojtaszek. Men så snudde det, med hele seks seire på rad, fulgt av fire remiser til slutt. Spesielt seieren med svart mot Fabiano Caruana var kjærkommen, oppnådd etter aggressivt spill. Samlet ble det 9 av 13 mulige poeng og seier i turneringen et halvt poeng foran et kobbel av fire andre.

Neste turnering var Grenke Chess Classic i Baden-Baden, Tyskland i starten av februar der han åpnet med to remiser, og så tapte for Arkadij Naiditsch, en déjà vu fra sjakk-ol i Tromsø. Han reiste seg straks med å vinne med svart mot Anand. Det endte etter syv partier med lik poengsum mot nettopp Naiditsch, og det hele måtte avgjøres via et tiebreak-opplegg. Etter to partier hurtigsjakk og to lynsjakk uten avgjørelse, ble det hele avgjort i et Armageddon-parti med Magnus som hvit. Han vant partiet og dermed turneringen.

I april spilte Carlsen igjen Gashimov Memorial (også kalt Shamkir Chess), en minneturnering for Vugar Gashimov. Han spilte solid, og vant alle sine hvitpartier, samt et svartparti. Med de øvrige partiene remis oppnådde han dermed totalt 7 av 9 mulige poeng. Igjen vant han over sin rival Fabiano Caruana, og det med svarte brikker.

I slutten av juni spilte Magnus Carlsen Norway Chess. Denne turneringen ble en kraftig nedtur for ham, med et ratingtap 22,7 som er det største i karrieren. Han startet med å ligge an til vinst med hvit mot Veselin Topalov (turneringsvinneren), men tapte på tid fordi han ikke var oppmerksom på at han i denne turneringen ikke fikk de sedvanlige 15 minutter tillegg etter 60. trekk. Han tapte også neste parti med svart mot Fabiano Caruana, og opplevde å ligge helt sist i turneringen. Etter hvert ble det noen remiser, samt seire mot Aleksandr Grisjtsjuk og Levon Aronjan. Resultatet kunne dermed blitt sånn noenlunde, om enn svakt til ham å være, om han vant mot Jon Ludvig Hammer, sin mangeårige treningskamerat og hjelper under det siste verdensmesterskapet. Men etter flere tvilsomme trekk kom Carlsen under, klarte aldri å rette opp stillingen og ble etter hvert overkjørt. Han fikk til slutt en syvendeplass av ti deltakere med 3,5 poeng av 9 mulige.

I slutten av august og litt inn i september spilte Carlsen for tredje gang turneringen Sinquefield Cup i St. Louis, Missouri, USA. Dette ble noe helt annet enn Norway Chess, og også bedre enn fjorårets utgave av denne. Det begynte riktignok med tap i første parti mot Topalov, akkurat som i Norway Chess. Men deretter vant han mot Caruana, som gjorde det så utrolig godt året før. Totalt ble det tre seire, fire remiser og to tap. Han endte med dette på andreplass bak Aronjan.

VM i hurtigsjakk 2015 i Berlin: tittelforsvarer Magnus Carlsen vinner i andre parti mot tyske Dennis Wagner. Til venstre i bakgrunnen følger FIDE-president Kirsan Iljumzjinov og stormester Aleksej Sjirov med på partiet.

I VM i hurtig- og lynsjakk 2015, som ble spilt over fem dager i oktober i Berlin, startet Carlsen meget godt med å forsvare sin VM-tittel i hurtigsjakk. Carlsen vant med 11,5 poeng, uten tap og med åtte seire, og kom dermed et helt poeng foran Jan Nepomnjasjtsjij, Teymur Rəcəbov og Leinier Domínguez Pérez.[60] Han ble med dét den første som har klart å forsvare en mestertittel i hurtigsjakk under FIDE-organisasjon.
I lynsjakk-mesterskapet under de to siste dagene av arrangementet vant Carlsen elleve partier av 21, tapte fire og endte med 14 poeng på sjetteplass etter Aleksandr Grisjtsjuk (15,5), Maxime Vachier-Lagrave (15), Vladimir Kramnik (15), Vasyl Ivantsjuk (14,5) og Jan Nepomnjasjtsjij (14,5).[61]

I starten av desember spilte Magnus London Chess Classic mot ni andre i verdenstoppen. Han spilte innledningsvis seks strake remiser, hvor han blant annet hadde noen muligheter for vinst som han ikke tok helt vare på, partiene mot Anand og Adams spesielt. Han avsluttet med seier mot Nakamura, remis mot Topalov og seier mot Grisjtsjuk. I den siste var han nær ved å rote bort seieren, men reddet seg inn. De siste poengene gjorde at han ble med i det avsluttende tiebreak-spillet der Giri først møtte Vachier-Lagrave for å avgjøre hvem som skulle spille avgjørende partier mot Carlsen. Etter to hurtigsjakkpartier ble det Vachier-Lagrave som fikk sjansen. Etter samme hurtigsjakkopplegget vant Magnus Carlsen hvitpartiet, spilte remis i svartpartiet og vant dermed hele turneringen. Seieren gjorde også at han vant den nye turneringsserien Grand Chess Tour med Norway Chess, Sinquefield Cup og London Chess Classic.

Fra 20. til 29. desember avsluttet så Carlsen sjakkåret 2015 med å delta i Qatar Masters Open. Dette var første gang siden Arctic Chess Challenge i 2007 at Carlsen igjen deltok i en åpen turnering. (Til gjengjeld holdt turneringen meget høyt nivå, med hele 71 stormestere på deltakerlisten, hvorav 9 av de 20 beste i verden, i henhold til FIDE-ratinglisten for desember 2015.) Carlsen vant turneringen på tiebreak foran fjorårsvinneren Yu Yangyi, etter å ha gått ubeseiret gjennom turneringen med en poengsum på 7/9 (+5).

2016[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen startet året med det tradisjonelle Tata Steel Chess som ble spilt i siste halvpart av januar. Han spilte remis i de fire første rundene mot David Navara, Fabiano Caruana, Wei Yi og Şəhriyar Məmmədyarov. Fra det femte partiet ble det tre strake seire, først mot Loek van Wely tross ujevnt spill, så etter et godt parti mot Jevgenij Tomasjevskij og til slutt med solid spill mot Pavel Eljanov. Så ble det remis med svart mot kommende motstandar i VM Sergej Karjakin som ikke fikk noe ut av hvitåpningen. Han viste tydelig stor respekt for Magnus ved å bruke mye tid. Neste parti mot Michael Adams ble en grei seier, tross tidvis risikabelt spill. Ikke uventet ble det så remis mot Anish Giri der ingen av dem ønsket å ta noen sjanser. Det var lenge jevnt mot verdens beste damespiller Hou Yifan, men hun tabbet seg ut på slutten og tapte. Så ble det remis mot Wesley So som spilte solid og ikke ga Magnus noen muligheter. Siste parti mot Liren Ding ble også remis etter langdrygt spill der Magnus demonstrerte et sterkt ønske om å vinne. Samlet vant Carlsen med 9 av mulige 13 poeng foran Caruana og Ding, begge med 8 poeng.

Norway Chess 2016 ble arrangert mellom 18. og 29. april. Og endelig vant Magnus Carlsen denne turneringen og det med 6 av 9 mulige poeng. Øvrige deltakere var Vladimir Kramnik, Anish Giri, Levon Aronjan, Maxime Vachier-Lagrave, Veselin Topalov, Li Chao, Pavel Eljanov, Pendyala Harikrishna og Nils Grandelius. Den innledende lynsjakkturneringen vant Carlsen 7,5 av 9 mulige poeng. Dette gjorde at han i hovedturneringen fikk fem hvite partier av totalt ni. Carlsen åpnet overbevisende med seier mot Harikrishna i et parti som var preget av stort tidsforbruk i starten fra begge spillerne. Da de måtte speede opp for å nå tidskontrollen, kom Carlsen foran. Han klarte best å utvikle brikkene sine, mens Harikrishna spilte for forsiktig og ble innelåst. I neste parti mot Topalov ble det tidlig klart at spillerne var fornøyde med remis, kanskje med tanke på hva som skjedde i deres parti året før. Mot svenske Grandelius ble det seier til Magnus etter spennende, men dristig og uortodokst spill av svensken. Magnus forsvarte seg med solid teknikk og lot seg ikke overraske av svenskens spill. I partiet mot Li Chao var det klart at kineseren med hvit spilte for remis. Magnus prøvde å hente ut en seier, men Li Chao unngikk å gjøre noen feil. Mot Giri var det duket for at Magnus for første gang kunne vinne over ham i klassisk langsjakk, men forbannelsen vil ikke slippe taket. Etter flere dårlige trekk skuslet Carlsen bort seiersmulighetene også denne gangen. Heller ikke Giri var fornøyd med sitt spill, men berget remisen. I partiet mot Vachier-Lagrave var Magnus under sterkt press både posisjonelt og tidsmessig. Men han rakk tidskontrollen akkurat og klarte under tidspress å forbedre stillingen såpass at de blir enige om remis. Partiet mot Kramnik endte i en overbevisende seier etter bruk av en variant som overrasket russeren. Det kom frem at spillet var utviklet av hans faste sekundant og toer i Norge, Jon Ludvig Hammer. Partiet mot Aronjan dagen etter ble imidlertid en dårlig dag på jobben der han tapte klart etter uvanlig svakt spill. I siste parti mot Eljanov ble det imidlertid seier etter solid spill og ditto dårlige trekk av motspilleren som tidlig spilte bort vinstmulighetene.

Rundt midten av juni spilte Carlsen de to turneringene Paris Grand Chess Tour og Your Next Move Grand Chess Tour, begge elementer i Grand Chess Tour og begge basert på to dager med 9 runder hurtigsjakk og to dager med 18 runder lynsjakk. I Paris ble han nummer to etter Hikaru Nakamura både i hurtigsjakk og lynsjakk. I Your Next Move, arrangert i Leuven, Belgia, ble det seier i begge «stilarter».

I juli spilte Magnus Carlsen Bilbao Chess, i Bilbao, Spania, mot Hikaru Nakamura, Anish Giri, Sergej Karjakin, Wesley So og Wei Yi, over 10 runder med 3 poeng for seier og 1 poeng for remis. Spesielt interessant var det at Karjakin var med denne gangen. I første runde maktet Nakamura å bryte forbannelsen ved endelig å slå Magnus i et langsjakkparti. Magnus slo raskt tilbake med godt spill og seire mot Yi Wei, kommende VM-motstander Karjakin og så mot So. Første partiomgang endte med en forventet uavgjort mot remiseksperten Anish Giri. I andre partiomgang ble det først to remiser mot Nakamura, Karjakin og Wei. Og så endelig, i turneringens nest siste parti, brytes den gjenstående forbannelsen i sjakkverdenen og Magnus Carlsen klarer for første gang å slå Anish Giri i et langsjakkparti. Etter remis mot So i siste runde vant Carlsen årets Bilbao Chess og det med klar margin: 17 av 30 mulige poeng foran Nakamura med 12.

5. juni spilte Magnus Carlsen ICC Open som er en nettbasert utslagsturnering i lynsjakk med 8 spillere. Aleksandr Grisjtsjuk, som er regjerende lynsjakkmester, vant denne turneringen andre år på rad med 5 poeng. Carlsen fikk en delt tredjeplass.

Magnus Carlsen spilte fra 1. til 14. september for Norge i Sjakk-OL sammen med Jon Ludvig Hammer, Aryan Tari og Frode Urkedal med Nicolai Getz som reserve. Carlsen spilte på førstebord, Hammer på andre, Tari på tredje og Urkedal på fjerde. De spilte alle elleve rundene bortsett fra at Getz spilte den første istedenfor Carlsen. Carlsen med fem seire og fem remiser og Tari med fire seire, fem remiser og to tap spilte «på par», mens Urkedal med seks seire, tre remiser og to tap overpresterte. Dessverre klarte ikke Hammer å følge opp de andre med sine ni remiser og to tap. Men samlet kapret Norge en femteplass, et veldig godt resultat for en liten nasjon.

I tidsrommet 11.–30. november spilte Magnus Carlsen VM i sjakk 2016 mot Sergej Karjakin fra Russland (opprinnelig Ukraina). De første syv partiene ble alle remis selv om det tidvis var situasjoner der Carlsen lå over, spesielt parti 3 med hvit og parti 4 med svart. Karjakin spilte gjennomgående godt forsvarsspill som gjorde det vanskelig for Carlsen å bygge opp vinnende stillinger. Om Karjakin viste godt forsvarsspill med svart, var han tafatt i forhold til å gjøre noe ut av sine hvitparter. I parti 5 prøvde Carlsen noe nytt, men kom i problemer som han likevel berget til remis. I parti 7 med svart hadde Magnus en god mulighet, men bukket med tap av en bonde og måtte spille for remis resten av partiet. Det åttende partiet skulle bli en skikkelig nedtur for Magnus. Han overpresset Karjakin og spilte for raskt og dristig, spesielt under tidspress ved 40. trekk. Han kom under og måtte gi seg etter 57 trekk. I det niende partiet med svart var Magnus svært nær å tape igjen, men forsvarte seg godt når han måtte og det ble remis etter 74 trekk. I det tiende partiet hadde Karjakin med svart to remis-sjanser tidlig i partiet, men fant ikke det de avgjørende trekkene. Etter hvert ble partiet preget av Magnus, som bygde fordel i små skritt. I en posisjon der Karjakin plasserte tårnene på samme linje slik at kongen mistet beskyttelse, slo Carlsen til. Etter dette klarte ikke Karjakin å motstå presset og ga seg etter 75 trekk. Match-stillingen var utliknet. I det ellevte partiet var det overraskende Magnus med svart som var mest aktiv, men det endte allerede etter 38 trekk med remis. Foran det tolvte partiet, der Magnus spilte med hvite brikker, trodde «alle» at han ville satse på den avgjørende seieren. Men det ble et kontrollert og udramatisk parti med remis etter 30 trekk.

