Gina Krog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gina Krog
Gina Krog by Asta Nørregaard.jpeg
Gina Krog malt av Asta Nørregaard; maleriet eies av Norsk Kvinnesaksforening
Født 20. juni 1847
Flakstad
Død 14. april 1916 (68 år)
Christiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Parti Venstre, Venstre
Nasjonalitet Norge

Jørgine («Gina») Anna Sverdrup Krog (født 20. juni 1847 i Flakstad i Lofoten, død 14. april 1916 i Kristiania) var en norsk politiker og kvinnesaksaktivist. Hun var en lederskikkelse i kampen for kvinners rett til utdannelse og kvinnelig stemmerett, og grunnla Norsk Kvinnesaksforening og tre andre nå opphørte kvinnesaksorganisasjoner. Hun har blitt kalt «høvdingen i norsk kvinnebevegelse» i sin samtid.[1] Krog var et tidlig medlem av Venstre, der hun var varamedlem av landsstyret fra 1909.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Gina Krog ca. 1873.

Hennes far var sogneprest Jørgen Sverdrup Krogh, og moren het Ingeborg Anna Dass Brinchmann. Faren døde før datterens fødsel, og hun flyttet deretter med familien (mor, søster og broren Fredrik) til farens hjemsted Karmøy, og i 1855 videre til Kristiania.

Broren Fredrik giftet seg med Ginas venninne Cecilie Thoresen, som ble Norges første kvinnelige student.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

I Kristiania gikk hun på Fru Autenrieths Pikeskole før hun selv studerte videre og tok på seg ulik undervisning. Kvinners hadde fortsatt ikke rett til å studere ved universitetet.

Forkjemper for kvinners rettigheter[rediger | rediger kilde]

Gina Krogs grav på Vår Frelsers gravlund
Gina Krog var med på å stifte Norske kvinners nasjonalråd i 1904. Bildet er fra foreningens første styremøte. F.v: Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjeldsberg og Katti Anker Møller.

I 1880 reiste hun til England og fikk etablert kontakt med kvinnesaksmiljøet der, på Bedford College, og begynte en periode som aktiv skribent i dagspressen, for kvinnesaken.

Hun var medlem av diskusjonsforeningen «Skuld», som ble stiftet 2. november 1883 med svigerinnen Cecilie Thoresen som formann. Skuld ble en forløper til Norsk Kvindesagsforening. Tredve år senere skrev hun om denne tiden i Norske Kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. [2]

Krog ble etterhvert en nasjonal lederskikkelse som var med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening (1884, viseformann til 1888), Kvindestemmeretsforeningen (1885, formann), Landskvindestemmeretsforeningen (1898), Norske Kvinders Nasjonalråd (1904, Krog formann frem til 1916). Hun var også regjeringens representant i Den Internasjonale Stemmerettsallianse. Som initiativtaker for Kvindestemmeretsforeingen stod hun, sammen med radikale Venstre-menn, bak det første forslaget om kvinnelig stemmerett som ble lagt frem for Stortinget. Dette skjedde i 1890 (når det ikke engang var innført allmenn stemmerett for menn).[3]

Hun var redaktør i bladet Nylænde i perioden 1885-1916, og styrte bladet alene. Hun skrev også et kapittel om «kvinden i selvstændigt erhverv» i boken Forældre og Børn fra 1902. Gina Krog var også interessert i fjellklatring og var blant annet med Wilhelm Keilhau og venner på turer i Jotunheimen.

Æresbevisninger (posthumt)[rediger | rediger kilde]

Krog var den første kvinne i Norge som ble begravet på statens bekostning. Under hennes begravelse fra Fagerborg kirke i 1916 deltok statsministeren, stortingspresidenten og høyesterettsjustitiarius. Kvinnelige studenter stod æresvakt ved kisten, og sangerinnen Bergliot Ibsen fremførte en kantate som Sofie Bonnevie hadde forfattet for anledningen.[4]

En byste av henne ble reist på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Bysten ble utformet av billedhuggeren Ambrosia Tønnesen, og avduket 10. juli 1919. Den var bekostet ved en innsamling organisert av Norske Kvinners Nasjonalråd. Statsministeren og flere medlemmer av regjeringen var tilstede da bysten ble avduket.[5]

Gina Krogs veiLambertseter, og Gina Krog-prisen som deles ut av Norsk Kvinnesaksforening, er oppkalt etter henne. I 2013 ble et olje- og gassfelt oppkalt etter henne.[6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.nrk.no/17mai/ingen-markering-for-gina-krog-1.11018869
  2. ^ Mørck, Fredrikke (redaktør); Høgh, Marie (redaktør) (1914). «Gina Krog: Organisation». Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 61–66. 
  3. ^ Norgeshistorie.no, Gro Hagemann, «Kvinnenes vei til stemmerett». Hentet 10. mar. 2017.
  4. ^ Koht, Karen Grude 1871-1960 (1929). Norske kvinners nasjonalråd 25 år. Oslo: Steen. s. 114. 
  5. ^ Koht, Karen Grude 1871-1960 (1929). Norske kvinners nasjonalråd 25 år. Oslo: Steen. s. 115. 
  6. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/pressesenter/pressemeldinger/2013/dagny-far-navnet-gina-krog.html?id=716826

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]