Begravelse på statens bekostning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Begravelse på statens bekostning er en æresbevisning som i Norge vanligvis gis til ledende statsmenn, politikere, soldater og i sjeldnere tilfeller også kulturarbeidere som forfattere, skuespillere, komponister og idrettsutøvere. Det er ikke det samme som en statsbegravelse, som i Norge vanligvis er forbeholdt medlemmer av kongehuset.

Fra unionstiden med Sverige[rediger | rediger kilde]

(Listen er muligens ikke komplett)

1905–1940[rediger | rediger kilde]

(Listen er muligens ikke komplett)

2. verdenskrig[rediger | rediger kilde]

(Listen er muligens ikke komplett)

Etter 2. verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Begravelserstatens bekostning har vært gitt til personer som i lang tid og på fremragende måte har gjort en særlig nasjonal tjeneste som stortingspresidenter, ministre og statsråder eller kulturarbeidere på forskjellige felt. Begravelse på Statens bekostning vedtas av Regjeringen.[29]

Av de 65 som ble gitt denne æren etter andre verdenskrig var seks kvinner og 59 menn. 24 personer var politikere, sju var forfattere, diktere og journalister, seks var forskere, seks var kunstnere og idealister, åtte var musikere og skuespillere og tre idrettsutøvere. I tillegg kommer elleve med andre yrkesbakgrunner.

Etter andre verdenskrig har to sittende utenriksministre og to sittende statsråder i Sosialdepartementet avgått ved døden. Samtlige har fått begravelser på statens bekostning.[30] Etter terrorangrepene i Norge 2011 besluttet regjeringen å dekke begravelsesutgiftene til ofrene, men siden æresbevisningen vurderes enkeltvis regnes ikke det som en begravelse på statens bekostning.[31]

Totalt har seks kvinner blitt gitt denne æren: Gina Krog, Sigrid Undset, Sonja Ludvigsen, Halldis Moren Vesaas, Wenche Foss og Grete Waitz.

Følgende personer har fått begravelse på statens bekostning etter slutten av andre verdenskrig:

1945–1964[rediger | rediger kilde]

1965–1984[rediger | rediger kilde]

1985–2004[rediger | rediger kilde]

2005–[rediger | rediger kilde]