Det sto da likt 6–6 etter de klassiske partiene og turneringen måtte avgjøres i et tie-break eller omspill. Første mulighet for en avgjørelse var best av fire hurtigsjakkpartier der hver av dem spilte to hvitpartier og to svartpartier. Det første hurtigpartiet endte ganske udramatisk i en remis. I den andre partiet fikk Carlsen en mattmulighet, men overså det avgjørende trekket, noe han senere betegnet som «surt». Karjakin ofret seg til en materialfordeling som var teoretisk remis og det endte også i patt. I parti tre med svart gjorde Magnus et bondeoffer som ga offiserene en flott posisjon. Etter at Karjakin svekket forsvaret av kongen med å bruke gjenværende tårn for å kapre en bonde, ble stillingen håpløs og han ga seg da matt var et faktum. I parti fire ble det antatt at Magnus ville spille svært forsiktig selv med hvit. Men han spilte sitt sedvanlige solide spill og vant til slutt med et trekk som sies å ville gå inn i sjakkhistorien: Et dronningoffer med påfølgende matt uansett hva Karjakin gjorde. De fire hurtigsjakkpartiene viste at Magnus behersket dette formatet best. Karjakin kom i tidsnød i alle partiene og hadde lite angrepsspill å by på. Han mente etterpå at strategien med å ha svært mange åpningsspill i hodet og prøve å huske disse med kort tenketid hadde slått feil. At det ville vært bedre å møte med et friskt hode og spille mer på sjakkunnskap og sjakkintuisjon. Det var vel akkurat dette Magnus Carlsen hadde satset på.

Magnus Carlsen spilte dagene 26.–31. desember verdensmesterskapene i hurtigsjakk og lynsjakk i Doha, Qatar. Han var forsvarer av det første og utfordrer til det andre. Hurtigsjakken, som besto av fem partier per dag over tre dager, startet meget skuffende for Magnus med remis og tap i de to første partiene mot de relativt svake motstanderne Surya Shekhar Ganguly og Levan Pantsulaia. De tre siste partiene første dagen ble derimot seire mot Cristobal Henriquez Villagra, Diego Flores og Ernesto Inarkiev. Andre dag åpnet med seier. I det andre partiet møtte han en Vassilij Ivantsjuk på sitt beste og Carlsen ble brutalt nedkjempet. I det neste mot Dmitrij Jakovenko ble det seier, men etter at Magnus klarte å smette unna en sjakkejakt da motstanderen ble fristet til å ta for seg av to offiserer underveis. En eneste bonde ble avgjørende mot motstanderens seks. Så fulgte seier mot Aleksandr Grisjtsjuk, noe som skapte optimisme for resten av turneringen. Dagen endte så med remis mot Levon Aronian. Tredje dag startet med tap mot Anton Korobov etter et mislykket forsøk på tidlig matt. Neste mot Vidit Gujrathi ble et kontrollert parti der han klarte å oppnå en avgjørende fordel. Nå spilte Carlsen særdeles godt og det ble seire mot Aleksandr Riazantsev, Ian Nepomniachtchi og Sjakhrijar Mamedjarov. Med dette kom han på samme poengsum som Ivantsjuk og Grisjtsjuk, men bak disse på grunn av kvalitet basert på snitt av ratingtall for alle 15 motstandere. Vassilij Ivantsjuk ble på dette grunnlag verdensmester i hurtigsjakk 2016.

Lynsjakkturneringen foregikk over to dager, der de spilte tolv partier første dag og ni på dag nummer to. Magnus Carlsen startet med tre seire og én remis før han tapte med hvit mot Sergej Karjakin. I de neste ti partiene kapret han 8,5 poeng før han igjen med hvit måtte gi tapt for Vassilij Ivantsjuk. De siste 5 partiene ga 4,5 poeng. Samlet ble det en andreplass med 16,5 poeng etter Karjakin som fikk samme poengsum, men gikk foran på kvalitet.

2017[rediger | rediger kilde]

Tata Steel Chess[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen under Tata Steel 2017

Magnus Carlsen spilte Tata Steel Chess 2017 i siste halvdel av januar. Heller ikke denne turneringen klarte han å vinne etter oppnådde 8 poeng som var et mindre enn for den amerikanske sjakkometen Wesley So. Mest overraskende var nok tapet for den ukjente ungareren Richárd Rapport. Tapet kan forklares med at han i partiet før hadde spilt bort en overlegen stilling mot Anish Giri. Ellers var spillet preget av en for tiden «manglende evne til å omsette en fordelaktig stilling til vinst», slik Jon Ludvig Hammer uttrykte det.

GRENKE Chess Classic[rediger | rediger kilde]

I midten av april spilte Carlsen i Grenke Chess Classic, og fikk der delt andreplass med 4/7 poeng, og plassert som nummer tre etter tiebreak med Fabiano Caruana. Vinner ble Levon Aronjan med 5½ poeng. Dette resulterte i en fall i Magnus' FIDE-rating til 2832, hans laveste siden november 2011 (2826).

Norway Chess[rediger | rediger kilde]

I første halvpart av juni spilte Magnus Carlsen Norway Chess i Stavanger. Han vant den innledende lynsjakken med 7,5/9 poeng og nærmet seg den magiske ratingen på 3000 i denne sjakkdisiplinen. I hovedturneringen skulle det gå markant tregere.

Han åpnet med remis mot Wesley So, spilleren som puster ham i nakken på FIDE-ratingen i klassisk sjakk. Magnus klart ikke å utnytte en merbonde til å oppnå seier.

Så ble det en ny remis mot Fabiano Caruana etter trekkgjentakelse.

Hikaru Nakamura prøvde seg som svart med den beryktede Najdorf-varianten Dragondorf. Etter at de havnet i komplisert stilling, landet det med remis etter trekkgjentakelse.

Med svart møtte Magnus en Levon Aronjan i storform som fort fikk spillet inn på sine premisser. Han truet dronningen som måtte reddes med tap av materiell, Aronjan klarte nå å bryte ned Magnus' kongestilling og hadde rene sjarmøretappen inn til seier. Dette partiet ble bedømt til turneringens beste.

Magnus har hatt store problemer med å vinne mot Anish Giri. Det var derfor spenning rundt om han skulle klare det denne gangen. Magnus fikk imidlertid slite en periode, men klarte til slutt å berge seg til remis.

Hvitpartiet mot sin gode venn og VM-hjelper Maxime Vachier-Lagrave fikk et muntert tilsnitt. Det ble spilt en London-variant, men i en såkalt confessional der spillerne forteller publikum om hvordan de bedømmer stillingen, sa han at han egentlig mente å spille italiensk (som er speilvendt av den andre), men hadde glemt å ta med brillene. Det ble tidlig klart at det ville ende med remis.

Så møtte han med svart en Vladimir Kramnik i storform. Kramnik spilte solid og fant tidlig noen sterke trekk. Før de nådde første tidskontroll ga Magnus opp.

Mot Sergej Karjakin ble det endelig en seier etter at de begge havnet i tidstrøbbel og Karjakin bukket i det 41. trekket.

Siste partiet var mot Viswanathan Anand der ingen av dem fikk til noe avgjørende og det endte med remis.

Aronjan var turneringens store spiller og vant med 6/9 poeng, et poeng foran Nakamura på andreplass. Carlsen ble nest sist med kun Karjakin bak seg.

Paris GCT[rediger | rediger kilde]

I slutten av juni spilte Magnus Carlsen hurtigsjakk i turneringen Paris GCT i Issy-les-Moulineaux. Dette var første turnering i årets turneringsserie Grand Chess Tour. Carlsen vant turneringen med 12 poeng foran Maxime Vachier-Lagrave og Hikaru Nakamura.

Your Next Move[rediger | rediger kilde]

Neste turnering, i samme turneringsserie, spilt i månedsskiftet juni–juli, var Your Next Move, spilt i Leuven, Belgia. Han oppnådde her 11 av 18 poeng i hurtigsjakken og 14,5/18 i lynsjakken. Det ble samlet 3 poeng foran Lesley So på andreplass og med Vachier-Lagrave på tredje. I lynsjakken hadde han en ratingprestasjon på 3018, som Garry Kasparov betegnet som fenomenal.

Sinquefield Cup[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen spilte i starten av august Sinquefield Cup i St. Louis, Missouri, USA. Første parti var mot Fabiano Caruana der ingen av dem klarte å få et overtak. Fabiano prøvde å få til trekkgjentakelse, men Magnus unngikk det i første omgang. Via en offer ble dette tvunget frem i neste omgang, altså remis.

Så ble det en seier med hvit mot Karjakin, dette i andre turnering på rad.

Mot Anand ble det remis til tross for en bondetabbe fra den gamle verdensmesteren.

Med hvit mot Maxime Vachier-Lagrave spilte Magnus solid og fikk fintet seg til et overtak. Men Magnus bukket og etter på nytt å prøve på å vinne gjorde han en ny tabbe og Maxime styrte partiet til en seier.

I neste parti med svart mot Wesley So var Carlsen helkonsentrert og viste hvilken eminent spiller han er. Selv om So kom godt i gang, klarte Magnus å få overtaket blant annet ved at So så ut til å undervurdere egen stilling. Han ga opp da han kom to bønder under.

Så ble det remis med hvit mot Hikaru Nakamura der han ikke benyttet flere muligheter til å vinne partiet, tårnsluttspill med bonde over. som tok 6 timer og med 94 trekk.

I partiet mot Peter Svidler følte Magnus at han ikke kom noen vei med en stødig motstander, og det ble styrt mot remis.

Det ble igjen en remis mot Jan Nepomnjasjtsjij. «Nepo» er blitt en slags nemesis for Carlsen akkurat som Giri var det en periode. Han har aldri slått russeren i et langsjakkparti, og de har spilt mot hverandre fra de var svært ung. I 2002 tapte Magnus for ham i en tiebreak for U12-verdensmesterskapet.

I det siste partiet møtte Magnus Levon Aronjan der han tok kontroll tidlig i partiet, men typisk nok tok det lang tid å tvinge frem en seier. Spesielt var det at Magnus ved passering av tidskontrollen etter 40 trekk bare hadde to sekunder igjen på klokken. Partiet ble det som varte lengst i runden.

Carlsen ble intervjuet etterpå og uttrykte tilfredshet med nå å lede turneringsserien, selv om han slapp Vachier-Lagrave foran seg i denne turneringen. Det ble underveis igjen nevnt at Carlsen ser ut til å ha mistet litt av skarpheten i sluttspill, at dette kan ha med at han holder på med for mye utenomsportslig mellom sjakkturneringene.

Til de flestes overraskelse var Magnus Carlsen deltaker i FIDE World Cup i Tblisi der vinneren skulle få plass i neste års kandidatturnering der vinneren møter nettopp Carlsen i VM. Magnus vant de to første rundene mot Oluwafemi Balogun og Aleksej Dreev, men tapte så mot Bu Xiangzhi og var dermed ute av turneringen. Seieren gikk til Levon Aronian etter hard kamp mot Ding Liren.

Isle of Man Open[rediger | rediger kilde]

I slutten av september spilte Carlsen i den såkalte Isle of Man Open, Han vant med 7½/9, halvpoenget foran Hikaru Nakamura og Viswanathan Anand med en ratingprestasjon på 2903. Dette var faktisk hans første klassiske turneringsseier siden Bilbao i juli 2016 (der vi ser bort fra VM). Ved denne anledning stilte han uten sekundanter, men med daværende venninne Synne Christin Larsen til stede. Han skal ha uttalt seg om at han slappet mer av denne gangen, fordi han tidvis ble tvunget til å tanke på andre ting enn sjakk.

Singapore[rediger | rediger kilde]

Så var det et sponsoroppdrag i Singapore med simultansjakk mot 16 amatørspillerne, der ingen klarte å hamle opp med Magnus.

Saint Louis Champions Showdown[rediger | rediger kilde]

I november spiltes Saint Louis Champions Showdown 2017 i St. Louis, USA. Det var matcher mellom fire par spillere, Hikaru Nakamura mot Veselin Topalov, Fabiano Caruana mot Aleksander Grisjtsjuk, Wesley So mot Leinier Domínguez Pérez og Magnus Carlsen mot Ding Liren, Kinas sterkeste sjakkspiller. Det ble konkurrert i ti partier hurtigsjakk og 20 partier lynsjakk i et format som kalles «Champions Showdown», der partiene spilles uten tilleggstid (inkrement) med 30, 20 eller 10 minutter på hvert av partiene. Matchen mellom Carlsen og Liren ble en total overkjøring fra Magnus' side med 16 seire, 12 remiser og 2 tap, noe som ga poengsummene 67 mot 25 slik poengberegningen er i dette formatet. Dette brakte hans lynsjakkrating helt opp til 2974, som er verdensrekord. Uten FIDEs regel om at partier ikke teller som spilles etter at matchen er avgjort, ville Carlsen brutt den magiske 3000-grensen.

De andre matchene ble vunnet av Nakamura, Caruana og So. Opplegget er finansiert av filantropen og sjakkmesénet Rex Sinquefield.

London Chess Classic[rediger | rediger kilde]

I London Chess Classic i de to første ukene av desember ble det remis i alle fem partiene av de tre første rundene. Magnus Carlsen spilte remis i de 6 første partiene, der han startet med hvit, mot hhv. Fabiano Caruana, Sergej Karjakin, Viswanathan Anand, Maxime Vachier-Lagrave og Wesley So. Så ble det seier mot Michael Adams, tap mot Ian Nepomniachtchi og til slutt seier mot Levon Aronian. Vinner ble Caruana med 12 poeng, en lenge etterlengtet seier for amerikaneren. Carlsen ble nummer 3 med 7 poeng. Med dette resultatet ble han årets vinner av Grand Chess Tour.

VM i hurtigsjakk og lynsjakk[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen spilte VM i hurtigsjakk 26.–28. desember og VM i lynsjakk 29.–30. desember, begge mesterskapene i Riyadh, Saudi-Arabia. Hurtigsjakken ble spilt med fem partier hver dag, mens lynsjakken ble spilt med elleve og ti partier de to dagene.

Magnus kom i hurtigsjakken karakteristisk nok dårlig i gang med tap med hvit mot Bu Xiangzhi. Så fulgte seier over Vladimir Dobrov, remis mot Pavel Eljanov, seier over Saleh Salem A.R. og til slutt seier mot Rustam Kasimdzjanov. Dag nummer to ble innledet med to seire med svart mot Sergei Movsesian og Wang Yue. Partiet med hvit mot Pjotr Svidler ble remis. I dagens nest siste parti mot Viswanathan Anand ble det tap, noe som skulle bli avgjørende i mesterskapet. Dagens siste parti med hvit mot Jan Nepomnjasjtsjij ga en seier. Tredje dag ble det først seier mot Levan Pantsulaia. Så kom en viktig seier med svart mot overraskelsen Vladimir Fedosejev som til da hadde ledet turneringen. Denne seieren førte Magnus helt opp i ledelsen. Etter to remiser mot hhv. Wang Hao og den unge russiske stjernen Vladislav Artemiev sto nå Carlsen og Anand helt likt foran hans siste parti mot Aleksandr Grisjtsjuk. Med seier ville Magnus enten vinne eller være sikret tiebreak mot Anand. Anand spilte et raskt remisparti mot Bu Xiangzhi, samtidig som Magnus kom skjevt ut i partiet mot Grisjtsjuk og tapte dette til slutt, selv om han bedret stillingen helt mot slutten. Dermed var Magnus ute av tittelkampen med 10 poeng, mens Anand, Fedosejev og Nepomnjasjtsji oppnådde 10,5. Anand ble til slutt verdensmester med seier i omspill med Fedosejev, mens Carlsen fikk femteplass. Spesielt for dette mesterskapet var det at 6 av de 10 poengene som Magnus oppnådde kom med svarte brikker. Magnus ga uttrykk for at han siste dagen følte at «luften hadde gått ut av ballongen» etter de to første av de fem partiene.

