Patt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
a b c d e f g h
8
Chessboard480.svg
h8 svart konge
f7 hvit konge
g6 hvit dronning
8
7 7
6 6
5 5
4 4
3 3
2 2
1 1
a b c d e f g h
Svart i trekket. Svarts konge er patt.
a b c d e f g h
8
Chessboard480.svg
g8 svart kryss
h8 hvit konge
f7 svart konge
g7 svart kryss
h7 hvit bonde
8
7 7
6 6
5 5
4 4
3 3
2 2
1 1
a b c d e f g h
Hvit i trekket er patt. Svart i trekket kan med ventetrekket Kf8 fremdeles kontrollere nøkkelfeltene (avkrysset), og hvit er patt.

Patt er en stilling i sjakk som karakteriseres av at spilleren som er i trekket ikke kan gjøre noe lovlig trekk, samtidig som kongen ikke står i sjakk.

I moderne sjakk avsluttes partiet med remis som resultat dersom det oppstår en pattstilling, men denne regelen ble først standardisert på 1800-tallet. Til ulike tider og steder har det eksistert vidt forskjellige regler for hvilket resultat en pattstilling fører til.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Sjakktermen «patt» i den betydningen som beskrives i denne artikkelen er et lånord fra fransk (pat), evt. via tysk (Patt).

Ordets opprinnelse er sannsynligvis det latinske pactum, altså «pakt» i betydningen «overenskomst» , «enighet», «samforstand».[1] Overføringen til sjakkterminologi skjedde via Italia[2] og ordet patta, som på italiensk ganske enkelt betyr uavgjort. Sjakktermen for «patt» er stallo på italiensk, jfr. det engelske stalemate.

Konstruerte pattstillinger[rediger | rediger kilde]

Charles Henry Wheeler demonstrerte at det er mulig å få til en pattposisjon med alle brikkene på brettet:[3]

1.d4 d6 2.Dd2 e5 3.a4 e4 4.Df4 f5 5.h3 Le7 6.Dh2 Le6 7.Ta3 c5 8.Tg3 Da5+ 9.Sd2 Lh4 10.f3 Lb3 11.d5 e3 12.c4 f4. Patt.

Problemkonstruktøren Sam Loyd fant en pattposisjon som oppstår etter bare ti trekk:

1.e3 a5 2.Dh5 Ta6 3.Dxa5 h5 4.Dxc7 Tah6 5.h4 f6 6.Dxd7+ Kf7 7.Dxb7 Dd3 8.Dxb8 Dh7 9.Dxc8 Kg6 10.De6. Patt.

Uvanlige pattstillinger[rediger | rediger kilde]

a b c d e f g h
8
Chessboard480.svg
c8 svart dronning
d8 svart tårn
e7 hvit tårn
g7 svart bonde
h7 svart konge
a6 svart bonde
b6 hvit dronning
f6 svart bonde
h6 svart bonde
a5 hvit bonde
f5 hvit bonde
h5 hvit bonde
d4 hvit bonde
g4 hvit bonde
f3 hvit bonde
h3 hvit konge
8
7 7
6 6
5 5
4 4
3 3
2 2
1 1
a b c d e f g h
Gelfand mot Kramnik. Svart i trekket, 67...Dc1! 68.Dxd8 Dh1+ 69.Kg3 Dh2+! vil tvinge fram en patt.

I praktisk spill oppstår pattstillinger vanligvis i sluttspill med få brikker igjen på brettet, men kan i sjeldnere tilfeller forekomme med flere brikker på brettet. Stillingen til høyre oppsto i partiet mellom Gelfand og Kramnik i 1994. Kramnik med de svarte brikkene er i trekket. Han er på defensiven med to bønder under, og ville være svært fornøyd med uavgjort. Han spilte 67...Dc1! (se sjakknotasjon). Hvis hvit nå tar det svarte ubeskyttede tårnet med 68.Dxd8, har svart et pattforsvar med 68...Dh1+ 69.Kg3 Dh2+!, som tvinger hvit til å ta dronningen, slik at stillingen blir patt. En brikke som ofres på denne måten for å skape en pattstilling, kalles iblant en desperadobrikke. Det er mange eksempler på at spillere har unngått å tape på denne måten.

I det aktuelle partiet spilte Gelfand i stedet 68.d5, men måtte likevel nøye seg med poengdeling.[4]

Historiske pattregler[rediger | rediger kilde]

Regelen om hva resultatet når en patt oppstår har vært mange. I shatranj, den iranske forløperen for moderne sjakk, vant den spilleren som satte motstanderen patt. I England var patt seier for den som ble satt patt. I Spania på 1700-tallet var patt en halv seier for den som satte patt. I østre Asia frem til tidlig på 1900-tallet var det et ulovlig trekk om en satte motstanderen patt. Regelen om at patt var remis ble først alment akseptert i Europa på 1800-tallet.

Forslag til regelendringer i moderne sjakk[rediger | rediger kilde]

Stormester Larry Kaufman skriver at han finner regelen om at patt betyr remis fullstendig ulogisk, siden patt er den ultimate trekktvang, dvs at hvilket som helst trekk innebærer at kongen blir tatt.[5] Den engelske mesteren T. H. Tylor argumenterte i British Chess Magazine (1940) for at å anse patt som en remis mangler et historisk grunnlag, er irrasjonelt og er ansvarlig for en stor del av alle remiser, og derfor burde avskaffes.[6] Men Taylor fikk mye pepper fra sjakk-kretser for sitt synspunkt,[7] eksempelvis mener Larry Evans at forslaget innebærer en radikal endring av en århundrelang tradisjon og ville gjort sjakken kjedelig.[8]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Larry Evans: This Crazy World of Chess, Cardoza Publishing 2007, ISBN 1-58042-218-7
  • Larry Kaufman: «Middlegame Zugzwang and a Previously Unknown Bobby Fischer Game», Chess Life september 2009, s. 35
  • Fred Reinfeld (red.): The Treasury of Chess Lore, Dover 1959. Første gang utgitt av David McKay i 1951.

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Otto Borik, Joachim Petzold: Meyers Schachlexikon. Meyers Lexikonverlag, Mannheim 1993, s. 200 f., ISBN 3-411-08811-7.
  2. ^ Klaus Lindörfer: Großes Schachlexikon. Geschichte, Theorie und Spielpraxis von A bis Z. Neuauflage, Orbis Verlag, München 1991, s. 188, ISBN 3-572-02734-9.
  3. ^ Edward Winter: Chess Notes Archives, chesshistory.com
  4. ^ Boris Gelfand vs Vladimir Kramnik, chessgames.com
  5. ^ «In my view, calling stalemate a draw is totally illogical, since it represents the ultimate zugzwang, where any move would get your king taken», Kaufman 2009
  6. ^ Referert i Reinfeld 1959, s. 242–244
  7. ^ Reinfeld 1959, s. 242
  8. ^ Evans 2007, s. 234