Hønefoss kirke (1862–2010)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hønefoss kirke
Honefoss-kirke-tb05.jpg
BispedømmeTunsberg
ProstiRingerike
FellesrådRingerike
SognHønefoss
Byggeår1862 (brant i 2010)
EndringerRestaurert 19511952, 1998
KirkegårdJa, utvidet flere ganger
Arkitektur
ArkitektChristian Heinrich Grosch / Arnstein Arneberg (1952)
TeknikkLaftet tømmer
ByggematerialeFuru
TårnVesttårn i tre med spir
PortalVestportal og nordportal
KorRett avsluttet kor
SkipEnskipet langkirke
Kirkerommet
PrekestolFra 1952 tegnet av Arnstein Arneberg
DøpefontFra 1952, etter tegning av Arneberg
AlterAltertavle fra 1852, kvinnene ved graven laget av Lassen etter Axel Ender
Plasser350
DiverseProstesete i Ringerike prosti fra 1963/1964.
Hønefoss kirke (1862–2010) på Commons

Koordinater: 60°10′0″N 10°15′37″Ø Hønefoss kirke var en langkirke av tre som sto ferdig i 1862. Den lå nord på Løkka i Hønefoss, i Ringerike kommune i Buskerud. Kirken brant til grunnen den 26. januar 2010.[1] Ny kirke ble oppført på samme sted i 2017.

Kirken hadde plass til ca. 350 personer og lå i Kirkegata, på Sørsiden av byen. Kirken var prostesete i Ringerike prosti og har gravlund. Ringerike krematorium med gravkapell og forsamlingslokalet Hønefoss kirkestue ligger også i forbindelse med kirketomta. Adkomsten til stedet går via via Kongens gate.

Bygningshistorie[rediger | rediger kilde]

Eldre bilde fra perioden kirken var hvitmalt
Hønefoss kirke, 2006
Hønefoss kirke brenner

Da Hønefoss fikk bystatus i 1852 ble det viktig å arbeide for at byen skulle få sin egen kirke. Til å begynne med var det en viss debatt om hvorvidt man skulle ha en kirke av stein eller tre, men av økonomiske grunner endte man altså opp med å velge en trekirke. I 1858 ble den kjente kirkearkitekten Christian Heinrich Grosch engasjert til å tegne kirken, noe han gjorde i begynnelsen av 1859. Bystyret besluttet så den 12. mars 1859 at kirken skulle bygges, og innvielsen fant sted 10. desember i 1862. Kirka hadde to klokker støpt av A. O. Holte på Toten i 1862.

Kirken fikk nytt kapell som ble innviet den 21. juli 1894. Det ble oppført av byggmester Simon Torgersen. Samtidig fikk kirken nye sidedører.

Kirken ble restaurert like etter 1950 og sto klar for gjenåpning den 20. april i 1952. I mange år var den hvitmalt, slik så mange kirker var i Norge en tid, men i 1998 ble den malt tilbake til sine opprinnelige farger.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Kirken var en enskipet langkirke av tre med saltak og plass til cirka 350 personer. Skipet hadde vesttårn og kor i samme bredde som skipet. I vesttårnet hang det to kirkeklokker, som begge er støpt av A. O. HolteToten. Koret hadde rett avslutning. På korveggens nordside var det ansluttet et sakristi, som var smalere enn skipet. Skipet hadde dessuten vestportal og en utradisjonell nordportal.

Interiør[rediger | rediger kilde]

Bilde fra 1996 tatt mot koret og alterpartiet

Interiøret ble forandret i 1951-52 etter Arnstein Arnebergs planer. Før dette hadde den vært utført etter Groschs tegninger. Etter Arnebergs forandringer hadde kirken grågule vegger i koret og gråblå vegger i skipet.

Galleriet var lagt opp i veggen og båret av fire frie søyler og fire veggsøyler. Det hadde brystning med enkle speilfyllinger. Midt på brystningens kronlist var der et jerngitter med lyremotiv.

