Diskusjon:Begravelse på statens bekostning
Eldre innlegg[rediger kilde]
Statsbegravelse for soldater? Det tror jeg er en ikke-eksisterende foreteelse. PeccataMundi 11. jul 2008 kl. 20:15 (CEST)
- En general er også en soldat. Men særlig i Spania forekommer det relativt ofte at også lavere befal og menige som har tjenestegjort (og omkommet) i krigssoner gis statsbegravelse. Det forekommer også i andre land. jakro64 11. jul 2008 kl. 20:30 (CEST)
- En general vil nok kunne kokketere med å kalle seg en soldat i enkelte sammehenger, men her er det uvesentlig. I Norge vil det være en klar distinksjon, og en statsbegravelse helt utenkelig for en person i egenskap av "soldat". Jeg kjenner ikke til tradisjonen i andre land, men hvis dette er tilfelle bør det presiseres.PeccataMundi 11. jul 2008 kl. 20:39 (CEST)
- Artikkelinnledningen er en fremstilling av den internasjonale betydningen av oppslagsordet. Betydningen for norske forhold kommer deretter som eget avsnitt. Det er ikke vanlig at det gis statsbegravelse for norske soldater som har falt i krig, f.eks. i Libanon eller Afghanistan. Men som nevnt skjer det i utlandet ganske hyppig:
- http://www.chinadaily.com.cn/english/doc/2005-08/20/content_470812.htm
- http://www.globalsecurity.org/wmd/library/news/iraq/2006/05/iraq-060502-voa02.htm
- http://www.voanews.com/english/archive/2005-03/2005-03-07-voa23.cfm?CFID=11899274&CFTOKEN=59519116
- http://www.guardian.co.uk/uk/2001/oct/15/northernireland.ireland?commentpage=1
- http://www.guardian.co.uk/uk/2005/dec/11/military.immigrationpolicy jakro64 11. jul 2008 kl. 20:57 (CEST)
- Artikkelinnledningen er en fremstilling av den internasjonale betydningen av oppslagsordet. Betydningen for norske forhold kommer deretter som eget avsnitt. Det er ikke vanlig at det gis statsbegravelse for norske soldater som har falt i krig, f.eks. i Libanon eller Afghanistan. Men som nevnt skjer det i utlandet ganske hyppig:
- Du har utvilsomt rett når det gjelder utlandet. Jeg gjentar at i Norge er det helt ukjent med statsbegravelser for falne soldater. PeccataMundi 11. jul 2008 kl. 21:41 (CEST)
- Jeg mener at artikkelen heller ikke antyder det, men hvis du synes dette bør presiseres kan du selvsagt gjøre det. Tradisjonene avviker noe fra land til land. Senere kan artikkelen påfylles med flere opplysninger, bl.a. om statsbegravelser generelt og i andre land (se engelsk versjon) og da blir den norske tradisjonen bare en av mange. jakro64 12. jul 2008 kl. 13:25 (CEST)
- Jeg overlater til deg å redigere artikkelen, men jeg mener fremdeles det blir noe misvisende å si at statsbegravelse "vanligvis gis til soldater" - også i utlandet, selv om det forekommer i "fredstid". Soldater dør vanligvis under krigshandlinger og begraves da vanligvis i krigsgraver. PeccataMundi 15. jul 2008 kl. 18:15 (CEST)
Begravelser på statens bekostning i Norge før 2. verdenskrig[rediger kilde]
Vi bør vel samle de som har fått «begravelse på statens bekostning» i Norge før 2. verdenskrig på diskusjonssida inntil vi får en mere komplett liste. Har kun funnet: mvh Gryphonis 28. mar 2011 kl. 21:39 (CEST)
«Godkjente»[rediger kilde]
- Thomas Konow (1881), den siste gjenlevende eidsvollsmann[1]
- Johan Sverdrup (1892), statsminister[2][3]
- Baard Madsen Haugland (1896), tidl. statsråd[4]
- Henrik Ibsen (1906), Dramatiker, dikter[5]
- Johannes Steen (1906), tidl. statsminister[6]
- Jonas Lie (1908), forfatter[7]
- Torkel Halvorsen Aschehoug (1909), professor[8]
- Edvard Grieg (1909), komponist[9]
- Bjørnstjerne Bjørnson (1910), Skjønnlitterær forfatter, lyriker, dramatiker, journalist, teatersjef[10]
- Emil Stang d.e. (1912), tidl. statsminister[11][12]
- Wilhelm Christophersen (1913), tidl. utenriksminister[13]
- Klaus Hanssen (1914), lege og politiker[14]
- Gina Krog (1916), politiker og kvinnesaksaktivist. «Første kvinde i vort land, som er blevet begravet paa statens bekostning».[15]
- Ernst Sars (1917), historiker og politiker[16]
- Francis Hagerup (1921), tidl. statsminister[17]
- Otto B. Halvorsen (1923), tidl. statsminister[18]
- Arne Garborg (1924), forfatter[19]
- Christian Michelsen (1925), statsminister[20]
- Fridtjof Nansen (1930), polfarer, forsker, politiker[21]
- Peder Kolstad (1932), tidl. statsminister[22]
- Erik Werenskiold (1936), maler og tegner[23]
- Oscar Wisting (1936), polfarer[24]
«Under arbeid»[rediger kilde]
- Thorvald Lammers 1922
- Johan Svendsen 1911 (Kjapt Aftenposten-søk. Kanskje for kjapt, det er ikke utenkelig at noen av disse ikke har endt opp med dekket begravelse, men da avisen skrev om dødsfallene, var det i hvert fall forslag om statlig begravelse.) Paaln 29. mar 2011 kl. 00:08 (CEST)
Begravelser på statens bekostning i Norge under 2. verdenskrig[rediger kilde]
- Christian Sinding (1941), komponist[25]
- Kristian Kristiansen (1943), grønnlandsfarer[26]
- Ofre etter bombing av Norsk Hydro, Skien (1943)[27]
Begravelser under andre verdenskrig?[rediger kilde]
Bør ikke disse settes i en sammenheng, Norge var jo okkupert og det var NS-regimet som administrerte begravelsene. Spissformulert, så hører de vel ikke hjemme i en liste over slike begravelser. Ulflarsen (diskusjon) 18. des. 2023 kl. 20:40 (CET)
Referanser[rediger kilde]
- ^ Alf Næsheim (27. mars 1992). «Den siste eidsvollsmann». Aftenposten, morgen (norsk) (Weekend utg.): 20.
