Elisabeth Pähtz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elisabeth Pähtz
Født8. jan. 1985[1]Rediger på Wikidata (39 år)
Erfurt[1]
BeskjeftigelseSjakkspiller Rediger på Wikidata
EktefelleLuca Shytaj (2015–2018)[2]
FarThomas Pähtz
NasjonalitetØst-Tyskland
Tyskland
TittelStormester (2022)
 Rediger dette på Wikidata
FIDE-rating2 513 (oktober 2018)
 Rediger dette på Wikidata
FIDE-profil (en)
Elisabeth Pähtz på Commons

Elisabeth Pähtz (født 8. januar 1985 i Erfurt) er en tysk sjakkspiller. I 2002 ble hun ungdomsverdensmester og i 2005 juniorverdensmester. Hun ble Kvinnelig stormester i 2001, Internasjonal mester i 2004, og stormester i november 2022.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Elisabeth Pähtz har blitt trent siden barndommen av sin far Thomas Pähtz, som også er stormester i sjakk. I en alder av ni vant hun sitt første tyske mesterskap i klassen jenter under 11 år i 1994. [3] Samme år kom hun på sjetteplass i klassen jenter under 10 ved Ungdoms-EM i Băile Herculane i Romania[4] Hun kom på 3. plass klassen jenter under 12 i Paris under EM i hurtigsjakk for barn.[5]

Et år senere ble hun nummer to i europamesterskapet i klassen jenter under 10 i Verdun [6], og fikk samme plassering under verdensmesterskapet i samme klasse i São Lourenço i Brasil.[7] I 1998 oppnådde Elisabeth Pähtz tittelen Kvinnelig internasjonal mester.

I februar 1999 fikk hun en kvinnelig stormester-norm under First Saturday i Budapest.[8] I tillegg ble Pähtz tysk kvinnemester for første gang i august 1999 i Chemnitz.[9]

I 2001 ble hun Kvinnelig stormester.[10] Hun ble også ungdomsverdensmester i klassen U18 i 2002 i Kreta.[11]

I 2004 fikk hun tittelen Internasjonal mester. Hun oppnådde de nødvendige IM-normene i 2000 ved ZMD Open i Dresden, under sjakk-OL 2002 i Bled og i 2004 under EM i Dresden.[12] Under verdensmesterskapet i sjakk for kvinner i 2010 mislyktes hun i andre runde som endte med 1½/2½ til Viktorija Čmilytė. Der ble Pähtz nummer to i klassen U20.

Elisabeth Pähtz uteksaminerte ved Dresden idrettsgymnas i 2004.

I 2005 vant Pähtz junior-VM i klassen for jenter under 20. Etter endt skolegang utdannet hun seg til fremmedspråkskorrespondent.[13] Fra 2006 til 2009 var hun medlem av Bundeswehrs sportspromoteringsgruppe. I 2005 spilte Pähtz to ganger remis mot den da 14 år gamle Magnus Carlsen i 6. Lausanne Young Masters. Hun tapte ytterligere to kamper mot Carlsen i denne turneringen.[14]

I 2001, 2013 og 2016 [15] ble Elisabeth Pähtz tysk mester i lynsjakk for kvinner. I 2018 ble hun europamester i hurtigsjakk[16] og nummer to under europamesterskapet i lynsjakk.[17] I 2019 kom Pähtz på tredjeplass i EM for kvinner.[18]

I 2014 vant hun den første utgaven av German Masters for kvinner, en round-robin-turnering for de sterkeste tyske kvinnelige sjakkspillerne.

Lagsjakk[rediger | rediger kilde]

Sjakk-OL 2012 i Istanbul, fra venstre: Marta Michna, Melanie Ohme, Tatiana Melamed og Elisabeth Pähtz
Sjakk-OL 2022 i Mamallapuram, fra venstre: Josefine Heinemann, Elisabeth Pähtz, Dinara Wagner, Hanna Marie Klek og Jana Schneider

Landslaget[rediger | rediger kilde]

Elisabeth Pähtz var medlem av det tyske kvinnelandslaget for første gang under sjakk-OL 1998 og har siden deltatt i alle de 12 kvinnelige sjakk-olympiadene[19] [20], i 12 av de 13 europeiske kvinnelagsmesterskapene fra 1999 til 2023[21] og deltok i verdensmesterskapet for lag for kvinner i 2007, 2021 og 2023.[22][23]

Ved European Women's Team Championships 2001 oppnådde hun det tredje beste individuelle resultatet på bord nummer to, så vel som ved verdensmesterskapet for kvinner i 2007 på bord nummer én.

