Anatolij Karpov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Anatolij Karpov
Anatolij Jevgenjevitsj Karpov
Anatoly Karpov.jpg
Anatolij Karpov
Født 23. mai 1951 (66 år)
Zlatoust, Sovjetunionen
Utdannet ved Statsuniversitetet i St. Petersburg
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti
Nasjonalitet Russland Russland
Språk russisk
Utmerkelser
17 oppføringer
VM i sjakk, Leninordenen, Sjakk-Oscar, Sjakk-Oscar, Sjakk-Oscar, Sjakk-Oscar, Sjakk-Oscar, Sjakk-Oscar, Sjakk-Oscar, Sjakk-Oscar, Sjakk-Oscar, Ordenen for fortjenester, Fedrelandets fortjenstorden 3. nivå, Arbeidets røde fanes orden, Vennskapsordenen, Order of Merit (Ukraine), 3rd class, Q29017356
Tittel GM
FIDE-rating 2644
Høyeste FIDE-rating 2780 (juli 1994)
FIDE-profil (en)


Anatolij Jevgenjevitsj Karpov (ru. Анатолий Евгеньевич Карпов) (født 23. mai 1951) er en russisk sjakkspiller. Han var verdensmester fra 1975 til 1985.

Barndom og ungdom[rediger | rediger kilde]

Karpov ble født i Zlatoust i det tidligere Sovjetunionen, og lærte å spille sjakk som fireåring. Tolv år gammel ble han tatt opp som elev på sjakkskolen til Mikhail Botvinnik. 15 år gammel ble han tidenes yngste vinner av sovjetmesterskapet i sjakk, og noen måneder senere ble han europamester for juniorer. I 1969 ble han juniorverdensmester.

Verdensmester[rediger | rediger kilde]

Karpov ble verdensmester da han slo Viktor Kortsjnoj 3 – 2 over 24 kamper i finalen i kandidatmatchene i 1975. Med dette vant Karpov retten til å møte regjerende mester Bobby Fischer i tittelkamp, men Fischer nektet å gå med på betingelsene den internasjonale sjakkføderasjonen (FIDE) stilte for tvekampen. Fischers krav var at man skulle spille et ubegrenset antall partier hvor uavgjorte partier ble strøket, og førstemann til 10 seire skulle bli mester. Han hadde et tilleggskrav om at mesteren beholdt tittelen på stillingen 9 – 9, hvilket i praksis betydde at utfordreren måtte vinne 10 – 8. Et slikt forsprang kunne ikke den russiske delegasjonen gå med på, eller FIDE godta, og da Fischer ikke ville fire på kravene ble mestertittelen tildelt Karpov uten kamp.

At Karpov på denne måten ble verdensmester i styrerommet, og ikke over sjakkbrettet, gjorde at han fikk et visst press på seg for å bevise at han var tittelen verdig. Det gjorde han ved å være en svært aktiv turneringsspiller, både nasjonale og internasjonale, og den dag i dag regnes han å være sjakkens mestvinnende turneringsspiller, med over 140 førsteplasser.

Karpov forsvarte VM-tittelen ved tre anledninger: Mot Viktor Kortsjnoj i 1978 (Bagaio, Filippinene og 1981 (Merano, Italia), og mot Garri Kasparov i 1984 (Moskva, Sovjetunionen). Alle disse matchene er kjent også for omstendighetene utenfor brettet. Mot Kortsjnoj fordi han hadde hoppet av fra Sovjetunionen, og nå var sveitsisk statsborger, mens Karpov var god kommunist og betrodd medlem av kommunistpartiet. I kampen mot Kasparov gikk Karpov opp i ledelsen 5 – 0, og regelen var førstemann til 6. Men Karpov var ute av stand til å vinne det sjette partiet, og da Kasparov fikk inn sin tredje seier til 5 – 3 i parti nummer 47, gikk FIDE inn og avlyste matchen av hensyn til spillernes helsetilstand.

Året etter mistet Karpov verdensmestertittelen til Kasparov, etter å ha tapt tittelmatchen med 11–13.

Etterpå[rediger | rediger kilde]

Det fulgte en periode hvor Kasparov og Karpov totalt dominerte sjakkverdenen, og regelmessig møtte hverandre i spill om verdensmestertittelen. Karpov klarte imidlertid aldri å vinne den tilbake. Han ble offisielt FIDE mester på ny i 1993, da Kasparov trakk seg fra organisasjonen og spilte tittelkamp mot Nigel Short under deres nystartede føderasjon PCA. Karpov klarte å forsvare tittelen sin flere ganger på 90-tallet, men det var under forhold hvor han som mester fikk klare fordeler mot utfordrerne Viktor Kamsky (1996) og Viswanathan Anand (1998).

I dag er Karpov fortsatt aktiv, men sier selv at han ikke lenger har de store ambisjonene som sjakkspiller og spiller helst for moro skyld. Karpov spilte faktisk i en hurtigsjakkturnering på Island da Magnus Carlsen var 13 år, og Magnus klarte å slå Karpov!

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]