Abraham Pihl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Abraham Pihl
Abraham Pihl portrait Vang.JPG
Pihl med dannebrogsordenen på brystet, maleri i Vang kirke, utført av Flintoe
Født3. oktober 1756
Gausdal
Død20. mai 1821 (64 år)
Vang nå i Hamar
Utdannet ved Københavns Universitet
Yrke Prest, vitenskapsmann og arkitekt
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Ridder av Dannebrogordenen

Abraham Pihl (født 3. oktober 1756 i Gausdal, død 20. mai 1821 i Arnkvern i Vang i Hedmark) var en norsk teolog, astronom, arkitekt og urmaker. I 1789 ble han sogneprest i Vang kirke, hvor han fjorten år senere ble prost. Han var blant de fremste norske vitenskapsmenn fra dansketiden, og er en av det norske urmakerfagets grunnleggere. Han blir omtalt som en av tidens vidsynte prester og forsvarte blant annet Hans Nielsen Hauge.[1] Han var en av tidens kjente potetprester.[2]

Han var medlem av Det Kongelige Danske Videnskabers Selskap og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, og han var ridder av Dannebrogsordenen. Biskop Claus Pavels beskrev ham som «Polyhistor og Tusindkunstner»:[3]

SitatHan var Geometer, Mechaniker, Optiker, Astronom til temmelig Grad af Fuldkommenhed. Han dreiede, malte, gjorde Smede- og Snedkerarbeide, var Uhrmager, Glaspuster, Medikus, Desillateur, kort alt hvad nævnes kan – undtagen Philosoph og Theolog.Sitat
Claus Pavels[3]

Den tyske geologen Leopold von Buch besøkte Vang før 1810 og var svært imponert over Pihls utstyr, og Pihls vitenskapelig og tekniske innsikt. Buch omtalte Pihl som en av de merkeligste menn i Norge.[4] Ifølge Buch var Pihls kikkerter berømte også utenfor Norge.[5] Christen Pram uttalte: «En aldeles siælden, og synderlig fortræggelig mand.»[6]

Paul Winsnes var kapellan hos Pihl om lag ett år og Pihl var fadder for Paul og Hanna Winsnes' datter Barbra.[4] Den teoretisk anlagte «grundtvigianer» Paul Winsnes kom dårlig overens med den praktiske rasjonalist Pihl.[6] Edvard Storm Munch var huslærer en tid hos Pihl før han fullførte teologistudiet.[7]

Liv[rediger | rediger kilde]

Hovedbygningen på Vang prestegård er fredet
Vang kirke ble tegnet av Pihl. Der ble han også gravlagt. Tårnet ble satt opp i 1877 etter hans død.

Foreldrene var Andreas Pihl (1726-1781) og Marthe Christine Flinthoug (1732-1769). Faren hadde studert teologi og filosofi København og ble sogneprest i Gausdal. Også Joachim Pihl, Abrahams bestefar, var prest i Gausdal og dessuten prost for Gudbrandsdalen. Abraham Pihl tok teologisk eksamen i 1783, i København skal også ha studert matematikk, mekanikk og astronomi. Han giftet seg med Anna Cathrine Neumann (1764-1850) i 1784, hun var datter av jernverkseier Jakob Hansen NeumannHassel i Modum.[8][4] Anna Cathrines yngre søster var gift med Hans Hein Nysom, prest og eidsvollsmann.[9] Anna Cathrine var gjennom sin halvbror dessuten onkel til Jacob Neumann, biskop i Bergen.[10] Broren Ole Pihl var prest, professor og forretningsmann.[11][5]

Han var farfar til Oluf og Carl Abraham Pihl. Sønnen Jacob var også astronom.[12] Datteren Magdalene Cathrine (1787-1843) var gift med Claus Bendeke, eidsvollsmann og embetsmann.

