Den strikte observans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den strikte observans, også kalt den strikte tempelobservans, var et høygradssystem som ble praktisert innenfor en grein av frimureriet1700-tallet. Den knyttet frimureriets opprinnelse til tempelherrene. Før sin død i 1314 hadde deres siste stormester Jacques de Molay, ifølge legenden, videreført frimureriet til nevøen Beaujeu, som bevarte frimureriet blant tempelriddere som flyktet til Skottland under forfølgelsene i Frankrike.

Legenden er aldri blitt akseptert av Englands forente storlosje.[1]1700-tallet ble den populær blant frimurere i Frankrike og Tyskland som ønsket å gjeninsette Stuartslekten på den engelske tronen.

I 1743 dukket tempelridder-legenden opp i graden «riddere av Kadosh» i en frimurerorden i Lyon.[2] Samme år ble baron Karl Gotthelf von Hund innviet som «skotsk ridder» i en fransk frimurerlosje, og det har vært spekulert i en mulig sammenheng mellom disse hendelsene.

Uviss opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Den franske historikeren Claude Antoine Thory trodde at von Hund ble innviet av kapittelet i Clermont. Problemet med denne forklaringen er at kapittelet ikke ble opprettet før den 24. november 1754. Karl Gotthelf von Hund forlot Frankrike siste gang mellom desember 1742 og september 1743, og opprettet sitt «tempel-kapittel» i Unwurde, Tyskland i 1751.[3] Baron von Hunds tittel «ridder av den røde fjær» (latin: Eques a penna rubra), er heller ikke er dokumentert hos kapittelet i Clermont.

Von Hund hevdet å ha blitt innviet med den engelske tronpretenderen Charles Edward Stuart tilstede (som ikke var i Frankrike på denne tiden). Von Hund kan ha blitt et offer for jakobittenes intriger i Paris, og deres planer som brøt sammen i Culloden, Skottland i 1746.

Von Hund mottok sine instruksjoner fra Lord Kilmarnock; han var derfor ikke «oppfinneren» av den strikse observans, men snarere dens ytre talsmann. Hans forgjenger i Tyskland, C. G. Marschall von Bieberstein, grunnla losjen «de tre hammere» i Naumburg i 1749 og en annen i Dresden. Begge losjene opererte med tempelherre-titler. Von Hund erklærte seg ikke som provinsiell stormester før etter Marschalls bortgang.

Innhold og betydning[rediger | rediger kilde]

Ordenen ble i 1751 grunnlagt i den tyske byen Unwurde under navnet «det rektifiserte frimureri». Syvårskrigen satte en demper på dens utbredelse, og i 1763 hadde den bare 30 medlemmer i Tyskland. Allerede i 1752 ble dens ritualer imidlertid praktisert av de danske losjene St. Martin, Zorobabel og deretter Zorobabel til Nordstjernen.

Den strikse observans hadde syv grader. I 1752 begynte St.Olai Loge gradvis å praktisere den strikte observans. Systemet var ferdig utbygd i Norge i 1762, og ble praktisert av St. Olai i samarbeid med danske frimurelosjer frem til 1782. Høygradene i den strikse obsersvans ble senere inkorporerte i det svenske Frimurersystem.

Den blå losje av St. Johannes
1 º Lærling
2 º Svenn
3 º Mester-murer
Kapitlet
4 º Skotsk Mester (VII º i det svenske system)
5 º Novise (VIII º i det svenske system)
6 º Tempel-herre / Socius (XI º i det svenske system)
7 º Eques professus (XII º i det svenske system)

I 1764 skiftet den navn til den strikte observans, og omtalte den forente engelske landslosje som «den sene [den nyere tids] observans». Ordenen apellerte til tysk nasjonalfølelse, og opptok medlemmer som ikke tilhørte adelen.

Den strikte observans betraktet seg selv som tempelherrenes videreføring. Under ritualene var medlemmene ikledt tempelherrenes drakter, våpen og dekorasjoner. Medlemmene av 6 º bar en hvit underkledning av ull, og over denne en hvit kappe med det røde tempelkorset på venstre side. De bar også en purpurfarget frakk med ni små innsydde gyldne sløyfer. Under denne var det en lyseblå vest. Om halsen bar de et rødt kors hengende i et rødt bånd.

