Vágar lufthavn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vágar lufthavn
Vága Floghavn
{{{navn}}}
IATA: FAE – ICAO: EKVG
Basisdata
Flyplasstype Sivil
Operatør Statens Luftfartsvæsen
Betjener Færøyene
Høyde 85 m / 280 ft
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
13/31 1 799 5 902 Asfalt
Statistikk (2014)
Passasjerer 250 287
Flybevegelser 4 848
Frakt (tonn) 473,8
Nettside
www.floghavn.fo/

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Vágar lufthavn (IATA: FAE, ICAO: EKVG) er Færøyenes eneste flyplass. Den ligger ca. 1,5 km fra stedet Sørvágurøya Vágar. Fra 1963 ble Vágar lufthavn drevet av det danske luftfartsvesenet, Statens Luftfartsvæsen. Siden 2007 har Vágar lufthavn vært under færøysk administrasjon. Vágar lufthavn er hovedbase for Færøyenes nasjonale flyselskap Atlantic Airways.

Historie[rediger | rediger kilde]

Faroe Airways Douglas DC-3

Opprinnelig var Vágar lufthavn en militærflyplass som ble bygd av britiske styrker under 2. verdenskrig. Stedet ble valgt hovedsakelig fordi det var vanskelig å se fra havet og av eventuelle tyske krigsskip. Det første flyet landet her i høsten 1942.

Etter krigen ble flyplassen forlatt og var ubrukt inntil 1963, da den ble overtatt av det danske luftfartsvesenet, Statens Luftfartsvæsen. 1. april 1963 ble den gjenåpnet som sivil lufthavn etter initiativ fra Hugo Fjørðoy og Lars Larsen, fra Sørvágur. Begge jobbet i Icelandair, som startet med flyvninger til Bergen, København og Glasgow med en Douglas DC-3. I 1964 ble Faroe Airways startet med chartrede fly. I 1965 kjøpte selskapet en DC-3 fra fra det svenske flyselskapet Linjeflyg.[1] Selskapet gikk konkurs 28. september 1967. De første årene etter dette ble flyplassen bare trafikkert av propellfly, men siden 1977 har den også blitt brukt av moderne jetfly.

Utvidelser på 2000-tallet[rediger | rediger kilde]

I 2002 åpnet Vágatunnilin under Vestmannasund, mellom øyene Vágar og Streymoy. Tunellen ga en fergefri forbindelse mellom lufthavnen, og resten av Færøyene. Inntil 2004 hadde Maersk Air en rute til København med Boeing 737-500, i konkurrase med Atlantic Airways.[2][3] I 2007 overtok Færøyene eierskapet for lufthavnen, men den drives fortsatt av det danske luftfartsvesenet, Statens Luftfartsvæsen.[4][5][6]

I 2011 ble rullebanen forlenget fra 1 250 meter til 1 799 meter, som gjorde at lufthavnen kunne bli benyttet av større flytyper, med ruter til destinasjoner lengre unna.[7] Arbeidet startet i mai 2010, og den nye rullebanen ble åpnet 3, desember 2011.[8] Tidligere kunne stort sett bare mindre fly som British Aerospace BAe 146 bruke lufthavnen, men Maersk Air hadde flyvninger med Boeing 737-500 med forsterkede bremser,[2] og dermed var København den destinasjonen som lå lengst unna med sine 1300 km.

I mars 2012 tok Atlantic Airways i bruk Airbus A319 på ruter fra flyplassen og startet sommerruter til Barcelona og Milano.[9] I 2014 ble rutene til Milano og London stanset på grunn av lav etterspørsel. I stedet ble det startet ruter til Mallorca og Aberdeen, der sistnevnte rute nå er flyttet til Edinburgh.[10]

17. juni 2014 åpnet en ny terminal som økte passasjerkapasiteten til 250 000 i året.[11]

Ruter og Selskaper[rediger | rediger kilde]