Han er gravlagt ved Vang kirke på Ridabu. Et portrett utført av Johannes Flintoe henger i kirken.[4] Slektsboken for Neumann oppgir bare at bildet er malt av «Flinthoug», Pihls mor hadde pikenavnet «Flinthoug»[13] mens Flintoes far var Abraham Flinthoug fra Hurum.[14] Ifølge Alsvik er bildet malt av Johannes Flintoe og Alsvik tror at bildet kan ha blitt malt i 1816 da Flintoe var på Romerike.[15] Ifølge NBL var Pihl fetter av Johannes Flintoes far Abraham Flinthoug (født 1755), de hadde samme bestefar, Abraham Flinthoug (født 1681[16]).[17]

Virke[rediger | rediger kilde]

Etter studiene ble Pihl i 1793 sogneprest i Lund og Flekkefjord.[18] Han ble sogneprest i Vang 1789 og ble der til sin død i 1821, fra 1803 var han også prost.[4]

Da Pihl ble sogneprest i Vang i 1789 åpnet han klokkemakerverksted, og en langvarig klokkemakertradisjon ble innledet på Hedmarken. Urmakeri hadde han lært seg i studietiden i København hos Jürgen Jürgensen.[19] Han skal ha vært en av de første som laget pendelur i Norge.[1] Mange av hans læresvenner ble senere mestere i norsk urmakerfag. Han laget blant annet store ur som ble plassert i tårnet på store bygninger. Gårdsklokken på Vang prestegård (må på museum), på Torshov og på Hovinsholm på Helgøya ble laget av Pihl.[18] Det er mulig men usikkert om Pihl også laget lommeur. Et av urene etter Pihl står i Bolstadbygningen på Hedmarksmuseet.[4] En av Pihls hobbyer var glassblåsing og ved auksjonen etter ham var det store mengder glass. Auskjonslisten nevner også fem fioliner, bass, lutt, zither og klaver.[12]

I 1793 sendte 60 bønder fra Vang og Furnes klage på Pihl til Cancelliet i København og ville ha ham forflyttet. De mente prosten blandet seg opp i bøndenes jordbruk. Klagen ble avvist av Cancelliet og returnert til amtmannen. Det ble avholdt høring i klokkergården om saken ledet av prosten og to «assesorer», striden ble deretter bilagt.[12]

SitatTil det danske Canselli. Halvor og Jens Kluge med flere af Wangs Almue i Hedemarken Amt have anholdt, at Sognepræsten sammesteds, Hr. Pihl enten maa blive forflyttet til et andet Sognekald, eller i fald dette ikke bevilges, at da Provsteræt maa blive beskikket til at paakiende, hvorvidt han som præst har opfyldt sin Pligter.Sitat
– Fra almuen i Vang[12]

Ifølge samtidige beretninger laget også Pihl orgler, blant annet stueorgel.[4] Han lagde også sitt eget termometer som han brukte til værobservasjoner. Pihl fungerte også som veimester og postmester.[12]

SitatProst Pihl har hos seg en mengde forskjellige håndverkere som han underviser. Men han klaget over at etter endt læretid reiste de til byene alle sammen og slo seg ned, - uten tanke på å utbre lysten for håndverk rundt om i bygdene.Sitat
– Studenten Sven Nilsson (besøkte Vang i 1816)[12]

Astronom[rediger | rediger kilde]

Fra 1785 ble han ansatt som Danmark-Norges astronomiske observatør i Norge. Han foretok en rekke astronomiske bestemmelser, og laget til dels instrumentene sine selv. Pihl slipet selv linser og bygget teleskoper og annet optisk utstyr. Et pendelur han laget befinner seg nå på Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han hadde et Herschel teleskop, en Troughton sekstant og to kronometer. Kronometrene var spesielte presise ur som kunne taes med på reise og ble blant annet brukt i forbindelse med astronomiske observasjoner og fastlegging av lengdegrad. Pihl fikk 100 riksdaler i året for denne stillingen som han behold til 1811 da Universitetet i Oslo ble opprettet. Han hadde også barometer og hygrometer til værobservasjoner med ambisjoner om å spå været, dette gav han etter hvert opp. Pihl tok i bruk de mest moderne metoder for å fastslå et steds lengde (i forhold til Paris). Han hadde to kronometre (særlig nøyaktige klokker) som han brukte til å fastslå Vangs lengdegrad (relativt til København), og på oppdrag med oppmåling av kystområdene i Agder. I 1806 fikk han i spesielt oppdrag å bestemme breddegradene for ulike steder på Vestlandskysten. På denne tiden var bare Christiania og Stavern så nøyaktig oppmålt at man kunne stille klokker etter det.[4]

Jordbruk[rediger | rediger kilde]

Pihl konstruerte en treskemaskin, det er usikkert om dette var den første treskemaskinen på Hedmarken, men den hadde stor betydning for utvikling av jordbruket på Hedmarken. Han konstruert også andre maskiner til bruk på gården og han innførte moderne ploger fra Sverige til erstatning for den gamle arden. Han fikk også i oppdrag av Norges Vel å konstruere eller forbedre en maskin til å utvinne olje fra valmuefrø. Pihl eksperimenterte med vinterhvete og skal slik ha økt kornavlingen vesentlig. Pihl utnyttet også stein fra åkrene til bygningsmaterialer, bygging av fjøs i stein var en viktig nyvinning på slutten av 1700-tallet. Samtidige beretninger var imponert over Pihls hage med praktvekster fra varmere strøk, blant annet scilla og ulik løkblomster. I hagen var det også epletrær, pære, kirsebær og plantet hassel.[4]

Arkitekt og byggmester[rediger | rediger kilde]

Den gamle låven på Torshov gård i Vang tegnet av Pihl.

