Kirkebranner i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kirkebranner i Norge har forekommet siden middelalderen. Trekirker har vært særlig utsatt, og branner har bidratt til at bare 28 av trolig over 1000 (kanskje 2000) stavkirker er bevart. Kirkebranner har vært forårsaket av lynnedslag, uforsiktighet med ild, ildspåsettelser, brenning under krig eller spredning fra andre bygninger i forbindelse med bybranner – siden ca. 1900 også feil ved elektriske anlegg. I årene 19921996 (i mindre grad også senere) ble en rekke kirker påtent av ungdom som iallfall i noen tilfeller var tilknyttet ekstreme miljøer. Et av disse var frontet av Varg Vikernes, som senere ble dømt for drap og for å ha stiftet tre kirkebranner. En del kirker i Norge har nå automatiske brannslukkingsanlegg og overvåkingssystemer. Men ennå i 2011 uttalte brannsjef Guttorm Liebe i Skien bekymring fordi bare 5 av 76 kirker i Telemark hadde sprinkleranlegg.[1] I 2009 manglet sprinkleranlegg i to av tre norske kirker.[2] Noen steder har vaktstyrker – dels frivillige, dels vaktselskaper – patruljert rundt kirkene.[3]

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Antall branner oppført i listen
Periode Totalskadet Delvis skadet
1700-tallet 8 10
1800-tallet 12 6
1970-tallet
1980-tallet
1990-tallet 17 18
2000-tallet 1 4
2010-tallet 4 2

Note: Listen omfatter bare branner oppført i listen. "Delvis skadet" er bygninger som er omtalt som gjenreist eller reparert, f.eks. branner i Nidarosdomen, og fortsatt oppført med opprinnelig byggeår.

Kirker er særlig utsatt for brann[rediger | rediger kilde]

Av flere årsaker er kirker særlig utsatt for brann, en kirkebrann er ofte svært vanskelig å slukke[trenger referanse] – og enkelte kirkebranner har vært blant de mest dødbringende:

  • Kirker er meget utsatt for lynnedslag fordi de rager i været og dessuten ligger høyt og fritt. Til tross for lynavledere forekommer fortsatt kirkebranner etter lynnedslag – f.eks. da Heli kirke i Spydeberg brant ned til grunnen i 1996.
  • Ved brann høyt oppe i en bygning var det vanskelig eller nærmest umulig å komme til med slukningsmateriell, særlig så lenge en ikke hadde andre slukkemidler enn bøtter med vann eller sand – og kirkene var de høyeste bygningene i gammel tid.
  • En kirke representerer en høy konsentrasjon av brennbart materiale; f.eks. var Grue kirke innsatt med anslagsvis 17 tonn tjære i løpet av hundreårene før brannen i 1822. Dermed kan varmeutviklingen bli meget sterk, og den voldsomme varmen bidrog til de mange omkomne. Ved Klarabrannen i Stockholm 1751 var varmen så intens at kirkeklokkene i Klara kyrka smeltet.
  • Iallfall i eldre tider fantes de største innendørs forsamlingene av folk i kirkene. Dette kunne føre til katastrofer hvis det brøt ut brann, særlig før en fikk påbud om at alle utgangsdører skulle slå utover. Grue kirke-brannen 1822 er således den mest dødbringende brann i Norge noensinne.
  • Innvendig var kirkene gjerne mørke, bl.a. fordi vinduene ofte var forholdsvis små, slik at behovet for belysning var stort. Før elektrisk belysning ble innført, brukte en derfor store mengder vokslys, oljelamper osv. Og om det brennbare inventaret og løsøret tok fyr, hjalp det ikke om kirken var bygget i stein.
  • Kirkebranner kan også være farlige for omgivelsene, selv om kirkene ofte ligger et stykke fra nærmeste bebyggelse: Det skyldes at en kirkebrann ofte blir omfattende og voldsom, og at en kirke gjerne rager i høyden. Derfor kan gnister og brennende materialer løftes høyt opp og kan blåse langt av gårde hvis vinden er sterk (og de fleste bybranner har forekommet ved sterk vind). Ved brannen i Chicago 1871 ble således materialer fra en brennende kirke blåst over Chicago-elven og satte fyr på noen staller på nordsiden. Ved Klarabrannen 1751 ble glødende kobberplater fra den brennende Klara kyrka på Norrmalm feid over Riddarfjärden (en arm av Mälaren) i stormen, minst 400 m av gårde – slik at brannen ble spredt over til Södermalm.

