Gina Krog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gina Krog
Gina Krog by Asta Nørregaard.jpeg
Gina Krog malt av Asta Nørregaard. Maleriet eies av Norsk Kvinnesaksforening.
Født20. juni 1847[1][2][3]Rediger på Wikidata
Flakstadøya[4]Rediger på Wikidata
Død14. apr. 1916[1][2][3]Rediger på Wikidata (68 år)
Oslo[4]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, kvinnesaksforkjemper, redaktørRediger på Wikidata
Søsken Fredrik Arentz KrogRediger på Wikidata
Parti VenstreRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Gravlagt Vår Frelsers gravlund (1917–)[5]Rediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata

Jørgine Anna «Gina» Sverdrup Krog (født 20. juni 1847 i Flakstad i Lofoten, død 14. april 1916 i Kristiania) var en norsk kvinnesaks­forkjemper, venstrepolitiker og redaktør. Hun var den dominerende skikkelsen i den liberale kvinnesaks­bevegelsen i sin levetid og en leder­skikkelse i kampen for kvinners stemmerett. Hun har blitt kalt «høvdingen i norsk kvinnebevegelse» i sin samtid.

Krog grunnla Norsk Kvinnesaksforening (NKF) i 1884, etter forbilde av forløperne til League of Women Voters i USA. Hun var siden også blant grunnleggerne av fire andre organisasjoner som alle sprang ut av NKF: Kvindestemmeretsforeningen (1885), Norske Kvinners Sanitetsforening (1897), Landskvindestemmeretsforeningen (1898) og en paraplyorganisasjon for kvinnebevegelsen, Norske Kvinners Nasjonalråd (1904), der hun ble første leder.[6] Krog var redaktør for Norsk Kvinnesaksforenings tidsskrift Nylænde i perioden 1887–1916; tidsskriftet ble et av Norges mest innflytelsesrike politiske og kulturelle tidsskrifter, og det sentrale organet for kvinnesaks- og stemmerettsbevegelsen.

Krog stod for en konsekvent og prinsippfast likestillingslinje forankret i et liberalt samfunnssyn, der det avgjørende var at alle uansett kjønn skulle ha lik adgang til alle samfunnets arenaer. Hun var sterk tilhenger av en saksfokusert arbeidsform gjennom systematisk arbeid for lovendringer for å oppnå politisk og juridisk likestilling av kvinner og menn. Krog var et tidlig medlem av Venstre, der hun var varamedlem av landsstyret fra 1909.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Gina Krog ca. 1873.

Jørgine Anna Sverdrup Krog, kalt Gina, var yngste datter av sogneprest i Flakstad Jørgen Sverdrup Krog (1805–1847) og Ingeborg Anna Dass Brinchmann (1813–1872). Hennes eldre søsken var broren Fredrik Arentz Krog og søsteren Valentine Fredrikke Amanda Krog som døde som 14-åring i 1856.

Faren døde før Ginas fødsel, og hun flyttet deretter med moren og søskenene til farens hjemsted Karmøy, og i 1855 videre til Christiania. I folketellingen i 1865 bodde familien i en fornem bygård som da hadde adressen Christian Augusts Gade 17–19, der hvor Domus Juridica står i dag, og moren livnærte seg av å leie ut rom, bl.a. til studenter.[7]

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Krog var elev ved Fru Autenrieths Pikeskole før hun utdannet seg videre gjennom privatstudier og tok på seg ulik undervisning. Kvinner hadde da fortsatt ikke rett til å ta høyere skoleeksamener eller studere ved universitetet, og det var da Gina Krog var ung vanlig at kvinnelige lærere utdannet seg gjennom privatstudier.

I folketellingen for 1885 bodde de ugifte søskenene Fredrik og Gina Krog sammen i Fastingsgade 8 med en husholderske og en tjenestepike.[8] Fredrik giftet seg i 1887 med Ginas venninne Cecilie Thoresen, som hadde gjort seg bemerket som Norges første kvinnelige student. Etter giftermålet flyttet søsknene hver for seg.

Forkjemper for kvinners rettigheter[rediger | rediger kilde]

Gina Krogs grav på Vår Frelsers gravlund
Gina Krog var med på å stifte Norske kvinners nasjonalråd i 1904. Bildet er fra foreningens første styremøte. F.v: Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjeldsberg og Katti Anker Møller.