Han fungerte også som arkitekt. Da Vang kirke brant i 1804 etter lynnedslag, var det han som tegnet den nye kirken, som senere ble et forbilde for mange kirker på vestsiden av Mjøsa.[17] Byggmester Svend Aspaas fra Røros overtok byggeledelsen i 1806 da Pihl var opptatt med å skjøtte sin oppgave som astronomisk observatør. (Kolsrud omtaler Aspaas som Pihls «husman»[20].) Ifølge Imerslund er det ingen tvil om at Pihl sto for den arkitektoniske utformingen, mens Aspaas kan ha tatt viktige beslutninger om praktiske løsninger mens Pihl var på reise. Ifølge Imerslund må det ha vært en prestasjon å få til den store takkonstruksjonen på 21 x 25 meter, som i tillegg til å være over 500 m2 uten støtte er så solid at det trolig kan bære det mangedobbelte av tyngden.[4] Pihl tegnet også det store stenfjøset på Torshov (1808) og andre næringsbygg. Han tegnet også hovedbygningen på Kjonerud gård i Ottestad, svigersønnen Claus Bendekes gård, bygget gikk tapt i brann i 1909.[4] Etter initiativ av Pihl fikk Furnes kirke i Ringsaker nytt, høyt tårn (57 alen) med fire småtårn omkring på en kvadratisk tårnfot.[21] Kurud mølle ved Svartelva skal også ha blitt oppført av Pihl, trolig i krigsårene 1807-1814.[22] På sin egen gård Arnkvern i Furnes satte Pihl opp en treetasjers hovedbygning med grunnmur av stein.[23]

Teologi og politisk syn[rediger | rediger kilde]

Imerslund mener han blant annet gjennom utdanningstiden i København var preget av opplysningstidens fornuftsorientering og fremskrittsoptimisme, og peker på den danske presten Christian Bastholm som en viktig inspirasjonskilde. Pihl samarbeidet med haugianere i distriktet og haugianerne var i likhet med Pihl opptatt av det praktiske og av materiell velferd.[4] Hans Nielsen Hauge besøkte Pihl flere ganger og Pihl beskrev Hauge i rosende vendinger med unntak av hans proselyttmakeri som "dog ikke paa nogen Maade er bleven dette Sogn til skade".[12] Ifølge Svendsen brydde ikke Pihl seg noe særlig om haugianernes virksomhet og lot dem stort sett være i fred. Etter at Hauge i februar 1799 talte til menigheten på kirkebakken i Vang etter gudstjenesten, ble Hauge anmeldt av Pihls kapellan (Pihl selv foretok seg ikke noe) og Hauge ble da ettersøkt i hele distriktet. Senere holdt Kari Nielsdatter Hauge private prekener i Vang og ble da anmeldt av Pihl selv, trolig fordi det dreide seg om en kvinnelig lekpredikant. Kari Hauge ble da dømt til å reise hjem til Thune i Østfold.[24]

Kildene fra den tiden, særlig hans egen korrespondanse, gir få holdepunkter for å si noe om hans teologiske standpunkt og blant annet brevene handler mest om praktiske saker. Imerslund mener Pihls politisk ståsted var individualistisk og liberalistisk, Pihl argumenterte mot forbudet mot brenning fordi det innskrenket bondens eiendomsrett. Pihl bruker også «frihet» som honnørord i økonomisk og sosialpolitisk sammenheng. Han argumenterte (mot brenneforbudet) med at brenning var lovlig i byene, mens bonden må selge kornet og kjøpe det dyrt tilbake foredlet som brennevin. Pihl mente også at bonden kunne utnytte poteten, denne nye veksten i jordbruket, til brennevinsproduksjon (Pihl behersket selv kunsten å lage brennevin ved å destillere alkohol[6]). Pihl ga forsiktig uttrykk for tidens gryende tanker om frie tanker og fritt næringsliv.[4] En av Pihls store ideer var å skape en by ved Mjøsa der Brumunda løper ut, dette mente Pihl var «hjertet av Norge». Han ville også legge universitetet til Hedemarken heller enn til Christiania der tenkesettet ennå «er dansk», i hjertet av riket ville det være mer grobunn for mer «patriotisk tenkesett».[12]

