Vegetarianisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen gjelder menneskelig kosthold. For en plantebasert diett i dyreriket se, planteetere.
Vegetariske råvarer

Vegetarianisme en betegnelse som brukes om dietter som i betydelig grad utelukker produkter fra dyreriket.

Typer av vegetarianisme[rediger | rediger kilde]

Det finnes ulike varianter av vegetarianisme, delt opp etter ulik praksis og/eller årsak:

Lakto-ovo-vegetarianere[rediger | rediger kilde]

Den mest utbredte typen av vegetarianisme. Lakto og ovo kommer av de latinske ordene lac og ovum som henholdsvis betyr melk og egg. I tillegg til alle vegetabiler inneholder altså dette kostholdet meieriprodukter og egg. Noen velger også bort egg eller meieriproduker og kalles da henholdsvis laktovegetarianer eller ovo-vegetarianer.

Veganere[rediger | rediger kilde]

Se også: Veganisme

Følger man dette kostholdet, unngår man alle matvarer av animalsk opprinnelse (inkludert meieriprodukter, egg og honning). De fleste veganere bruker heller ikke produkter som stammer fra dyr, f.eks. klær laget av ull eller skinn.

Demivegetarianere[rediger | rediger kilde]

Demivegetarianisme er en diett som i tillegg til den vegetarianske kosten også kan inneholde egg og meieriproduker. Men de spiser også fisk og muligens kylling. De spiser som regel ikke skalldyr. Denne gruppen regnes strengt tatt ikke som vegetarianere.

Tilhengere av «levende mat»-prinsippet[rediger | rediger kilde]

Levende mat eller råkost betegner at all mat som spises ikke er oppvarmet. Tilhengerne av dette kostholdet mener det er viktig å spise vegetabiler som er nærmest mulig sin originale tilstand. En oliven er for eksempel perfekt mat alene fordi den har flere næringsgoder. Derimot anser de olivenolje som separert fra sin naturlige tilstand da man har fjernet mye av det som gjør den perfekt.

Frugivorer[rediger | rediger kilde]

Frugivorer er ovo-veganere som lar vekstene gjennomleve hele livssyklusen sin. De spiser bare plantenes egen avling, for eksempel frukt, bær, kornprodukter, nøtter og grønnsaksfrukter.

Makrobiotikere[rediger | rediger kilde]

Makrobiotikk betyr stort liv og har sitt utspring i østen. Kostholdet bygger på prinsippene om yin og yang, som henholdsvis er de utvidende og sammentrekkende kreftene i universet. Makrobiotikken har som mål å oppnå balanse mellom dem gjennom kosten. Tilhengerne av dette kostholdet mener at korn er det mest avbalanserte næringsmidlet, så kosten deres består av 40–50 % kokt korn og melprodukter. Videre består den av 10–15 % belgfukter, og 5–10 % frukt og alger. Ikke alle makrobiotikere er vegetarianere da noen også spiser fisk.

Ayurvedikere[rediger | rediger kilde]

I følge ayurvedikerne fødes man med en viss grunnkonstruksjon; vata, pitta, eller kapha. Man kan også være en kombinasjon av flere grunntyper. Ayurvedikernes definisjon av vata-er og pitta-er er (forenklet) at de har et raskt stoffskifte, og trenger en solid frokost og mer tillaget mat. Derimot definerer de kapha-er som mennesker som trenger en lett frokost og mer råkost.

Begrunnelser for vegetarianisme[rediger | rediger kilde]

De fleste vegetarianere har valgt nevnte livsstil av en eller flere av følgende grunner:

Helse[rediger | rediger kilde]

  • Siden planter befinner seg lengst nede på næringskjeden, samler de opp mindre miljøgifter enn dyr som spiser disse. Jo høyere opp i næringskjeden du kommer, dess mer konsentreres miljøgiftene. Dette fenomenet kalles biomagnifikasjon.[1] Dette problemet angår for eksempel miljøgifter som kvikksølv[2] og PCB. Plantekost inneholder følgelig mindre slike tungmetaller og miljøgifter per energienhet.
  • Vegetarisk kost antas å minske kreftfare. Enkelte studier har anslått at vegetarianere har omtrent 40% mindre risiko for å utvikle kreft sammenlignet med kjøttetere.[3]

Miljøvern[rediger | rediger kilde]

Produksjon av kjøtt krever store ressurser og bidrar til reduksjon av regnskog, ødeleggelse av jordsmonn og klimagassutslipp. En stor del av dyrkningsarealene i verden brukes til produksjon av fôr til kjøttindustriens dyr. Fôret består ofte av soya, som transporteres til Norge og resten av vesten fra nedhugget regnskogsmark i Sør-Amerika. Regnskogsødeleggelsen leder til jordsmonnsødeleggelse gjennom erosjon, da det er skogen som binder jorden sammen og hindrer den fra å skylles ned i vassdragene sammen med regn.

Mange steder i verden kobles bruken av beitemark til buskap sammen med ørkenspredning, vannmangel og forsaltning. I Afrika skyldes nesten halvparten av jordsmonnsødeleggelsen av buskapsdyrenes overbeiting, og i land som Costa Rica og Panama beregnes 70 % av den nedhuggede skogen til kjøttindustrien. På lang sikt kan dette lede til at jordens produksjonsegenskaper forsvinner helt. Det totale kjøttkonsumet i verden har femdoblet seg siden 1950. Tidligere ble kjøtt sett på som en luksusvare, i dag er det nærmest blitt en selvfølge å spise kjøtt til alle dagens måltider. Dette krever som sagt enorm sløsing med jordaeraler, vann, sprøytemidler og andre kjemikalier.

Dyrevern[rediger | rediger kilde]

Mange velger å bli vegetarianere eller veganere av hensyn til dyrs ønske om å leve og på grunn av de lidelser dyrene gjennomgår i det industrielle husdyrholdet.

Senere års forskning viser at fisk føler smerte,[4][5] og den norske dyrevernloven gjelder også for fisk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Biomagnification» (engelsk). 
  2. ^ «Kvikksølv i fisk» (norsk). 
  3. ^ Physicians Committee for Responsible Medicin. «Vegetarian Foods: Powerful for Health» (engelsk). PCRM. Besøkt 2. februar 2009. 
  4. ^ «Trout trauma puts anglers on the hook?» (engelsk). The Royal Society. 30. april 2003. Besøkt 23. april 2008. 
  5. ^ «- Fisk føler smerte» (norsk). forskning.no. 17. april 2010. Besøkt 17. april 2010. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Inga-Britta Sundqvist / Ingrid Espelid Hovig (red) (2002). Vegetarisk Kokebok. ISBN 9788205276390.

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]