Krogs politiske grunnsyn og strategier ble formet av kontakten med ledere i den britiske og amerikanske liberale kvinnesaksbevegelsen. I 1880 gav hun opp lærergjerningen og gikk inn i det hun senere kalte «min kamptid». Under et opphold for å studere kampen for kvinners stemmerett i Storbritannia i 1880 ble hun kjent med Millicent Fawcett. Krog ble også sterkt inspirert av de amerikanske liberale kvinnesaksforkjemperne Susan B. Anthony og Elizabeth Cady Stanton, og de organisasjonene de ledet, som etterhvert ble til National American Woman Suffrage Association (nå League of Women Voters). Under oppholdet i Storbritannia begynte hun å sende artikler til norske aviser om kvinnesak, først under pseudonym og senere under navnet «G –g».

I 1883 ble Krog medlem av Diskusjonsforeningen Skuld, som ble stiftet 2. november 1883 med den senere svigerinnen Cecilie Thoresen som president. Skuld ble en forløper til Norsk Kvindesagsforening. Tredve år senere skrev hun om denne tiden i Norske Kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914.[9]

Utsnitt av karikaturen «Det nye Ministerium – Kvinderne ved roret» av Gustav Lærum i Vikingen fra 1907 da kvinner fikk begrenset stemmerett. Gina Krog (t.v.) som handels- og sjøfartsminister og Randi Blehr som utenriks- og finansminister

Krog ble etterhvert en nasjonal lederskikkelse i kvinnesaksbevegelsen og var den sentrale drivkraften bak etableringen av Norsk Kvinnesaksforening i 1884. Krog tok da til orde for å bruke «den amerikanske plattform» for å kjempe for like rettigheter.[10] Hun fikk flest stemmer ved valget til det første styret, men takket nei til ledervervet. Hun var styremedlem til 1887, da hun ble redaktør for NKFs tidsskrift Nylænde. Hun deltok også i etableringen av Kvindestemmeretsforeningen (1885, formann), Landskvindestemmeretsforeningen (1898) og Norske Kvinders Nasjonalråd (1904, formann frem til 1916). Hun var også regjeringens representant i Den Internasjonale Stemmerettsallianse. Som initiativtaker for Kvindestemmeretsforeingen stod hun, sammen med radikale Venstre-menn, bak det første forslaget om kvinnelig stemmerett som ble lagt frem for Stortinget. Dette skjedde i 1890 (ti år før menn fikk allmenn stemmerett i stortingsvalg).[11]

Krog var redaktør for NKFs tidsskrift Nylænde i perioden 1887–1916, og styrte bladet alene. I forbindelse med at hun ble redaktør gikk hun ut av NKFs styre i 1887. Mellom 1893 og 1916 var hun også tidsskriftets utgiver, men etter hennes død overførte hennes bror og arving Fredrik Arentz Krog eierskapet til NKF og bad foreningen fortsette utgivelsen.

Hun skrev også et kapittel om «kvinden i selvstændigt erhverv» i boken Forældre og Børn fra 1902. Gina Krog var også interessert i fjellklatring og var blant annet med Wilhelm Keilhau og venner på turer i Jotunheimen.

Gina Krog stod for en konsekvent og prinsippfast likestillingslinje forankret i et liberalt samfunnssyn, der det avgjørende var at kvinner og menn skulle ha lik adgang til alle samfunnets arenaer, på universitetet, i yrkeslivet og i politikken. I diskusjonen om kvinner burde ha en egen «kvindernes bygning» uttalte hun på kvinnesaksmøtet i 1903 at

Laquote.svgtanken om en kvindernes bygning [har] aldrig tiltalt mig det mindste. Hvorfor skal vi have en speciel kvindernes bygning? I næsten alle samfundets bygninger har vi jo faaet indpas, i universitetet giver vi ikke bare gjæsteroller. I kommunen er vi kommen ind. Naar vi nu har faaet alle disse bygninger aabnet for os, saa mener jeg, vi skal ikke have nogen særlig kvindernes bygning. Jeg synes, det er noget ringe ved dette. Mændenes bygning! Hvis man byggede en bygning for mænd! Det er ikke tiltalende. Man tænke sig bare!Raquote.svg

Gina Krog, det nordiske kvinnesaksmøtet, 1903[12]

