Den Norske Frimurerorden
Den Norske Frimurerorden ble etablert i 1891 av seks frimurerloger, den eldste av dem grunnlagt 24. juni 1749 på Ladegårdsøens Hovedgård, bedre kjent som Bygdø Kongsgård. Logens navn var St. Olaus, oppkalt etter Olav den hellige. Ordenen i Norge arbeider etter «det svenske system» og har en klar kristen profil.
For å bli medlem må man være fylt 24 år, være mann med godt omdømme og med en ordnet økonomi, gi sin tilslutning til den kristne tro (uten at det stilles krav til spesielle dogmer eller retninger) og bli anbefalt av minst to frimurere.
Det svenske system består av 12 grader og arbeider i tre skifter: St. Johanneslogene, som også kalles «det blå frimureri», arbeider i de tre første gradene. St. Andreaslogene, som også kalles «det røde frimureri», arbeider fra fjerde til sjette grad.
De seks høyeste gradene (kapittel-gradene) omfattes av Stewardslogene, Provinciallogene og Den Norske Store Landsloge. Stewardsloger av andre orden arbeider i syvende grad, mens Stewardsloger av første orden arbeider i syvende og åttende grad. Provinciallogene arbeider fra syvende til tiende grad, og styres av en Provincialmester av ellevte grad.
Ellevte grad tildeles også alle brødre som er valgt inn i «Det Høye Råd». Stormesteren blir valgt av «Det Store Råd», og blir tildelt 12. grad ved tiltredelsen.
«Stamhuset» ved siden av Stortinget i Oslo er Ordenens hovedsete. Her ligger Den Norske Store Landsloge og her har Ordenens Stormester, samt "Det Høye Råd" sine kontorer. Ordenen har i underkant av 20 000 medlemmer (2011).
Logen «St. Olai» (1749) [rediger]
Den første frimurerlogen i Norge var «St. Olai Loge». Mange loger i Den Norske Frimurerorden har «St. Olai Loge», som moder-losje. I 1780 skiftet losjen navn til St. Olaus til den hvide Leopard.
«St. Olai Loge» ble grunnlagt i 1749 i Christiania av Grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, sannsynligvis med den danske Kong Fredrik V tilstede. «St. Olai Loge»s moderloge er den danske loge «St. Martin», og var frem til 1818 underlagt Logedirektoriet i København.
Inntil 1782 praktiserte St. Olaus t.d.h. Leopard høygradene i Den strikte observans, og deretter i Det rektifiserte system. I 1818 ble logen underlagt Den Svenska Stora Landslogen / Svenska Frimurare Orden og Det svenske system ble innført.
Kapitlet «Dovre» av den Hellige Kongelige Bue (1784-1803) [rediger]
Uavhengig av St. Olaus til den hvide Leopard eksisterte det i årene 1784–1803 kapitlet «Dovre» i Christiania. Kapitlet praktiserte Royal Arch, som er det eneste høygrads-systemet som idag anerkjennes av Den Engelske Storlosje.
Kapitlet «Dovre» ble grunnlagt av Conrad Clausen, eier av Bærums Jernverk, verkseier Haagen Nilson og Peter Vogt Nilson. Grunnleggerne hadde en patent fra den Engelske Storlosjen som i 1751 ble grunnlagt i opposisjon mot den første Engelske Storlosje fra 1717. Patentet var datert den 21. august 1784, og losjen ble innviet den 6. desember 1784.
Kapitlet hadde 24 medlemmer. Bernt Anker, som også var Ordførende Mester i «St.Olaus t.d.h. Leopard», var i denne forbindelse utnevnt til Superintendant for Holy Royal Arch in Denmark and Norway. Andre sentrale medlemmer var Peder Anker, Peter Collett, John Collett og jurist Enevold Falsen.
I den Norske Frimurerordens museum finnes et skjødeskinn fra kapitlet «Dovre», som har tilhørt Bernt Anker.
