Cecilia Brækhus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cecilia Brækhus
«The First Lady»
Født28. sep. 1981[1]Rediger på Wikidata (42 år)
Cartagena
BeskjeftigelseBokser, kickbokser Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserFolkets idrettspris (2011)
Kongepokal
Høyde171 cm
Vekt65 kg (2003)[2]
75 kg (2005)[2]
66.5 kg (2016)[3]
Aktiv2003–
Antall kamper39[4]
Seire37
Tap2
Uavgjort0
Seire ved KO9
VektklasseWeltervekt, Super weltervekt
Rekkevidde67 " (170 cm)
StilOrtodoks
Trener(e)Johnathon Banks[5]
Cecilia Brækhus på Commons
Brækhus (2011)

Cecilia Carmen Linda Brækhus (født 28. september 1981 i Cartagena i Colombia, oppvokst i Bergen) er en norsk bokser.

Brækhus var verdensmester i proffboksing i klassen weltervekt i forbundene World Boxing Association (WBA), World Boxing Council (WBC), World Boxing Organization (WBO), World Professional Boxing Federation (WPB) og International Boxing Federation (IBF). Hun ble med det den første kvinnelige bokser i verden med alle fem beltene. Hun mistet imidlertid alle titlene i august 2020 etter tap mot Jessica McCaskill i Tulsa, Oklahoma.[6][7][8]

1. oktober 2016 tok Brækhus sin 29. strake seier ved slå franske Anne-Sophie Mathis på teknisk knockout 1:05 ut i andre runde av The Homecoming, hennes første proffkamp på norsk jord etter opphevelsen av lov om forbud mot profesjonell boksing og endringen av knockoutloven.[9]

Av 38 proffkamper har Brækhus 36 seiere (ni på knockout) og to tap.[10]

Liv[rediger | rediger kilde]

Brækhus ble adoptert fra Colombia da hun var to og et halvt år gammel, og vokste opp i Sandviken i Bergen. Hun var innom flere typer idrett før hun begynte med kickboksing i skjul 14 år gammel. Hun kom på landslaget som 16-åring og vant både EM- og VM-gull. Senere gikk hun over til boksing. Etter en periode som amatørbokser begynte hun med proffboksing, men etter fire kamper sluttet hun da hun mistrivdes med treningsforholdene på Melhus utenfor Trondheim. Etter en liten periode bestemte hun seg for å fortsette, og i november 2007 tegnet hun kontrakt med den tyske klubben Sauerland Event.[11]

Brækhus deltok i TV-serien Zebra Grand Prix høsten 2009 og Best av de beste julen 2011.

Hun er 171 cm høy. Matchvekt 65,7 kg. Hun er bosatt i Berlin.

Idrettsgallaen[rediger | rediger kilde]

Brækhus ble nominert til «Årets navn» på Idrettsgallaen 2010 og Idrettsgallaen 2011, vant denne klassen på Idrettsgallaen 2013 og vant «Åpen klasse» i 2011.

Meritter som amatør[rediger | rediger kilde]

Boksing
  • Nordisk mester 2006 (mot Vinni Skovgaard)[12][13]
  • VM-sølv 2005 (mot Julia Nemtsova)[14]
  • EM-gull 2005 (mot Julia Nemtsova)[15]
  • EM-sølv 2004 (mot Vinni Skovgaard)[12]

Hun bokset åtti kamper som amatør og hadde 75 seire.

