Eksperimentell arkeologi
Eksperimentell arkeologi er et studiefelt og en gren av arkeologi som bruker innlevelse som et vindu til å danne ny kunnskap om hvordan mennesker levde i forhistorisk tid. Den oppsto som en bevegelse innenfor arkeologi på 1960-tallet. Dette skjedde samtidig med at hovedprinsippet bak det – praksis – hadde innflytelse på flere andre områder, spesielt på utdanning. Samtidseksempler på dette kan finnes både i konseptet av et «levende museum» der restaureringsarbeid foregår med bruk av tradisjonelle metoder og der publikum kan delta, og likeledes i en rekke populære tv-program som forsøker å vise en helhetlig rekonstruksjon av visse tidsalders levemåter.
Eksperimentell arkeologi forsøker å teste arkeologiske hypoteser, vanligvis ved å etterligninger eller tilnærmet gjennomføre teknikkene til gamle kulturer. Den bruker en rekke metoder, teknikker, analyser og tilnærminger, basert på arkeologisk kildemateriale som gamle strukturer eller gjenstander.[1] Det er forskjellig fra bruken av primitiv teknologi uten bekymring for arkeologiske eller historiske studier. Levende historie og historisk gjeninnføring, som vanligvis utføres som hobbyer, er ikke-arkeologiske motstykker til denne akademiske disiplinen.
En av hovedformene for eksperimentell arkeologi er å lage kopier av historiske strukturer ved bruk av kun historisk nøyaktige teknologier. Dette er noen ganger kjent som rekonstruksjonsarkeologi; rekonstruksjon innebærer imidlertid en eksakt kopi av fortiden, når det faktisk bare er én persons idé om fortiden. De siste årene har eksperimentell arkeologi vært omtalt i flere TV-produksjoner, som BBCs Building the Impossible[2] og PBS’ Secrets of Lost Empires.[3] Mest bemerkelsesverdig var forsøkene på å lage flere av Leonardo da Vincis design fra skissebøkene hans, for eksempel hans væpnede kampvogn fra 1400-tallet.
Eksempler
[rediger | rediger kilde]- Sagnlandet Lejre (Historisk Arkæologisk Forsknings- og Formidlingscenter) er et forsknings- og formidlingssenter og turistattraksjon ved Lejre, 13 km vest for Roskilde, i Danmark. Det har fortid og arkeologi som hovedtema og ved dets opprettelse i 1964 gikk det under navnet Historisk-arkæologisk Forsøgscenter. I de virksomme verkstedene: veveverkstedet, pottemakeriet og smeden lages det kopier av håndverk fra historisk og forhistorisk tid. Her fremstilles redskapene og klesdraktene til bruk i de rekonstruerte miljøene.[4]
- Kon-Tiki-ekspedisjonen (1947), en balsaflåte bygget av Thor Heyerdahl, seilte fra Peru til Polynesia for å demonstrere muligheten for kulturell utveksling mellom Sør-Amerika og de polynesiske øyene.
- Bygging av kopier av vikingeskip har blant annet som mål å finne tilbake til fortidens byggekunst med klinkbygde skip. Alt fra å finne de riktige trestokkene til smiing av nagler bidrer til å holde i hevde den tradisjonelle håndverkskunsten.[5][6]
- Forsøk på å transportere store steiner som de som ble brukt i Stonehenge i England over korte avstander med kun teknologi som ville vært tilgjengelig på den tiden. De opprinnelige steinene ble sannsynligvis flyttet fra Pembrokeshire til stedet på Salisbury-sletten.[7][8]
- Siden 1970-tallet har rekonstruksjonen av innrammede bygninger av tømmer gitt grunnlag for forståelsen av tidlige angelsaksiske hus i West Stow, Suffolk, England. Dette omfattende forskningsprogrammet gjennom eksperimentering og erfaring fortsetter i dag.[9][10]
- Antikkens greske triremer har blitt rekonstruert fra skipstegninger og fra arkeologiske levninger og har med suksess blitt forsøkt sjøsatt og rodd av dyktige sjømenn.[11][12]
- Et eksperiment med transport av en Moai på Påskeøya i 1986, hvor bare 16 personer og en leder var nødvendig for en relativt rask transport. Moai «gikk» på en måte som befolkningen har beskrevet i sagn. Transporten ble utført av Pavel Pavel og Thor Heyerdahl.[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Mathieu (2002), s, 12. Sitat: «Within the context of a controllable imitative experiment to replicate past phenomena in order to generate and test hypotheses to provide or enhance analogies for archaeological interpretation»
- ↑ «Building the Impossible», IMDb
- ↑ «Secrets of Lost Empires», PBS
- ↑ Offisielt nettsted, Sagnlandet Lejre
- ↑ Larsen, Seline (26. oktober 2022): «Noregs største vikingskip skulle på fjorden – er «fanga» inne på museum», NRK
- ↑ Tvete, Mariann (26. april 2012): «Med dugnadsånd bygges nytt vikingskip» Arkivert 30. november 2022 hos Wayback Machine., Nationen
- ↑ «An experiment might explain the transport of Stonehenge blocks», Archaeology Wiki Blog 31. mai 2016
- ↑ «Some thoughts on transporting Stones to Stonehenge», The Megalithic Portal
- ↑ «Anglo-Saxon village», Weststow.org
- ↑ «Examining an Anglo-Saxon building», YAC
- ↑ Brundigejul, Ellen (15. juli 2022): Reconstruction of the Olympias, an Ancient Greek Trireme, Owlcation
- ↑ Radeska, Tijana (14. februar 2019): «Bringing the Ancient Athenian Trireme Back to Life – The Story of HS Olympias», Vintage News
- ↑ «Reconstruction». web.archive.org. 10. september 2009. Arkivert fra originalen 10. september 2009. Besøkt 2. februar 2025.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ascher, Robert (1961): «Experimental archeology», American Anthropologist (Menasha) 63, 4: pp 793–816.
- Coles, John Morton (1979): Experimental archaeology, London a.o.: Academic Press, ISBN 0-12-179750-3 / ISBN 0-12-179752-X, gjenutgitt 2010, ISBN 978-1-932846-26-3
- Mathieu, James R. red., (2002): Experimental archaeology, replicating past objects, behaviors and processes, BAR International Series 1035, Oxford, ISBN 1-84171-415-1.
- Tringham, Ruth (1978): «Experimentation, ethnoarchaeology, and the leapfrogs in archaeological methodology», Gould, Richard A., red.: Explorations in ethnoarchaeology. Albuquerque, s. 169–199.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde](en) Experimental archaeology – kategori av bilder, video eller lyd på Commons