T44
| T44 / Td | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Informasjon | |||
| Materielltype | Dieselelektrisk lokomotiv | ||
| Akselrekkefølge | Bo'Bo' | ||
| Sporvidde | 1435 mm | ||
| Produsent | NOHAB, Kalmar | ||
| Byggeår | 1968–1987 | ||
| Antall bygget | 123 | ||
| Tekniske spesifikasjoner | |||
| Lengde (o.b.) | 14 400 mm | ||
| Egenvekt | 76 tonn | ||
| Hjuldiameter | 1030 mm | ||
| Hovedmotor | EMD 12-645E | ||
| Topphastighet | 100 km/t | ||
| Ytelse | 1656 hk 1235 kW | ||
| Starttrekkraft | 220 kN | ||
T44, i Norge også kjent som Di 7, er et svensk dieselelektrisk lokomotiv som ble bygget av NOHAB og Kalmar Verkstad mellom 1968 og 1987. Denne typen var etterfølgeren til T43 og blir brukt til trekkraft i godstog i både Sverige og Israel samt til skifting og terminalarbeid. T44 er det mest vanlige diesellokomotivet i Sverige, med statseide Green Cargo som største operatør. Flere lokomotiver av denne typen har også tidligere vært utleid til NSB fra SJ i perioder med mangel på lokomotiver, samt et lokomotiv er eiet av LKABs datterselskap LKAB Malmtrafikk til skifting av malmvogner i Narvik.
Lokomotivets historie
[rediger | rediger kilde]
Lokomotivtypen har først og fremst blitt benyttet til å trekke godstog samt til skifting, men den har også trukket persontog. På 1970-tallet ble denne typen satt opp i persontrafikk på den uelektrifiserte jernbanestrekningen Borlänge–Mora, mens den på 1990-tallet ble prukt til persontrafikk på Inlandsbanan. I forhold til sin forgjenger T43 er T44 noe sterkere og førerhytten er modernisert og har bedre lydisolering, men lokomotivet har ellers mange likheter med T43. Utseendemessig skiller T44 seg ut ved at den i større grad har mer kantete former. Opp til tre T44 kan multippelkjøres.
Denne typen er dieselelektrisk, som vil si at det blir drevet av elektriske banemotorene, som blir matet med strøm fra en generator, som igjen er koblet til en tolvsylindret totaktsmotor produsert av amerikanske General Motors. Flere lokomotiver har også blitt utrustet med radiostyring, noe som skal gjøre skifting lettere, og dette kan igjennkjennes ved at disse har antenner på taket og et bredt, rødmalt bånd på siden.
Da SJ ble splittet opp i 2001 overtok Green Cargo de resterende lokomotivene, men også fire lokomotiver ble solgt til det svenske selskapet TGOJ.
I 2009–2011 hadde Green Cargo 62 av lokomotivene inne til en total renovering hos Bombardier Transportation i Randers, Danmark. De renoverte lokene fik ny litra Td. Green Cargo brukte T44 i Norge i godstog på Raumabanen, men dette ble det slutt på I 2016. Nå brukes de som skiftelok og i vognlast-toget mellom Alnabru (Oslo) og Follum (Hønefoss).[trenger referanse]
NSB Di 7
[rediger | rediger kilde]I 1993 kjøpte NSB lok nummer 276 av SJ, som fikk norsk litra og nummer Di 7.634, for å brukes i Narvik, da den eldre typen Di 2 ble for svak for den tunge skiftetjenesten. Loket ble da malt om i NSBs gule og røde skiftelokfarger. Da LKABs datterselskap MTAS (i dag LKAB Malmtrafikk) overtok malmtrafikken på Ofotbanen ble loket med over dit og ble igjen regnet som T44, men med nytt nummer 6, og fikk en lys blå farge og hvite striper. LKAB Malmtrafikk har også lok nummer 5, tidligere nummer 283, som er rødt med hvite striper.[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Materielldatabasen – T44». NJK. Arkivert fra originalen 6. august 2016. Besøkt 7. juni 2016.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Diehl, Ulf & Nilsson, Lennart (2006). Svenska Lok och motorvagnar 2006. Svenska järnvägsklubben. ISBN 91-85195-00-6.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- T44 Arkivert 6. august 2016 hos Wayback Machine. – NJK Materielldatabasen
- T44 / Di 7 – Jernbane.net
- (sv) Järnväg.net > Lokguide > Diesellok T44
- (sv) Järnväg.net > Lokguide > Diesellok Td