29. mai 2019 kunngjorde Pähtz at hun trakk seg fra landslaget på grunn av «misnøye med ulik behandling av kvinner» i det tyske sjakkforbundet.[24][25] Hun trakk seg imidlertid i 2020 fordi omstendighetene hadde endret seg[26] og spilte på verdensmesterskapet for lag i 2021[27] og under sjakk-OL 2022 i Chennai. Hun nådde tiendeplass med det tyske laget i kvinneturneringen.

I 2023 berømmet Pähtz det tyske sjakkforbundet, som «nå er et mønsterforbund når det gjelder likestilling».[28]

Klubbsjakk[rediger | rediger kilde]

Elisabeth Pähtz spilte i den tyske nasjonale sjakkligaen for kvinner for første gang i sesongen 1994/95 for RVA Stade, noe som gjorde henne til den yngste spilleren som noensinne har spilt i denne klassen. Deres andre klubber i Bundesligaen for kvinner var OTG Gera (1996 til 1998), Dresdner SC og USV TU Dresden (1998 til 2004 og 2006 til 2009), OSC Baden-Baden (i sesongen 2004/05 ) og SC Bad Königshofen (2004/05) i 2009 til 2016 og i sesongen 2017/18, Hamburger SK (sesongen 2016/17) og SF Deizisau (sesongen 2018/19).

I sesongene 2019/20 og 2021/22 spilte Pähtz som gjestespiller hos OSG Baden-Baden. Hun vant Bundesligaen for kvinner i sesongene 1999/2000, 2001/02, 2004/05, 2005/06, 2013/14 og 2021/22.

Pähtz var også aktiv i forskjellige utenlandske ligaer. I British Four Nations Chess League spilte hun for Cheddleton fra 2010 til 2015 og for Guildfords første- og andrelag siden 2018. Hun vant tittelen med førstelaget i 2019 . Hun vant Luxembourgs lagmesterskap i 2002 med Gambit Bonnevoie og i 2006 med De Sprénger Echternach .

I den østerrikske Bundesliga spilte Pähtz for ASVÖ Pöchlarn/Mauerbach i sesongen 2011/12 og for SK Advisory Invest Baden i sesongen 2013/14.

Elisabeth Pähtz spilte i de belgiske interklubbene fra 2003 til 2005 for KSK 47 Eynatten, og hun deltok i det kinesiske lagmesterskapet i 2010 for Tianjin.[29]

I det franske lagmesterskapet for kvinner deltok hun i 2004 med Clichy-Echecs-92 og i 2014, 2016 og 2017 med Mulhouse Philidor, og vant konkurransen i 2017.

Hun deltok i den europeiske klubbcupen i 2003 i åpen klasse med OAA Heraklion [30] og i kvinnekonkurransen fra 2006 til 2009 med Ekonomist SGSEU Saratow og i 2014 med SC Bad Königshofen.[31]

I det spanske lagmesterskapet spilte hun for CAC Beniajan Duochess i 2018 og for Gros Xake Taldea i 2019.

Stormestertittel[rediger | rediger kilde]