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Krog ble utnevnt til æresmedlem av Norsk Kvinnesaksforening i 1909 i forbindelse med 25-årsjubileet; hun skrev i Nylænde at «jeg har jo været med at stifte og lede flere organisationer, men N.K.F. var nu den første for mig, og desuten den første kvindesaksorganisation i landet; jeg har hat med den at gjøre i de grundlæggende aar og senere altid hat den kjær og fulgt den med den største interesse. En større glæde kunde man derfor ikke gjøre mig end at knytte mig til foreningen paa denne maate».[13]

Gina Krog var den første kvinne i Norge som ble begravet på statens bekostning. Under hennes begravelse fra Fagerborg kirke i 1916 deltok statsministeren, stortingspresidenten og høyesterettsjustitiarius. Kvinnelige studenter stod æresvakt ved kisten, og sangerinnen Bergliot Ibsen fremførte en kantate som Sofie Bonnevie hadde forfattet for anledningen.[14]

En byste av Gina Krog ble reist på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Bysten ble utformet av billedhuggeren Ambrosia Tønnesen, og avduket 10. juli 1919. Den var bekostet ved en innsamling organisert av Norske Kvinners Nasjonalråd. Statsministeren og flere medlemmer av regjeringen var tilstede da bysten ble avduket.[15]

Gina Krogs veiLambertseter i Oslo og Gina Krogs vegTyholt i Trondheim, og Gina Krog-prisen som deles ut av Norsk Kvinnesaksforening, er oppkalt etter henne. I 2013 ble et olje- og gassfelt oppkalt etter henne;[16] dette har blitt kritisert for å være en tvilsom ære som gjør at Googlesøk på Krogs navn domineres av saker om et gassfelt i stedet for personen Gina Krog, og for dermed å sette Gina Krog i skyggen.[17]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1885: Stemmeret for kvinder [18]
  • 1894: Norske Kvinders retslige og sociale Stilling [19]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b www.fembio.org, besøkt 5. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Gina eg. Jørgine Anna Sverdrup Krog, Norsk biografisk leksikon ID Gina_Krog, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 28. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://www.nrk.no/17mai/ingen-markering-for-gina-krog-1.11018869
  7. ^ Folketelling 1865
  8. ^ Folketelling 1885
  9. ^ Mørck, Fredrikke (redaktør); Høgh, Marie (redaktør) (1914). «Gina Krog: Organisation». Norske kvinder: en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. Kristiania: Berg & Høgh. s. 61–66. 
  10. ^ Aslaug Moksnes (1984). Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913 (s. 52), Gyldendal Norsk Forlag, ISBN 82-05-15356-6
  11. ^ Norgeshistorie.no, Gro Hagemann, «Kvinnenes vei til stemmerett». Hentet 10. mar. 2017.
  12. ^ Referat fra Nordisk kvindesagsmøde. Kristiania: Foreningen. 1903. «Frk. G. Krog: [...] tanken om en kvindernes bygning [har] aldrig tiltalt mig det mindste. Hvorfor skal vi have en speciel kvindernes bygning? I næsten alle samfundets bygninger har vi jo faaet indpas, i universitetet giver vi ikke bare gjæsteroller. I kommunen er vi kommen ind. Naar vi nu har faaet alle disse bygninger aabnet for os, saa mener jeg, vi skal ikke have nogen særlig kvindernes bygning. Jeg synes, det er noget ringe ved dette. Mændenes bygning! Hvis man byggede en bygning for mænd! Det er ikke tiltalende. Man tænke sig bare!» 
  13. ^ Nylænde 1909 s. 373
  14. ^ Koht, Karen Grude 1871-1960 (1929). Norske kvinners nasjonalråd 25 år. Oslo: Steen. s. 114. 
  15. ^ Koht, Karen Grude 1871-1960 (1929). Norske kvinners nasjonalråd 25 år. Oslo: Steen. s. 115. 
  16. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/pressesenter/pressemeldinger/2013/dagny-far-navnet-gina-krog.html?id=716826
  17. ^ Halvor Hegtun: «Gamle helter gjør det dårlig på Google», Aftenposten, 8. januar 2020, s. 17
  18. ^ Krog, Gina (1885). Stemmeret for kvinder. Kristiania: Huseby. 
  19. ^ Krog, Gina (1894). Norske Kvinders retslige og sociale Stilling. Kristiania: Aschehoug. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]