Glenn T. Seaborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Glenn T. Seaborg
Glenn T. Seaborg
Født 19. april 1912
Ishpeming, Michigan
Død 25. februar 1999 (86 år)
Lafayette, Contra Costa County, California
Yrke kjemiker
Nasjonalitet Amerikansk
Institusjoner University of California, Berkeley
Manhattanprosjektet
Atomic Energy Commission
Alma mater UC Los Angeles
UC Berkeley
Fagfelt Kjernefysikk
Priser og utmerkelser Nobelprisen i kjemi (1951)
Perkinmedaljen (1957)
Priestleymedaljen (1979)
Franklinmedaljen (1963)

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i kjemi
1951

Glenn Theodore Seaborg (født 19. april 1912 i Ishpeming, Michigan, død 25. februar 1999 i Lafayette, Contra Costa County, California) var en amerikansk kjemiker og kjernefysiker.

Seaborg, som var av svensk opprinnelse, studerte kjemi ved UCLA (University of California in Los Angeles) og i Berkeley. I 1946 ble han professor i kjemi ved Berkely-universitetet og egnet seg hovedsakelig til undersøkelser av egenskapene til ulike grunnstoffer. Han oppdaget mer enn 100 ulike isotoper og greide i samarbeid med andre forskrer å isolere og identifisere de såkalte transurane grunnstoffene, nemlig grunnstoff nr. 94 plutonium, 95 americium, 96 curium, 97 berkelium, 98 californium, 99 einsteinium, 100 fermium, 101 mendelevium og 102 nobelium.

Sammen med fysikeren Edwin M. McMillan ble Seaborg i 1951 tildelt nobelprisen i kjemi for deres oppdagelser angående de transurane grunnstoffenes kjemi.

Seaborgium[rediger | rediger kilde]

I 1997 ble grunnstoff 106 gitt navnet seaborgium til hans ære.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]