Sportsjournalistenes statuett

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sverre Strandli ble «Årets navn» 1950 og 1953
Stein Eriksen ble «Årets navn» 1951 og 1954
Grete Waitz ble «Årets navn» 1975, 1977, 1979 og 1983
Johann Olav Koss ble «Årets navn» 1991 og 1994
Andreas Thorkildsen ble «Årets navn» 2004 og 2008
Ole Einar Bjørndalen ble «Årets navn» 2002 og 2014
Petter Northug, ble «Årets navn» 2009 og 2015

Sportsjournalistenes statuett er en pris som årlig deles ut av Norske sportsjournalisters forbund. Med prisen følger tittelen «Årets idrettsnavn» i Norge.

Norske sportsjournalisters forbund har nedfelt i sine vedtekter at de skal stå for årlige kåringer i sportsverden. Forbundets medlemmer skal ved årets slutt stemme på den sportsutøveren eller lag de mener står for Norges beste bragd dette året. Medlemmene står fritt til å velge, og stemme på sin favoritt. Hvert medlem leverer sin stemme til forbundets styre som står for opptellingen. Prisen blir offentliggjort på en høytidelig tilstelning påfølgende vår.

Statuetten ble første gang delt ut i 1948, da til skihopperen Petter Hugsted etter hans OL-gull fra normalbakken i St. Moritz. Det er mulig for samme utøver eller lag å motta prisen flere ganger. I disse tilfellene får ikke vinneren en ny statuett, men får et gravert merke til å feste på statuettsokkelen. Grete Waitz har vunnet prisen hele fire ganger, mens Stein Eriksen, Sverre Strandli, Knut Knudsen, Ingrid Kristiansen, Johann Olav Koss, Bjørn Dæhlie, Andreas Thorkildsen, Ole Einar Bjørndalen og Petter Northug har vunnet statuetten to ganger hver.

Ved én anledning, i 1997, ble prisen tildelt to personer samme år. Da fikk forballtreneren Nils Arne Eggen prisen etter at han ledet Rosenborg til seier over AC Milan, og avansement til kvartfinalen i Mesterligaen. Samme år vant Hanne Haugland VM-gull i høydehopp med 1,97 m i Athen, og begge ble «Årets navn» for 1997.

I 2012 ble 21 lag og utøvere ble stemt frem. Det er det høyeste registrerte antall kandidater. Tora Berger vant som første kvinnelige skiskytter foran friidrettsutøveren Henrik Ingebrigtsen og sjakkspilleren Magnus Carlsen.[1]

Oversikt over vinnere[rediger | rediger kilde]