Eldre kirkebranner i Norge[rediger | rediger kilde]

I denne oversikten brukes dagens navn på kommuner og fylker. Oversikten er ikke fullstendig.

1198[rediger | rediger kilde]

1248[rediger | rediger kilde]

1328[rediger | rediger kilde]

1432[rediger | rediger kilde]

1451[rediger | rediger kilde]

1531[rediger | rediger kilde]

1567[rediger | rediger kilde]

1599[rediger | rediger kilde]

1600-tallet[rediger | rediger kilde]

1600
1620
1623
1624
1651
1660
1681
1684
1686

1700-tallet[rediger | rediger kilde]

1702
  • 19. mai: Tre av Bergens fem hovedkirker brant ved bybrannen.
1703
1705
1708
1709
1718
1719
1722
  • Orrestadkirken, en middelalderstavkirke ved prestegården i Øyer i Oppland, ble truffet av lynet og brant. Dagens Øyer kirke ble oppført like i nærheten og innviet i 1725.
1724
1748
1754
1756
1762
1765
1766
1770
1772
1783
1799
  • Nikolaikirken i Gran i Oppland brant og ble skadet. Den mistet med det et høyt spir som finnes på enkelte gamle malerier.

1800-tallet[rediger | rediger kilde]

1800
1801
1804
1813
1818
1822
1832
1841
  • Geiranger kirke ble påtent og brant ned til grunnen den 2. juli. Ny kirke sto klar året etter.
1848
1854
1861
1864
1866
1873
1875
1878
1883
1885
  • Molde kirke brant ned etter uforsiktig saluttskyting med kanon den 17. mai.[6]
1896
  • Borge kirke, Vestvågøy i Nordland, brant ned til grunnen.
1897
1898

1900[rediger | rediger kilde]

1902[rediger | rediger kilde]

1903[rediger | rediger kilde]

1904[rediger | rediger kilde]

1908[rediger | rediger kilde]

1913[rediger | rediger kilde]

1915[rediger | rediger kilde]

1918[rediger | rediger kilde]

1920[rediger | rediger kilde]

1921[rediger | rediger kilde]

1923[rediger | rediger kilde]

1926[rediger | rediger kilde]

1929[rediger | rediger kilde]

  • 7. april: Volda kirke fra 1858 brant og med den mye inventar overført fra en tidligere kirke. Ny kirke innviet i 1932.

1930[rediger | rediger kilde]

1933[rediger | rediger kilde]

1940-1945[rediger | rediger kilde]

1940
1943
1944

1950-tallet[rediger | rediger kilde]

1951
1952
1955
1957
1958

1960[rediger | rediger kilde]

1970-tallet[rediger | rediger kilde]

1970
1975
  • 4. januar Nordfold Kirke,Steigen, brant ned etter lynnedslag. Ny kirke innviet 1976.
1978
  • 21. september: Salangen kirke ble påtent og brant ned til grunnen.[8] Ny kirke vigslet 1981.
1979
  • 18. september: Vålerengen kirke i Oslo brant. Brannen ble antent av en glo som i forbindelse med taktekkingsarbeider ble liggende og ulme i tørt løv innunder takhellene.

1980-tallet[rediger | rediger kilde]

1981
1983
1984
1986
1987
1988

Nyere kirkebranner og skadeverk[rediger | rediger kilde]

Denne listen er foreløpig ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Husk referanser.

1991[rediger | rediger kilde]

1992[rediger | rediger kilde]

