Offenhauser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Offenhauser (ofte forkortet til «Offy») var en amerikansk motordesign som dominerte amerikansk formelbilracing i over 50 år. Motoren ble først laget av Offenhauser Engine Company i 1934, og biler med Offenhauser-motorer vant Indianapolis 500 i alt 27 ganger mellom 1935 og 1976.

Opprinnelsen til motoren var en 1913 Peugeot Grand Prix-bil av samme type som hadde vunnet Indianapolis 500, og som ble vedlikeholdt og reparert av Fred Offenhauser og hans arbeidsgiver Harry Arminius Miller. De ble imponert av motordesignet, med doble overliggende kamaksel og fire ventiler per sylinder, noe som på den tid representerte et stort sprang fremover, og bestemte seg for å bygge en motor etter lignende prinsipper. Den ble til å begynne med solgt som en 2,47 liters båtmotor, men Miller videreutviklet denne motoren videre til en 3,6 liters motor beregnet til racing. Da Miller gikk konkurs i 1933 kjøpte Offenhauser verkstedet og rettighetene til motoren, og dannet Offenhauser Engine Company.[1] Sammen med tegneren Leo Goossen, også en tidligere Miller-ansatt, utviklet de Millermotoren videre. Den nye Offenhauser-motoren ble blant andre tatt i bruk av Wetteroth-teamet, som i 1935 vant Indianapolis 500. Offenhauser-drevne biler vant også løpet i 1937 og 1941, før andre verdenskrig satte en stopper for racing inntil videre. I 1946 solgte Offenhauser selskapet og motordesignet til Louis Meyer og Dale Drake, som endret navnet til Meyer&Drake.[1] Det var under Meyer og Drake at motoren dominerte Indy 500 og andre racingklasser i USA.[2] Offenhauser-drevne biler vant Indy 500 hvert år fra 1950 til 1960, samt alle tre pallplasseringene og også pole position i 10 av de 11 årene.

En av nøkkelfaktorene til Offenhauser-motorens suksess var kraft. Motoren hadde fire sylindre og et slagvolum på 4 128,29 cm³, doble overliggende kamaksler, et kompresjonsforhold på 15:1, sylinderdiameter 108,744 mm, slaglengde111,1 mm, og den kunne yte 420 hk (310 kW) ved 6 600 omdreininger per minutt. En annen suksessfaktor var motorens pålitelighet, en enhetlig konstruksjon uten separat topplokk gjorde at motoren ikke var sårbar for problemer med toppakning og topplokksbolter og muliggjorde høyere sylindertrykk.

Da Ford kom inn på racingscenen i 1963 mistet Offy-motoren sitt herredømme over Indy car-racing, men leverte fortsatt konkurransedyktige motorer som vant løp fram til midten av 1970-tallet. Men Cosworth-motorene viste seg etterhvert uslåelige og den siste Offy-seieren var i Trenton i 1978, og Offy-drevne biler deltok i løp for siste gang på Pocono i 1982.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Offenhauser Engine Company. Kustorama, Traditional Rod and Kustom Encyclopedia (2009). Besøkt 24. august 2012.
  2. ^ Gordon Eliot White (1996). Offenhauser: The Legendary Racing Engine and the Men Who Built It. Motorbooks International. ISBN 0879388838.