Herøy kirke (1916)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Herøy kirke (1916)
Herøy kirke 2 T312 01 0027.jpg
Byggeår 1916
Arkitektur
Arkitekt Ole Havnæs
ByggematerialeTømmer
Kirkerommet
DøpefontLaget i 1572 til Herøy steinkirke
AlterTavle laget i 1665 til Herøy steinkirke
Plasser550
Beliggenhet

Herøy kirke bygget i 1916 var den tredje (kjente) kirken i Herøy i Møre og Romsdal og den første som sto i Fosnavåg. Kirken brant ned til grunnen 26. desember 1998[1]. Blant annet en døpefont fra 1572 og en altertavle fra 1600-tallet gikk tapt[2]. Flere kilder oppgir 1916 som byggeår for denne kirken. Skiltet øverst i kirkespiret hadde imidlertid årstallet 1917.

De to tidligere kirkene i Herøy sto på øya Herøy, som også har gitt navn til kommunen. I 1916 ble sognet delt i to og kirken på Herøy ble revet og erstattet av denne kirken i Fosnavåg og Indre Herøy kirke. Tømmeret fra denne kirken som sto på Herøy ble brukt til å sette opp denne kirken i Fosnavåg i 1916. Tømmeret fra kirken som ble revet på Herøy ble brukt for å bygge denne kirken, samt at altertavle, døpefont og en rekke andre kunstverk fra Herøy steinkirke og den andre kirken i Herøy ble overført til den nye kirken i Fosnavåg. Det meste av dette gikk tapt da kirken brant ned til grunnen i 1998. Kirken ble erstattet av en ny kirke i 2003.

Herøy er nevnt flere ganger i Snorre og var et sentralt handelssted i vikingtiden og middelalderen. I flere hundre år var Herøy prestegjeld et hovedkall på Sunnmøre. Første omtale av kirkestedet er i Aslak Bolts jordok i 1432.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Brannen[rediger | rediger kilde]

Like over kl 02:00 natt til andre juledag 1998 fikk vaktsentralen i Ålesund får melding om brann i Herøy kirke. Fungerende sogneprest Jens Terje Johnsen, som bodde like ved kirken, prøvde å ta seg inn i kirka for å redde ut verdier, men tykk røyk gjorde det umulig[3]. Det lokale brannvesenet startet slukningsarbeid, men hadde ikke røykdykkerutstyr som gjorde det mulig å redde ut verdier[4]. Brannen hadde startet i kjelleren, trolig i det elektriske anlegget[5]. Gulvet rundt døpefonten fra Herøy steinkirke var kollapset av brannen og gjorde det umulig å redde den og altertavlen fra samme kirke. Det ble forsøkt å sende røykdykkere fra Ålesund med ambulansehelikopter, men værforholdene gjorde det umulig. Redningshelikopteret fra 330-skvadronen ble rekvirert, men det hadde mye lengre responstid. De første røykdykkerne på stedet kom fra Ulsteinvik, men røykdykkerne fra Ålesund bidro også i bergingsarbeidet. Selv om store historiske verdier fra middelalderen gikk tapt, ble noe reddet ut. Blant annet prestens tre kapper, såkalte messehagler, to store lysestaker i messing og kirkedagboken ble berget ut i tillegg til tre av fire stoler brukt i forbindelse med bryllup.

Rundt kl fire ble kirken overtent og det ble klart at det ikke var mulig å slokke brannen eller å gjøre flere forsøk på å berge ut verdier. Fokuset til brannvesenet endret seg til å hindre spredning til bygg i nærheten. Døpefonten fra 1572, en altertavle fra 1600-tallet og mange malerier fra slutten av 1600- og begynnelsen av 1700-tallet gikk tapt. Etter brannen viste det seg at brannsafen med kirkesølvet hadde overlevd brannen[6].

Etter brannen ble det reist kritikk mot manglende brannsikring av kirken og manglende beredskap med røykdykkere. Det lokale kommunale brannvesenet hadde ikke røykdykkere og det tok tid å få flydd inn røykdykkere fra Ålesund med helikopter på grunn av dårlig vær. Samtidig lå kystvaktskipet KV «Ålesund» inne i Fosnavåg, med røykdykker ombord, uten at de ble varslet og mobilisert i brannslukningsarbeidet[7]. Flere av de større fiskefartøyene som lå inne i Fosnavåg hadde også røykdykkerutstyr og mannskap med røykdykkertrening. Kirken manglet også moderne brannvarslingssystem og sprinkelanlegg. Investering i brannvarslingsanlegg ble diskutert så sent som to uker før brannen. Øyevitner fortalte at de hadde sett lyset i kirken blinke ca tre timer før brannen ble oppdaget av en tilfeldig forbipasserende.

Den nye Herøy kirke ble vigslet av biskop Odd Bondevik 16. februar 2003. Første gudstjeneste i den nye kirken var imidlertid allerede på nyttårsaften 2002[8].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Herøy kirke brant ned til grunnen». vg.no (norsk). 26. desember 1998. Besøkt 17. februar 2021. 
  2. ^ «Herøy kirke brant ned til grunnen». dagbladet.no (norsk). 26. desember 1998. Besøkt 17. februar 2021. 
  3. ^ «Dagsrevyen». nrk.no (norsk). 26. desember 1998. Besøkt 17. februar 2021. 
  4. ^ «Sjanseløse i røykhavet». vg.no (norsk). 27. desember 1998. Besøkt 17. februar 2021. 
  5. ^ «Elektrisk feil årsak til kirkebrann». vg.no (norsk). 28. desember 1998. Besøkt 17. februar 2021. 
  6. ^ «Kirkesølvet ble reddet». dagbladet.no (norsk). 26. desember 1998. Besøkt 17. februar 2021. 
  7. ^ «Bedre brannberedskap kunne ha reddet Herøy kirke». vg.no (norsk). 26. desember 1998. Besøkt 17. februar 2021. 
  8. ^ «Gudsteneste i ny kyrkje». nrk.no (norsk). 31. desember 2002. Besøkt 17. februar 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]