Den Norske Store Landsloge (1891) [rediger]
Den Norske Frimurerorden ble opprettet under navnet den X provins den 24. juni 1891, bestående av fire St. Johanneslosjer, en St. Andreas losje og en Stewardsloge av første orden.
Stewardsloge nr. 1 av første orden (VII-XI º) ble grunnlagt i 1856, underlagt Sverige som den IX frimurerprovins, og med Carl XV som stormester eller Viseste Salomo Vicarius (V.S.V.).
I 1870 ble Stewardslogen opphøyd til Provincial-loge.
Den 24. juni 1891 ble Provincial-logen opphøyd til Den Norske Store Landsloge. Norge ble da den X frimurerprovins med kong Oscar II som V. S. V. i både den IX (Sverige) og X provins (Norge).
Den Norske Frimurerorden (1937) [rediger]
I 1937 ble Den X provins omdøpt til Den Norske Frimurerorden. Ordenen omfatter idag 94 loger, 3 deputasjonsloger og 30 broderforeninger. Broderforeningene arbeider etter de samme retningslinjer som logene, men kan ikke oppta nye medlemmer direkte. I tillegg finnes det 34 Frimurergrupper, som er for små til å utgjøre en broderforening.
Fiducia [rediger]
Fiducia er et velferdstilbud for å opprettholde sosial kontakt, enten i form av møter i logens lokaler eller reiser alene eller i grupper. Den Norske Frimurerorden tilbyr dette til enker av frimurere og eldre frimurere. Den enkelte loge bestemmer hvordan virksomheten skal ordnes. Navnet Fiducia er hentet fra Ordenens valgspråk.
Humanitære St. Johannesloger i Norge (1881–1960) [rediger]
Svenske frimurere mottok et Anerkjennelses-dekret fra London i 1770 for Sverige og dets besittelser. Da unionen mellom Sverige og Norge ble opprettet i 1814, påberopte svenske frimurere seg enerett på å opprette loger i Norge.
Den 16. desember 1881 ble St Johanneslosjen St. Olaf til det gjenreiste Tempel dannet i Trondheim uavhengig av «den IX provins», Sverige. Utbryterne anerkjente intet svensk monopol på å opprette loger i Norge. Det gjorde heller ikke tyske storloger. Utbryterne ble tildelt en Konstitusjons-patent av storlogen «Zur Sonne» i Bayreuth.
Det oppstod således en organisasjonsmessig splittelse i Norge mellom logene under svensk jurisdiksjon og de nye humanitære logene under tysk jurisdiksjon.
Den tyske storlogen «Zur Sonne» opprettet følgende humanitære loger i Norge:
| Navn | Grunnlagt | Sted |
|---|---|---|
| St Johanneslogen St. Olaf til det gjenreiste Tempel (fra 1960 St. Johannes Loge nr 21) |
|
|
| St Johanneslogen Olaf Kyrre til den gyldne Kjæde (fra 1960 St. Johannes Loge nr. 22) |
|
|
| St Johanneslogen Kolbein til den oppgaaende Sol (fra 1960 St. Johannes Loge nr. 23) Flyttet til Oslo i 1915 |
|
|
| Den Norske Provincialloge Polarstjernen |
|
|
| St. Johanneslogen St. Halvard til den flammende Stjerne (fra 1960 St. Johannes Loge nr 10) |
|
|
| St. Johanneslogen Humanitas til de Tvende Liljer (fra 1960 St. Johannes Loge nr 11) |
|
|
| St. Johanneslogen Haakon til de tre Lys (fra 1960 St. Johannes Loge nr 24) |
|
|
Den Svenska Store Landslogen oppgav kravet om hegemoni i Norge (sprengelretten) i 1898, og anerkjente de nystiftede St. Johannes-loger som likeverdige med sine egne.
