Helmer Hanssen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Helmer Hanssen
Hanshelm.jpg
Født24. september 1870
Bjørnskinn
Død2. august 1956 (85 år)
TromsøRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fisker, selfanger, kaptein, polfarer, tollassistent og sjøkyndig besiktigelsesmann
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av St. Olavs OrdenRediger på Wikidata

Fram-ekspedisjonens Roald Amundsen, Helmer Hanssen (nummer to fra venstre), Sverre Hassel og Oscar Wisting nådde det geografiske sydpolpunktet 14. desember 1911. Fotograf: Olav Bjaaland

Helmer Julius Hanssen (født 24. september 1870 i BjørnskinnAndøya, død 2. august 1956 i Tromsø) var en fangstmann, norsk polfarer og skipskontrollør, og en av de fem første i verden som nådde SydpolenRoald Amundsens sydpolekspedisjon.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Helmer Hanssen var sønn av gårdbruker og fisker Hans Andreas Jacobsen (1832–1914) og hans hustru Pauline Jørgine Olsdatter (1833–71). Fra elveårsalderen begynte Helmer å følge med faren på fiske og arbeidet på gården.

På midten av 1890-tallet begynte han å gi seg ut på Ishavet for å jakte på sel og hval. Hanssen ble en erfaren ispilot etter at han hadde drevet med slik fangst i farvannene rundt Spitsbergen.

Tidlige ekspedisjoner[rediger | rediger kilde]

Hanssen fikk sitt styrmannsbrev i 1897 og samme år deltok han i briten Henry John Pearsons ekspedsisjon til Novaja Semlja. Før turen startet, var han i Sandefjord (der ekspedisjonsskuta lå) og traff der Roald Amundsen, som holdt på med forberedelsene til den belgiske Belgica-ekspedisjonen til Antarktis.

Året etter var Hanssen skipper på en selfanger før han seilte fem år i vekslende kyst- og utenriksfart, blant annet for Vesteraalens Dampskibsselskab.

Fra 1899 til 1900 deltok han i den svensk-russiske meridianbue-ekspedisjonen til Svalbard der den svensk-norske delen overvintret i Sorgfjorden,[1] på nordsiden av Spitsbergen.

Nordvestpassasjen[rediger | rediger kilde]

Fra 1903 til 1905 deltok Hanssen, etter å ha blitt anbefalt av apoteker Zapffe i Tromsø, på Amundsens ekspedisjon som var den første til å seile gjennom Nordvestpassasjen. I løpet av ekspedisjonen lærte Hanssen av inuittene hvordan man skulle kjøre hundeslede.

Sydpolen[rediger | rediger kilde]

I 1910 startet Hanssen, Amundsen, Olav Bjaaland, Sverre Hassel og Oscar Wisting ferden mot Sydpolen. Hanssen var tatt med på grunn av sin gode kunnskap om hundekjøring og var i tillegg ansvarlig for navigering. Han hadde hovedkompasset på sin slede, sleden var spesialkonstruert slik at den var uten stål som kunne ha påvirket kompasset.

På fremstøtet mot polen kjørte Hanssen den ledende hundesleden hele veien, bortsett fra den aller siste biten, da han overlot til Amundsen å være den første til å nå polpunktet.

Hanssen ble tildelt Sydpolsmedaljen

Den 14. desember 1911 nådde ekspedisjonen polpunktet. På grunn av at Amundsen ville sikre seg at de faktisk hadde nådd polpunktet ble det gjort flere målinger og blant annet Hanssen ble sendt ut for å sirkle inn polpunktet, se Polheim. På en av disse turene er det i ettertid beregnet at Hanssen på det minste var kun 60 meter fra selve polpunktet.

Nordøstpassasjen[rediger | rediger kilde]

I 1919 var Hanssen kaptein ombord på «Maud». Denne gangen var Nordøstpassasjen målet. Ekspedisjonen startet fra Oslo 24. juni 1918. På denne ekspedisjonen ble forholdet mellom Amundsen og Hanssen dårlig. Da ekspedisjonen nådde Nome i Alaska 27. juli 1920, ble Helmer Hanssen og andre av mannskapet avskjediget. Det er ikke klart hva som var årsak til bruddet. Hanssen måtte ta seg jobb i Nome for å tjene penger til billetten hjem.

Senere ekspedisjoner[rediger | rediger kilde]

Helmer Hanssen fortsatte likevel med polarekspedisjoner. I 1924 var han hundekjører for en britisk ekspedisjon til Svalbard, og senere krysset han Nordaustlandet, den nest største av Svalbard-øyene. Han var også med en tysk filmekspedisjon til Svalbard og Grønland. Til slutt ble han skipskontrollør i Tromsø til han pensjonerte seg i 1940.

I 1906 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for kjæk sjømandsdaad».[2] Han mottok Fram-medaljen og Sydpolsmedaljen.

Da Hanssen døde i 1956 ble han gitt begravelse på statens bekostning. Han ble gravlagt i Tromsø.

Helmer Hanssen i ettertid[rediger | rediger kilde]

Helmer Hanssen har fått veier eller gater oppkalt etter seg på Andenes, i Tromsø, Trondheim og Stavanger, og med skrivemåten Helmer Hansen i Narvik. Hanssen er avbildet på haleflaten på LN-NIB, en av Norwegian Air Shuttles Boeing 737-800. Et minnesmerke over Hanssen er ble avduket ved Polaria i Tromsø 14. desember 2011.[3] En bronsestatue i helfigur utført av Per Ung viser Hanssen med slede og hundespann på Sydpolen.

Helmer Hanssen er hedret med gatenavn i Tromsø og Stavanger.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk Polarinstitutt, Cruisehåndbok for Svalbard Arkivert 30. oktober 2013 hos Wayback Machine. (lest 17. juni 2010)
  2. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 505.
  3. ^ «Minnesmerke av Helmer Hanssen». Norsk Polarinstitutt. Besøkt 24. april 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]