Familien takket nei[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alf Næsheim (27. mars 1992). «Den siste eidsvollsmann». Aftenposten, morgen (norsk) (Weekend utg.): 20. 
  2. ^ Ole Kristian Grimnes, red. (1995). Spor i tid: Norge etter 1850 (norsk). Oslo: Aschehoug. s. 45. ISBN 82-03-13726-1.  [...besluttet Stortinget enstemmig at han skulle begraves på statens bekostning.]
  3. ^ O. Malm (30. april 1916). «Offentlige begravelser og mindetaler.». Aftenposten, morgen: 2.  «staten som saadan skulde ordne begravelsen» og har tjent som mønster for senere begravelser bekostet av staten
  4. ^ a b c d e f g h O. Malm (30. april 1916). «Offentlige begravelser og mindetaler.». Aftenposten, morgen: 1 og 2. 
  5. ^ Michael Meyer (1995). Henrik Ibsen en biografi (norsk). Oslo: Gyldendal. s. 817. 
  6. ^ Aldo Keel (1999). Bjørnstjerne Bjørnson en biografi 1880-1910 (norsk). Oslo: Gyldendal. s. 542. ISBN 82-05-25353-6. 
  7. ^ David Monrad Johansen (28. september 1940). «Johan Svendsen 1840 - 30. sept. - 1940». Aftenposten, morgen: 8. 
  8. ^ forfatter ikke angitt (28. juli 1941). «100 år siden Armauer Hansen - leprabasillens opdager blev født.». Aftenposten, morgen: 3. 
  9. ^ forfatter ikke angitt (6. juli 1912). «Emil Stangs begravelse foregaar paa statens bekostning.». Aftenposten, morgen: 2. 
  10. ^ ikke angitt (18. april 1916). «Gina Krogs bisættelse». Aftenposten, morgen: 3. 
  11. ^ forfatter ikke angitt (30. januar 1917). «Professor Ernst Sars begravelse.». Aftenposten, morgen: 1. 
  12. ^ Stortinget beslutter å dekke begravelsesomkostninger
  13. ^ Beslutning om at Stortinget bekoster hans begravelse
  14. ^ forfatter ikke angitt (10. februar 1921). «Minister Hagerups begravelse.». Aftenposten, morgen: 1. 
  15. ^ forfatter ikke angitt (9. februar 1922). «Thorvald Lammers». Aftenposten, morgen: 2.  Det står: «- sandsynligvis paa Statens bekostning»
  16. ^ forfatter ikke angitt (16. februar 1922). «Thorvald Lammers' bisættelse igaar». Aftenposten, morgen: 1 og 2. 
  17. ^ forfatter ikke angitt (24. mai 1923). «Statsminister Halvorsens død». Aftenposten, morgen: 1. 
  18. ^ forfatter ikke angitt (15. januar 1924). «Arne Garborg skal begraves paa Statens bekostning.». Aftenposten, morgen: 1. 
  19. ^ Anna Rogstad (1926). Kjente menn og kvinner. Fra deres liv og virke (norsk). II. Oslo: Jacob Dybwads. s. 20.  [Kongen, Stortingets president og Statsminister var tilstede]
  20. ^ Lars Gunnar Lingås (2002). «Humanisme og andre verdslige livssyn» (PDF). elektronisk bok (norsk): 92. 
  21. ^ forfatter ikke angitt (7. mars 1932). «Minnehøitidelighet over statsministeren i Trefoldighetskirken torsdag». Aftenposten, morgen: 1. 
  22. ^ ikke angitt (26. november 1938). «Wisting begraves på Statens bekostning». Aftenposten, morgen: 9. 
  23. ^ ikke angitt (8. desember 1936). «Wisting begraves på Statens bekostning». Aftenposten, morgen: 2. 
  24. ^ ikke angitt (5. desember 1941). «Christian Sinding». Aftenposten, morgen: 1. 
  25. ^ Cato Guhnfeldt (1995). Bomb Gestapo-hovedkvarteret! (norsk). II. Oslo: Wings. s. 129. ISBN 82-992194-3-4.  [Han var på tilfeldig besøk i bygningen som ble bombet, og var ikke medlem av Nasjonal samling. Vidkun Quisling og ministrene Gulbrand Lunde og Ragnar Skancke møtte i begravelsen. Dette ble et sjokk for familien og en spesiell stor påkjenning for avdødes mor, som brøt sammen under begravelsen.]
  26. ^ ikke angitt (5. juli 1943). «Kristian Kristiansen skal begraves på Statens bekostning». Aftenposten, morgen: 2. 
  27. ^ ikke angitt (27. juli 1943). «Ofrene begraves på Statens bekostning». Aftenposten, morgen: 1. 
  28. ^ Lars Borgersrud (2012). Like gode nordmenn? Den norske militærfascismens historie (norsk). II. Oslo: Spartacus forlag. s. 557. ISBN 978-82-304-0096-8. 
  29. ^ Johan Nygaardsvold ble begravd på Statens bekostning etter vedtak i Stortinget den 13. mars 1952.
  30. ^ Alexander Fredriksen og Agnes Moxnes (11. juli 2008). «Få kvinner hedres av staten». Besøkt 29. mars 2011.  NRKs liste er merket med kilde. Oppsummering er oppdatert for hele perioden
  31. ^ AS, TV 2. «Terrorofre får begravelsen dekket av staten». TV 2. Besøkt 16. oktober 2016. 
  32. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at Biblioteksvar (15.10.2005). «Begravelse på statens bekostning, Statsministerens kontor Pr. 31.01.2005». Besøkt 8. september 2012. 
  33. ^ forfatter ikke angitt (13. mars 1952). «Begraves på Statens bekostning». Aftenposten, aften: 1.  Besluttet av Stortinget. Står ikke på liste laget av Statsministerens kontor
  34. ^ a b c d e Alexander Fredriksen og Agnes Moxnes (11. juli 2008). «Få kvinner hedres av staten». Besøkt 29. mars 2011. 
  35. ^ Odd Inge Skjævesland (30. april 1916). «Diskret til aller siste slutt.». Aftenposten, morgen (Nyheter utg.): 6. 
  36. ^ Stortinget bekoster hans begravelse
  37. ^ Kaja Korsvold (15. januar 2009). «Bisettes tirsdag». Aftenposten, morgen, kultur: 6.  Bisettes på statens bekostning
  38. ^ Ikke angitt (9. juni 2010). «Nordheim begraves på statens bekostning». Aftenposten, morgen, kultur: 6. 
  39. ^ Kjersti Nipen (4. april 2011). «Hedres i Rådhuset». Aftenposten, morgen, kultur: 12.  «Wenche Foss blir den fjerde kvinnen siden 1949 som begraves på statens bekostning
  40. ^ Får begravelse på statens bekostning
  41. ^ Sønsteby får begravelse på statens bekostning
  42. ^ «Hjallis» gravlegges på statens bekostning
  43. ^ Wesenlund gravlegges på statens bekostning
  44. ^ Jo Benkow begravet, begravelsen ble betalt av Stortinget som en æresbevisning
  45. ^ «Begraves på statens bekostning». 
  46. ^ [1]
  47. ^ Per Egil Hegge (17.09.2012). «Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen». Aftenposten, morgen (norsk): 5.  |seksjon= ignorert (hjelp) ...sa nei takk til Regjeringens tilbud om begravelse på statens bekostning.
  48. ^ «Familien Lorentzen setter pris på tilbudet, men har takket nei», besøkt 16. september 2012.