Etter at hurtigsjakken glapp, ble det en skikkelig opptur for Carlsen med solid seier i lynsjakk-VM der han oppnådde 16 poeng av 21 mulige, 1,5 poeng foran Karjakin og Anand.[62] Han spilte mot følgende 21: Ernesto Inarkiev, Sanan Sjugirov, Jurij Krivorutsjko, David Antón Guijarro, Varuzjan Akobian, Oleksandr Bortnik, Wang Hao, Viswanathan Anand, Sergej Grigoriants, Hrant Melkumyan, Yangyi Yu, Aleksandr Grisjtsjuk, Pentala Harikrishna, Şəhriyar Məmmədyarov, Sergej Karjakin, Maxime Vachier-Lagrave, Tigran L. Petrosian, Ding Liren, Vladislav Artemiev, Anton Korobov og Levon Aronjan.

Han slet tidvis første dag, med tap mot Sanan Sjugirov og Yangyi Yu og ble liggende 2 poeng etter Karjakin på topp. Han ble kanskje brakt ut av fokus etter at hans første motspiller Ernesto Inarkiev påsto at Magnus hadde gjort et ulovlig trekk, dette etter at det faktisk var han selv som først gjorde det. Inarkiev fikk først medhold av borddommeren, men dette ble omgjort av hoveddommeren etter rundt en halv time og mye diskusjoner. Dag to ble imidlertid langt bedre, der han vant åtte partier og spilte to remiser, den siste etter at seieren var sikret.

2018[rediger | rediger kilde]

Tata Steel Chess[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen startet året som vanlig med Tata Steel Chess i Wijk aan Zee, Nederland, som han vant for sjette gang, denne gangen med 10,5 poeng, ett poeng foran den lokale helten Anish Giri. Første parti endte med remis mot Fabiano Caruana i et jevnt og udramatisk parti. Neste parti ble seier med svart mot inderen Baskaran Adhiban etter 36 trekk med trussel om ny dronning. At det så ble remis mot Wei Yi, det nye kinesiske stortalentet, var en nedtur der han var svært misfornøyd med eget spill som har kalte kjedelig remis med hvit. Magnus kom dårlig ut av åpningsspillet og partiet døde hen etter en rekke avbytter. Giri yppet seg i fjerde runde, men spilte stadig bort mulighetene, og etter 31 trekk ble det remis også her. Mot Vladimir Kramnik ble det også remis etter 63 trekk. Kramnik hadde lenge et visst overtak, men fikk aldri noen vinnende fordel. Med svart mot Pjotr Svidler ble det remis, her etter godt spill fra begge parter. Carlsen møtte god motstand fra Hou Yifan, verdens best kvinnelige sjekkspiller. Hun forsvarte seg heroisk i flere timer i en litt dårligere stilling. 23-åringen ville holdt remis med riktig spill, men i stedet skulle det kurisøst nok bli trekket h5 som ødela for henne, akkurat som i 2016. Dermed kunne Carlsen puste ut og ta sin andre seier i turneringen. Det ble et særdeles dramatisk oppgjør med hvite brikker mot Gawain Jones, rangert som nummer 127 i verden, og lavest blant deltakerne i Masters-gruppen. Jones inviterte til den beryktede Dragevarianten i Siciliansk, som briten har skrevet bøker om og Magnus tok imot utfordringen. Her presterte Carlsen tidlig et katastrofalt dårlig trekk g4 der han skulle spilt h4, og han mistet straks en løper mot bonde. Dette blir betegnet som en av hans groveste tabber i langsjakkarrieren. Med denne muligheten for et godt resultat mot Magnus, kan det virke som prestasjonsangsten rammet Jones. I forsøket på å bytte dronninger, mistet han en løper. Etterhvert kom Magnus 4 bønder over og Jones ga opp. Dermed tok Magnus sin tredje seier i turneringen og var i delt ledelse. Et kjedelig parti mot Viswanathan Anand ble remis etter 32 trekk. Så ble det seier mot Wesley So etter godt tårnspill som endte med fire bønder over mot løper. Magnus fikk lite ut av toppoppgjøret mot Şəhriyar Məmmədyarov, men klarte greit å holde remis. Det ble så en komfortabel seier mot Maksim Matlakov etter et dårlig løpertrekk etter 41 og tårntrekk etter 53, og etter 57 lå an Magnus til å få ny dronning. Siste ordinære parti mot Sergej Karjakin ble remis etter 34 trekk etter kontrollert spill fra begge. Carlsen og Giri sto da begge med 9 poeng, og det ble nødvendig med omspill, to lynpartier, for å kåre en vinner. I første parti med hvit ble Giri overkjørt av Magnus med godt tårn- og løperspill. I det andre partiet med svart lå Magnus an til seier da Giri tilbød remis, og dermed hadde tapt omspillet. Magnus aksepterte for ikke å ta noen sjanser.

Speed Chess Championship

Fra oktober 2017 til januar 2018 spilte Carlsen i Chess.coms andre utgave av Speed Chess Championship. Han beseiret Guseinov, So og Grischuk i de tre første rundene henholdsvis 20½–5½, 27½–9½ og 15½–10½. 3. januar beseiret han Nakamura 18–9 i finalen, og vant turneringen for andre gang på rad[63]

Uoffisielt verdensmesterskap i Fischer Random[rediger | rediger kilde]

Dagene 9.–13. februar spilte Hikaru Nakamura og Magnus Carlsen et uoffisielt verdensmesterskap i Fischer Random Chess [64] (også kalt Chess960), arrangert på Henie Onstad KunstsenterHøvikodden, Bærum. I Fischer Random stilles offisersbrikkene opp på 1. og 8. rad som normalt, men linjeplasseringen er basert på en tilfeldig trekning. De hvite og svarte brikkene plasseres symmetrisk overfor hverandre. De to motstanderne spiller så hvert sitt hvitparti med samme startoppstilling. Foran første parti får de 15 minutter til å forberede åpningen. Foran det andre partiet får de 90 minutter og kan da forberede seg bedre, også med bruk av sjakkprogrammer. Det som skiller Fischer Random-partier fra partier med normal oppstilling er at åpningsteori knapt finnes og åpningsforberedelser i liten grad er til stede hos spillerne.

De spilte først 8 hurtigpartier over fire dager der de for hvert parti fikk 45 minutter hver på de første 40 trekkene og senere 15 minutter uten inkrement på resten av partiet.[65] Siste dag spilte de åtte lynsjakk-liknende partier med 10 minutter til og med 40. trekk og deretter fem sekunder (inkrement) for hvert trekk til og med hundrede trekk. Første parti, Carlsen med hvit, ble spilt forsiktig fra begge med tidlig rokade og endte i en kjedelig remis. Andre parti, Carlsen med svart, ble mer spennende, og Nakamura spilte godt innledningsvis, men litt for forsiktig. Carlsen klarte dermed å utjevne posisjonene og hadde også noen vinnermuligheter, men partiet endte med remis. Tredje parti, Carlsen med svart, ble også et kjedelig remis-parti. Fjerde parti, hvit, ble et sterkt parti for Magnus. Han benyttet muligheten for angrep på kongen i en situasjon hvor Nakamura hadde svekket dronningens forsvarsevne. Han oppnådde på den måten en merbonde som han klarte å omsette til fordel etter at Hikaru gjorde et tabbetrekk i tidsnøden på slutten av partiet. I femte parti, hvit, var det Magnus' tur å komme bonde under, etter at Nakamura spilte sentrumsbøndene langt opp uten å miste kontrollen med dem. Dette ble Nakamuras store parti i matchen og Carlsen berømte sin motstander for godt spill i et interessant parti. I sjette parti, svart, viste Magnus sin spillestyrke ved at dronningen ble gjort svært aktiv, samtidig som Nakamuras dronning ble låst inne. I et forsøk på å åpne opp for dronningen, svekket Nakamura kongestillingen. Tidsnøden gjorde ikke saken bedre og Nakamura ga opp. I syvende parti, svart, klarte Magnus å utvikle sine offiserer raskere enn Hikaru og kom derfor i angrep først. Hikaru prøvde så å ta igjen det tapte, men ble for utålmodig. Carlsen spilte med et balansert angrepstrykk og utmanøvrerte Nakamura. Det åttende partiet, hvit, ble spesielt. Partiet ble spilt ned til konge, tårn og løper for hvit og konge og tårn for hvit. Magnus insisterte på å prøve å vinne partiet selv om han hadde mindre tid enn Nakamura å spille med. Da klokka kom under fem sekunder for eksempel., kunne Magnus ha stoppet den og krevd remis, noe som måtte ha blitt akseptert av Hikaru ut fra teoretiske muligheter. I stedet spilte Magnus ekstrem lynsjakk helt ned til tiden var ute og han tapte partiet.

Lynsjakkens første parti, Magnus med hvit, ble en konfortabel vinst for Magnus.[66] Så fulgte en remis med svart. I tredje parti, Magnus med svart, kom Nakamura foran og trodde han skulle vinne sikkert. Men Carlsen forsvarte seg svært bra og det endte med remis etter 100 trekk. I det fjerde partiet, hvit, var Magnus i føringen, men klarte ikke å omsette dette til seier, enda en remis. Parti fem, hvit, ble en overkjøring fra Magnus' side, tilsynelatende enkel seier. Parti seks, svart, ble også dominert av Magnus og ga seier, men Hikaru hadde en remismulighet som han overså. I det syvende partiet, svart, ble det endelig en seier til Nakamura etter noen svake trekk fra Carlsen. Det siste og åttende partiet, hvit, ble et kjedelig remisparti.

Selv om Nakamura er den erfarne av de to i denne sjakkvarianten, demonstrerte Carlsen sin store generelle spillestyrke med fornuftig åpningsspill med rask, men balansert brikkeutvikling. Og i mellom- og sluttspillet var han best i de fleste partiene gjennom stor tålmodighet rundt bygging av posisjonelle fordeler. Riktignok kom Carlsen ofte etter på klokka, men klarte stort sett å håndtere dette. Samlet vant Magnus Carlsen matchen med 14–10, der det ble 9–7 i hurtigsjakken og 5–3 i lynsjakken. Et morsomt element i matchen var at de spilte med pulsmåler, der Nakamura alltid lå høyere i puls enn Carlsen. Etter matchen ga Carlsen uttrykk for at han ikke var fornøyd med eget spill selv om han vant. Har ville gjerne spille denne typen sjakk i fremtiden, men etter denne turneringen så han frem til å gå tilbake til vanlig sjakk.

Grenke Chess Classic[rediger | rediger kilde]

Fra 31. mars til 9. april deltok Magnus Carlsen i femte utgave av Grenke Chess Classic. Han klarte en andreplass med 5½/9 poeng, et poeng bak Fabiano Caruana. Han spilte mot Fabiano Caruana, Hou Yifan, Matthias Blübaum, Maxime Vachier-Lagrave, Georg Meier, Levon Aronjan, Arkadij Naiditsch, Nikita Vitiugov og Viswanathan Anand.[67]

Første parti var en brutal start med svart mot rivalen om verdensmestertittelen i november, Fabiano Caruana. Dette var det første langsjakkpartiet mellom dem etter at Caruana vant kandidatturneringen. Caruana startet overraskende med d-bonden og partiet gikk over i en konge-indisk stilling som ble utviklet til en fantastisk batalje. Carlsen klarte å bremse Caruanas bønder mens egne kom i fordelaktig stilling. Likevel klarte ikke Magnus å presse ut en seier i partiet, han overså også en klar vinstmulighet, og det endte med remis.[68][69][70][71]

I det andre partiet spilte Magnus mot nummer én-kvinnen i verden, Hou Yifan. Magnus unngikk det russiske forsvaret som Yifan og mange av andre kinererne er mest trenet i, og de havnet i en Spansk-aktig stilling. Magnus kom litt bakpå i utviklingen, men klarte etter hvert å forvirre Yifan såpass at hun brukte 30 minutter på ett av trekkene, noe som måtte gi problemer senere i partiet. Men hun kom opp med en bra plan som også gjorde at Magnus måtte bruke en del tid. Men før tidskontrollen, med lite tid på Yifans klokke, kjørte Magnus et raskt og aggressivt spill og fikk overtak i sentrum. Etter å ha passert 60 trekk der Magnus hadde to merbønder og god kontroll ga Yifan opp.[72][73]

Det tredje partiet med svart mot Matthias Bluebaum endte i remis.[74][75]

Det fjerde partiet med hvit mot Maxime Vachier-Lagrave endte i remis.[76]

Femte parti mot Georg Meier satset Magnus på å vinne, tross svarte brikker. Åpningen ble katalansk og Meier fikk etter hvert opp en sterk stilling mens Magnus slet med en svak bondestilling. Meier hadde virkelig store muligheter for seier, men overså en totrekks matt og det endte i remis.[77][78][79]

Sjette parti med hvit mot Levon Aronian endte med remis.[80][81]

Det sjuende partiet var mot Arkadij Naiditsch som har vunnet viktige partier mot Carlsen. Her ble det spilt Najdorf i åpningen, men etter hvert fikk Magnus et overtak og i tidsnøden for motstanderen la han opp til en uoversiktlig stilling som han utnyttet fint. Partiet ble den andre seieren i turneringen.[82][83]

Det åttende partiet var med hvit mot russeren Nikita Vitiugov, som er en spiller som ikke har fått vise seg frem så ofte. Han spilte et godt parti mot Carlsen som endte i remis.[84]

Det niende og siste partiet med svart mot Viswanathan Anand endte med remis.[85]

Shamkir Chess[rediger | rediger kilde]

I april vant Carlsen femte utgave av Shamkir Chess med klar seier med 6/9 poeng.[86][87]

Han startet med remis mot Şəhriyar Məmmədyarov.[88]

Deretter ble det også remis mot David Navara.[89], remis mot Rauf Mamedov.[90] og remis mot Teymur Rəcəbov.[91]

I femte runde vant han over Radosław Wojtaszek som han tapte for i 2015. Motstanderen er kjent for som hvit å velge blant noen få åpninger han kan godt. Magnus gjorde derfor noen variasjoner for å teste ham og ev. bringe ham ut av fatning. Tross at Wojtaszek fikk en dårlig brikkestruktur, klarte han å sette et press på Carlsen. Men etter en blunder ble det kort prosess og han ga opp.[92]

Så remis mot Sergej Karjakin.[93]

I syvende runde ble det seier over Veselin Topalov. Stillingen var jevn lenge, men så gjorde Topalov to svake trekk på rad. Etter dette fikk Magnus en merbonde og presset systematisk for seier. Han gjorde selv et svakt trekk som Topalov kunne brukt for remis, men muligheten ble ikke benyttet.[94]

I åttende runde ble det en overbevisende seier over en av hans mestmarkante rivaler, 3,5 år yngre Anish Giri. De havnet i en variant som Giri ikke var for godt kjent med. Han brukte derfor mye tid på enkelte trekk og endte opp med en konge som var dårlig beskyttet og en bonde under. Et dårlig tårntrekk rett etter tidskontrollen fikk Giri etter få trekk til å innse sin håpløse stilling og han ga opp.[95]

I siste runde ble det remis mot Ding Liren.[96]

Norway Chess[rediger | rediger kilde]

I månedskiftet mai–juni spilte Magnus Carlsen Norway Chess der han med 4½/8 poeng ble nummer to et halvt poeng etter Fabiano Caruana, kommende motstander i VM i november.

