Bjørn Egge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjørn Egge
Født19. aug. 1918[1][2]Rediger på Wikidata
Kristiansand[3]Rediger på Wikidata
Død25. juli 2007[1]Rediger på Wikidata (88 år)
Beskjeftigelse Offiser[4], soldat[4]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Ullern kirkegård[5]Rediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør i den britiske imperieorden, kommandør av St. Olavs Orden, Deltagermedaljen, Krigsmedaljen, offiser av ÆreslegionenRediger på Wikidata

Bjørn Egge (født 19. august 1918 i Kristiansand, død 25. juli 2007) var en norsk krigsveteran, FN-offiser, generalmajor og president i Norges Røde Kors.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Ved den tyske invasjonen av Norge i april 1940 deltok Egge i kampene i Sør-Norge, fortsatte så med illegalt arbeid og måtte flykte til Sverige. Egge var med under utbruddet av de såkalte Kvarstad-båtene i mars 1942. Han ble tatt til fange av tyskerne og var fange i tyske konsentrasjonsleirer blant annet 18 måneder i NN-leiren Sonnenburg, inntil han i 1945 ble reddet og brakt ut av fangenskap av De hvite bussene under Folke Bernadottes ledelse.

Etter verdenskrigen[rediger | rediger kilde]

Etter krigen tok Egge videre utdannelse og ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1947. Frem til slutten av 1960-årene arbeidet han med militær etterretning. Han fungerte som adjutant for forsvarsminister Jens Chr. Hauge og var norsk forsvarsattaché i Moskva.

Egge tjenestegjorde som etterretningsoffiser i FN-styrkene i Kongo i 1961 og var den første FN-offiseren som så den omkomne Dag Hammarskjöld etter flystyrten ved Ndola i 1961. Han mente at generalsekretæren overlevde flystyrten og at han hadde et rundt hull i pannen.[6][7] Selv om det ikke kunne utelukkes, trodde Egge egentlig ikke at såret som Hammarskjöld hadde i hodet var et skuddsår.[8] Han var imidlertid overbevist om at Hammarskjölds fly ble utsatt for sabotasje.[9]

Fra 1976 til 1980 var han nestkommanderende ved NATO Defence College i Roma. Han avsluttet sin militære karrière i 1983 som generalmajor og kommandant for Akershus festning.

Fra 1981 til 1987 var han president i Norges Røde Kors.

Han var ærespresident i Verdens krigsveteranforbund og beskytter for Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz.

Dokumentaren En kriger for fred ble sendt på NRK.[10]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sin krigsinnsats ble Egge hedret med Krigsmedaljen. For sin innsats etter krigen ble Egge i 1980 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han mottok dessuten en rekke utenlandske hedersbevisninger og utmerkelser. Blant mye annet ble han Commander of the Order of the British Empire, ridder av den svenske Sverdordenen, storridder med stjerne av Den islandske falkeorden, offiser av den franske Æreslegionen og tildelt den polske Medal Pro Memoria.[11] Han var også innehaver av Atlantic Star.[12][13]

I 2005 ble Egge tildelt Henry Dunant-medaljen.[14]

Utmerkelser [Note 1]
St Olavs Orden kommandør stripe.svg
St. Olavs orden, kommandør
Krigsmedaljen stripe.svg
Krigsmedaljen
Deltagermedaljen med rosett stripe.svg
Deltagermedaljen med rosett
Haakon VIIs 70-årsmedalje stripe.svg
Haakon VIIs 70-årsmedalje
Order of the British Empire Member (Military) Ribbon bar.svg
Den britiske imperieordenen, kommandør
39-45 Star BAR.svg
1939–1945 Star
Atlantic Star BAR.svg
Atlantic Star
Defence Medal BAR.svg
Defence Medal
FIN Order of the Lion of Finland 5Class BAR.png
Finlands løves orden
ISL Icelandic Order of the Falcon - Grand Knight with Star BAR.png
Falkeordenen, storridder med stjerne
Order of the Sword - Ribbon bar.svg
Sverdordenen, ridder
Order of Civil Merit (Spain) - Crosses.svg
Den sivile fortjenstorden
Legion Honneur Officier ribbon.svg
Æreslegionen, offiser
POL Medal Pro Memoria BAR.png
Medal Pro Memoria
ONUC Medal bar.svg
FN-medaljen (ONUC)

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ De utenlandske dekorasjonene ble den gangen rangert kun etter land, ikke medaljegrupper som i dag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Krigsseilerregisteret, norsk krigsseileregister person-ID 226126, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. mars 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 25. juli 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Guhnfeldt, Cato (2005-07-29), ««Så hull i pannen»», Aftenposten, arkivert fra originalen on 2014-02-01, https://web.archive.org/web/20140201152937/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1087787.ece 
  7. ^ Fyhn, Morten (2007-07-26), ««En kriger for fred»», Aftenposten, http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1905145.ece [død lenke]
  8. ^ Hellberg, Anders (200?-03-24), ««Legosoldat sköt Hammarskjöld»», Dagens Nyheter, http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=147&a=632315 
  9. ^ Fordal, Jon-Annar (2006-16-01), ««Generalen lurte døden»», NRK, http://www.nrk.no/programmer/radio/solvsuper/5366041.html [død lenke]
  10. ^ En kriger for fred, NRK.
  11. ^ VG (2007-06-29), ««Norske krigsveteraner hedret i Polen»», VG, http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=148734 
  12. ^ NTB (2007-08-23), ««Egge bisatt fra Trefoldighetskirken»», Aftenposten, arkivert fra originalen on 2012-12-09, https://archive.is/20121209031046/http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1919985.ece 
  13. ^ Holtsmark, Sven G., «Bjørn Egge – utdypning (NBL-artikkel)», http://nbl.snl.no/Bj%C3%B8rn_Egge 
  14. ^ ICRC (2005-11-17), «Henry Dunant medals awarded at Red Cross Red Crescent Council of Delegates», http://www.icrc.org/eng/resources/documents/news-release/council-delegates-news-171105.htm 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjørn Egge: De ga oss en dag til å bruke. Et liv for forsvar, frihet og fred. Forum, Oslo 1996, ISBN 82-03-29072-8 (selvbiografi).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]