Tom Brady

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tom Brady
Tom Brady 2017.JPG
No. 12 New England Patriots
Posisjon: quarterback
Informasjon
Født: 3. august 1977[1] (42 år)
Fødested: San Mateo
Høyde: 1,93 meter Vekt: 102 kg
Karriereinformasjon
High School: Junípero Serra
(San Mateo, California)
College: Michigan
NFL Draft: 2000 / 6 / 199
Laghistorie
Karrierehøydepunkter og Priser
Karrierestatistikk per uke 6, 2019
Pasningsforsøk     9 520
Fullførte pasninger     6 094
Fullførte pasninger %     64,0
TDINT     527–175
Pasningsyards     71 923
Passer rating     97,6
Rushing yards     1 000
Rushing touchdowns     21
Spillerstatistikk på PFR
Spillerstatistikk på NFL.com

Thomas Edward Patrick Brady jr. (født 3. august 1977 i San Mateo i California) er en amerikansk fotball quarterback for New England Patriots i National Football League (NFL). Brady har spilt i ni Super Bowl og har vunnet seks av dem, flere enn noen annen amerikansk fotballspiller noensinne. Han blir av mange idrettsanalytikere sett på som tidenes beste quarterback på grunn av hans prestasjoner.[2][3][4][5][6][7]

Etter å ha spilt college football ved University of Michigan ble Brady draftet av patriots i sjette runde i NFL Draft i 2000, og ble lagets startende quarterback i sin andre sesong etter at Drew Bledsoe ble skadet i andre uke. Ettersom at Brady ble plukket opp så sent i draftet blir han sett på som det største "steal" i NFL Drafts historie.[8][9][10] Brady har spilt for Patriots i 20 sesonger, som er en NFL-rekord for antall sesonger med samme lag for quarterbacks. I Bradys 18 sesonger som startende quarterback,[a] har han spilt i ni Super Bowls med Patriots, og er kun én av to quarterbacks til å vinne en Super Bowl i sin første sesong som starter (sammen med Kurt Warner).[13] Brady holder flere rekorder for quarterbacks i sluttspillet, med touchdowns, pasningsyards og fullførte pasninger, og holder også de samme rekordene for Super Bowl.

Brady har blitt utpekt til Super Bowl MVP fire ganger (Super Bowl XXXVI, XXXVIII, XLIX, og LI), flere enn noen andre spillere, samt NFL MVP tre ganger (2007, 2010, 2017); han er den eldste spilleren til å ha mottatt hver av de to titlene.[14] Brady har også blitt utvalgt til Pro Bowl 14 ganger, som tangerer rekorden. Han har ledet laget til flere divisjonstitler (16) enn noen annen quarterback i NFLs historie. Brady er rangert som nummer 2 i pasningsyards i seriespill, nummer 2 i touchdownpasninger, nummer 1 i pasningsyards og touchdownpasninger i sluttspillet, nummer 4 i passer rating, og nummer 14 i samme kategori i sluttspillet. Brady holder rekorden i både pasningsyards og touchdownpasninger for serie- og sluttspill kombinert. Han er en av bare to spillere (sammen med Brett Favre) i NFLs historie som har over 70 000 pasningsyards og 1 000 rushing yards.[15]

Som den eneste quarterbacken med over 200 seiere i seriespillet[16] holder Brady tittelen som den mest vinnende quarterbacken i NFLs historie. Med et sammenlagtresultat på 30–10 i sluttspillet er han også rangert som #1 i både seiere og antall kamper i sluttspillet i NFL. Brady har ledet Patriots til åtte AFC Championships på rad, en rekord i NFL, siden 2011 (13 totalt), og har aldri hatt en negativ sesong som startende quarterback. Han holder en delt førsteplass for lengste touchdownpasning med 99 yards til Wes Welker.[17]

