Det svenske Frimurersystem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Frimurerlosjens provincialosje i Trondheim. Et lite steinkast i fra Nidarosdomen

Det Svenske System er et høygradssystem innenfor frimureriet som praktiseres av den norske-, danske-, svenske- og islandske frimurerorden. I tillegg til disse er systemet også "hovedsystem" i Finland, Tyskland og Danmark, men disse tre landene har i tillegg andre systemer de arbeider etter (dvs. at det finnes mer enn én nasjonal Landsloge).

Det første møtet i henhold til Det Svenske System ble avholdt i Norge 20. november 1818 i III grad. Det var Niels Treschow som hadde reist til Stockholm for å hente ritualene (håndskrevet av Hertug Karl), og som også ledet dette første møtet.

Organisering[rediger | rediger kilde]

Den første frimurer i Skandinavia var den svenske greven Axel Wrede-Sparre som ble innviet i Paris i 1731. Det var mest sannsynlig han som bragte frimureriet til Skandinavia/Sverige og grunnla den første logen i Stockholm i 1735. Denne fikk navnet Den Nordiska Förste. I 1738 ble frimureriet forbudt ved kongelig edikt i hele Sverige. Denne ble opphevet etter kun få måneder, men det ble fort tydelig at en tilpassing til "nordlige breddegrader" var på sin plass. På 1740- og 1750-tallet vokste antall losjer og kong Adolf Fredrik ble den første Stomester av Stockholms-logene i 1753. I 1759 ble den første Landsloge etablert av greve Carl Friedrich Eckleff. Systemet ble etterhvert utviklet videre og de største endringene kom i forbindelse med at Hertug Carl III/ Kong Carl XIII som han ble etter å ha besteget den svenske tronen, fattet interesse for det. Systemet er revidert flere ganger i løpet av de 200 årene det har vært i bruk. Man finner også nasjonale og regionale forskjeller avhengig av hvilken losje man besøker. Noen av ulikhetene er minner fra da Oscar II var konge og Stormester (O.S.M./V.S.V.) i Sverige og Norge og nedsatte enkeltstående statutter ved kongelig resolusjon. Den 7. februar 1780 ble Sverige en selvstendig frimurerprovins. Før dette tilhørte de den tyske VII provins. Den første regulære losje i Sverige ble startet i 1735 av, Greve Axel Wrede Sparre. Det svenske system kan forstås som en blanding av ren Rite of York (Grand lodge), høygradene fra franske systemer, systemet til Rosenkorsordenen og kabbala.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

St Georgskorset er et frimurersymbol i Det svenske Frimurersystem

Losje «St. Jean Auxiliare» (1752)[rediger | rediger kilde]

I 1752 ble St. Johanneslosjen St. Jean Auxiliare grunnlagt av den svenske greven Knut Carlsson Posse, med et charter fra den franske stormesteren Louis de Bourbon-Condé, greve av Clermont, og med fullmakt fra Carl Fredrik Scheffer i Paris. Losjen ble i 1799 slått sammen med losjen L'Union, og ble senere omdøpt til Den Nordiske Första S:t Johanneslogen.

Greven Posse ble innviet i to «skotske grader» i Strassburg og Köln, og i 1750 bragte han hjem to dokumenter fra Strassburg til Sverige med titlene «Historisk instruksjon» og «En fullkommen frimurer-ridder».[1]

Det første dokumentet antydet en forbindelse til korsfarerne ved at årstallet 1752 ble skrevet 652. 1100 + 652 = 1752, og i år 1100 inngikk Johanitterordenen ifølge legenden et samarbeid med frimureriet. Dokumentet beskriver en frimurerorden med syv grader: [1]

Det andre dokumentet knytter de seks første gradene til Johanitterordenen, og den syvende graden til Tempelridderordenen.[1]

Hvorvidt disse gradene og deres ritualer ble praktisert i losjen «St. Jean Auxiliare» er ukjent. Dokumentenes innhold kan likevel være en av forløperne til det svenske system.

Kapittelet «L'Innocente» / «Chapitre Illuminé» (1759)[rediger | rediger kilde]

Den 25. desember 1759 ble storkapittelet «L'Innocente» grunnlagt i Stockholm av Kanselliråd Carl Friedrich Eckleff og 23 brødre. Det ble senere omdøpt til «Chapitre Illuminé». Eckleff hevdet at dets gradssystem er basert på dokumenter fra utlandet, som var undertegnet av en sekretær ved navn Fredrik Aesher. Dokumenter i det nasjonale biblioteket i Genève (Les Papiers de Léonard Bourdillion), antyder at urmakeren Léonard Bourdillion bragte Eckleffs frimurer-dokumenter fra Genevè.

