Såner kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°31′42,168″N 10°45′10,634″Ø

Såner kirke
Såner kirke04.JPG
BispedømmeBorg bispedømme
Byggeår2000
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
ArkitektLille Frøen arkitektkontor
ByggematerialeMur
Beliggenhet

Såner kirke
59°31′42″N 10°45′11″E
Såner kirke på Commons

Såner kirke er en kirke fra 2000 i Såner utenfor Hølen i Vestby kommune i Akershus. Menigheten i Den norske kirke dekker Hølen og Son. Den tilhører Søndre Follo prosti.

Den gamle kirken som brant ned 25.mai 1995 var en langkirke fra 1880.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Såner kirke06.JPG
Kirken fra sydøst.

Den nåværende kirken ble påbegynt i september 1999, etter at den gamle ble påtent og brant ned til grunnen. Grunnsteinen ble lagt ned 2. april 2000 av biskop Ole Christian Kvarme, og innviet 3. desember samme år, også av Kvarme. Den er tegnet av Stein Sole og Mette Gregersen Nortvedt i Arkitektgruppen Lille Frøen. Kirken er i mur, noe svært mange i lokalbefolkningen ønsket etter brannen.

Alter, prekestol og døpefont er laget av Sonskunstnerne Dagny og Finn Hald.

Kirken har 200 sitteplasser i skipet, og totalt 320 plasser når galleri og siderom tas i bruk. Dette er omkring halvparten av den gamle, noe som skyldes at man etter brannen valgte å åpne for å få en arbeidskirke i Son. Denne åpnet i 2014 som Son kulturkirke.

Tidligere kirker[rediger | rediger kilde]

Den første kirken på stedet ble reist før 1347, da den er nevnt i et dokument som Sanæ kirkja. Man vet lite om den, utover at det var en trekirke viet til Olav den hellige. Vigselsdagen var 25. oktober, St Crispinus og Crispinianus' dag. Ved reformasjonen ble kirken anneks til Vestby sogn.

På slutten av 1500-tallet ble det reist en ny kirke på samme sted. Det er usikkert nøyaktig når den var ferdig, men et dokument fra 1622 forteller at taket da måtte repareres, så den må da ha vært noen år gammel. Da kongen solgte kirkene i 1723 ble den kjøpt av sogneprest Paul Rødder, og var i privat eie inntil kommunen tok over i 1869. Den ble utvidet på 1700-tallet, og fremstod da som en panelt tømmerkirke. Den hadde ikke tårn, men en sentral takrytter. Kirken hadde bare 350 plasser, noe som utover på 1800-tallet var for lite. Den var også i dårlig stand, og i 1879 ble den revet. En rekke kunstverk og historiske gjenstander ble brent under rivingen, fordi man ikke så noen verdi i dem. En altertavle fra før 1732, antagelig svensk, er bevart på Norsk Folkemuseum.

En ny kirke i nygotisk stil, tegnet av D. Bergann fra Moss, ble reist, også den på samme sted. Kirken ble innviet 12. mars 1880 av biskop Carl Peter Parelius Essendrop. Den hvite trekirken ble et kjent landemerke ved E6. Den 25. mai 1995, natt til Kristi himmelfartsdag, ble den påtent av to unge jenter som selv hevdet å tilhøre et satanistisk miljø.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Ivar Gudmundsen m.fl., Son Leksikon, Vestby Historielag/Cappelen, Oslo 2002

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]