Ordenen inndelte Europa i ni provinser, med hver sin stormester. Disse ni stormestrene utgjorde ordenens Høye Råd. Deler av Tyskland utgjorde provins VII. Danmark var provins VIII og Sverige provins IX. Denne inndelingen ble senere overtatt av det svenske systemet, og da Den Norske Store Landsloge ble opprettet den 24. juni 1891 ble derfor Norge omtalt som «den X frimurerprovins». Denne navneformen ble brukt frem til 1937, da den ble erstattet av navnet Den Norske Frimurerorden.[4]

Et annet særpreg ved den strikte observans, var at den hevdet at frimureriet ble styrt av det som ble betegnet som de «ukjente overordnede».

Infiltrasjon[rediger | rediger kilde]

I 1763 hadde en person ved navn Becker eller Leucht, under pseudonymet «Mr. Johnson», overbevist en avdeling av kapittelet i Clermont, i den tyske byen Jena, om at han var utsendt av tempelherrene for å reorganisere den strikse observans i Tyskland. Dette fikk han Von Hund til å tro på, og den 3. januar 1764 anerkjente Von Hund skriftlig hans påståtte posisjon. Under ordenens konvent i Altenberg den 26. mai 1764 utropte han Von Hund til ordenens fremtidige overordnede.

Von Hund oppfattet aldri seg selv som en av ordenens «ukjente overordnede». Den 24. februar 1765 ble «Mr. Johnson» arrestert, anklaget av Von Hund for bedrageri. Uten rettssak ble han den 18. april overført til et fengsel i Wartburg, hvor han døde den 13. mai 1775.

Konventet anerkjente Von Hund som «provinsiell stormester», og ordenen utbredte seg raskt, med losjer i Russland, Nederland, Italia og Sveits. Blant medlemsmassen var også tyske prinser som sverget troskap til ordenens «ukjente overordnede» og dens provinsielle stormester Von Hund.

Starcks klerikat[rediger | rediger kilde]

I 1767 opprettet J. A. Starck fra Wismar høygradsystemet «Starks klerikat». Starck ga aldri Von Hund innsyn i ordenens dokumenter, og de to systemene ble aldri forent til én institusjon. De henger likevel sammen som forløpere til det svenske systemet. Det svenske systemet hentet den ytre ridderdrakten fra den strikte observans, mens ritualene i «Starcks klerikat» ble fordelt i kapittelgradene. Skillet mellom riddere og prester innenfor det svenske system, er også hentet fra «Starcks klerikat».

Den blå losje av St. Johannes
1 º Lærling
2 º Svenn
3 º Mester-murer
Kapitlet
4 º Den Høye Skotske grad (VII º i det svenske system)
5 º Novisiatet (VIII º i det svenske system)
6 º Kanonikatet

Ordenenlegenden går ut på at pave Alexander III i 1172 hadde frisatt Patriarken av Jerusalem som den geistlige leder av Tempelridderordenen, og gitt tempelherrene tillatelse til å innvie sine egne prester. Disse prestene forkynte at menneskene kunne få et dypere og renere forhold til Gud, dersom de befridde seg fra det jordiske og materien. Esséerne skal ha overlevert sine kunnskaper til dette klerikatet, ved at syv kristne fra Syria hadde søkt tilflukt hos tempelridderne.[5]

Enkelte av de rituelle aktene i 6 º, hadde Starck tatt med seg hjem fra St. Petersburg. Historikeren Ferdinand Runkel beskrev gradenes ritualer, lære og undervisning som en blanding av rosenkors-tradisjoner, alkymi, kristen kabbala og opplysningstidens tradisjonelle elementer.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Robert Gould, bind V, s. 99
  2. ^ Robert Gould, bind V, s. 141
  3. ^ Robert Gould, bind V, s. 94
  4. ^ Frimurerbladet. Meddelelser fra Den Norske Frimurerorden, nr 3 1987, side 52
  5. ^ a b Ferdinand Runkel: Geschichte der Freimaurerei in Deutschland, bind 1-3, Berlin, 19311933

Litteratur[rediger | rediger kilde]