Flyselskap Destinasjoner
Atlantic Airways Bergen, Billund, København, Reykjavík-Keflavík,Reykjavík-Innenriks
Sommerruter: Aalborg, Barcelona, Edinburgh, Palma de Mallorca, Rome–Fiumicino, Stavanger
Charter: Kristiansund, Trondheim
Atlantic Airways Helicopter Stóra Dímun, Froðba, Hattarvík, Kirkja, Klaksvík, Koltur, Mykines, Skúvoy, Svínoy, Tórshavn

Trafikkstatistikk[rediger | rediger kilde]

Trafikkstatistikk per år

År Flybevegelser  %-Endring Frakt og post Passasjerer  %-Endring
2014 4 848 Green Arrow Up Darker.svg 12 250 287 Green Arrow Up Darker.svg 6
2013 4 330 Red Arrow Down.svg 17,8 236 181 Green Arrow Up Darker.svg 4,7
2012 5 265 Green Arrow Up Darker.svg 13,3 225 532 Green Arrow Up Darker.svg 10,8
2011 4 648 Red Arrow Down.svg 5,8 203 499 Green Arrow Up Darker.svg 1,8
2010 4 935 Green Arrow Up Darker.svg 1,3 199 988 Red Arrow Down.svg 1,8
2009 4 870 Red Arrow Down.svg 9,8 203 662 Red Arrow Down.svg 8,2
2008 5 398 Red Arrow Down.svg 3,5 221 942 Green Arrow Up Darker.svg 1,2
2007 5 594 Red Arrow Down.svg 15 219 329 Green Arrow Up Darker.svg 5,3
2006 6 579 Green Arrow Up Darker.svg 18,1 208 254 Green Arrow Up Darker.svg 14,9
2005 5 569 Green Arrow Up Darker.svg 12,1 181 305 Green Arrow Up Darker.svg 9


Alle tall er fra Vágar lufthavn.[12]

Bakketransport[rediger | rediger kilde]

Lufthavnen ligger 47 km fra Tórshavn og har siden 2002 hatt vegforbindelse gjennom Vágatunnilin. Det går buss mellom lufthavnen og Tórshavn ca. 10 ganger i døgnet, og som tar om lag en time.

Værforhold[rediger | rediger kilde]

Klimadata for Vágar luftnavn
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 4.8 4.8 5.2 6.4 8.8 10.8 12.1 12.3 10.4 8.6 6.1 5.3 7,97
Døgnmiddeltemp. °C 2.7 2.7 3.1 4.3 6.6 8.7 10.2 10.4 8.6 6.8 4.2 3.3 5,97
Normal min. temp. °C 0.5 0.6 0.9 2.1 4.4 6.6 8.3 8.5 6.7 4.8 2.1 1.1 0,5
Nedbør (mm) 163 122 141 120 83 81 115 133 151 164 140 142

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Denstoredanske.dk
  2. ^ a b http://www.airliners.net, photo of Maersk Air Boeing 737-500 at Vagar Airport
  3. ^ October 1993 Official Airline Guide (OAG) Worldwide edition, Faroe Islands flight schedules
  4. ^ Archived copy of slv.dk's website
  5. ^ Parlamentet.dk, L 210: Nedbringelse af fondens egenkapital til dækning af omkostninger til bortskaffelse af sprængstof ved Vágar Lufthavn
  6. ^ Statens Luftfartsvæsen: Færøerne overtager Vagar Lufthavn
  7. ^ «A 1.799 m. long runway and terminal for a total of DKK. 412». Oct 2009. 
  8. ^ Celebrating the extended runway
  9. ^ Atlantic Airways A319 enters service, 28. mars 2012
  10. ^ Atlantic.fo - Flúgv til Mallorca í summar 2015
  11. ^ «Sucessful opening of the new terminal on the Faroe Islands». fae.fo. 20. juni 2014. 
  12. ^ Stastistics
  13. ^ Cappelen, John og Laursen, Ellen Vaarby (1998). The Climate of The Faroe Islands – with Climatological Standard Normals, 1961–1990 (dansk). Danmarks Meteorologiske Institut. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]