I november 2021 virket det som om Pähtz hadde oppfylt det endelige kravet for å bli tildelt stormestertittelen med sin andreplass i en FIDE-turnering i Riga. For å oppnå denne tittelen kreves det i tillegg til andre krav, tre spesielle prestasjoner (såkalte «stormesternormer»). Siden FIDE kun kontrollerer gyldigheten av disse normene ved søknad, ble det først klart at vilkårene for anerkjennelse av den andre normen i 2015 ikke formelt var oppfylt ved en turnering i Mamaia/Romania[32], til tross for turneringsledelsens kunngjøring om det motsatte. På sitt rådsmøte 25. november 2022 tildelte imidlertid FIDE stormestertittelen til Elisabeth Pähtz.[33][34] Dette førte henne inn i en eksklusiv krets, for da det var over 1700 tittelinnehavere blant menn, var det 40 kvinner med tittelen. Hun var også den første tyske kvinnen som fikk denne tittelen.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Chessgames.com, Chessgames.com spiller-ID 50272[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ de.chessbase.com, besøkt 16. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Arkivert [Date missing] hos teleschach.com [Error: unknown archive URL] In: TeleSchach.
  4. ^ Europameisterin bis zur 7. Runde. JugendSchach Heft 6/94, S. 4–9 (Bericht, Fotos, Tabellen und Partien).
  5. ^ Thomas Pähtz: Kinder-Europa-Meisterschaft im Euro-Disney-Park. JugendSchach Heft 1/95, S. 4–7 (Bericht, Fotos und Tabellen).
  6. ^ Papa Rätsch endlich auf dem Treppchen!. JugendSchach Ausgabe 8/95, S. 4–9 (Bericht, Fotos, Tabellen und Partien).
  7. ^ Lisa in Brasilien. JugendSchach Ausgabe 10/95, S. 14–15 (Bericht, Foto der ersten Drei mit FIDE-Weltmeister Karpow sowie zwei Partien).
  8. ^ First Saturday Turniere vom 6. bis 19. Februar 1999 in Budapest auf TeleSchach (Elisabeth Pähtz erzielt WGM-Norm).
  9. ^ 35. Deutsche Damenmeisterschaft 1999 in Chemnitz auf TeleSchach (Kreuztabelle der 30 Teilnehmerinnen)
  10. ^ WGM Elisabeth Pähtz beim Deutschen Schachbund.
  11. ^ Jörg Schulz: Eine großartige Weltmeisterschaft auf Kreta. JugendSchach Ausgabe 10/2002, S. 4–15 (Bericht, Tabellen, Fotos und Partien).
  12. ^ IM-Antrag bei der FIDE (englisch)
  13. ^ Interview mit Elisabeth Pähtz, Chessbase, 24. Januar 2012
  14. ^ Suche carlsen vs paehtz bei chessgames.com
  15. ^ Deutsche Frauen-Blitzeinzelmeisterschaft 2016, www.schachbund.de
  16. ^ «Elisabeth Pähtz ist Europameisterin im Schnellschach! - Deutscher Schachbund - Schach in Deutschland». www.schachbund.de (tysk). 31. mars 2018. Besøkt 30. mars 2024. 
  17. ^ «Elisabeth Pähtz ist Vize-Europameisterin im Blitzschach! - Deutscher Schachbund - Schach in Deutschland». www.schachbund.de (tysk). 1. april 2018. Besøkt 30. mars 2024. 
  18. ^ «Elisabeth Pähtz holt die Bronze-Medaille bei der EM! - Deutscher Schachbund - Schach in Deutschland». www.schachbund.de (tysk). 22. april 2019. Besøkt 30. mars 2024. 
  19. ^ Elisabeth Pähtz’ Ergebnisse bei Schacholympiaden der Frauen auf olimpbase.org (englisch)
  20. ^ «Chess-Results.com - Turniersuche». chess-results.com. Besøkt 30. mars 2024. 
  21. ^ Elisabeth Pähtz’ Ergebnisse bei Mannschaftseuropameisterschaften der Frauen auf olimpbase.org (englisch)
  22. ^ Elisabeth Pähtz’ Ergebnisse bei Mannschaftweltmeisterschaften der Frauen auf olimpbase.org (englisch)
  23. ^ «Schachturnier-Ergebnisserver Chess-results.com - Women's World Team Championship 2021 Pool B». chess-results.com. Besøkt 30. mars 2024. 
  24. ^ Eger, Axel (29. mai 2019). «Fehlende Akzeptanz für Frauenschach: Elisabeth Pähtz tritt aus Nationalteam zurück». www.thueringer-allgemeine.de (tysk). Besøkt 30. mars 2024. 
  25. ^ Jittenmeier, Franz (29. mai 2019). «Erklärung der Erfurter Schach-Großmeisterin Elisabeth Pähtz zum Rücktritt aus der Nationalmannschaft». Schach-Ticker (tysk). Besøkt 30. mars 2024. 
  26. ^ Zeitung, Süddeutsche (21. juni 2022). «Schachprofi Elisabeth Pähtz fühlt sich matt». Süddeutsche.de (tysk). Besøkt 30. mars 2024. 
  27. ^ Zeitung, Süddeutsche (21. juni 2022). «Schachprofi Elisabeth Pähtz fühlt sich matt». Süddeutsche.de (tysk). Besøkt 30. mars 2024. 
  28. ^ «Damengambit». fluter.de (tysk). Besøkt 30. mars 2024. 
  29. ^ «OlimpBase :: Chinese Chess League :: Elisabeth Pähtz». www.olimpbase.org. Besøkt 30. mars 2024. 
  30. ^ Elisabeth Pähtz’ Ergebnisse bei European Club Cups auf olimpbase.org (englisch)
  31. ^ «OlimpBase :: European Women's Chess Club Cup :: Elisabeth Pähtz». www.olimpbase.org. Besøkt 30. mars 2024. 
  32. ^ «European Individual Women's Championship July 2016 Romania FIDE Chess Tournament details». ratings.fide.com. Besøkt 30. mars 2024. 
  33. ^ «4th FIDE Council Meeting, Jerusalem, Israel: List of decisions». www.fide.com (engelsk). Besøkt 30. mars 2024. 
  34. ^ «Elisabeth Pähtz: Großmeistertitel bestätigt». Schach Nachrichten (tysk). 6. desember 2022. Besøkt 30. mars 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Elisabeth_Pähtz&oldid=24366038»