Orgelet i Hønefoss kirke, bygd i 1940 av J. H. Jørgensen, Oslo, og gitt som gave til kirken av Hønefoss Sparebank

Kirken hadde orgel fra den var ny.[2] Dette ble bygget av orgelbygger A. Gomnæs. Gomnæsorgelet ble skiftet ut med et nytt orgel fra J. H. Jørgensen i 1889. Det nye orgelet hadde 10 stemmer og 459 piper. Til gudstjenesten den 8. september 1940 ble orgelet igjen byttet ut med et nytt, som hadde 22 stemmer og 1359 piper. Dette orgelet ble restaurert i 1998.

Inventar[rediger | rediger kilde]

Alteret var fra 1952 kledd med huntonittplater.

Altertavlen var en kopi malt av landskapsmaler Lassen etter Axsel Ender med et maleri av kvinnene ved graven. I 1952 fikk alterbildet en ny stor ramme som hadde fløyformede sidefelter og et høyt toppstykke. I sidefeltene var evangelistene mellom søyler og i toppfeltet Kristus. Figurene var laget av Emma Matthiasen og malt

Kirken hadde en døpefont fra 1952 tegnet av Arnstein Arneberg og skåret av billedskjærer Aksel Fridstrøm.

Prekestolen fra 1952 var også tegnet av Arnstein Arneberg og skåret av Aksel Fridstrøm og hadde 5 fag. På fremsiden hadde den Frans av Assisi og i de øvrige fagene akantus med fugler.

Prostesete[rediger | rediger kilde]

Kirken lå i Hønefoss prestegjeld, som ble eget gjeld ved kgl. res. av 30. mai 1913, iverksatt fra 1. juli s.å. Tidligere var kirken anneks under Norderhov kirke, som frem til 1990 var prostesete i Ringeriksregionen. Etter dette ble Hønefoss kirke prostesete.

Annet[rediger | rediger kilde]

Gravminne (rundhaug) fra jernalderen, beliggende nordøst på anleggsplassen til Hønefoss kirke. Nye Hønefoss kirke under bygging i bakgrunnen

Kirken har egen kirkegård. Leggplassen rundt kirken ble tatt i bruk samtidig med at kirken sto klar. Den første begravelsen fant sted der den 16. desember samme året, da godseier Christen Rode Krefting fra Haug ble gravlagt. Krefting var den som ga den største av de to kirkeklokkene til kirken.[3]

I det nordøstre hjørnet av leggplassen, mot Ringerike krematorium, ligger det et gravminne fra jernalderen, i krav av en rundhaug. Haugen, som i dag er bevokst av større furutrær, er omkring 20 meter i diameter og cirka 1,5–2,4 meter høy.[4]

Brannen[rediger | rediger kilde]

Alter bygd av restene av Hønefoss kirke. Hellen på toppen er en helle som lå utenfor inngangen til kirken. Trestokkene er fra den gamle kirken. Alteret står på tomten der den gamle kirken stod.

Rett før klokken 17 tirsdag 26. januar 2010 fikk Ringerike brann- og redningstjeneste melding om at Hønefoss kirke sto i brann. Fra brannen ble varslet gikk det ti minutter til bygningen var overtent.[5] Brannvesenet klarte allikevel å redde mesteparten av kirkesølvet. Det førti meter høye tårnet raste sammen i 18-tiden.

I november 2009 ble det avdekket tolv feil ved det elektriske anlegget, men ingen av en slik karakter at det var grunn til å tro at de kunne forårsake en brann. Kirka hadde imidlertid ikke brannalarm, men paradoksalt nok skulle installeringen av dette begynt på onsdag, dagen etter at brannen la kirken i ruiner.

Ei ny kirke med ei kostnadsramme på 75 millioner kroner[6] stod ferdig i 2017 og ble vigslet 10. desember.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK: Hønefoss kirke overtent (Vi måtte raskt konkludere med at kirken var tapt, og jeg vet ikke om noe er tatt ut av kirken. – Ordfører Kjell Hansen)
  2. ^ Andreas Gjerdi, Ringerikes kirker, 1973
  3. ^ Ringeriksporten - Hønefoss Kirke, besøkt 8. september 2011.
  4. ^ KHM (2017) Gravminne fra jernalder. Kulturhistorisk museum, Oslo
  5. ^ TV 2 Nyhetene: Hønefoss kirke brant til grunnen (Etter 10 minutter var hele kirken overtent. )
  6. ^ NRK Buskerud: Himmeltrærne blir en realitet - publisert 30. oktober 2015

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]