År Navn Idrett Prestasjon
1948 Petter Hugsted Skihopp OL-gull i normalbakke
1949 Martin Stokken Friidrett 4 NM-gull på 10 000 m, 5 000 m og 3 000 m på Bislett, og terrengløp på Hamar
1950 Sverre Strandli Friidrett EM-gull i sleggekast
1951 Stein Eriksen Alpint NM-gull
1952 Hjalmar Andersen Skøyter OL-gull på 1 500 m, 5 000 m og 10 000 m på verdensrekordtiden 16.32,6 i Oslo
1953 Sverre Strandli (2) Friidrett Verdensrekord på 62,36 meter i sleggekast
1954 Stein Eriksen (2) Alpint VM-gull i slalåm, storslalåm og kombinasjonen i Åre
1955 Audun Boysen Friidrett Norsk rekord med 1.45,9 på 800 m
1956 Egil Danielsen Friidrett OL-gull i spydkast med 85,71 m
1957 Magne Lystad Orientering Nordisk mester
1958 Inger Bjørnbakken Alpint VM-gull i slalåm
1959 Torbjørn Yggeseth Skihopp Seier i skiflyging i Kulm
1960 Knut Johannesen Skøyter OL-gull på 10 000 m med verdensrekordtiden 15.46,6
1961 Harald Grønningen Langrenn Seiere i Lahtisspelen og Holmenkollen
1962 Toralf Engan Skihopp VM-gull i normalbakke
1963 Reidar Hjermstad Langrenn Seire på 15- og 50-kilometer i Lahtisspelen
1964 Terje Pedersen Friidrett 2 verdensrekorder i spydkast, den siste satt på Bislett med 91,72 m
1965 Per Ivar Moe Skøyter VM-gull på skøyter, allround for herrerBislett
1966 Gjermund Eggen Langrenn VM-gull på 15 km, 50 km og på stafetten i Oslo.
1967 Bjørn Wirkola Skihopp Vinner av Den tysk-østerrikske hoppuka
1968 Fred Anton Maier Skøyter OL-gull, VM-gull, samt verdensrekorder på 5- og 10 000 m
1969 Dag Fornæss Skøyter Vant både allround VM, allround EM og NM
1970 Stig Berge Orientering VM-gull individuelt og på stafett
1971 Leif Jenssen Vektløfting VM-sølv i Peru med ny nordisk rekord på 467,5 kg (150 - 142,5 - 175) i 75-kilosklassen
1972 Knut Knudsen Sykling OL-gull 4000 m forfølgelsesritt på bane
1973 Knut Knudsen (2) Sykling VM-gull 4000 m forfølgelsesritt på bane
1974 Magne Myrmo Langrenn VM-gull på 15 km i Falun
1975 Grete Andersen (Waitz) Friidrett Flyttet verdensrekorden på 3 000 m to ganger
1976 Ivar Formo Langrenn OL-gull på 50 km i Innsbruck
1977 Grete Waitz (2) Friidrett Seier i verdenscupen3000 meter i Düsseldorf.
1978 Lene Jenssen Svømming Norges første svømmemedalje i et VM: Sølv på 100 meter fri
1979 Grete Waitz (3) Friidrett VM-gull i terrengløp
1980 Bjørg Eva Jensen Skøyter OL-gull3 000 m i Lake Placid
1981 Tom Lund Fotball Seriemester med Lillestrøm og landslagsseier over England (2-1)
1982 Berit Aunli Langrenn VM-gull på 5 km, 10 km og stafett i Oslo
1983 Grete Waitz (4) Friidrett VM-gullmaraton i Helsingfors
1984 Eirik Kvalfoss Skiskyting OL-gull på 10 km i Sarajevo
1985 Anette Bøe Langrenn VM-gull på 5 km og 10 km i Seefeld
1986 Ingrid Kristiansen Friidrett EM-gull på 10 000 m i Stuttgart
1987 Ingrid Kristiansen (2) Friidrett VM-gull på 10 000 m i Roma
1988 Jon Rønningen Bryting OL-gull i 52-kilosklassen i Seoul
1989 Ole Kristian Furuseth Alpint Vinner av verdenscupen i storslalåm
1990 Atle Skårdal Alpint 3 verdenscupseire i utfor
1991 Johann Olav Koss Skøyter Vinner av VM på skøyter, allround for herrer i Heerenveen
1992 Vegard Ulvang Langrenn OL-gull på 10 km, 30 km og stafett i Albertville
1993 Norges herrelandslag i fotball Fotball Kvalifisering til VM i fotball 1994 og seier over blant annet England
1994 Johann Olav Koss (2) Skøyter 3 OL-gull og 3 verdensrekorder på Lillehammer
1995 Bjørn Dæhlie Langrenn Vinner av verdenscupen
1996 Vebjørn Rodal Friidrett OL-gull og olympisk rekord med 1.42,58 på 800 m i Atlanta.
1997 Nils Arne Eggen Fotball Tok Rosenborg til kvartfinalen i Mesterligaen, etter seier over AC Milan
Hanne Haugland Friidrett VM-gull i høyde med 1.97 m i Athen
1998 Bjørn Dæhlie (2) Langrenn OL-gull på 10 km, 50 km og stafett i Nagano
1999 Lasse Kjus Alpint VM-gull i storslalåm og Super-G, samt sølv i slalåm, utfor og kombinasjonen i Colorado
2000 Trine Hattestad Friidrett OL-gull i spydkast i Sydney
2001 Olaf Tufte Roing VM-gull i singlesculler i Luzern
2002 Ole Einar Bjørndalen Skiskyting 4 OL-gull på 10 km sprint, 20 km, 12,5 km jaktstart og stafett i Salt Lake City
2003 Petter Solberg Rally Gull i verdensmesterskapet i rally for Subaru World Rally Team
2004 Andreas Thorkildsen Friidrett OL-gull i spydkast med 86,50 m i Athen
2005 Marit Bjørgen Langrenn VM-gull på 30 km klassisk, lagsprint og stafett, samt sølv på jaktstart og bronse på 30 km fristil i Oberstdorf
2006 Kjetil André Aamodt Alpint OL-gull i Super-G i Torino i sin siste sesong som aktiv utøver
2007 Aksel Lund Svindal Alpint VM-gull i storslalåm og utfor i Åre, samt seier i verdenscupen sammenlagt.
2008 Andreas Thorkildsen (2) Friidrett OL-gull i spydkast i Beijing
2009 Petter Northug Langrenn Tre gull i VM på ski i Liberec
2010 Thor Hushovd Landeveissykling Vinner av VM i landeveissykling 2010 i Australia[2]
2011 Alexander Dale Oen Svømming VM-gull100 meter bryst i Shanghai og EM-gull på 100 meter bryst under kortbane-EM i Budapest[3]
2012 Tora Berger Skiskyting Tre gullmedaljer og én bronse under VM i skiskyting i Ruhpolding.[1]
2013 Magnus Carlsen Sjakk Verdensmester i sjakk.[4]
2014 Ole Einar Bjørndalen (2) Skiskyting To OL-gull
2015 Petter Northug (2) Langrenn Fire gull under Ski-VM 2015 i Falun[5][6]
2016 Ada Hegerberg Fotball Hun vant mesterligaen med Lyon og ble av UEFA kåret til årets beste kvinnelige fotballspiller i Europa. Lyon vant både serien og cupen i Frankrike.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b norskesportsjournalister.no: Berger årets idrettsnavn, hentet 3. januar 2013
  2. ^ syklingensverden.com (31. desember 2010): Sportsjournalistenes statuett - Hushovd helt overlegen da sportsjournalistene gav sin stemme.[død lenke], hentet 2. januar 2012
  3. ^ NRK (2. januar 2012): Dale Oen ble årets idrettsnavn[død lenke], hentet 2. januar 2012
  4. ^ norskesportsjournalister.no: Carlsen årets idrettsnavn, hentet 2. januar 2014
  5. ^ norskesportsjournalister.no: Northug årets idrettsnavn, hentet 1. januar 2016
  6. ^ Dagbladet.no: «Northug vant pris etter tett kamp med Zucca», 31. desember 2015
  7. ^ NRK. «Hegerberg vant sportsjournalistenes kåring». NRK. Besøkt 1. januar 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Galleri[rediger | rediger kilde]