Dette høygradssystemet er blitt kalt «Eckleffs akter» og «Eckleffs system». I 1760 ble Svenska Stora Landslogen grunnlagt med Eckleff som stormester («Salomos Vikar»), og «Eckleffs akter» ble nå også praktisert av Landslogen:

  • 3 St. Johannesgrader
  • 2 St. Andreasgrader:
    • IV/V º De svarte brødres grad
    • V º Skotsk Mester
  • VI º (6 º hos greve Posse)
  • VI º (første del av 7 º hos greve Posse)
  • VIII º Mester av Nøkkelen, Ridder av Vesten (finnes ikke hos greve Posse)
  • IX º (andre del av 7 º hos greve Posse)
  • X º (finnes ikke hos greve Posse)

Kanselliråd Eckleff knytter dette frimurersystemet til Johanitterordenen og Tempelridderordenen, og bygger i likhet med den strikte observans på legenden om tempelherrenes siste stormester Jacques de Molay. Før han ble dømt til døden og brent levende den 18. mars 1314 etter ordre fra Filip IV av Frankrike, skal han ha videreført frimureriet til nevøen Beaujeu og senere til Aumont. Aumont skal ha flyktet til den skotske øyen Mull. Her ble ordenen, ifølge Eckleff, gjenopplivet som frimurere, som «skotske akasiebrødre» (Tistelordenen) og rosenkorsere.

Legenden ble gjenfortalt i systemets VIII º, og selv om den ikke aksepteres av historikere, er den interessant fra et idéhistorisk perspektiv. I 1744 ble Karl Gotthelf von Hund innviet av en skotsk frimurerorden i Lyon, hvor denne legenden dannet grunnlaget for den strikte observans. Samme år utgis et rosenkors-skrift med tittelen «Molays testamente. Om frimureriet blant de kristne».

Hertug Karl og Det Svenske System[rediger | rediger kilde]

Karl XIII av Sverige

Mannen bak den viktigste reformen og utviklingen av det svenske system var Hertug Karl av Sødermanland (1748–1818) også kjent som Kong Karl XIII av Sverige og Kong Karl II av Norge (1814–1818). Han var frimurer fra 1770 og ferdigstilte det svenske frimurer-ritualsystemet.

Hertugen reiste i 1798-1800 til Wien og Praha. Der besøkte han losjer og leste i arkivene deres. Han utarbeidet losjens lover og administrative bestemmelser. Han fastsatte gradene og gradssalene med innredning og utstyr. I 1801 ble hans arbeide ferdigstilt og det svenske system var et faktum.

Det var under Hertug Karl at Det Svenske System fikk sin røde tråd fra første til siste grad og dermed tilbyr sine medlemmer et komplett system. Dette er unikt i frimurerisk sammenheng, da de andre frimurerorganisasjonene er mer fragmenterte. Han forsterket også det kristne aspektet. Man må i det svenske system bekjenne seg til den kristne tro for å bli medlemmer (dog ikke til noen spesiell dogme).

Frimurersymbolene

Frimurerordenens gradsystem og benevnelser[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kapittelet i det svenske system

  • 12. XII. Ordenens Stormester (tildeles kun OSM ved innsettelse).
  • 11. XI. Høyt opplyst ridder og kommandør med det Røde Kors (tildeles bl.a. medlemmer av "Det Høye Råd" ved innsettelse).
  • 10 X*. Kapitelprefekt (tildeltes tidl. ledere av losjer og brødre med bestemte verv. Benyttes ikke i dag).
  • 9. X. Høyt opplyst St. Andreaslogens betrodde broder, Ridder av Purpurbåndet.
  • 8. IX. Opplyst St. Johanneslogens betrodde broder.
  • 7. VIII. Høyst lysende Salomos betrodde broder. Frimureren får VIII-grads ringen.
  • 6. VII. Høyt lysende Stewardsbroder.
  • 5. VI. Lysende skotsk St. Andreas-mester.
  • 4. IV/V. Utvalgt og høyverdig St. Andreas lærlinge-medbroder.
  • 3. III. Verdig St. Johannes mester.
  • 2. II. Nidkjær St. Johannes medbroder.
  • 1. I. Arbeidssom St. Johannes lærling.

Tjenestetid innen de forskjellige gradene.[rediger | rediger kilde]

  • I Grad i 1 år.
  • II Grad i 1 år.
  • III i 1 1/2 år.
  • IV/V Grad i 2 år.
  • VI Grad i 2 år.
  • VII Grad i 2 1/2 år.
  • VIII Grad i 4 år.
  • IX Grad i 6,5-7 år.

Totalt 21 år.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Wilhelm Lindberg: Från ordens arkiv og bibliotek, Meddelanden från Svenska Frimurare Orden, 19371939, (10–12).
  • Frimurerbladet, Den Norske Frimurerordenens medlemsblad.