Magnus åpnet sterkt med seier med hvit over Caruana etter solid spill og var den eneste med vinst i første runde. Han åpnet med e4, men avvek tidlig med løper til c4 for å styre unna Caruanas foretrukne spill. Han lot motstanderen okkupere sentrum, men hadde et solid trykk mot dette området. Et tårntrekk fra Caruana gjorde så at Carlsen kunne forsyne seg av sentrumbøndene. Partiet endte med dronninger og tre bønder for Carlsen. Caruana ga likevel ikke opp og Magnus fortalte etterpå at han var livredd for å rote bort de godt mulighetene for gevinst, spesielt fordi dette ville bli første gang på lenge at han vant første parti i en viktig turnering.[97]

I andre runde med svart mot Sergej Karjakin ble det remis, som i alle de andre partiene, etter spill som ble karakterisert som uinspirert og lite spenstig.

Tredje runde med hvit mot Levon Aronjan ga igjen seier, og etter bare 31 trekk og svært godt spill der motstanderen fikk en passiv stilling og etter hvert problemer med tiden.

I fjerde runde ble det remis mot Hikaru Nakamura etter 33 trekk og spill betegnet som blodfattig.

Femte runde med hvit mot Viswanathan Anand ble et uspennende parti der Magnus riktignok hadde muligheter for vinst underveis etter at Anand leverte to svake trekk. Magnus var derfor skuffet over at partiet kun resulterte i remis.

I sjette runde måtte Carlsen overraskende kapitulere for Wesley So som han tidligere hadde hatt et solid tak på. So klarte å opparbeide en fordel, som økte da Carlsens hvitfeltsløper ble stående uvirksom. Magnus ble liggende bak og gjorde så en avgjørende feil som So kunne omsette til seier gjennom høyt press på kongefløyen. Dette partiet, Carlsens første tap på 37 partier, skapte ny spenning i matchen. Før dette partiet hadde Magnus uttalt seg om So at det var lett å unngå tap mot ham, men derimot vanskelig å vinne. Magnus roste So for partiet og sa at det hadde vært spennende og lærerikt.[98]

På en av hviledagene skadet Ding Liren seg på et sykkeltur. Han var likevel med på et sosialt kokkeopplegg, men måtte gi seg i turneringen dagen etter. 7. runde ble derfor en ekstra hviledag for Magnus. Han brukte dagen til å få litt erfaring som programleder ved i 90 minutter å erstatte Fin Gnatt i TV2-studio som direktesendte turneringen. I løpet av seansen var han inne på temaet om avtalt remis mellom spillere, som fingerer at de tenker, men spiller avtalte trekk, og at dette kan avsløres basert på at ingen av dem gjør noen svake trekk.

I åttende runde forspilte Magnus mulighetene for turneringsseier da han med hvit ikke klarte å spille ut Shakhriyar Mamedyarov. Han mente selv at han hadde tenkt for mye resultat underveis i partiet.

I niende og siste runde ble det så remis mot Maxime Vachier-Lagrave.

Biel International Chess Festival[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen deltok i slutten av juli i Biel-turneringen som han sist spilte i 2012.[99][100][101] Han åpnet fantastisk med to seire. I første runde vant han med hvit over David Navara etter at partiet lå an til remis på et tidlig stadium. Sluttspillteknikken kom til sin rett: Har ofret dronningen for tårn, springer og bonde. Antonio Radić (agadmator) kommenterte partiet: Carlsen klarer å presse vann ut av en stein. [102][103][104][105]

Runde 2 var med svart mot hans gode venn, men siste årenes sterke motstander Maxime Vachier-Lagrave, der han vanat etter fantastisk godt spill.[106]

Så ble det remis med hvit mot Pjotr Svidler.[107]

I runde 4 ble det en skuffende remis mot Nico Georgiadis, turneringen svakeste deltaker. Det ble etter hvert en remisaktig stilling, men Magnus prøvde på overtid å berge helpoenget, uten å lykkes. Dette partiet ble antatt å prege Carlsen i resten av turneringen.[108]

Runde 5 var mellom de to på topp, Carlsen og Mamedjarov. Spillet var jevnt hele tiden, kanskje med en liten fordel til Mamedjarov. Men det endte med remis.[109]

Runde 6 var mot Navara som han vant over med hvit. Med svart gikk det tyngre og han klaget etterpå at han følte seg sliten etter mange lange partier uten hviledag. Han ønsket å spille mot remis uten å bruke for mye energi. Navara kom best i gang etter en noe spesiell åpning. Det endte i remis. [110]

Runde 7 var med hvit mot Maxime Vachier-Lagrave Dette ble en flott batalje mellom giganter.[111]

I runde 8 spilte han med svart mot Pjotr Svidler. Tross overraskende fremstøt, klarte Carlsen kun remis etter tidvist unøyaktig spill.[112][113]

Runde 9 mot Mamedjarov ble avgjørende for turneringen. Det var tydelig at Magnus tok noen sjanser for å vinne. I stedet ble det en forsvarskamp for Magnus for å holde remis. Til slutt kom et dårlig trekk, og partiet var tapt. Og turneringen var avgjort til fordel for Mamedjarov. Hans manglende resultater på slutten av turneringen ble også vurdert som de andres tilpasning til hans spill.[114][115]

Runde 10 var mot Nico Georgiadis der en ny remis ville vært noe pinlig. Men det var nettopp det som var i ferd med å skje med trekkgjentakelse. Heldigvis for Magnus valgte Nico å satse på vinst, noe som viste seg ikke å være så lurt.[116]

Totalt klarte dermed Carlsen å redde i land en andreplass i turneringen, 1,5 poeng bak Mamedjarov. Etter en forrykende åpning med to seire, ble det til slutt en særdeles dårlig uttelling til Magnus å være.[117]

Sinquefield Cup[rediger | rediger kilde]

I slutten av august spilte Carlsen i turneringen Sinquefield Cup i St. Louis, USA, der han delte førsteplassen med Fabiano Caruana, Levon Aronjan med 5½ av 9 mulige poeng.

Europeisk klubbmesterskap[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen spilte i det 34. europeiske klubbmesterskapet[129] som en av 8 spillere fra flere land på Vålerenga sjakklubb som erobret en femteplass. Carlsen oppnådde 3,5 av 7 poeng. Han sto til tap med hvit mot Ding Liren, men berget til slutt remisen. Dette partiet fikk en del oppmerksomhet fordi han ved tap ville blitt forbigått av Fabiano Caruana på verdensrankingen.

VM i London[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen spilte i november VM i sjakk 2018 mot Fabiano Caruana fra USA for å beholde verdensmestertittelen i klassisk sjakk. Første parti var 9. november og siste spilledag 28. november. Etter de ordinære tolv langsjakkpartiene som alle endte med remis sto det uavgjort 6–6. Carlsen vant overbevisende 3-0 etter omspill (tiebreak) med hurtigsjakk.

Klassiske partier[rediger | rediger kilde]
  • I parti 1 der Magnus Carlsen spilte med svarte brikker ble det valgt Åpen siciliansk åpning. Allerede etter fire trekk fikk Magnus en dobbelbonde på c-linjen. Det ble rokert til ulike sider. En bondeoffer åpnet opp Caruanas kongestilling og plasserte en bonde på f4. Caruana kom klart under på klokken og etter at Caruana plasserte kongen til e2 i trekk 33 kom Carlsen kraftig på offensiven. I trekk 36 avanserte Magnus med bonde til h4, noe som utliknet stillingen. Allerede i trekk 37 gjorde Caruana en ny uheldig kongeforflytning til d2 som igjen brakte Carlsen klart foran. Men Magnus klarte heller ikke denne gangen å utnytte feilen da han i trekk 43 trakk dronningen tilbake til g7. Etter forenklinger berget Caruana remisen etter hele 114 trekk.[130][131]
  • Parti 2 med hvit startet med Avslått dronninggambit. Caruanas d8-tårntrekk overrasket Carlsen, selv om det er kjent fra sjakklitteraturen. Carlsen brukte mye tid for å finne fortsettelsen og valgte til slutt løper e2 for å forsøke å unngå Caruanas forberedelser. Selv om Caruana etter hvert fikk en liten fordel, endte partiet i remis etter 49 trekk.[132]
  • Parti 3 med svart åpnet siciliansk som i parti 1. Det ble remis etter 62 trekk noe ingen av dem var fornøyde med.[133]
  • Parti 4 med hvit brukte Engelsk åpning med fire springere. Det endte med remis etter 34 trekk etter solid spill fra begge parter. Underveis i dette partiet ble det oppstuss om en tilsynelatende indiskresjon gjennom et vidt publisert bilde som viste en skjerm der Caruanas forberedelser var presentert. Saken endte uten dramatikk.[134]
  • Parti 5 var med svart og brukte siciliansk åpning. b2-4 i trekk 6 kom overraskende på Magnus og han tenkte lenge på dette.[135] Ingen store feil og remis etter 33 trekk.
  • Parti 6 var med hvit og startet med Russisk forsvar. Dronningene ble borte etter 8 trekk. Caruana hadde en vinstmulighet i 68. trekk som ikke ble benyttet. Remis etter 80 trekk.[136]
  • Parti 7 var et hvitparti med Avslått dronninggambit. Det ble remis etter 40 trekk etter solid spilt fra begge sider ifølge dataanalyse.[137]
  • Parti 8 som ble spilt med svart åpnet med Siciliansk/Svesjnikov. Trekkene etter 20 bygde opp en klar fordel for Caruana som ikke ble utnyttet. Også trekk 34 ga mulighet for hvit. Dette partiet var det der Caruana var nærmest til å ta et fullpoeng.[138]
  • Parti 9 var et hvitparti som åpnet med Firespringerspill. Trekk 17 var et dårlig trekk fra Caruana, men det endte med remis etter 56 trekk[139]
  • Parti 10 ble spilt med svart igjen med Siciliansk/Svesjnikov. Det endte med remis etter 54 trekk i en situasjon med et visst overtak for hvit.[140]
  • Parti 11 med hvit åpnet med Russisk forsvar. Det ble ikke ble gjort noen store feil. Rokader på motsatte sider. Remis etter 55 trekk.[141]
  • Parti 12 med svart og Svesjnikokv endte overraskende remis etter 31 trekk ettersom sjakkprogrammene mente Carlsen sto klart over. Magnus kommenterte etterpå at å finne veien videre virket svært krevende med stor risiko for å feile.[142]
Omspill med hurtigsjakk[rediger | rediger kilde]

Dette var inntil fire partier hver med 25 minutter på klokkene og 10 sekunders inkrement for hvert trekk.[143]

  • Hurtigsjakkparti 1 der Carlsen vant etter bondeovertak på kongefløyen og med trussel om bondeforvandling.[143]
  • Hurtigsjakkparti 2. Feil ved trekk 25.
  • Hurtigsjakkparti 3. Vinner etter 51 trekk med et bondefremstøt på dronningfløyen og klare feil fra Caruana.

Carlsen behersket hurtigsjakken klart bedre enn Caruana. Verken et fjerde hurtigsjakkparti eller lynsjakk ble nødvendig. Lynsjakken skulle brukte utgangstid 5 minutter og 3 sek. inkrement per trekk.

VM i hurtigsjakk og lynsjakk i St. Petersburg[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen deltok i desember 2018 på VM i hurtigsjakk og lynsjakk som ble arrangert i St. Petersburg gjennom et partnerskap mellom de nasjonale sjakkorganisasjonene i Russland og Saudi-Arabia. Totalt er det 204 deltakere i hurtigsjakk åpen klasse (der som regel bare menn deltar) og 124 i kvinneklassen. Hurtigsjakken spilles over tre dager (26.–28. desember) der alle spiller fem partier hver dag. I lynsjakken deltar 202 spillere i åpen klasse og 125 i kvinneklassen. Her spilles 21 partier per deltaker over to dager (29.–30. desember). Spillerne møter i alle turneringer i prinsippet den som står nærmest resultatmessig til enhver tid og har mest mulig lik rating, med den begrensning at ingen spiller mot den samme to ganger.[144] Hurtigsjakken spilles med 15 minutters utgangspunkt og de får dessuten 10 sekunder (inkrement) for hvert trekk de gjør. I lynsjakken er det tilsvarende 3 minutter og 2 sekunder.