Kickboksing (semikontakt)
  • VM-gull 2003 (for amatører)[12]
  • EM-gull 2003 (for amatører)[12]
  • Tre NM-gull
  • To kongepokaler

Meritter som proffbokser[rediger | rediger kilde]

Kamp Resultat Avgjort Dato Motstander Runder Sted Kommentar
1 Seier Poeng 20. januar 2007 Kroatias flagg Ksenija Koprek (CRO) 4 Basel i Sveits
2 Seier KO 7. februar 2007 Slovakias flagg Jana Latova (SVK) 2 Brussel i Belgia
3 Seier Poeng 26. mai 2007 Latvias flagg Olga Bojare (LAT) 4 Bamberg i Tyskland
4 Seier Poeng 23. juni 2007 Bulgarias flagg Borislava Goranova (BUL) 6 Zwickau i Tyskland
5 Seier TKO 26. januar 2008 Den dominikanske republikks flagg Wanda Pena Ozuna (DOM) 4 Berlin i Tyskland
6 Seier Poeng 29. mars 2008 Tysklands flagg Tatjana Dieckmann (GER) 6 Kiel i Tyskland
7 Seier Poeng 17. mai 2008 USAs flagg Adelita Irizarry (USA) 6 Bayreuth i Tyskland
8 Seier Poeng 21. juni 2008 USAs flagg Nicole Woods (USA) 6 Hollywood i USA
9 Seier Poeng 20. september 2008 USAs flagg Cimberly Harris (USA) 8 Bielefeld i Tyskland
10 Seier Poeng 25. oktober 2008 Bulgarias flagg Borislava Goranova (BUL) 8 Oldenburg i Tyskland
11 Seier Poeng 14. mars 2009 Danmarks flagg Vinni Skovgaard (DEN) 10 Kiel i Tyskland Vant WBA- og WBC-beltet
12 Seier Poeng 30. mai 2009 USAs flagg Amy Yuratovac (USA) 10 Helsingfors i Finland
13 Seier Poeng 12. september 2009 Italias flagg Lucia Morelli (ITA) 10 Herning i Danmark
14 Seier Poeng 15. mai 2010 USAs flagg Victoria Cisneros (USA) 10 Herning i Danmark Vant WBO-beltet
15 Seier TKO 30. oktober 2010 Sveriges flagg Mikaela Laurén (SWE) 7 Rostock i Tyskland Vant WPBF-beltet
16 Seier KO 20. november 2010 Serbias flagg Eva Halasi (SRB) 3 Herning i Danmark
17 Seier Poeng 2. april 2011 USAs flagg Jill Emery (USA) 10 Herning i Danmark
18 Seier Poeng 7. mai 2011 USAs flagg Chevelle Hallback (USA) 10 København i Danmark
19 Seier TKO 3. desember 2011 USAs flagg Ku'ulei Kupihea (USA) 10 Helsingfors i Finland
20 Seier Poeng 2. juni 2012 Tysklands flagg Jessica Balogun (GER) 10 Herning i Danmark
21 Seier Poeng 22. september 2012 Frankrikes flagg Anne-Sophie Mathis (FRA) 10 Frederikshavn i Danmark
22 Seier TKO 13. april 2013 USAs flagg Mia St. John (USA) 3 Frederikshavn i Danmark
23 Seier TKO 7. september 2013 Den dominikanske republikks flagg Oxandia Castillo (DOM) 9 Frederikshavn i Danmark
24 Seier Poeng 1. februar 2014 Frankrikes flagg Myriam Lamare (FRA) 10 Frederikshavn i Danmark
25 Seier Poeng 7. juni 2014 Tysklands flagg Jessica Balogun (GER) 10 Schwerin i Tyskland
26 Seier Poeng 13. september 2014 Kroatias flagg Ivana Habazin (CRO) 10 København i Danmark Vant IBF-beltet
27 Seier Poeng 29. november 2014 Tysklands flagg Jennifer Retzke (GER) 10 Frederiksberg i Danmark Vant IBO-beltet
28 Seier Poeng 27. februar 2016 Uruguays flagg Chris Namús (URU) 10 Halle i Tyskland
29 Seier TKO 1. oktober 2016 Frankrikes flagg Anne-Sophie Mathis (FRA) 2 Oslo Spektrum i Norge The Homecoming
30 Seier Poeng 24. februar 2017 Sveriges flagg Klara Svensson (SWE) 10 Oslo Spektrum i Norge The Nordic Rumble
31 Seier Poeng[16] 9. juni 2017 Argentinas flagg Érica Farías (ARG) 10 Koengen i Norge Battle of Bergen
32 Seier TKO 21. oktober 2017 Sveriges flagg Mikaela Laurén (SWE) 6 Oslofjord Convention Center i Norge Oslofjord Fight Night
33 Seier Poeng 5. mai 2018 USAs flagg Kali Reis (USA) 10 StubHub Center i USA Mexican Style 2
34 Seier Poeng 21. juli 2018 Russlands flagg Inna Sagajdakovskaja (RUS) 10 Olimpijskij i Russland World Boxing Super Series
35 Seier Poeng 8. desember 2018 USAs flagg Aleksandra Magdziak-Lopes (USA) 10 StubHub Center i USA Undisputed
36 Seier Poeng 30. november 2019 Argentinas flagg Victoria Bustos (ARG) 10 Casino de Monte-Carlo i Monaco Monte-Carlo Showdown
37 Tap Poeng 15. august 2020 USAs flagg Jessica McCaskill (USA) 10 Tulsa i USA Matchroom
38 Tap Poeng 14. mars 2021 USAs flagg Jessica McCaskill (USA) 10 Dallas i USA
39 Seier Poeng 18. desember 2022 Argentinas flagg Marisa Joana Portillo (ARG) 6 California i USA