  • Røa kirke i Oslo: Forsøk på brannstiftelse i påsken
  • Mai: Forsøk på brannstiftelse i kirketårnet i Storetveit kirke i Bergen. Varg Vikernes ble siden dømt for brannstiftelsen, og det ble reist sak mot to andre gutter.
  • 6. juni: Fantoft stavkirke i Bergen brant ned. Den privateide kirken hadde ikke automatisk brannslukkingsanlegg. Brannen startet en heftig debatt i avisene om sikkerheten til de andre kirkene. Senere ble det reist sak mot Varg Vikernes og han ble dømt av fagdommerne, men frikjent av legdommerne, – fagdommerne godtok siden legdommernes påstand da Vikernes likevel ble pådømt lovens maksimumsstraff. Kopi av stavkirken vigslet 1997.
  • 1. august: Revheim kirke i Stavanger ble delvis ødelagt i brann etter at to unge gutter brøt seg inn og tente opp bål på alteret. Guttene var 15 og 17 år gamle og den bakenforliggende inspirasjonen er satanisme. Senere ble en tredje gutt knyttet til saken.
  • 23. august: Holmenkollen kapell i Oslo brant ned. Politiet konkluderte med at brannen ikke var ildspåsettelse, men en feil i det elektriske anlegget. Senere ble forklaringen trukket tilbake, og det ble reist tiltale mot to menn, Varg Vikernes og Bård Eithun, medlem i bandet Emperor. Nytt kapell (kopi) vigslet 1996.
  • 1. september: Ormøy kirke i Oslo forsøkt påtent, noe skader. Det er reist sak mot en ungdom.
  • 13. september: Skjold kirke i Vindafjord i Ryfylke brant ned. Politiet konkluderte med at brannen startet etter lynnedslag. Senere ble forklaringen trukket tilbake, og det ble reist sak mot Varg Vikernes for brannstiftelse sammen med en 19 år gammel mann fra Notodden som fikk en dom på 16 måneders fengsel. Ny kirke vigslet 1999.
  • September/oktober: Kapellet på Kolbotn kirkegård i Oppegård forsøkt påtent. Samme person som stiftet brann på Ormøya.
  • 3. oktober: Hauketo-Prinsdal kirke ble påtent og totalt ødelagt. Samme person som stiftet brann på Ormøya. Ny kirke vigslet 1995.
  • 24. desember: Åsane kirke utenfor Bergen ble totalødelagt i brann. Politiet indikerte at brannen kan være påsatt. Senere ble to menn tiltalt og dømt, Jørn Inge Tunsberg og Varg Vikernes. Ny kirke (kopi) vigslet 1995.
  • 25. desember: Metodistkirken i Sarpsborg brant ned. Under slukkingsarbeidet døde en røykdykker.

Det er estimert at nettotapet i brannene dette året er på over 80 millioner kroner.

1993[rediger | rediger kilde]

  • April: Myre kirke, Øksnes. (Ikke nedbrent.)
  • 10. mai: Adventkirken på Jeløy ved Moss forsøkt påtent.
  • Mai: Branntilløp i Levanger kapell (ikke nedbrent).
  • August: Kapellet ved Bodø kirke forsøkt påtent.
  • September: Nytt forsøk på brannstiftelse i Røa kirke, Oslo.

1994[rediger | rediger kilde]

1995[rediger | rediger kilde]

1996[rediger | rediger kilde]

1997[rediger | rediger kilde]

1999[rediger | rediger kilde]

2000[rediger | rediger kilde]

2001[rediger | rediger kilde]

2003[rediger | rediger kilde]

2006[rediger | rediger kilde]

2009[rediger | rediger kilde]

2010[rediger | rediger kilde]

Hønefoss kirke i brann

2011[rediger | rediger kilde]

2012[rediger | rediger kilde]

2014[rediger | rediger kilde]

2016[rediger | rediger kilde]

2017[rediger | rediger kilde]

Kirker skadet i bybranner[rediger | rediger kilde]

Mange kirker har også blitt skadet i bybranner, jf. Liste over norske bybranner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. februar 2014. Besøkt 24. mars 2012. 
  2. ^ http://m.nrk.no/m/artikkel.jsp?art_id=16965561[død lenke]
  3. ^ NRK om vakthold ved kirker etter brann
  4. ^ Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Møre og Romsdal, s. 60.
  5. ^ Leka kirke 100 år 1867–1967. Leka menighetsråd. 1967. s. 9. 
  6. ^ Berg, Sverre (1992). Moldes tre eldste kirker. Molde: Romsdals fellesbank. s. 18. ISBN 8290393415. 
  7. ^ Kirkenes kirkeKirkesøk
  8. ^ Salangen-nyheter.com
  9. ^ Adresseavisen, 27. september 2014.
  10. ^ «En person er pågrepet etter kirkebrannen». Romsdals Budstikke. 15. juni 2016. 
  11. ^ «Brannvesenet frykter kirketårnet skal rase sammen». NRK. 5. april 2017. Besøkt 10. april 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]