- ^ Ole Kristian Grimnes, red. (1995). Spor i tid: Norge etter 1850 (norsk). Oslo: Aschehoug. s. 45. ISBN 82-03-13726-1.
- ^ O. Malm (30. april 1916). «Offentlige begravelser og mindetaler.». Aftenposten, morgen: 2. «staten som saadan skulde ordne begravelsen» og har tjent som mønster for senere begravelser bekostet av staten
- ^ O. Malm (30. april 1916). «Offentlige begravelser og mindetaler.». Aftenposten, morgen: 1 og 2.
- ^ Michael Meyer (1995). Henrik Ibsen en biografi (norsk). Oslo: Gyldendal. s. 817.
- ^ O. Malm (30. april 1916). «Offentlige begravelser og mindetaler.». Aftenposten, morgen: 2.
- ^ O. Malm (30. april 1916). «Offentlige begravelser og mindetaler.». Aftenposten, morgen: 1 og 2.
- ^ O. Malm (30. april 1916). «Offentlige begravelser og mindetaler.». Aftenposten, morgen: 1 og 2.
- ^ O. Malm (30. april 1916). «Offentlige begravelser og mindetaler.». Aftenposten, morgen: 1 og 2.
- ^ Aldo Keel (1999). Bjørnstjerne Bjørnson en biografi 1880-1910 (norsk). Oslo: Gyldendal. s. 542. ISBN 82-05-25353-6.
- ^ forfatter ikke angitt (6. juli 1912). «Emil Stangs begravelse foregaar paa statens bekostning.». Aftenposten, morgen: 2.
- ^ O. Malm (30. april 1916). «Offentlige begravelser og mindetaler.». Aftenposten, morgen: 1 og 2.
- ^ O. Malm (30. april 1916). «Offentlige begravelser og mindetaler.». Aftenposten, morgen: 1 og 2.
- ^ O. Malm (30. april 1916). «Offentlige begravelser og mindetaler.». Aftenposten, morgen: 1 og 2.
- ^ ikke angitt (18. april 1916). «Gina Krogs bisættelse». Aftenposten, morgen: 3.
- ^ forfatter ikke angitt (30. januar 1917). «Professor Ernst Sars begravelse.». Aftenposten, morgen: 1.
- ^ forfatter ikke angitt (10. februar 1921). «Minister Hagerups begravelse.». Aftenposten, morgen: 1.
- ^ forfatter ikke angitt (24. mai 1923). «Statsminister Halvorsens død». Aftenposten, morgen: 1.
- ^ forfatter ikke angitt (15. januar 1924). «Arne Garborg skal begraves paa Statens bekostning.». Aftenposten, morgen: 1.
- ^ Anna Rogstad (1926). Kjente menn og kvinner. Fra deres liv og virke (norsk). II. Oslo: Jacob Dybwads. s. 20. [Kongen, Stortingets president og Statsminister var tilstede]
- ^ Lars Gunnar Lingås (2002). «Humanisme og andre verdslige livssyn» (PDF). elektronisk bok (norsk): 92.
- ^ forfatter ikke angitt (7. mars 1932). «Minnehøitidelighet over statsministeren i Trefoldighetskirken torsdag». Aftenposten, morgen: 1.
- ^ ikke angitt (26. november 1938). «Wisting begraves på Statens bekostning». Aftenposten, morgen: 9.
- ^ ikke angitt (8. desember 1936). «Wisting begraves på Statens bekostning». Aftenposten, morgen: 2.
- ^ ikke angitt (5. desember 1941). «Christian Sinding». Aftenposten, morgen: 1.
- ^ ikke angitt (5. juli 1943). «Kristian Kristiansen skal begraves på Statens bekostning». Aftenposten, morgen: 2.
- ^ ikke angitt (27. juli 1943). «Ofrene begraves på Statens bekostning». Aftenposten, morgen: 1.