I 1920 ble Den Norske Storloge «Polarstjernen» opprettet som en fri og autonom storloge for St. Johannesgradene og i 1947 ble storlogen «Polarstjernen» tilsluttet Den Norske Frimurerorden og dens medlemmer fikk adgang til å innvies i Den Norske Frimurerordens St. Andreas- og Steward-losjer. «Polarstjernen» ble oppløst som egen organisasjon i 1960, og arbeidet etter dette i de samme sermonielle rommene som de øvrige logene benytter. Unntaket er i Oslo hvor det ble bygget ny logesal i 1960/61 for de tre Polarstjernelogene i tredje etasje på «Stamhuset». Polarstjerne-logene har fått lov til å arbeide med ritualer som avviker noe fra ritualene i de andre St. Johannes logene.
Den Norske Frimurerorden idag [rediger]
Den Norske Frimurerorden har i underkant av 20 000 medlemmer (2011). Den har en kristen profil. Medlemslistene blir offentliggjort i Frimurermatrikkelen. Under unionen med Sverige var den svensk-norske kongen ordenens Visesste Salomos Vicarius (V.S.V) som tilsvarer dagens Stormester embede. Johan Gottfried Conradi tok over etter Oscar II i 1905. I annen halvdel av det 20. århundre var Bernhard Paus den mest betydningsfulle stormester. Nåværende stormester er Tore Evensen, som ble valgt 4. oktober 2012. De som blir valgt til å bekle embedet kan sitte til de er 75 år.
Den Norske Frimurerordens grader og embedstitler [rediger]
Utdypende artikkel: Det svenske Frimurersystem
|
|
|||||||||||||||
Den Norske Frimurerorden praktiserer et høygradsystem, som er kalt det svenske system. Ordenens tre første grader praktiseres i «Verdige St. Johannesloger», også kalt «det blå frimureri». Disse gradene er felles for det internasjonale frimureri. Av historiske årsaker avviker likevel St. Johannes-frimureriet i Norge noe fra blant annet Englands forente storloge.
Høygradene har sin opprinnelse i den strikte observans, Starcks klerikat, det rektifiserte system og Eckleffs system. Deres legender fører frimureriets opprinnelse tilbake til tempelridderordenen, rosenkorsordenen og Skottland.
St. Andreasgradene praktiseres i «Lysende Skotske St. Andreasloger», også kalt de «røde loger». Fargen er rød til minne om Adonirams utgytte blod. St. Andresgradene knyttes noen ganger til Tistelordenen, som ifølge sine statutter går tilbake til 800-tallet under navnet «Andreasordenen». I embedskjedet til Ordførende Mester finnes 9 Andreaskors med en krans av tistler og Tistelordenens valgspråk NEMO ME IMPUNE LACESIT (ingen krenker meg ustraffet). En annen legende forteller at apostelen Andreas led martyrdøden under korsfestelsen. St. Andreas er Skottlands skytshelgen, og i Eckleffs system kalles disse gradene for «skotske grader».
| Kapittelet | |
| VII º | Høyt Lysende Stewardbroder |
| VIII º | Høyst Lysende Salomos Betrodde Broder |
| IX º | Opplyste og Betrodde Broder av St. Johanneslogen |
| X º | Høyt Opplyste og Betrodde Broder av St. Andreaslogen, Ridder av Purpurbåndet |
| X:2 º | Høyt Opplyste og Betrodde Broder av Kapittelprefektgraden |
| XI º | Høyt Opplyst Broder, Ridder og Kommandør med det Røde Kors |
| XII º | Ordenens Stormester (OSM) |
Kapittel-gradene praktiseres i Stewardsloger av 2. orden (VII º), Stewardsloger av 1. orden (VII º – VIII º), Provincialloger (VII º – XI º) og Den Norske Store Landsloge (VII º –XII º). I likhet med den strikte observans bygde kapittelet opprinnelig på legenden om frimureriets «ukjente ledere». Denne ble kalt «Viseste Salomo», og Stormesterens tittel frem til 1937 var «Viseste Salomos Vikarius» (V.S.V.).