Brady ble suspendert i de fire første kampene av 2016-sesongen etter anklager om hans rolle i Deflategate-skandalen.[18] Brady og Patriots vant to av de neste tre Super Bowls, som gav ham rekorden for flest Super Bowl-seiere for én spiller, samt den eldste quarterbacken til å vinne et Super Bowl på 41 år.[19]

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Brady ble født i San Mateo i California den 3. august 1977 som eneste sønn og fjerde barn av Galynn Patricia (født Johnson) og Thomas Brady, Sr.[20] Han har tre storesøstre, Nancy, Julie og Maureen, og ble oppdratt som katolikk. Faren er av irsk opphav, mens moren er av tysk, norsk, polsk og svensk opphav.[21] To av Bradys tippoldeforeldre på farens side, John og Bridget Brady, var irske flyktninger under hungersnøden i Irland som flyttet til San Francisco fra Boston før den amerikanske borgerkrigen Bridgets søster Ann og hennes ektemann Lawrence Meegan, foreldre til Major League Baseball-spilleren "Steady" Pete Meegan flyttet med dem. Bradys grandonkel Michael Buckley jr. fra den første amerikanske krigsfangen under andre verdenskrig.[21][22][23][24][25][26]

I 1980-årene var Brady ofte blant tilskuerne under San Francisco 49ers' kamper i Candlestick Park, hvor han var en tilhenger av quarterbacken Joe Montana; Brady har nevnt Montana som sitt idol og en av hans største inspirasjoner.[27] Da han var fire år gammel var han tilstede under NFC Championship 1981, mot Dallas Cowboys, hvor Montana kastet The Catch til Dwight Clark.[28] Som barn deltok Brady i en treningsleir ved College of San Mateo, hvor han lærte å kaste ball fra fremtidig quarterback i NFL og American Football League Tony Graziani.[29] Under sin oppvekst var BRady tilhenger av Los Angeles Lakers og Boston Celtics.[30]

Han gikk på Junípero Serra High School i San Mateo, hvor han ble uteksaminert i 1995; seremonien ble avholdt i St. Mary's Cathedral.[31] Her spilte han amerikansk fotball, basketball og baseball. Han spilte mot rivalen Pat Burrell fra Bellarmine College Preparatory i både football og baseball.[32] Brady begynte sin footballkarriere som reservequarterback på Paders' juniorlag. Brady var til å begynne med ikke god nok til å starte for laget, som lå 0–8, og ikke hadde scoret en touchdown hele året.[33] Brady ble flyttet til starter etter at lagets startende quarterback ble skadet. I sitt andre år fikk han stillingen offisielt, og holdt den frem til han ble uteksaminert.[34] Innen Brady var en senior jobbet Brady hardt for å bli oppdaget av trenere ved collegelag. Han lagte egne klippsamlinger med sine høydepunkt og sendte dem til de universitetene han hadde lyst til å gå på.[35] Dette ledet til at flere forskjellige collegelag over hele landet ble interessert i ham.

Rekrutteringsprosessen var veldig annerledes på Bradys tid, og utøvernes rangeringer var ikke så viktige. Dersom det hadde vært på 2000-tallet hadde Brady blitt sett på som en firestjerners rekrutt, han var med andre ord høyt ettertraktet.[36] Brady var også blant Blue Chip Illustrated og Prep Football Report All-Americans utvalgte.[37] Brady kom etter hvert frem til en liste over fem potensielle skoler.[38] "Probably the ones that we did hear from and ultimately pared the list to were Cal–Berkeley, UCLA, USC, Michigan, and Illinois”, ifølge faren.[38] Som en tilhenger av Cal hadde faren håpt at Brady kom til å gå på Cal, som lå relativt nære, og ville gjøre det mulig for faren å se kampene hans.[39][40]

