Religionsfrihet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oversikt over ulik grad av religionsfrihet i verden (Pew Research Center, 2009). Lys gul: lite restriksjoner; rød: høy grad av restriksjoner

Religions- og trosfrihet er en beskyttelse i form av lovverk og sedvane for at enkeltmennesker og grupper skal kunne tro det de vil og tilbe hvem eller hva de vil. Dette anses av mange for å være en grunnleggende menneskerettighet. Historisk sett var da også religionsfriheten en av de første menneskerettighetene som ble anerkjent i Europa.

Menneskerettighetserklæringen, vedtatt av de da 58 medlemslandene i FNs generalforsamling den 10. desember 1948 i Paris, definerer religions- og trosfrihet slik:

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Religions- og trosfriheten er nært beslektet med samvittighetsfrihet og tankefrihet.

Menneskerettighetserklæringen er ikke juridisk, kun politisk, bindende. Juridisk bindende (for de land som har undertegnet den) er derimot FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Konvensjonens Artikkel 18 er en utdyping og presisering av Artikkel 18 i Menneskerettighetserklæringen og lyder:

1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å ha eller slutte seg til en religion eller tro etter eget valg, og frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning.
2. Ingen må utsettes for tvang som vil kunne innebære et inngrep i hans frihet til å ha eller slutte seg til en religion eller tro etter eget valg.
3. Friheten til å utøve sin religion eller tro skal ikke være til gjenstand for andre begrensninger enn slike som loven foreskriver, og som er nødvendige for å beskytte offentlig sikkerhet, orden, helse eller moral eller for beskyttelse av andres rettigheter og friheter.
4. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldrenes, og i tilfelle vergenes, frihet til å sørge for deres barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.