Kapittel-gradene knytter frimureriets opprinnelse til tempelridderordenen. Før sin død i 1314 hadde deres siste stormester Jacques de Molay, ifølge legenden, videreført frimureriet til nevøen Beaujeu, som bevarte frimureriet blant tempelriddere som flyktet til Skottland under forfølgelsene i Frankrike. I Eckleffs system går legenden ut på at tempelridderne videreformidlet en esoterisk lære som frimurere, som «skotske akasie-brødre» (Tistelordenen) og som rosenkorsere. Legenden er ikke akseptert av Englands forente storlosje.
Ordenens Høye Råd [rediger]
Det Høye Råd utgjør ordenens høyeste embedsmenn (ordens-officianter), og består av ni verdslige embedsmenn, to geistlige og tre provincialmestre. Alle embedsmenn er i XI º.
| 1 | Stormesterens Prokurator (S.M.P.) (Ordførende Mester i Den Norske Store Landsloge) |
| 2 | Stormesterens Stattholder (S.M.Sth.) (Deputert Mester i Den Norske Store Landsloge) |
| 3 | Ordenens Høyeste Prelat (O.H.P.) |
| 4 | Vikar for Ordenens Høyeste Prelat (V. for O.H.P.) |
| 5 | Ordenens Seglbevarer (O.S.B.) |
| 6 | Ordenens Overarkitekt (O.O.A.) |
| 7 | Ordenens Administrator (O.A.) |
| 8 | Ordenens Tilsynsmester (O.T.M.) |
| 9 | Ordenens Rentemester (O.R.M.) |
| 10 | Ordenens Stormarskalk (O.St.Mk.) |
| 11 | Ordenens Bannerfører (O.B.F.) |
| 12 | Provincialmester i Trondhjem Provincialloge (Prov.M.) |
| 13 | Provincialmester i Bergen Provincialloge (Prov.M.) |
| 14 | Provincialmester i Tromsø Provincialloge (Prov.M.) |
Den Norske Store Landsloge [rediger]
Embedsmennene i Den Norske Store Landsloge består av 12 storofficanter med XI º, 7 overofficianter med X º, 7 alminnelige officianter med IX º og 5 underofficianter med VIII º.
| Storofficianter med XI º | |||
| 1 | Landslogens Store Taler (L.L.St.T.) (geistlig) |
7 | Første Storbevoktende Broder (F.St.B.B.) |
| 2 | Landslogens Kansler (L.L.K.) | 8 | Andre Storbevoktende Broder (A.St.B.B.) |
| 3 | Annen Arkitekt (A.A.) | 9 | Storprovisor (St.P.) |
| 4 | Storhospitalier (St.H.) | 10 | Storintendant (St.It.) |
| 5 | Storoppsynsmester (St.O.) | 11 | Storintroduktør (St.I) |
| 6 | Overstewardmester (O.St.M.) | 12 | Storvokter (St.V.) |
Provinciallogene [rediger]
Hver Provincialloge styres av en Provincialmester, med en Deputert Provincialmester som varamann. Hver loge har 14 officianter, hvorav 6 er overofficianter, 3 alminnelige officianter og 5 underofficianter. De 6 overofficiantene er:
| 1 | Kansler (K.) |
| 2 | Taler (T.) (geistlig) |
| 3 | Stewardmester (St.M.) |
| 4 | Første Overbevoktende Broder (F.O.B.B.) |
| 5 | Andre Overbevoktende Broder (A.O.B.B.) |
| 6 | Marskalk (Mk.) |
Embedsmenn [rediger]
I tillegg til Ordførende Mester, er 7 embedsmenn felles for alle loger:
| 1 | Deputert Mester (Dep.M.) |
| 2 | Første bevoktende broder (F.B.B.) |
| 3 | Annen Bevoktende Broder (A.B.B.) |
| 4 | Taler (T.) (geistlig i Stewardlogene) |
| 5 | Seremonimester (C.M.) |
| 6 | Sekretær (Sk.M.) |
St. Andreaslogene og Stewardlogene har i tillegg to embedsmenn:
| 1 | Første Stewardbroder (F.St.B.) |
| 2 | Andre Stewardbroer (A.St.B.) |
Den siste embedstittelen er felles for St. Johanneslogene og St. Andreaslogene:
| 1 | Innførende broder (I.B.) |
Tjenestetid innen de forskjellige gradene. [rediger]
| Grad | Tjenestetid | Total tjenestetid |
|---|---|---|
| I Grad | 1 År | 0 År |
| II Grad | 1 År | 1 År |
| III Grad | 1,5 År | 2 År |
| IV/V Grad | 2 År | 3,5 År |
| VI Grad | 2 År | 5,5 År |
| VII Grad | 2,5 År | 7,5 År |
| VIII Grad | 4 År | 10 År |
| IX Grad | 6,5 - 7 År | 14 År |
| X Grad | 20,5 - 21 År |
Forholdet til andre ordener [rediger]
Tempelridderordenen, Mariaordenen, Ordenen Riddere av det hvite kors, Druidordenen, Le Droit Humain er hermetisk lukkede ordener, som i noen tilfeller leier lokaler av Den Norske Frimurerorden.