Hurtigsjakk[rediger | rediger kilde]

Den første dagen av hurtigsjakkturneringen åpnet marerittaktig for Magnus Carlsen med tap i de to første partiene, men han reddet seg inn ved å vinne de tre siste. Dette var tredje året på rad med svak åpning av hurtigsjakk-VM for Carlsen. Andre dag ble mye bedre med fire av fem mulige seire, selv om en av disse var svært heldig. Tredje dag gikk det tregere, riktignok mot bedre motstand, med to seire og tre remiser. Han mangler til slutt et halvt poeng på å få spille en finale mot Daniil Dubov som vant hurtigsjakken. Her følger kort om de enkelte partier:

  • Parti 1 var med svarte brikker mot Adam Tukhajev fra Ukraina. Magnus dominerte partiet i store deler, selv om han flere ganger mistet fordelen han hadde oppnådd og brukte mye tid. I en situasjon der patt måtte unngås presterte han å tape på tid.[145]
  • I parti 2 spilte han med hvit mot 16 år gamle Shamsiddin Vokhidov fra Usbekistan. Også her lå Carlsen godt an, men flere svake trekk (20, 22 og 23) ødela. Han klarte ikke å rette opp stillingen og måtte innse at partiet var tapt.[146]
  • Parti 3 mot 14 år gamle Stefan Pogosjan fra Russland startet jevnt. Men motstanderen overså en elementær trussel mot kongen da han fjernet en av dekningene på felt F1 og Magnus kunne sette sjakk matt i to trekk.
  • I parti 4 spilte han på kontrollert vis ut russiske Nikolaj Vlassov som aldri var noen trussel.
  • Parti 5, første dags siste parti, ga seier mot Andrew Tang fra USA. Tang så lenge ut til å holde Magnus til remis, men en tabbe i trekk 40 truet med tap av kvalitet som ville gjøre det vanskelig å stoppe Magnus' bondeoverskudd og Tang ga opp.
  • I parti 6 med hvit mot Iván Salgado López, som startet andre dag, valgte Carlsen engelsk åpning. Partiet ble vunnet uten problemer.[147]
  • I parti 7 med svart mot Aleksandr Zubov fra Ukraina fikk Magnus en trygg stilling, og kunne når som helst lande en remis. Men i betraktning av behovet for poeng etter en dårlig første dag, presset han for seier, mistet kontrollen og partiet endte i stedet med tap.
  • I parti 8 med hvite brikker mot Nikita Petrov ble nok en gang engelsk åpning brukt. Partiet ga en komfortabel seier.
  • Så fulgte et særdeles dramatisk parti 9 med svart mot Hrant Melkumyan fra Armenia. Etter at spillet lenge var jevnt, kom noen svake trekk fra Magnus og Melkumyan ble liggende klart over. Men Melkumyan fikk etter hvert fryktelig dårlig tid på klokken. Magnus la ut en felle med en springer-offer og lyktes med å snu stillingen totalt. I intervjuet etter partiet mente Magnus at han hadde spilt som en kråke inntil han fikk inn et triks, som han kalte det.
  • Parti 10 med hvit mot Amonatov Farrukh fra Tadsjikistan, ble en kontrollert seier etter 35 trekk med åpning etter London-systemet. Han mente selv at det var motstanderen som fikk ham til å se bra ut for han tillot meg å sette hans dronning ut av spill, uttalte Magnus etterpå.
  • Carlsen uttalte underveis at egen stilling er «så ufortjent at det nesten ikke er morsomt engang».
  • 11. parti (1. på dag 3) med svart ble spilt mot Daniil Dubov. Det ble remis og Carlsen kom til å opplyse at det ikke var enkelt å spille mot noe som kjente hele hans repertoar og røpet dermed indirekte at Dubov var hans hemmelige sekundant under VM i november.
  • 12. parti ble spilt med hvit mot Viswanathan Anand. Heller ikke her klarte Carlsen mer enn remis.
  • 13. parti med svart ble spilt mot Grigorij Oparin. Dette ble dagens første seier.
  • Det 14. partiet med hvit var mot Dmitrij Andrejkin og en ny seier ble innkassert.
  • Med seier i det 15. og siste partiet med svart ville det være mulig å få spille tiebreak om gull. Men spillet mot en Hikaru Nakamura ble ikke lett. Det så ut til at Nakamura satset på remis enda han hadde egne sjanser for turneringsseier selv. Magnus sa etterpå at Nakamura kanskje spekulerte i at hans mangeårlige nemesis ville ta betydelige sjanser for å kunne vinne turneringen og dermed åpne opp for egne vinstmuligheter. Partiet endte i remis og dermed for Carlsen en skuffende femteplass med 10,5 av 15 mulige poeng.

Daniil Dubov vant hurtigsjakkens åpne klasse med 11 poeng, mens Ju Wenjun vant kvinneklassen.

Lynsjakk[rediger | rediger kilde]

Første dag av lynsjakkturneringen fikk Magnus Carlsen sju seire og fem remiser og ledet sammen med Vladislav Artemjev:

  • Carlsen vant 1. parti med hvit mot Ivan Popov etter innledende jevnt spill inntil Magnus klarte å finte seg til å få bondeforvandling først.
  • Remis i 2. parti med svart mot russeren Sergej Grigorjants etter jevnt spill, inntil russeren kom en bonde over. Han presset for seier, men overså pattmuligheten ved å sette sin dronning mellom den andre dronningen og egen konge, istedenfor å flytte kongen. Da plasserte Magnus sin konge i h1-hjørnet og patt var et faktum.
  • Seier i 3. parti med hvit mot hviterusseren Vitalij Teterev der partiet var jevnt helt til han ikke kunne stoppe en bondeforvandling.
  • Seier i 4. parti med svart mot kroaten Marin Bosiocic også med jevnt spill helt til Bosiocic satte dronningen på et felt som bare hadde ett fluktfelt og tap av dronning mot tårn.
  • Remis i 5. parti med hvit mot latvieren Aleksej Sjirov.
  • Remis i 6. parti med svart mot hviterusseren Sergej Zhigalko etter at Magnus lå klart under, men klarte å gjenopprette stillingen.
  • Seier i 7. parti med hvit mot polske Jan-Krzysztof Duda etter å ha opparbeidet en fordel over lang mange trekk.
  • Seier i 8. parti med hvit mot iranske Alireza Firouzja.
  • Remis i 9. parti med svart mot russiske Dmitrij Andrejkin etter at Magnus lenge lå klart under.
  • Seier i 10. parti med hvit mot russiske Pjotr Svidler etter jevnt spill inntil Svidler overså matt med kombinert løper og dronning.
  • Seier i 11. parti med svart mot armenske Levon Aronjan der Magnus etter hvert dominerte og til slutt klarte å true med bondeforvandling som direkte ville sjakke kongen.
  • Remis i 12. parti med svart mot russiske Vladislav Artemjev der Magnus dominerte uten å få til en avgjørende fordel.

Andre dag ble det 6 seire og 3 remiser:

  • Seier i det 13. partiet med hvit mot nederlandske Anish Giri som brukte mye mer tid på trekkene og til slutt tillot Magnus' tårn å komme til B8. Etter nødvendig slag av tårnet med kongen, ville dronningen beskyttet av løper sette sjakk matt.
  • Seier i det 14. partiet med svart mot kinesiske Wang Hao. Etter innledende jevnt parti fikk Magnus kontroll og vant etter hvert komfortabelt.
  • Seier i det 15. partiet med hvit mot russiske Zhamsaran Tsydypov etter flere svake trekk fra motstanderen.
  • Seier i det 16. partiet med svart mot russiske Savelij Golubov etter at Magnus fikk en fribonde som ikke kunne stoppes.
  • Remis i det 17. partiet med hvit mot USAs Hikaru Nakamura etter et jevnt parti.
  • Remis i det 18. partiet med hvit mot israelske Boris Gelfand etter at de hadde hver sine gode perioder som begge ble utliknet.
  • Seier i det 19. partiet med hvit mot aserbajdsjanske Şəhriyar Məmmədyarov. Her ble Məmmədyarov sin konge plassert slik at Magnus' dronning kunne settes på et felt der den var beskyttet av egen konge samtidig med at motstanderens konge ikke kunne komme seg unna slag.
  • Remis i det 20. partiet med svart mot russiske Jan Nepomnjasjtsjij. Her viste Magnus god sportsånd ved å godta tilbudt remis etter kort tid siden motstanderen kom 1,5 minutt for seint. Han ønsket ikke å vinne partiet og kanskje hele turneringen basert på en slik tabbe.
  • Seier i det 21. partiet med hvit mot ukrainske Anton Korobov. Magnus hadde fin kontroll, men avgjørende i partiet ble at Korobovs dronning ville gå tapt etter hans korte rokade, noe Carlsen kalte åpent mål.

Dermed vant Magnus Carlsen for fjerde gang VM i lynsjakk med 13 seire og 8 remiser som ga 17 av 21 mulige poeng, et halv poeng foran Jan-Krzysztof Duda. Han gikk altså gjennom turneringen uten å tape et eneste parti, noe ingen tidligere har gjort i lynsjakk-VM.

2019[rediger | rediger kilde]

Tata Steel Masters[rediger | rediger kilde]

Magnus spilte dagene 12.–30. januar Tata Steel Masters og vant med 9 poeng, et halvt poeng foran Anish Giri. Partiresultater:

  1. Remis med svart mot Ding Liren: Jevnt parti med tidlig remis.
  2. Remis med hvit mot Jan Nepomnjasjtsjij: Jevnt parti med tidlig remis.
  3. Remis med svart mot Vidit Gujrathi: Et langt parti på hele 131 trekk, der ingen får en avgjørende fordel.
  4. Remis med hvit mot Vladimir Kramnik: Helt jevnt parti
  5. Seier med svart mot Jorden van Foreest: Jevnt inntil Van Foreest trekk 30.
  6. Seier med hvit mot Şəhriyar Məmmədyarov: 44. trekk og 48. Så klarte Magnus å stoppe Mames fribonde, men han selv ville nå forvandlingsfeltet.
  7. Remis med svart mot Vladimir Fedosejev: Jevnt parti med noe dominans fra Fedoseev, men aldri avgjørende.
  8. Seier med hvit mot Richárd Rapport: Magnus dominerte i starten og dro jevnt i fra. Rapport sitt trekk 37 var svakt og han ga opp etter at tidskontrollen var passert.
  9. Remis med svart mot Samuel Shankland: Jevnt parti som ble avsluttet etter 40 trekk.
  10. Seier med hvit mot Viswanathan Anand: Jevnt parti lenge med en liten fordel til Magnus inntil Anands trekk 74 der han setter sin springer for slag uten kompensasjon.
  11. Remis med svart mot Teymur Rəcəbov: Helt jevnt parti der de gir seg etter 25 trekk.
  12. Seier med hvit mot Jan-Krzysztof Duda: Jevnt parti lenge inntil Duda gjør en svakt trekk 49. Det fortsetter med Magnus foran, inntil Magnus gjør en supertrekk 70 slik at Duda gir seg kort etter.
  13. Remis med svart mot Anish Giri: Siciliansk/Svesjnikov-åpning. Giri klarte ikke å skape noen fordel, ble liggende litt under og måtte gi seg etter 30 trekk.

Shamkir Chess[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen spilte Shamkir Chess (også kjent som Vugar Gashimovs minneturnering) fra 31. mars til 9 april. Carlsen vant turneringen med 7/9 poeng foran Ding Liren. Her er enkeltpartiene:

  1. Svartparti mot Teymur Rəcəbov blir jevnt og ender i remis.
  2. Hvitparti mot Viswanathan Anand der Magnus kommer best ut av åpningen. Et passivt dronningtrekk av Anand, som verken truer eller støtter, gjør at Carlsen kommer klart foran. Flere dårlige dronningtrekk svekker Anands stilling ytterligere og etter 43 trekk gir han opp.
  3. Svartparti mot David Navara der Magnus etter hvert får en god stilling. Når kappløpet med hver sine fribønder for alvor tar til, utnytter Magnus sin gode posisjon og ligger nærmest til å komme i mål.
  4. Svartparti mot Topalov som ikke får noe ut av åpningen. Partiet ender i remis etter 36 trekk.
  5. Hvitparti mot Shakhriyar Mamedyarov blir en helt jevn kamp som ender med remis.
  6. Svartparti mot Ding Liren som får en lite fordel i åpningen, men mister den i trekk 14 der dronningen tar en bonde. Magnus slår direkte tilbake med en bondekapring hvorpå tårnene faller. Ding klarer på ny å jobbe opp en fordel, men igjen kommer Magnus tilbake og det ender i remis.
  7. Hvitparti mot Anish Giri som blir en jevn åpning der Giri etterhvert prøver et angrep som feiler. Magnus slår tilbake der særlig trekk 21 med et bondefremstøt bringer han på offensiven. Giri prøver på ny å ta initiativet, men trekk 22 med tårn blir altfor passivt. Når Magnus starter et tydelig angrep på kongefløyen klarer ikke Giri å forsvare seg. Avgjørende blir at Giri tar en bonde med løper som samtidig åpner for at Magnus kan sjakke med tårn. Giri sitt løperpar kommer under trykk og han gir seg.[148]
  8. Svartparti mot Sergej Karjakin som får en fordel etter åpningen, men med en svakt springertrekk 26 mister han fordelen. Dronningen hans blir litt innelåst og må bryte seg ut. Løpertrekk 33 svekker ytterligere hans stilling og etter 39 trekk gir han seg.
  9. Hvitparti mot Aleksandr Grisjtsjuk som blir jevnt inntil trekk 32 der han setter en bonde for slag på et sterkt felt for Magnus. Grisjtsjuk sitt springertrekk 34 er altfor passivt. De lader begge tårnkanonene, Magnus starter kanonaden og Grisjtsjuk gjør så et nytt svakt trekk med å bruke springer. Han innser fort at dette vil gå galt og gir seg.

Grenke Chess[rediger | rediger kilde]

Carlsen vant turneringen med 7,5/9 poeng foran Fabiano Caruana. Med denne seieren har han vunnet 59 langsjakkpartier på rad siden sitt forrige nederlag 31. juli 2018.

