Alexander Kristoff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alexander Kristoff
Alex
Alexander Kristoff.JPG
Født5. juli 1987[1]Rediger på Wikidata (34 år)
StavangerRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sykkelrytter[2]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Rytterinformasjon
DisiplinLandeveissykling
LagIntermarché-Wanty-Gobert Matériaux
RyttertypeSpurter, klassikerrytter
Høyde1,83 m
Amatørlag
2006
2007–2009
Glud & Marstrand Horsens
Team Joker Bianchi
Profesjonelle lag
2010–2011
2012–2017
2018–2021
2022–
BMC Racing Team
Katusha
UAE Team Emirates
Intermarché-Wanty-Gobert Matériaux
Meritter
OLBronse, landevei (2012)
VMSølv, landevei (2017)
Tour de France4 etappeseire
Nasjonal mesterNorge Landevei (2007, 2011)
AndreMilano–Sanremo (2014)
Flandern rundt (2015)
Eschborn-Frankfurt (2014, 2016, 2017, 2018)
Vattenfall Cyclassics (2014)
GP Ouest-France (2015)
Gent–Wevelgem (2019)

Sist oppdatert: 29. des 2021
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norge
Landeveissykling
De olympiske ringer Olympiske sommerleker
Bronse2012 Storbritannia LondonFellesstart
Jersey rainbow.svg VM i landeveissykling
Sølv2017 Norge BergenFellesstart
EM landevei EM i landeveissykling
Gull2017 Danmark HerningFellesstart

Alexander Kristoff (født 5. juli 1987) er en norsk syklist. Han ble profesjonell fra 2010-sesongen for det amerikanske sykkellaget BMC Racing Team. Blant hans største meritter i karrieren er seier i de to monumentene Milano–Sanremo (2014) og Flandern rundt (2015), fire etappeseire i Tour de France (to fra 2014, en i 2018 og 2020) og bronse fra De olympiske leker i 2012. I 2017 ble han europamester og tok sølv i VM, og ble dermed den første syklist til å ta medalje i både OL, VM og EM for profesjonelle.[3]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Kristoff er sønn av sportsjournalisten Pål Thomassen og gynekolog Anne Kristoff.[4] Som niåring flyttet Kristoff til Stavanger fra Oslo, og startet med sykling. Stefaren, Stein Ørn, var den som fikk ham interessert i sykling, og Ørn har siden vært Kristoffs trener.[5] Kristoff syklet først for Stavanger Sykleklubb, deretter for det danske laget Glud & Marstrand Horsens (2006), før han gikk over til Team Joker Bianchi.

Som 16-åring vant han Ungdoms-NM og tok fjerdeplass i Ungdoms-OL.[6] I 2007 ble han som 19-åring norgesmester i landeveisritt ved å slå Thor Hushovd i spurten.[7] Kristoff har tre gull i NM for junior. I 2012 vant han sin første seier som profesjonell syklist, da han vant etappe 3a i De Panne-Koksijde.

Som én av fire nordmenn ble han tatt ut til å sykle landeveisrittet under Sommer-OL 2012 i London. Etter å ha gått i brudd tidlig, vant han spurten i sin gruppe bak tetduoen. Dermed vant han bronsemedaljen under landeveisrittet på lekenes første offisielle konkurransedag.

Kristoff ble topp 10 i tre av de største klassikerne på vårparten 2013, med 8.-plass i Milano–Sanremo, fjerdeplass i Flandern rundt og niendeplass i Paris–Roubaix. Under Tour of Norway fulgte han opp med to etappeseire. Kristoff tok sin første WorldTour-seier da han vant den femte etappen av Sveits rundt den 12. juni 2013. Han vant 2. etappe i Tour des Fjords 2013.

I 2014 ble han den første norske rytter til å vinne et av de fem monumentene, da han vant Milano–Sanremo. Han vant også flere etapper og sammenlagt i Tour des Fjords[8] Under Tour de France vant han to etapper. Før sesongen var over gikk han også til topps i Vattenfall Cyclassics.

Idrettsgallaen 2015 ble han tildelt prisen Årets navn. Prisen ble delt ut etter avstemning blant folket, en folkejury.

2015-sesongen startet meget bra for Kristoff. Gjennom god planlegging og trening opp mot sesongen sammen med sin stefar Stein Ørn, la han et sterkt grunnlag for klassikersesongen. Kristoff startet med å vinne tre etappeseire i Tour of Qatar, etappeseier i Tour of Oman og etappeseier i Paris-Nice.

Et av hans store mål for sesongen var monumentene Milano–Sanremo, Flandern rundt og Paris–Roubaix. Kristoff kjørte knallgodt videre våren 2015, og var nære med å kopiere triumfen i Milano–Sanremo fra året før. Det ble til slutt en sterk andreplass, kun slått av tyskeren John Degenkolb. Etter andreplassen i Milano-Sanremo kjørte Kristoff flere klassikere og tok en respektabel niendeplass i Gent–Wevelgem 2015, et løp hvor hans lojale hjelperytter Luca Paolini gikk av med seieren. Etter Gent-Wevelgem gikk Alexander Kristoff til topps i tredagersrittet De Panne-Koksijde.