Sitat...Brændevinet er aldeles umistelegt for både for Lækelse og Vederqvegelse, ja, når sant skal sies er det ikke for mye å påstå at riktig Brug derav ingensteds er forenet med mere sann Nytte og Nødvendighed enn hos den Norske Bonde.Sitat
– Abraham Pihl[25]

Minner[rediger | rediger kilde]

Detalj av portrett i Vang kirke
Pihl er gravlagt på Vang kirkegård.

I Bolstadbyningen på Hedmarksmuseet står Pihls skrivebord med Norges grunnlov innrammet over skrivebordet.[4] Det finnes en Abraham Pihls veg på Ridabu. I Hamar fantes tidligere (på Disen) en Abraham Pihls gate, men denne regnes nå som en del av Steenbergs gate.[26]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Abraham Pihl – sitater

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Smith, Magna (1952). Vang kirke og Vang prestegård. Vang bondekvinnelag. 
  2. ^ Brandt, Nils (1973). Potetprester. Oslo: Landbruksforlaget. 
  3. ^ a b Pavels, Claus (1866). Biskop Claus Pavels's Autobiographi. Christiania: Cappelen. 
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m n Imerslund, Knut: To essays om Abraham Pihl. Rapport nr 4/2005. Høgskolen i Hedmark.
  5. ^ a b Keilhau, Wilhelm (1929). Tidsrummet 1814 til omkring 1840. Oslo: Aschehoug. 
  6. ^ a b c Diesen, Hilde (2000). Hanna Winsnes - dagsverk og nattetanker. Oslo: Aschehoug. 
  7. ^ Brinchmann, Chr. (1910). National-forskeren P.A. Munch. Kristiania: Cappelen. 
  8. ^ Brandt, Nils (1900-1975) (1973). Potetprester. Oslo: Landbruksforlaget. ISBN 8252900593. 
  9. ^ «Jakob Hansen Neumann – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 19. april 2016. 
  10. ^ «Jacob Neumann – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 19. april 2016. 
  11. ^ «Pihl – Store norske leksikon». Besøkt 16. september 2016. 
  12. ^ a b c d e f g h Krohn, Randi (1989). Hedemarkens geistlige antikviteter : om prest, kirke og allmue i gammel tid. Espa: Lokalhistorisk forlag. ISBN 82-7404-302-5 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  13. ^ Neumann, H.H. (1903). Familien Neumann. Kristiania: Aschehoug. 
  14. ^ «Johannes Flintoe – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 20. april 2016. 
  15. ^ Alsvik, Henning (1940). Johannes Flintoe. Oslo: Gyldendal. 
  16. ^ Lund, Kjell (1997). Han far. Vang i Valdres: Valdres historielag. ISBN 82-994510-0-0. 
  17. ^ a b Wiig, Jan. «Abraham Pihl: utdypning. I Norsk biografisk leksikon». Besøkt 25. november 2013. 
  18. ^ a b Stang, Cæcilie (1992). «Tusenkunstneren Abraham Pihl». Fortidsvern (3). 
  19. ^ Gjerkaas, Eigil (1990). Bestefarsklokker : om gulvurets historie, stil og funksjon. Huitfeldt. 
  20. ^ Kolsrud, Oluf (1915). Tapte kulturværdier : Christianssunds kyrkja ; Frei-Kyrkja ved Christianssund ; Hunns-Kyrkja i Vardal. Oslo?. 
  21. ^ Bugge, Anders: Kirkene på Hedmark. Hamar, 1957.
  22. ^ Sætherskar, Johs. (1952). Det norske næringsliv. 11 : Hedmark fylkesleksikon. Bergen: Det norske næringsliv forlag. 
  23. ^ Østby, Leif (1986). Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. Universitetsforlaget. 
  24. ^ Svendsen, Sigrid (1936). Tre haugianere og deres samvær med Hans Nielsen Hauge. Oslo: Lutherstiftelsen. 
  25. ^ Alm, Jens: Den norske dram. Oslo: Schibsted, 1985, s. 49.
  26. ^ Jf. kart over Hamar, utgitt av Hamar kommune 1984.