13. september 2018 mottok hun Ring Magazines «pound for pound»-tittelbelte[17], og ble den første kvinnen i beltets 96-årige historie til å motta det.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 243962[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.womenboxing.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ VG, «Brækhus måtte kaste klærne før innveiingen: – Ville ikke gjøre det foran hele Norges befolkning», verkets språk norsk, besøkt 10. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Cecilia Braekhus». boxrec.com. Besøkt 18. desember 2022. 
  5. ^ Bengt Berg (27. februar 2016). «Nå tar det helt av for Brækhus.». Dagbladet. Besøkt 28. februar 2016. 
  6. ^ Cecilia Brækhus mistet alle fem VM-beltene i natt - Aftenposten 16. august 2020
  7. ^ Mattis Holt (16. august 2020). «Sjokktap etter 13 år: Cecilia Brækhus mistet verdensmesterbeltene». VG. Arkivert fra originalen 16. august 2020. Besøkt 16. august 2020. 
  8. ^ Jake Donovan (16. august 2020). «Jessica McCaskill Decisions Cecilia Braekhus in Huge Upset» (engelsk). BoxingScene.com. Besøkt 14. oktober 2019. 
  9. ^ «Brækhus knocket Mathis ut på to (!) runder: - Ikke i mine villeste fantasier...». VG. 1. oktober 2016. Besøkt 1. oktober 2016. 
  10. ^ «Brækhus tapte returoppgjøret mot McCaskill – vil ha ny kamp». www.vg.no. Besøkt 14. mars 2021. 
  11. ^ Skannet hjernen før VM-kampen, Bergens Tidende, 11. mars 2009
  12. ^ a b c d Women's Boxing - Cecilia Braekhus biography
  13. ^ Nettavisen.no - Nytt boksegull til Brækhus[død lenke] (27. mars 2006)
  14. ^ Nettavisen.no – VM-sølv til Brækhus Arkivert 15. februar 2021 hos Wayback Machine. (2. oktober 2005)
  15. ^ VG.no - EM-gull i nervedrama
  16. ^ «Brækhus innfridde på hjemmebane: – Høydepunktet i karrieren min». ABC Nyheter. 10. juni 2017. Besøkt 10. juni 2017. 
  17. ^ «Brækhus første kvinne til å få hedersbelte». VG. 14. september 2018. Besøkt 14. september 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cecilia_Brækhus&oldid=23258142»