Den tyske storlosjen Zur Sonne
Den tyske storlosjen Zur Sonne, også bare kalt Zur Sonne («mot solen»), er en tidligere storlosje innenfor det tyske frimureriet. Storlosjen ble grunnlagt i Bayreuth, Bayern, i 1741 og praktiserte ingen høygrader. Den bestod utelukkende av St. Johannesloger som praktiserte de tre gradene innenfor «det blå frimureri»: Læring, Svenn og Mester.
«Det humanitære frimureri»[rediger | rediger kilde]
Da frimureriet ble introdusert i Tyskland på 1700-tallet, var det polarisert i to hovedretninger. Den strikte observans (1751), såvel som de «gammel-prøyssiske» logene, representert med Storlosjen i Preussen (1760), Den store nasjonale moderlosjen Til de tre glober (1740) og Den tyske store landslosje (1770), representerte en konservativ og nasjonalistisk retning.[1] Blant annet hadde ikke jøder adgang til logene.
Zur Sonne representerte den liberale fløyen, med større vekt på humanistiske verdier. Sammen med fem andre storlosjer, ble Zur Sonne derfor etter hvert kjent som «det humanitære frimureriet».[1]
De fem andre «humanitære storlogene» var Storlosjen i Hamburg (1737), Det eklektiske frimurerforbund (1741), Den nasjonale storlosje i Sachsen (1811), Storlosjen i Darmstadt (1844) og Den tyske storlosjen Broderskapets kjede (Grosßloge Deutsche Bruderkette, 1925).[1]
Humanitære St. Johannesloger i Norge[rediger | rediger kilde]
I 1881 ble St. Johanneslogen St. Olaf til det gjenreiste Tempel opprettet i Trondhjem, uavhengig av Den Norske Frimurerorden, med en konstitusjons-patent fra den tyske storlosjen Zur Sonne.
Seks andre norske St. Johannesloger, underlagt Zur Sonne, så dagens lys i årene som fulgte: Olaf Kyrre til det gyldne Kjæde (Christiania, 1884), Kolbein til den opgaaende Sol (Lillehammer, 1891), Polarstjernen (Trondhjem, 1893 – i 1920 opphøyd til Provincialloge), St. Halvard til den flammende Stjerne (Hamar, 1894), Humanitas til de Tvende Liljer (Skien, 1900) og Haakon til de tre Lys (Christiania, 1920).
Det var således tale om en organisatorisk splittelse innenfor norsk frimureri mellom de nystiftede «Polarstjerne-logene» og Den Norske Frimurerorden. Den organisatoriske splittelsen i Tyskland hadde forplantet seg til Norge. I likhet med Den tyske store landslosje praktiserte også Den Norske Frimurerorden høygradene i det svenske system.
Splittelsen opphørte i Norge i 1947, da Den Norske Frimurerorden anerkjente de humanitære logene som likeverdige med sine egne. I 1960 ble de tilsluttet Den Norske Frimurerorden, og de har fått lov til å arbeide etter ritualer som avviker noe fra ritualene i de fleste andre norske St. Johanneslogene.
I 2009 ble en ny «humanitær loge», St. Johanneslogen Olav til den Gyldne Passer, grunnlagt innenfor rammene av Den Norske frimurerorden.
Zur Sonne opphører (1949)[rediger | rediger kilde]
Den 19. juni 1949 opphørte Zur Sonne å eksistere, gjennom opprettelsen av den tyske storlosje av gamle, frie og anerkjente murere. Loger fra 10 ulike tyske storloger sluttet seg sammen og dannet en ny felles storlosje.
Ved opprettelsen av Tysklands forente storlosjer i 1970, ble det satt et endelig punktum i striden mellom de «gammel-prøyssiske» og de «humanitære» logene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Arturo de Hoyos, S. Brent Morris: Freemasonry in Context: History, Ritual, Controversy, kapittelet German Freemasonry in the Weimar Republic and the Third Reich (av Ralf Melzer), sidene 91-93, Lexington Books, 15. mai 2004, ISBN 073910781X, ISBN 978-0739107812
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Arturo de Dehoyos: Rituals Of The Masonic Grand Lodge Of The Sun Bayreuth, Kessinger Publishing, januar 1992, ISBN 1564592693, ISBN 978-1564592699