Glo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Glør i trekull.
Gnister fra et bål.

En glo er en glødende partikkel, særlig slik disse oppstår ved brenning av tre eller kull. En ulmebrann består av glør, likeså en utdøende brann eller et bål hvor det ikke lenger finnes synlige flammer. En glo i flukt kalles ofte en gnist og oppstår også ved sliping eller sveising, eller f.eks. i eksosen fra en bil. I mindre bål og ildsteder er gnistene som regel små. Ved en brann, hvor konveksjonen (oppdriften) er betydelig sterkere, forekommer knyttnevestore gnister[1]. Selv små gnister er varme nok til å antenne brennbart materiale, og mange branner har startet eller spredt seg med gnister. Foran en peis brukes en netting foran ilden som gnistfanger for at det ikke skal komme gnister ut i rommet, da dette utgjør en stor brannfare. Også varm aske kan utgjøre en brannfare hvis den tømmes sammen med brennbart avfall eller i en brennbar beholder, da den kan inneholde glør.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Se f.eks. http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/bybrannene/article958442.ece
ildstubbDenne ildrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.