  1. Turneringen starter med svart mot Vincent Keymer der det er jevnt helt til trekk 33 når Keymer starter forflytning av kongen. Men i trekk 56 velger Magnus å tilby avbytting av tårn, noe som utlikner partiet. Men så går Keymer til angrep med kongen sin i et forsøk på å hjelpe en av bøndene sine til forvandling. I stedet må han forsvare seg mot Magnus' bønder i samme ærend, noe han ikke lykkes med.
  2. Svartpartiet mot Francisco Vallejo Pons starter jevnt. Men et springertrekk 33 svekker Pons' posisjon og forflytning av samme springer i trekk 37 er en ny svekkelse. Men Magnus utnytter ikke dette med sitt tårntrekk der et bondefremstøt hadde vært klart bedre. Etter at nevnte bondetrekk blir utført, kommer et svakt tårntrekk 45 fra Pons. Med tårn og løper mot springer og løper klarer Magnus å tvinge Pons i kne.
  3. Hvitpartiet mot Viswanathan Anand blir et jevnt parti. Magnus klarer aldri å få et skikkelig overtak og partiet ender i remis.
  4. Det samme skjer med svart mot Fabiano Caruana, en ny remis.
  5. Heller ikke med hvit mot Arkadij Naiditsch klarer Magnus å få en vinnende fordel, ny remis.
  6. Med svart mot Georg Meier er det jevnt helt til trekk 31 der Meier gjør et svakt bondetrekk og flere påfølgende svake trekk. Magnus klarer i hovedsak å beholde fordelen og prøver å forvandle en bonde. Etter at Meier bruker kongen til å ta bonden som truer med forvandling, blir hans stilling håpløs og han gir seg.
  7. Med hvit mot Levon Aronjan får Magnus en liten fordel. I trekk 35 gjør Aronjan et passivt trekk som Magnus ikke helt får utnyttet. Men Aronjan føler presset og gir seg før tidskontrollen.
  8. Med svart mot Pjotr Svidler er det jevnt helt til trekk 27 der Svidler dobler med tårn uten å ha passasje. Magnus kan nå presse det fremste tårnet med sin fremste bonde, men går en omvei. Så gjør Svidler en gigatabbe med å avansere med h-bonden, og Magnus kan enkelt sette matt med to av sine bønder.
  9. Siste parti er med hvit mot Maxime Vachier-Lagrave der Magnus får et lite overtak, men full kontroll etter at Vachier-Lagrave gjør et svakt trekk 38 med dronningen og et tilsvarende trekk 41 med kongen. Etter få trekk gir Vachier-Lagrave opp.

Côte d’Ivoire Rapid & Blitz[rediger | rediger kilde]

Årets Grand Chess Tour åpnet med lyn- og hurtigsjakkturnering i Elfenbenskystens hovedstad Abidjan 6.–13. mai. Dette var første gang i sjakkhistorien at en regjerende verdensmester stiller i en turnering på det afrikanske kontinentet. Magnus Carlsen vant med 13 poeng foran Hikaru Nakamura og Maxime Vachier-Lagrave med 9 poeng på delt andreplass.

Lindores Abbey Chess Stars[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen deltok i Lindores Abbey Chess Stars tournament i Skottland 25. og 26. mai, og vant denne med 3,5 av 6 mulige poeng etter en seier og resten remiser. Dette var den sjette turneringsseieren på rad. Øvrige deltakere var Viswanathan Anand, Ding Liren og Sergej Karjakin.

Norway Chess[rediger | rediger kilde]

Fra 3. til 14. juni spilte Magnus i Norway Chess. Han vant turneringen med 13,5/18 poeng, tre poeng foran nestemann. Dette var hans andre seier i denne turneringen. Denne turneringen har et spesielt format der remis-partier i klassisk sjakk avgjøres med et Armageddon-parti. Seier i klassisk gir 2 poeng, remis 0,5 poeng, mens seier i Armageddon blir premiert med 1 poeng som da blir lagt til 0,5-poenget. Magnus vant to partier i klassisk sjakk, tapte ingen, spilte syv remis-partier og vant 6 av dem gjennom Armageddon.

Croatia Grand Chess Tour[rediger | rediger kilde]

Fra 26. juni til 7. juni deltok Magnus Carlsen i andre del av årets Grand Chess Tour, arrangert i Zagreb, Kroatia, og vant her med 8 poeng av 11 mulige. Dette var hans åttende turneringsseier på rad.[149]

St. Louis Rapid & Blitz[rediger | rediger kilde]

Dagene 10. til 15. august deltok Carlsen i St. Louis Rapid & Blitz som var fjerde del av Grand Chess Tour. Her samlet han 8 av 18 mulige poeng i hurtigdelen av 9 av 18 mulige i lynsjakken, totalt 17 av 36. Dette ga en sjetteplass etter Levon Aronjan, Yu Yangyi, Ding Liren, Maxime Vachier-Lagrave og Sergej Karjakin. Han ytret etter første dagen av lynsjakken: «Alt går galt nå og selvtilliten er borte. Nå bryr jeg meg ikke lenger, bare venter på at klassisk sjakk skal starte». Eneste trøsten var at Fabiano Caruana gjorde det enda svakere.

Sinquefield Cup[rediger | rediger kilde]

Dagene 15. til 29. august var det Sinquefield Cup, en turnering i klassisk sjakk og femte del av Grand Chess Tour 2019. Her vant Carlsen to partier og spilte resten remis. Dette ga 6½ av 11 mulige poeng, likt med Ding Liren. I tiebreak-partiene tapte Magnus, utypisk for ham, 1–3 etter remis i to hurtigpartier og tap i to lynpartier.

Grand Swiss[rediger | rediger kilde]

FIDE Chess.com Grand Swiss-turneringen 2019 ble spilt på Isle of Man i oktober der Carlsen fikk en sjetteplass med 7½/11 poeng. Med det forlenget han sin ubrutte rekke uten tap i langsjakk til 101 parter, og passerte dermed Ding Lirens rekord med 100 partier. De 101 partiene besto av 33 seire og 68 remiser.

Verdensmesterskap i Fischersjakk[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen vant sølv i det første offisielle verdensmesterskapet i Fischersjakk, som også kalles Fischer Random eller Sjakk-960. Turneringen ble arrangert i Henie Onstad KunstsenterHøvikodden i Bærum. Vinner ble Wesley So med 13,5 poeng mot Carlsens 2,5, etter at Carlsen først vant semifinalen mot Fabiano Caruana med 12,5 mot 7,5 poeng. I bronsefinalen vant Jan Nepomnjasjtsjij over Caruana med 12,5 mot 5,5 poeng.[150]

VM i hurtigsjakk og lynsjakk i Moskva[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen deltok i VM i hurtig- og lynsjakk mellom 26. og 30. desember 2019 og var på forhånd regjerende verdensmester i lynsjakk. Etter 15 spill hurtigsjakk gikk han av med seieren i hurtigsjakk med 11,5 poeng foran Alireza Firouzja, Hikaru Nakamura og Vladislav Artemjev på 11 poeng.[151] To dager senere vant han også sitt tredje lynsjakkmesterskap på rad etter omspill mot amerikanske Hikaru Nakamura som endte på like mange poeng etter 21 runder.[152]

2020[rediger | rediger kilde]

Tata Steel-turneringen[rediger | rediger kilde]

Fra 10. til 26. januar deltok Carlsen som sedvanlig i Tata Steel Chess-turneringen. Han fikk en 2.-plass med 8 av 13 mulige poeng, to poeng bak Caruana.[153] I løpet av turneringen gikk Carlsen forbi Sergej Tiviakov sin rekord innenfor langsjakk med 110 partier uten tap.[154] Sist han tapte et klassisk sjakkparti var 31. juli 2018 under Biel-turneringen i sjakk mot Şəhriyar Məmmədyarov.[155]

Banter Blitz Cup (Chess24)[rediger | rediger kilde]

15. april ble det tap i finalen av Banter Blitz Cup mot Alireza Firouzja. Turneringen, av type cup, startet i september 2019 med 132 deltakere hvorav 109 var stormestre og 68 hadde rating over 2600. Hvert par spilte første til 8,5 poeng. Alle egne trekk skulle kommenteres av spillerne. Det var 3 minutter spilletid uten inkrement på hver. Det var ingen samtidige partier, alle partier fikk sin tidsluke og eksponering.

Parti 1 med hvite brikker: Tap etter at tiden gikk ut. (0–1)
Parti 2 med svarte: Remis etter at Magnus også her nølte for mye. (0,5–1,5)
Parti 3 med hvit: Endelig seier med god margin. (1,5–1,5)
Parti 4 med svart: Igjen ble det tap på tid. (1,5–2,5)
Parti 5 med hvit: Seier (2,5–2,5)
Parti 6 med svart: Remis etter "gatekamper" (Carlsens egen kommentar) (3–3)
Parti 7 med hvit: Tap (3–4)
Parti 8 med svart: Seier (4–4)
Parti 9 med hvit: Tap (4–5)
Parti 10 med svart: Remis (4,5–5,5)
Parti 11 med hvit: Remis (5,5–5,5)
Parti 12 med svart: Seier og første gang i ledelse (6,5–5,5)
Parti 13 med hvit: Tap (6,5–6,5)
Parti 14 med svart: Tap (6,5–7,5)
Parti 15 med hvit: Seier (7,5–7,5)
Parti 16 med svart: Tap (7,5–8,5)

Carlsen var oppgitt over eget spill og mente han manglet idéer for å vinne partiene.

Magnus Carlsen Invitational[rediger | rediger kilde]

Carlsen fikk i stand en nettbasert hurtigsjakkturnering kalt Magnus Carlsen Invitational, i samarbeid med nettstedet Chess24. Turneringen kom som et resultat av at flere vanlige turneringer med fysisk tilstedeværelse ble avlyst da Koronaviruset gjorde seg gjeldende i midten av mars.

Åtte verdensledende spillere deltok i tidsrommet 18. april til 3. mai med en premiepott på USD 250 000. Turneringen startet med alle-mot-alle seriespill, dvs. sju matcher der hver besto av 2 hvite og 2 svarte partier. Hvis det sto likt etter disse fire partiene, ble det spilt et avgjørende Armageddonparti. Det ble gitt 3 poeng for matchseier og 0 poeng for tap. Dersom det ble et Armageddonparti, fikk vinneren her 2 poeng og taperen 1 poeng. De fire beste gikk til et cupliknende sluttspill med samme type matcher som i innledningen.

Carlsen vant sin egen turnering etter å ha slått Ding Liren 3-2 i semifinalen og Hikaru Nakamura 3–1 i finalen.

Steinitz Memorial[rediger | rediger kilde]

Dagene 15. - 17. mai ble det for første gang spilt en lynsjakkturnering for å beære den første sjakkverdensmester Wilhelm Steinitz med deltakelse fra Magnus Carlsen, Aleksandr Grisjtsjuk, Bu Xiangzhi, Pjotr Svidler, Jeffery Xiong, Daniil Dubov, Shakhriyar Mamedyarov, Le Quang Liem, Anton Korobov, David Antón Guijarro i klassen for menn og Ekaterina Lagno, Lei Tingjie, Aleksandra Kostenjuk, Tan Zhongyi, Antoaneta Stefanova, Marie Sebag, Zhansaya Abdumalik, Elisabeth Pähtz, Deysi Cori i klassen for kvinner. Turneringen ble holdt i lokalene til Chess24.com. Vinneren i klassen for menn ble Magnus Carlsen og Ekaterina Lagno i klassen for kvinner.

Lindores Abbey Chess Challenge[rediger | rediger kilde]

Nettbasert hurtigturnering der Carlsen kom til semifinalen.

Clutch Chess International[rediger | rediger kilde]

Nettbasert hurtigturnering der Carlsen vant.

Chessable Masters[rediger | rediger kilde]

I slutten av juni ble Chessable Masters spilt, en nettbasert hurtigturnering, arrangert av Chessable, der Magnus Carlsen vant. Dette er tredje turnering i årets Magnus Carlsen Chess Tour. De tolv deltakerne utgjøres av de seks toppspillerne i verden, åtte av topp 10 og seks av dem som skal spille i kandidatturneringen for å kvalifisere for VM, samt finalistene i Lindores Abbey Rapid Challenge Hikaru Nakamura og Daniil Dubov, og Tour-debutantene Pentala Harikrishna og Vladislav Artemiev.

Legends of Chess[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen spilte i perioden 21. juli til 5. august den nettbaserte turneringen Legends of Chess, arrangert av nettstedet Chess24.com. Han viste overbevisende styrke ved å vinne alle matchene og derfor turneringen totalt. I finalen ble det seier mot Jan Nepomnjasjtsjij. Turneringen hadde følgende ti deltakere: Anish Giri, Vishy Anand, Péter Lékó, Boris Gelfand, Vasyl Ivantsjuk, Ding Liren, Pjotr Svidler, Jan Nepomnjasjtsjij, Vladimir Kramnik og Magnus Carlsen.

Det ble først spilt en round-robin slik at alle ti deltakerne møtte hverandre i en separat match av inntil fire hurtigsjakkpartier med tie-break i form av et Armageddon-parti. Carlsens matcher var følgende med tilhørende resultater i hvert parti:

  1. Giri - remis, seier, remis, seier
  2. Anand - tre remiser og seier i siste parti
  3. Leko, - tre remiser og seier i siste parti
  4. Gelfand - tre strake seire og ikke nødvendig med det fjerde partiet
  5. Ivantsjuk - tap, remis, seier, remis, seier (seier med svart i Armageddon)
  6. Ding - remis, seier, remis, remis
  7. Svidler - remis, remis, remis, seier
  8. Nepomnjasjtsjij - remis, seier, remis, tap, seier (remis med svart i Armageddon)
  9. Kramnik - remis, remis, seier, seier
  10. Semifinalen mot Svidler ble vunnet med seier, remis, seier.
  11. Finalen mot Nepomnjasjtsjij ble spilt over tre dager med to partier per dag og vunnet av Carlsen med seier, remis, tap, remis, seier, seier.

Norway Chess[rediger | rediger kilde]

Carlsen vant Norway Chess 2020 som ble spilt mellom 5. og 16. oktober, hvor han blant annet tapte sitt første parti i langsjakk på over to år.[156] Polske Jan-Krzysztof Duda stoppet Carlsens rekke på 125 langsjakkpartier uten tap mellom 31. juli 2018 og 11. oktober 2020.[157]

2022[rediger | rediger kilde]

VM i Lyn– og hurtigsjakk i Almaty[rediger | rediger kilde]

Lynsjakk Almaty 29.–30. desember 2022[rediger | rediger kilde]
  1. Vladislav Kovaljov – Magnus Carlsen 0–1
  2. Magnus Carlsen – Zhamsaran Tsydypov 1–0
  3. Ivan Tsjeparinov – Magnus Carlsen 0–1
  4. Magnus Carlsen – Jevgenij Tomasjevskij 1–0
  5. Jan–Krzysztof Duda – Magnus Carlsen 0–1
  6. Magnus Carlsen – Yu Yangyi 0.5–0.5
  7. Anish Giri – Magnus Carlsen 0–1
  8. Hikaru Nakamura – Magnus Carlsen 0.5–0.5
  9. Magnus Carlsen – Vladimir Fedosejev 0.5–0.5
  10. Magnus Carlsen – Sjakhrijar Mamedjarov 0.5–0.5
  11. Daniil Dubov – Magnus Carlsen 0.5–0.5
  12. Vladislav Artemjev – Magnus Carlsen 0.5–0.5
  13. Magnus Carlsen – Haik Martirosjan 1–0
  14. Magnus Carlsen – Richard Rapport 1–0
  15. Jan Nepomnjasjtsjij – Magnus Carlsen 1–0
  16. Magnus Carlsen – Vincent Keymer 1–0
  17. Fabiano Caruana – Magnus Carlsen 0–1
  18. Magnus Carlsen – Mukhiddin Madaminov 1–0
  19. Aleksej Sarana – Magnus Carlsen 1–0
  20. Aleksandr Sjimanov – Magnus Carlsen 0–1
  21. Magnus Carlsen – Nodirbek Abdusattorov 1–0

Spillestil[rediger | rediger kilde]

Som ung spiller var Carlsen kjent for sin aggressive spillestil,[158][159] og Agdestein beskrev Carlsens spillestil som en fryktløs vilje til å ofre materiell (brikker) for taktiske muligheter.