Med sine sterke prestasjoner den våren ble han av en rekke eksperter[hvilke?] regnet som en av favorittene til å vinne Flandern rundt. Ingen nordmann har tidligere vunnet dette rittet som er en del av de fem «monumentene». Kristoff kjørte sterkt også i dette rittet og fikk nok en gang god hjelp av sin italienske lagkamerat Luca Paolini. Etter taktisk god kjøring gikk Kristoff i brudd sammen med Niki Terpstra ca. 25 km fra mål. Bruddet holdt inn, og Kristoff slo Terpstra i spurten.

Suksessuken fortsatte for Kristoff da han onsdag etter gikk til topps i semi-klassikeren Scheldeprijs. Dette var Kristoffs tredje seier på under en uke, og var hans ellevte seier for 2015-sesongen. I alt vant han 20 seire.

Kristoff har fortsatt med flere sterke spurtseire. Han fokuserte på landslagsoppdrag 2017,[trenger referanse] hvor han tok sølvmedalje i VM i Bergen etter at Peter Sagan vant spurten.[9] Spesielt i Frankfurt har han vært sterk, med seier 2014, 2016, 2017 og 2018. Han åpnet Tour de France 2020, det første store etapperittet etter koronavirusavbruddet, med seier på første etappe.

Meritter[rediger | rediger kilde]

2007
Norge Norgesmester landevei
2008
Norge Norgesmester gateritt
Etappeseier, Ringerike Grand Prix
2009
Norge Norgesmester landevei (U23)
Norge Norgesmester gateritt
Etappeseier, Ringerike Grand Prix
2010
3.-plass, Philadelphia International Championship
4.-plass, Vattenfall Cyclassics
2011
Norge Norgesmester landevei
2012
Etappeseier, Tredagers i De Panne
Bronse Landevei, Sommer-OL 2012.
Etappeseier, Post Danmark Rundt
2013
Etappeseier, Sveits rundt
Tre etappeseire, Tour of Norway
Etappeseier, Tour des Fjords
2.-plass sammenlagt og etappeseier, Tredagers i De Panne
2014
Etappeseier, Tour of Oman
Milano-Sanremo
Rund um den Finanzplatz Eschborn-Frankfurt
2 etappeseire, Tour of Norway
Sammenlagt og 3 etappeseire, Tour des Fjords
2 etappeseire (12. og 15.), Tour de France
2 etappeseire, Arctic Race of Norway
Vattenfall Cyclassics
2015
3 etappeseire, Tour of Qatar
Etappeseier, Tour of Oman
Etappeseier, Paris–Nice
2.-plass, Milano-Sanremo
Sammenlagt og 3 etappeseire, Tredagers i De Panne
Flandern rundt
Scheldeprijs
2 etappeseire, Tour of Norway
3 etappeseire, Tour des Fjords
Grand Prix du canton d'Argovie
Etappeseier Sveits rundt
Etappeseier Arctic Race of Norway
GP Ouest-France
2016
3 etappeseire, Tour of Qatar
3. og 6. etappe, Tour of Oman
1. etappe, Tredagers i De Panne
Rund um den Finanzplatz Eschborn-Frankfurt
7. etappe, Tour of California
1. etappe, Arctic Race of Norway
Sammenlagt og 3 etappeseire, Tour des Fjords
2017
2. etappe, Étoile de Bessèges
1., 4. og 6. etappe, Tour of Oman
2. etappe, Tredagers i De Panne
Rund um den Finanzplatz Eschborn-Frankfurt
RideLondon-Surrey Classic
Landeveisrittet i EM
2. etappe, Arctic Race of Norway
Sølv, VM - fellesstart
2018
6. etappe, Tour of Oman
1. etappe, Abu Dhabi Tour
Eschborn-Frankfurt
Grand Prix du canton d'Argovie
21. etappe, Tour de France
2019
1. etappe, Tour of Oman
Gent–Wevelgem
Sammenlagt + 5. etappe, Tour of Norway
Grand Prix du canton d'Argovie
2. etappe, Deutschland Tour
2020
1. etappe, Tour de France
(1 dag i gul trøye)
2021
2. og 4. etappe, Deutschland Tour
2022
Clásica de Almería
Scheldeprijs
6. etappe, Tour of Norway

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Diario AS, AS.com athlete ID alexander_kristoff/32748[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ CQ Ranking, Cycling Quotient-identifikator (herresyklister) 4179, besøkt 6. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «VM-sølvet gjorde Kristoff historisk». VG. 24. september 2017. Besøkt 26. september 2017. 
  4. ^ Anders Skjerdingstad (28. juli 2012): - Det største, knepent foran Jon Rønningen. Dagbladet.
  5. ^ «Kristoff: - Han har betydd alt for meg». Aftenposten. 28. juli 2012. Besøkt 3. februar 2019. 
  6. ^ OL er et mål, men Tour de France er drømmen for Alexander, Dagbladet, 29. august 2008
  7. ^ Yngstemann ble bestemann bt.no – 1. juli 2007
  8. ^ Espen J. Lee (31.05.2014). «Øster Hus-allianse reddet Kristoff-seier». Procycling.no. 
  9. ^ Godø, Øyvind (24. september 2017). «Sykkel-VM i Bergen - Historisk Kristoff fikk trøst av Sagan, som ble overrasket over publikums reaksjon: - Spesielt». dagbladet.no (norsk). Besøkt 31. august 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]