Kritikk av den norske frimurerordenen [rediger]
Den 27. oktober 2008 viste TV 2 en dokumentar, der tidligere frimurere kritiserte ordenen. Roger Aase (tidligere frimurer i IX º) hevdet at de som stiller kritiske spørsmål ved ordenen blir frosset ut som fiender. Han forteller også om fordeler ved å være medlem, som da han ble stoppet av politiet for å kjøre for fort. Politibetjenten som stoppet ham var losjemedlem, og han slapp å betale boten. Han hevdet at dette var vanlig blant frimurere.
Aase hevdet at medlemmer i politiet sjekker om nye medlemmer har plettfri vandel, noe som er et krav for å bli medlem. Leder for Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener dette er problematisk: «Det er jo rimelig klare regler når du skal gå inn å søke i et politiregister og hva det skal brukes til, så det må jeg si jeg reagerer på.» Pressetalsmann for Den Norske Frimurerorden, Helge Qvigstad, benektet at losjens politifolk sjekker vandelen til nye medlemmer i politiets register. Det som sjekkes er referanser som søkeren selv oppgir, ifølge Qvigstad, som ikke vil kommentere enkelttilfeller som Roger Aase.
Jan Borgen i Transparency International mener at politifolk ikke bør være medlemmer, fordi det kan skade politiets arbeid: «Når du er underkastet av et til de grader hierarkisk system, så vil da vurderingsevnen svekkes, det er jeg helt overbevist om».[1]
Den Finance Credit-dømte Trond Kristoffersen (tidligere III º) hevdet i dokumentaren at frimurerne er usunn nettverksdannelse. Også den tidligere makkeren Torgeir Stensrud (tidligere X º) har bakgrunn som frimurer. Det hadde også tingrettsdommer Torstein Hellesnes, som avsa dommen i saken mot Kristoffersen. Mange frimurere var ansatte i Finance Credit, og et stort antall frimurere hadde kontrakter med selskapet. Kristoffersen mener det norske samfunnet er naive i forhold til frimureriet: «Jeg stiller meg forundret over at norsk rettsvesen i sin visdom og allmektighet ikke har kommet opp med noen retningslinjer. En frimurerbroder som dommer, som forsvarer, som aktor, er de hildet til å føre en rettssak», sier Kristoffersen, som synes det var betenkelig at en frimurerbroder skulle lede rettssaken mot to andre brødre. Torstein Hellesnes avviser påstandene og hevder at det ble tatt en rettslig avgjørelse på at han ikke var inhabil. Han uttaler videre at han kjente verken Stensrud eller Kristoffersen fra før, og ikke visste at sistnevnte var frimurer før saken kom opp.[2]
Lørdag 18. mai 2013 skrev Dagbladet om politimannen Roy Riksvold som gik ut som varsler av mistenkelig mange straffesaker som har blitt trenert, samt straffesaker som har fått utfall i lave straffer, i forbindelse med at tiltalte, etterforskere og dommere har vært frimurere[3]
