Vegetarianisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Denne artikkelen gjelder menneskelig kosthold. For en plantebasert diett i dyreriket se, planteetere.
Vegetariske råvarer

Vegetarianisme en betegnelse som brukes om kosthold som i betydelig grad utelukker produkter fra dyreriket.

Typer av vegetarianisme[rediger | rediger kilde]

Det finnes ulike varianter av vegetarianisme, delt opp etter ulik praksis og/eller årsak:

Lakto-ovo-vegetarianere[rediger | rediger kilde]

Den mest utbredte typen av vegetarianisme. Lakto og ovo kommer av de latinske ordene lac og ovum som henholdsvis betyr melk og egg. I tillegg til alle vegetabiler inneholder altså dette kostholdet meieriprodukter og egg. Noen velger også bort egg eller meieriproduker og kalles da henholdsvis laktovegetarianer eller ovo-vegetarianer.

Veganere[rediger | rediger kilde]

Se også: Veganisme

Følger man dette kostholdet, unngår man alle matvarer av animalsk opprinnelse (inkludert meieriprodukter, egg og honning). De fleste veganere bruker heller ikke produkter som stammer fra dyr, for eksempel klær laget av ull eller skinn.

Pescetarianere[rediger | rediger kilde]

Spiser fisk i tillegg til plantebasert mat. Denne gruppen regnes strengt tatt ikke som vegetarianere.

Fleksitarianere[rediger | rediger kilde]

Fleksitarianere ønsker gjerne å spise mye vegetarisk, men spiser også kjøtt og/eller fisk av og til. Denne gruppen regnes strengt tatt ikke som vegetarianere.

Tilhengere av «levende mat»-prinsippet[rediger | rediger kilde]

Levende mat eller råkost betegner at all mat som spises ikke er oppvarmet. Tilhengerne av dette kostholdet mener det er viktig å spise vegetabiler som er nærmest mulig sin originale tilstand. En oliven er for eksempel perfekt mat alene fordi den har flere næringsgoder. Derimot anser de olivenolje som separert fra sin naturlige tilstand da man har fjernet mye av det som gjør den perfekt.

Makrobiotikere[rediger | rediger kilde]

Makrobiotikk betyr stort liv og har sitt utspring i østen. Kostholdet bygger på prinsippene om yin og yang, som henholdsvis er de utvidende og sammentrekkende kreftene i universet. Makrobiotikken har som mål å oppnå balanse mellom dem gjennom kosten. Tilhengerne av dette kostholdet mener at korn er det mest avbalanserte næringsmidlet, så kosten deres består av 40–50 % kokt korn og melprodukter. Videre består den av 10–15 % belgfukter, og 5–10 % frukt og alger. Ikke alle makrobiotikere er vegetarianere da noen også spiser fisk.

Ayurvedikere[rediger | rediger kilde]

Ifølge ayurvedikerne fødes man med en viss grunnkonstruksjon; vata, pitta, eller kapha. Man kan også være en kombinasjon av flere grunntyper. Ayurvedikernes definisjon av vata-er og pitta-er er (forenklet) at de har et raskt stoffskifte, og trenger en solid frokost og mer tillaget mat. Derimot definerer de kapha-er som mennesker som trenger en lett frokost og mer råkost.

Begrunnelser for vegetarianisme[rediger | rediger kilde]

De fleste vegetarianere har valgt nevnte livsstil av en eller flere av følgende grunner:

Helse[rediger | rediger kilde]

  • Siden planter befinner seg lengst nede på næringskjeden, samler de opp mindre miljøgifter enn dyr som spiser disse. Jo høyere opp i næringskjeden du kommer, dess mer konsentreres miljøgiftene. Dette fenomenet kalles biomagnifikasjon.[1] Dette problemet angår for eksempel miljøgifter som kvikksølv[2] og PCB. Plantekost inneholder følgelig mindre slike tungmetaller og miljøgifter per energienhet.

Miljøvern[rediger | rediger kilde]

Produksjon av kjøtt krever store ressurser og bidrar til reduksjon av regnskog, ødeleggelse av jordsmonn og klimagassutslipp. En stor del av dyrkningsarealene i verden brukes til produksjon av fôr til kjøttindustriens dyr. Fôret består ofte av soya, som transporteres til Norge og resten av vesten fra nedhugget regnskogsmark i Sør-Amerika. Regnskogsødeleggelsen leder til jordsmonnsødeleggelse gjennom erosjon, da det er skogen som binder jorden sammen og hindrer den fra å skylles ned i vassdragene sammen med regn.

Mange steder i verden kobles bruken av beitemark til buskap sammen med ørkenspredning, vannmangel og forsaltning. I Afrika skyldes nesten halvparten av jordsmonnsødeleggelsen av buskapsdyrenes overbeiting, og i land som Costa Rica og Panama beregnes 70 % av den nedhuggede skogen til kjøttindustrien. På lang sikt kan dette lede til at jordens produksjonsegenskaper forsvinner helt. Det totale kjøttkonsumet i verden har femdoblet seg siden 1950. Produksjon av kjøtt krever jordaeraler, vann, sprøytemidler og andre kjemikalier.

Dyrevern[rediger | rediger kilde]

Noen velger å bli vegetarianere eller veganere på grunn av de lidelser dyrene gjennomgår i det industrielle husdyrholdet.[3]

Senere års forskning viser at fisk føler smerte,[4][5] og den norske dyrevernloven gjelder også for fisk.[6]

Helserisiko[rediger | rediger kilde]

Forskning fra Cornell University i Ithaca, New York viser at å spise en helt vegetarisk diett over lang tid kan ha samme effekt som å spise en diett med unormalt høyt inntak av rødt kjøtt.[trenger referanse]

Dette skyldes en endring i vårt DNA som oppstår når vi kutter ut animalsk fett over lang tid. Det kan forårsake at dersom man overveiende spiser en vegetarisk diett er man mer utsatt for visse typer kreft.  Når kroppen må bruke mer og mer essensielle fettsyrer som kommer fra planter, korn og nøtter, må kroppen produsere mer arakidonsyre til å absorbere fettet, noe som øker vår mottakelighet for betennelser og tarm kreft.

Ifølge Tom Brenna, professor i menneskelig ernæring ved Cornell, var disse funnene først ganske overraskende, siden et livslangt forbruk av for mye rødt kjøtt ble antatt å være den viktigste risikofaktoren i å utvikle denne typen kreft.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Biomagnification» (engelsk). 
  2. ^ «Kvikksølv i fisk» (norsk). 
  3. ^ «Why do people become vegans/vegetarians?». Oregon State University. 24. august 2011. Besøkt 18. oktober 2015. 
  4. ^ «Trout trauma puts anglers on the hook?» (engelsk). The Royal Society. 30. april 2003. Besøkt 23. april 2008. 
  5. ^ «- Fisk føler smerte» (norsk). forskning.no. 17. april 2010. Besøkt 17. april 2010. 
  6. ^ «Lov om dyrevelferd, §2». Lovdata. 19. juni 2009. Besøkt 18. oktober 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Inga-Britta Sundqvist / Ingrid Espelid Hovig (red) (2002). Vegetarisk Kokebok. ISBN 9788205276390.

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]