Som verdensener spiller han normalt med lav risiko, men tar også sjanser når dette behøves for å vinne et avgjørende parti[160]. Han har lenge vært ansett å ha sin største styrke i sluttspill[161]. Han er kjent for å fortsette partier som ser veldig remis-aktige ut i håp om at motspiller til slutt gjør minst ett svakt trekk.[162][163]

Media[rediger | rediger kilde]

  • Simen Agdestein, Carlsens sjakktrener på den tiden, skrev i 2004 en bok med tittelen Sjakkvidunder – hvordan Magnus Carlsen ble verdens yngste stormester: partiene og historien.
  • Ole Valaker skrev i 2004 boken Lær sjakk med Magnus med Carlsen som medforfatter.
  • Øyvind Asbjørnsen produserte og regisserte i 2005 en film om Carlsen med tittelen Prinsen av Sjakk (engelsk tittel The Prince of Chess).
  • CBS sitt aktualitetsprogram 60 Minutes laget i 2012 en 13 minutters presentasjon av Carlsen med tittelen Mozart of Chess der noe av stoffet er hentet fra filmen fra 2005, i tillegg til egne opptak fra Norge og London, herunder et intervju med Carlsen.[164]
  • En dokumentarfilm kalt Magnus ble ferdigstilt i 2016 i et format beregnet for kino. Filmen ble regissert av Benjamin Ree og produsert av Sigurd Mikal Karoliussen i Moskus Film og hadde premiere på Tribeca-festivalen i New York i april 2016 og norgespremiere 2. september 2016. Her blir den unge Magnus Carlsen fremstilt som gutten med usedvanlige evner, og som likte å være for seg selv og fordype seg i ting med stor detaljrikdom. Om ungdommen som forteller at en del av hjernen hans nesten til enhver tid jobber med ulike spillemønster innenfor sjakk, men bedyrer at han ikke er noe «borderline nutcase». Filmen forteller om hvordan han tidlig får krevende og intens matching ved at familien ett års tid tar fri fra hjemlig skole og reiser rundt slik at Magnus får være med på turneringer mot verdens beste. Vi får en nærstudie av hans oppsiktsvekkende prestasjon på Reykjavík der han som 13-åring holdt den gangs verdensener Garri Kasparov til remis i et hurtigsjakkparti.[165]
  • I 2021 var Magnus Carlsen deltaker i sesong 2 av TV-serien Ikke lov å le på hytta.

Rating[rediger | rediger kilde]

Plassering på FIDEs topp 100-liste[rediger | rediger kilde]

Carlsens Elo-rating siden 2001
Ratingliste Rating Spill (ratede) Endring Rangering i verden Alder
Januar 2006 2625 40 +55 89 15 år, 1 måned
April 2006 2646 13 +21 63 15 år, 4 måneder
Juli 2006 2675 27 +29 31 15 år, 7 måneder
Oktober 2006 2698 46 +23 21 15 år, 10 måneder
Januar 2007 2690 11 −8 24 16 år, måneder
April 2007 2693 27 +3 22 16 år, 4 måneder
Juli 2007 2710 19 +17 17 16 år, 7 måneder
Oktober 2007 2714 25 +4 16 16 år, 10 måneder
Januar 2008 2733 37 +19 13 17 år, 1 måned
April 2008 2765 27 +32 5 17 år, 4 måneder
Juli 2008 2775 16 +10 6 17 år, 7 måneder
Oktober 2008 2786 31 +11 4 17 år, 10 måneder
Januar 2009 2776 17 −10 4 18 år, 1 måned
April 2009 2770 27 −6 3 18 år, 4 måneder
Juli 2009 2772 12 +2 3 18 år, 7 måneder
September 2009 2772 10 0 4 18 år, 9 måneder
November 2009 2801 10 +29 2 18 år, 11 måneder
Januar 2010 2810 16 +9 1 19 år, 1 måned
Mars 2010 2813 13 +3 1 19 år, 3 måneder
Mai 2010 2813 0 0 1 19 år, 5 måneder
Juli 2010 2826 10 +13 1 19 år, 7 måneder
September 2010 2826 0 0 1 19 år, 9 måneder
November 2010 2802 14 −24 2 19 år, 11 måneder
January 2011 2814 17 +12 1 20 år, 1 måned
Mars 2011 2815 13 +1 2 20 år, 3 måneder
Mai 2011 2815 0 0 2 20 år, 5 måneder
Juli 2011 2821 10 +6 1 20 år, 7 måneder
September 2011 2823 10 +2 1 20 år, 9 måneder
November 2011 2826 10 +3 1 20 år, 11 måneder
Januar 2012 2835 17 +9 1 21 år, 1 måned
Mars 2012 2835 13 0 1 21 år, 3 måneder
Mai 2012 2835 0 0 1 21 år, 5 måneder
Juli 2012 2837 9 +2 1 21 år, 7 måneder
August 2012 2837 0 0 1 21 år, 8 måneder
September 2012 2843 10 +6 1 21 år, 9 måneder
Oktober 2012 2843 0 0 1 21 år, 10 måneder
November 2012 2848 10 +5 1 21 år, 11 måneder
Desember 2012 2848 0 0 1 22 år
Januar 2013 2861 8 +13 1 22 år, 1 måned
Februar 2013 2872 13 +11 1 22 år, 2 måneder
Mars 2013 2872 0 0 1 22 år, 3 måneder
April 2013 2872 0 0 1 22 år, 4 måneder
Mai 2013 2868 14 −4 1 22 år, 5 måneder
Juni 2013 2864 9 −4 1 22 år, 6 måneder
Juli 2013 2862 9 −2 1 22 år, 7 måneder
August 2013 2862 0 0 1 22 år, 8 måneder
September 2013 2862 0 0 1 22 år, 9 måneder
Oktober 2013 2870 6 +8 1 22 år, 10 måneder
November 2013 2870 0 0 1 22 år, 11 måneder
Desember 2013 2872 10 +2 1 23 år
Januar 2014 2872 0 0 1 23 år, 1 måned
Februar 2014 2872 0 0 1 23 år, 2 måneder
Mars 2014 2881 5 +9 1 23 år, 3 måneder
April 2014 2881 0 0 1 23 år, 4 måneder
Mai 2014 2882 1 +1 1 23 år, 5 måneder
Juni 2014 2881 10 –1 1 23 år, 6 måneder
Juli 2014 2877 9 -4 1 23 år, 7 måneder
August 2014 2877 0 0 1 23 år, 8 måneder
September 2014 2870 9 –7 1 23 år, 9 måneder
Oktober 2014 2863 10 –7 1 23 år, 10 måneder
November 2014 2863 0 0 1 23 år, 11 måneder
Desember 2014 2862 11 -1 1 24 år

Annet[rediger | rediger kilde]

Carlsen identifiserer seg som sosialdemokrat og følger for det meste et vegetarisk kosthold.[166]

I juli 2010 inngikk Magnus Carlsen en avtale med det nederlandske klesmerket G-Star RAW. Han deltok på en fotoshoot som klesmodell sammen med skuespiller og modell Liv Tyler. Bildene ble tatt av fotografen Anton Corbijn. I forbindelse med avtalen spilte Magnus Carlsen en match mot «hele verden». Dette foregikk over internett, der publikum kunne stemme over tre forskjellige trekk foreslått av GM Hikaru Nakamura, GM Judit Polgár og GM Maxime Vachier-Lagrave. Carlsen vant matchen.

Carlsen spiller også fotball for Osloklubben Fremad Famagusta og hyllet klubben da han delte ut pris iført klubbens drakt under Idrettsgallaen 2014.[167] Han vant for øvrig tre priser under gallaen; Årets navn, Åpen klasse og Utøvernes pris (delt med Suzann Pettersen).[168]

