Lynavleder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bildet viser lynavlederen på Brastad kirke i Lysekil. Det er en ledning som er boltet fast i murens venstre side, og går til bygningens høyeste punkt.

En lynavleder er en anordning som plasseres på taket av for eksempel en bygning for å beskytte den mot skader fra et lynnedslag. Lynet ledes ned til en jordleder som sprer ladningen ut i bakken.

Lynavlederen ble første gang konstruert av Benjamin Franklin i Pennsylvania i 1752.[1] Franklins mest farlige eksperiment ble også hans mest berømte, da han fløy en drage opp i et tordenvær for å bevise at lyn var en gigantisk, elektrisk «gnist» (lysbue). En lysbue – et lite lyn – fløy fra metall til en våt tråd. Det videre arbeidet med dette ble starten på lynavlederen, som beskytter skip og bygninger mot skader fra lyn.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Franklin's lightning rod». The Franklin Institute. Besøkt 15. april 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.