Stormestere [rediger]
| # | Navn | Innsatt | Avgikk | |
|---|---|---|---|---|
| 1 | Kong Karl III Johan av Sverige og Norge (1763–1844) (Svenska Stora Landslogen) |
 |
1818 | 1844 |
| 2 | Kong Oscar I av Sverige og Norge (1799–1859) (Svenska Stora Landslogen) |
 |
1844 | 1859 |
| 3 | Kong Carl IV av Sverige og Norge (1826–1872) (Svenska Stora Landslogen) |
 |
1859 | 1872 |
| 4 | Kong Oscar II av Sverige og Norge (1829–1907) |
,_portr%C3%A4tt_-_Nordiska_Museet_-_NMA.0033399.jpg) |
1872 (Svenska Stora Landslogen) |
10. mai 1891 |
| 10. mai 1891 (Den X provins) |
29. september 1905 | |||
| 5 | Lege Johan Gottfried Conradi (1835–1919) |
 |
30. oktober 1905 | 10. desember 1917 |
| 6 | Kammerherre og dr. philos. August Christian Mohr (1847–1918) |
 |
10. desember 1917 | 4. oktober 1918 |
| 7 | Oberst Wilhelm Hansen Færden (1852–1923) |
19. oktober 1918 | 14. oktober 1923 | |
| 8 | Generalmajor Carl Fredrik Johannes Bødtker (1851–1928) |
 |
29. oktober 1923 | 22. januar 1928 |
| 9 | Høyesterettsadvokat Hans Johndal Rønneberg (1867–1941) |
2. februar 1928 | 6. september 1941 | |
| 9 1/2 | De Facto Stormester Under Andre verdenskrig Generalmajor Ivar Aavatsmark (1864–1947) |
 |
? 1941 | ? 1946 |
| 10 | Generalmajor Jacob Hvinden Haug (1880–1961) |
 |
13. juni 1946 | 10. september 1957 |
| 11 | Høyesterettsadvokat Carl Kaas (1884–1966) |
10. september 1957 | 10. desember 1962 | |
| 12 | Høyesterettsdommer Anton Cathinco Stub Holmboe (1892–1980) |
11. september 1962 | 19. mai 1969 | |
| 13 | Overlege dr. med. Bernhard Paus (1910–1999) |
19. mai 1969 | 29. mai 1990 | |
| 14 | Professor dr. med. Ola Knutrud (1919–1996) |
29. mai 1990 | 1. juni 1996 | |
| 15 | Personaldirektør Syver Hagen (1926–2001) |
1. juni 1996 | 27. februar 2001 | |
| 16 | Styreformann Magne Frode Nygaard (1928–) |
27. februar 2001 | 8. oktober 2005 | |
| 17 | Direktør Ivar Anstein Skar (1937–) |
8. oktober 2005 | 4. oktober 2012 | |
| 18 | Adm. dir. Tore Evensen (1943–) |
18. oktober 2012[4] | idag |
Referanser [rediger]
- ^ (no) (26. oktober 2008). Ingen bot for bror. TV 2 Nyhetene, Dokument 2. Besøkt 20. juni 2010. «Et tidligere medlem av frimurerlosjen slapp unna en klekkelig fartsbot, da han ble stoppet av en losjebror i politiet.»
- ^ (no) (27. oktober 2008). – Et naivt samfunn. TV 2 Nyhetene. Besøkt 20. juni 2010. «Finance Credit-dømte Trond Kristoffersen kritiserer frimurerne for usunn nettverksdannelse.»
- ^ http://www.dagbladet.no/2013/05/18/nyheter/frimureri/polit/domstol/varslere/27150539/
- ^ Den Norske Frimurerorden: Tro, Håp og Kjærlighet, DNFs hjemmeside