I 2013 tok han et uoffisielt avspark på Santiago Bernabéu før en kamp mellom Real Madrid og Real Valladolid.[169] Carlsen er Real Madrid-supporter.[170]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id carlsen-magnus[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm2106432, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.ft.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.chessvibes.com, besøkt 27. juni 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store norske leksikon, «Aftenpostens gullmedalje»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.norskesportsjournalister.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ ChessBase, «Magnus Carlsen wins Peer Gynt Prize», utgitt 22. mars 2011[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ theweekinchess.com, besøkt 27. juni 2016[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.chessvibes.com, besøkt 27. juni 2016[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.chessvibes.com, besøkt 27. juni 2016[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ chess-news.ru, besøkt 1. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ «Carlsen gir fra seg VM-tittelen: − Ikke motivert». vg.no. 27. juli 2022. Besøkt 28. desember 2023. 
  13. ^ «Top 100 Players January 2013 - Archive» (engelsk). FIDE. 1. januar 2013. Besøkt 2. januar 2013. 
  14. ^ «Magnificent Magnus, the world's youngest grandmaster». Chessbase. 30. april 2004. Besøkt 15. desember 2012. 
  15. ^ a b c «Top List Records - Magnus Carlsen». FIDE. Besøkt 15. desember 2012. 
  16. ^ «Carlsen: 'This victory is a milestone for my career'». Chessbase. 5. august 2007. Besøkt 15. desember 2012. 
  17. ^ «FIDE Online. FIDE Top players - Standard Top 100 Players December 2021». ratings.fide.com. Besøkt 5. desember 2021. 
  18. ^ «Tidenes yngste Peer Gynt». NRK. 3. august 2011. Besøkt 15. desember 2012. 
  19. ^ Gullfabrikken - Om eventyret Norges Toppidrettsgymnas. Lysaker: Dinamo Forlag AS. 2015. s. 187. ISBN 978-82-8071-314-8. 
  20. ^ CNN, Glen Levy. «Magnus Carlsen has conquered chess. Now he sets his sights on fantasy football». CNN. Besøkt 6. desember 2021. 
  21. ^ Bryne, Lars (3. desember 2021). «Carlsen vant tidenes lengste VM-parti: – Veldig, veldig deilig». NRK. Besøkt 6. desember 2021. 
  22. ^ «The Youngest Grandmaster In The World». chess.com. 30. juni 2011. Besøkt 17. februar 2019. 
  23. ^ «Parimarjan Negi, India's youngest ever grandmaster». Chessbase. 5. juli 2006. Besøkt 17. februar 2019. 
  24. ^ «Abdusattorov (13) er tidenes nest yngste stormester». chess.com. 31. oktober 2017. Besøkt 17. februar 2019. 
  25. ^ «Magnus Carlsen – Store norske leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 28. oktober 2016. 
  26. ^ «Carlsen forlot sitt eget gullparti: – Ble nok et lite antiklimaks for seerne». nrk.no. 28. desember 2023. Besøkt 28. desember 2023. 
  27. ^ «Magnus Carlsen verdensmester for 17. gang». vg.no. 30. desember 2023. Besøkt 30. desember 2023. 
  28. ^ Danielsen, Arne (2010). Mesteren. Magnus Carlsen og sjakkspillet. Oslo: Cappelen Damm. s. 27. ISBN 978-82-02-33754-4. 
  29. ^ Agdestein (2004), s. 10.
  30. ^ «The prince's gambit: A chess star emerges for the post-computer age», av D. T. Max. The New Yorker, 21. mars 2011, s.43. Besøkt 24. mars 2013 (en)
  31. ^ «Just checking», New In Chess, nr. 7, 2006, s.106 (en)
  32. ^ Agdestein (2004), p. 14.
  33. ^ «Magnus Carlsen, chess prodigy from Norway», av Dylan Loeb McClain, The New York Times, 1. september 2008. Besøkt 24. mars 2013 (en)
  34. ^ Øyvind Brenne (4. desember 2012). «CARLSENS FØRSTE TRENER: - VAR NOE HELT SPESIELT MED HAM». VG. Besøkt 30. oktober 2019. 
  35. ^ Agdestein (2004), ss. 16–18; 26.
  36. ^ Agdestein (2004), ss. 78-79.
  37. ^ Agdestein (2004), s. 80.
  38. ^ «Gausdal Troll Masters», fra Bergens Schakklubs hjemmeside. Besøkt 24. mars 2013.
  39. ^ «MAGNUS CARLSEN», biografi på chessgames.com. Besøkt 24. mars 2013 (en)
  40. ^ Agdestein (2004), s. 190.
  41. ^ Agdestein (2004), s. 104.
  42. ^ «European Youth Championship Boys - U14», chess-results.com, 22. november 2003. Besøkt 24. mars 2013 (en)
  43. ^ «Magnificent Magnus», New In Chess, nr. 2, 2004, ss. 48–51 (en)
  44. ^ «Report of round 12 – CCT 2004: Hiccup for Anand – Carlsen Supreme». Besøkt 28. mars 2013 (en)
  45. ^ «On the Road», New In Chess, nr. 4, 2006, ss: 17–21 (en)
  46. ^ «The Mozart of Chess», av Mathias Berntsen, ChessBase News, 27. januar 2004. Besøkt 28. mars 2013 (en)
  47. ^ «Boy meets Beast in Reykjavik», ChessBase News, 19. mars 2004. Besøkt 29. mars 2013 (en)
  48. ^ «Magnificent Magnus, the world's youngest grandmaster», ChessBase News, 30. april 2004. Besøkt 29. mars 2013 (en)
  49. ^ «Parimarjan Negi, India's youngest ever grandmaster», ChessBase News, 5. juli 2006. Besøkt 29. mars 2013 (en)
  50. ^ «FIDE WCC R1: Youngest and oldest falter», ChessBase News, 20. juni 2004. Besøkt 29. mars 2013 (en)
  51. ^ «Østenstad slo ut Magnus Carlsen i sjakk-NM», Aftenposten, 5. september 2004. Besøkt 29. mars 2013.
  52. ^ Chessbase: The sixteen for the world chess championship
  53. ^ FIDEs regler for det forestående Sjakk-VM
  54. ^ En mer inngående forklaring på kvalifiseringen til VM
  55. ^ Skáksamband Íslands: Glitnir Blitz 2006
  56. ^ Henrik Carlsen (2009). «Breaking news: Carlsen and Kasparov join forces». ChessBase News. 
  57. ^ Magnus brøt magisk grense Nettavisen
  58. ^ Aftenposten (18. juni 2014): Magnus Carlsen ble verdensmester igjen, hentet 19. juni 2014
  59. ^ Nicholas Bergh (23. november 2014). «Carlsen sikret VM-tittelen etter dramatisk parti». Aftenposten. Besøkt 23. november 2014. 
  60. ^ Rapid results – Berlin 2015. Ranking after final round Arkivert 19. november 2015 hos Wayback Machine..
  61. ^ Blitz results – Berlin 2015. Ranking after final round Arkivert 6. desember 2015 hos Wayback Machine..
  62. ^ «Resultater fra VM i lynsjakk 2017». Besøkt 30. desember 2017. 
  63. ^ (PeterDoggers), Peter Doggers. «Carlsen Beats Nakamura, Wins Speed Chess Championship - Chess.com». Chess.com (engelsk). Besøkt 1. mars 2018. 
  64. ^ «Fischer Random 2018». The Week in Chess. Besøkt 8. april 2018. 
  65. ^ Daniel King. «Om hurtigsjakken i Fischer Random». PowerPlayChess. Besøkt 8. april 2018. 
  66. ^ Daniel King. «Om lynsjakken i Fischer Random». PowerPlayChess. Besøkt 8. april 2018. 
  67. ^ «(Arrangørintervju)». Besøkt 14. juli 2018. 
  68. ^ «ChessNetwork». Besøkt 14. juli 2018. 
  69. ^ https://www.youtube.com/watch?v=NBIoy7vgOOw. Besøkt 14. juli 2018. 
  70. ^ «Arrandørpresentasjon». Besøkt 14. juli 2018. 
  71. ^ «Arrandørpresentasjon av første dag». Besøkt 14. juli 2018. 
  72. ^ «Daniel King». Besøkt 14. juli 2018. 
  73. ^ «agadmator's Chess Channel». Besøkt 14. juli 2018. 
  74. ^ «Chess Addiction». Besøkt 14. juli 2018. 
  75. ^ «CHESS - ThanhCong Online». Besøkt 14. juli 2018. 
  76. ^ «Arrangørintervju med Vachier-Lagrave». Besøkt 14. juli 2018. 
  77. ^ «Peter Leko». Besøkt 14. juli 2018. 
  78. ^ «(Daniel King)». Besøkt 14. juli 2018. 
  79. ^ «Intervju med Meier». Besøkt 14. juli 2018. 
  80. ^ https://www.youtube.com/watch?v=yl6SaDjJoss. Besøkt 14. juli 2018. 
  81. ^ «Chess Addiction». Besøkt 14. juli 2018. 
  82. ^ https://www.youtube.com/watch?v=YWy1Js2IpEk. Besøkt 14. juli 2018. 
  83. ^ «CHESS - ThanhCong Online». Besøkt 14. juli 2018. 
  84. ^ https://www.youtube.com/watch?v=NBs39CKmvl8. Besøkt 14. juli 2018. 
  85. ^ https://www.youtube.com/watch?v=BzZGv7s15zs. Besøkt 14. juli 2018. 
  86. ^ https://chess24.com/en/embed-tournament/shamkir-chess-gashimov-memorial-2018. Besøkt 4. juli 2018. 
  87. ^ «2018 Shamkir Chess Closing Ceremony». Besøkt 4. juli 2018. 
  88. ^ https://www.youtube.com/watch?v=ftjGzVIB4mk. Besøkt 4. juli 2018. 
  89. ^ https://www.youtube.com/watch?v=HP80QMXFm_k. Besøkt 4. juli 2018. 
  90. ^ «Round 3 Magnus Carlsen vs Rauf Mamedov Shamkir Chess 2018». Besøkt 4. juli 2018. 
  91. ^ «Round 4 Magnus Carlsen vs Teimour Radjabov Shamkir Chess 2018». Besøkt 4. juli 2018. 
  92. ^ agadmator's Chess Channel. «An Exchange Gone Wrong Carlsen vs Wojtaszek Gashimov Memorial (2018)». Besøkt 4. juli 2018. 
  93. ^ «Round 6 Magnus Carlsen vs Sergey Karjakin Shamkir Chess 2018». Besøkt 4. juli 2018. 
  94. ^ https://www.youtube.com/watch?v=Jeg8osrU8nk. Besøkt 4. juli 2018. 
  95. ^ «Carlsen shows who is boss! Giri - Carlsen Shamkir Chess 2018». Besøkt 4. juli 2018. 
  96. ^ «And the Winner is! Carlsen vs The Unbeatable Ding Gashimov Memorial (2018)». Besøkt 4. juli 2018. 
  97. ^ Daniel King. «Power Play Chess». YouTube. 
  98. ^ Pjotr Svidler. «Carlsen - So». chess24. 
  99. ^ «Live from the Biel festival». Besøkt 5. august 2018. 
  100. ^ https://www.youtube.com/watch?v=537VmNIGh2Y. Besøkt 5. august 2018. 
  101. ^ «Daniel King & Anna Rudolf». Besøkt 5. august 2018. 
  102. ^ «Huschenbeth: Carlsen Sacrifices His Queen!». Besøkt 5. august 2018. 
  103. ^ «agadmator's Chess Channel». Besøkt 5. august 2018. 
  104. ^ «Chess Addiction: Gjennomspilling». Besøkt 5. august 2018. 
  105. ^ «ChessNetwork: Positional Queen Sac». Besøkt 5. august 2018. 
  106. ^ «PowerPlayChess: Rocking Rooks, Daniel Kings analyse». Besøkt 5. august 2018. 
  107. ^ «Huschenbeth-analyse». Besøkt 5. august 2018. 
  108. ^ «4. runde Daniel King & Anna Rudolf». Besøkt 5. august 2018. 
  109. ^ «King og Rudolf». Besøkt 5. august 2018. 
  110. ^ «"Knight Fright"». Besøkt 5. august 2018. 
  111. ^ https://www.youtube.com/watch?v=RiCNFfEfZfE. Besøkt 5. august 2018. 
  112. ^ «Live commentary with GM Daniel King and IM Anna Rudolf». Besøkt 5. august 2018. 
  113. ^ «Power Play Chess: Carlsen Frustrated». Besøkt 5. august 2018. 
  114. ^ https://www.youtube.com/watch?v=DLz11iVkTKE. Besøkt 5. august 2018. 
  115. ^ «Power Play Chess: Carlsen Frustrated - Svidler vs Carlsen». Besøkt 5. august 2018. 
  116. ^ «agadmator's Chess Channel». Besøkt 5. august 2018. 
  117. ^ agadmator's Chess Channel. https://www.youtube.com/watch?v=1LBHs4NDI7k. Besøkt 5. august 2018. 
  118. ^ https://www.chessbomb.com/arena/2018-sinquefield-cup/01-Vachier_Lagrave_Maxime-Carlsen_Magnus. Besøkt 10. september 2018. 
  119. ^ Tarjei J. Svensen. «Fornøyd Carlsen etter remis: – Oppmuntrende». Besøkt 10. september 2018. 
  120. ^ https://www.chessbomb.com/arena/2018-sinquefield-cup/02-Carlsen_Magnus-Karjakin_Sergey. Besøkt 10. september 2018. 
  121. ^ Tarjei J. Svensen. «Carlsen senket Karjakin i nervepirrende sjutimersdrama». Matt&Patt. Besøkt 10. september 2018. 
  122. ^ . ChessBomb https://www.chessbomb.com/arena/2018-sinquefield-cup/03-Aronian_Levon-Carlsen_Magnus. Besøkt 10. september 2018. 
  123. ^ . ChessBomb https://www.youtube.com/watch?v=5y-4GQM2bws&t=2s. Besøkt 10. september 2018. 
  124. ^ . ChessBomb https://www.chessbomb.com/arena/2018-sinquefield-cup/04-Anand_Viswanathan-Carlsen_Magnus. Besøkt 10. september 2018. 
  125. ^ . ChessBomb https://www.chessbomb.com/arena/2018-sinquefield-cup/05-Carlsen_Magnus-So_Wesley. Besøkt 10. september 2018. 
  126. ^ . ChessBomb https://www.chessbomb.com/arena/2018-sinquefield-cup/06-Grischuk_Alexander-Carlsen_Magnus. Besøkt 10. september 2018. 
  127. ^ . ChessBomb https://www.chessbomb.com/arena/2018-sinquefield-cup/07-Carlsen_Magnus-Caruana_Fabiano. Besøkt 10. september 2018. 
  128. ^ . ChessBomb https://www.chessbomb.com/arena/2018-sinquefield-cup/08-Mamedyarov_Shakhriyar-Carlsen_Magnus. Besøkt 10. september 2018. 
  129. ^ «European Chess Club Cup 2018». Besøkt 22. oktober 2018. 
  130. ^ . Huschenbeth https://www.youtube.com/watch?v=KZkuKKLNHqg. 
  131. ^ «World Chess Championship 2018 Game 1». Daniel King. 
  132. ^ . Daniel King https://www.youtube.com/watch?v=U2PlspNjku8. 
  133. ^ . Daniel King https://www.youtube.com/watch?v=ScG-K7jb-EI. 
  134. ^ . ChessNetwork https://www.youtube.com/watch?v=jx0MyuGnybY. 
  135. ^ . ChessNetwork https://www.youtube.com/watch?v=Ef6k4qs8tu8. 
  136. ^ . ChessNetwork https://www.youtube.com/watch?v=4yzaG0Ia_fs. 
  137. ^ . ChessNetwork https://www.youtube.com/watch?v=HKfCPPrhi50. 
  138. ^ . ChessNetwork https://www.youtube.com/watch?v=-yqXZrYzw-8. 
  139. ^ . ChessNetwork https://www.youtube.com/watch?v=zg4grvQc_cM. 
  140. ^ . ChessNetwork https://www.youtube.com/watch?v=kJ0PHFlYapw. 
  141. ^ . ChessNetwork https://www.youtube.com/watch?v=ouIn3W8XEH4. 
  142. ^ . ChessNetwork https://www.youtube.com/watch?v=DQmSTC_xTOs. 
  143. ^ a b . ChessNetwork https://www.youtube.com/watch?v=fLxSXuD9tv0. 
  144. ^ «World rapid and blitz championship 2018». Chessbase. 26. desember 2018. Besøkt 27. desember 2018. 
  145. ^ «Chess with Suren». 26. desember 2018. 
  146. ^ «World rapid championship 2018 -». Chess Addiction. 26. desember 2018. 
  147. ^ «ThanhCong Online». 27. desember 2018. 
  148. ^ «Magnus Carlsen vs. Anish Giri, Shamkir Chess 2019». Danel King. Besøkt 5. mai 2019. 
  149. ^ «2019 Croatia Grand Chess Tour». grandchesstour.org. Besøkt 10. juli 2019. 
  150. ^ «Wesley So - First Official Fischer Random Chess World Champion!» (engelsk). FIDE. 3. november 2019. Besøkt 3. november 2019. 
  151. ^ «Carlsen verdensmester i hurtigsjakk for tredje gang». nrk.no. 28. desember 2019. Besøkt 28. desember 2019. 
  152. ^ «Carlsen verdensmester i lynsjakk etter omspill: – En enorm lettelse». nrk.no. 30. desember 2019. Besøkt 30. desember 2019. 
  153. ^ Alberto Colodro, Carlos (27. januar 2020). «Tata Steel Chess: Caruana ends with a win, Anton clinches Challengers». Chessbase.com. 
  154. ^ «Tata Steel Chess: Carlsen Sets Unbeaten Record». Chess.com. 
  155. ^ «Shakhriyar Mamedyarov vs Magnus Carlsen (2018) State of Shakh». www.chessgames.com. Besøkt 20. oktober 2019. 
  156. ^ «Magnus Carlsen avgjorde Norway Chess med seier over Firouzja». Dagsavisen. 15. oktober 2020. Besøkt 18. oktober 2020. 
  157. ^ Strøm, Ole Kristian (11. oktober 2020). «Magnus Carlsens første tap på 802 dager». VG. Besøkt 18. oktober 2020. 
  158. ^ «Barden on chess», av Leonard Barden, The Guardian, 28. januar 2003. Besøkt 24. mars 2013 (en)
  159. ^ «Dangers of over-optimism», av Malcolm Pein, The Daily Telegraph, 31. juli 2006. Besøkt 24. mars 2013 (en)
  160. ^ Håkon Hapnes Strand (18. april 2016). «What is Magnus Carlsen's playing style in chess?». Quora. Besøkt 10. september 2018. 
  161. ^ Ole Valaker (2013). «- Carlsen er en gud i sluttspillet». Nettavisen. Besøkt 12. november 2018. 
  162. ^ Sven Wisløff Nilssen (13. november 2018). «Sjakkfantomets nachspiel – 3. VM-parti». sjakkfantomet.no. Besøkt 10. juli 2019. 
  163. ^ Jørund Wessel Carlsen og Ole Rolfsrud (9. november 2018). «Var så smart at han ble frarådet å starte med sjakk». NRK. Besøkt 10. juli 2019. 
  164. ^ «Mozart of Chess: Magnus Carlsen». 60 Minutes. Besøkt 4. juli 2018. 
  165. ^ Owen Gleiberman (18. november 2016). «Film Review: ‘Magnus’ A lively documentary explores how Magnus Carlsen become the chess world's most celebrated rock star since Bobby Fischer.». Variety. Besøkt 4. juli 2018. 
  166. ^ Bose, Mihir (5. oktober 2016). «Inside the home (and mind) of world chess champion Magnus Carlsen». Financial Times. Besøkt 11. desember 2021. 
  167. ^ «Carlsen hyllet 6.-divisjonslaget Fremad Famagusta». NRK. 6. januar 2014. Besøkt 7. januar 2014. 
  168. ^ «Magnus Carlsen vant tre priser på Idrettsgallaen». Dagbladet. 4. januar 2014. Besøkt 7. januar 2014. 
  169. ^ «Her tar Carlsen avspark på Santiago Bernabeu». www.vg.no. Besøkt 5. desember 2021. 
  170. ^ «Magnus Carlsen took the honorary kick off for the Real Madrid-Valladolid match | Real Madrid CF». Real Madrid C.F. - Web Oficial (engelsk). Besøkt 11. desember 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Viswanathan Anand
Sjakk-Oscar
Neste mottaker:
Forrige mottaker:
Marit Breivik
VGs «Årets navn»
Neste mottaker:
Thor Hushovd
Forrige mottaker:
Sarah Louise Rung
Aftenpostens gullmedalje
Neste mottaker:
Kjetil Jansrud