Brady var også kjent som en god baseballspiller i high school.[41] Han imponerte speidere fra MLB og ble draftet i 18. runde av MLB Draft i 1995 av Montreal Expos.[33][42] Expos så på Brady som en potensiell All-Star og han ble tilbudt en kontrakt med verdi som tilsvarte et draft pick fra slutten av andre runde eller begynnelsen av tredje runde.[43] Brady var derimot fast bestemt på å spille football på det neste nivået. Han hadde alltid vært mer interessert i fotball; da han fant ut at flere lag var interessert i ham bestemte han seg for å gå med football.[38] Brady ble rekruttert av Michigans Bill harris, og skrev kontrakt med University of Michigan i 1995.[44][45] Ved slutten av sin high school-karriere hadde Brady fullført 236 av 447 pasningsforsøk for 3 702 yards og 31 touchdowns. Han ble også utpekt til All-State og All-Far West, samt ble tildelt lagets Most Valuable Player-pris.[37]

I løpet av sommeren 1998 og 1999 var Brady hospitant ved Merrill Lynch.[46] Han ble innlemmet i Junípero Serra High School Hall of Fame i 2003, hvor man også kan finne kjente navn som Barry Bonds, Lynn Swann, Gregg Jefferies, Jim Fregosi, samt hans storesøster Maureen.[37] Da Brady besøkte skolen to uker etter Super Bowl XLVI i 2012 annonserte skoleledelsen at de hadde oppkalt skolens fotballstadion etter dem, "Brady Family Stadium".[47]

College-karriere[rediger | rediger kilde]

Brady i Michigan Stadium i 2016

Brady spilte college football ved University of Michigan fra 1995 til 1999.[48][49] Han var reservequarterback i sine to første år, mens hans lagkamerat og fremtidig quarterback i NFL Brian Griese ledet Michigan Wolverines til en ubeseiret sesong i 1997 og en seier i Rose Bowl i 1998.[50] Da han registrerte seg i Michigan var Brady nummer syv på dybdetabellen, og slet med å få spilletid. På et punkt ansatte han en idrettspsykolog for å håndtere frustrasjonen og angsten, og vurderte en på et punkt å overføres til California.[51][52] Han jobbet hardt sammen med Greg Harden, som møtte Brady hver uke for å jobbe med selvtilliten og hans prestasjoner på banen.[53] I 2014 fortalte Brady 60 Minutes i et intervju: "He will always be somebody I rely on for sound advice and mentorship. He has helped me with my own personal struggles in both athletics and in life. Greg really pushed me in a direction that I wasn't sure I could go."[54]

Under Michigans hovedtrener Lloyd Carr kjempet Brady om stillingen som starter med Drew Henson[49] og endte eventuelt opp med å være startende quarterback for alle kampene i 1998 og 1999-sesongene. I sitt første år som starter satte han en ny Michigan-rekord for flest fullførte pasninger og pasningsforsøk, med totalt 214.[55] Brady var en honorable mention i All-Big Ten begge sesongene, og var lagkaptein i sitt siste år. Wolverines vant 20 av 25 kamper med Brady som starter, og han satte en skolerekord for fullførte pasninger da de tapte 31–16 mot Ohio State i 1998, i en sesong hvor Michigan delte Big Ten Conference-tittelen.[56] Brady avsluttet sesongen med en seier, 45–31, mot Arkansas i Citrus Bowl.[57]

I 1999-sesongen måtte Brady igjen kjempe med Henson for stillingen som starter. De to delte spilletid i sesongens syv første kamper, Brady spilte i første kvarter, Henson i andre, og Carr bestemte seg deretter for hvem som skulle spille den andre halvdelen av kampen. Michigan Wolverines begynte sesongen 5–0, inkludert en 26–22 seier mot Notre Dame og en borteseier mot Wisconsin. Mote Michigan State ble Brady ikke valgt til å spille den andre halvdelen av kampen, men ble satt på banen igjen da Michigan lå 17 poeng bak, og presterte å lede laget tilbake til en negativ poengforskjell på 3 poeng (34–31) før kampen var over.[58] Etter å ha oppnådd 300 pasningsyards i uken derpå bestemte Carr seg for å kun bruke Brady ut sesongen. Brady ledet så laget til flere comebacks i fjerde kvarter, inkludert da de vant 31–27 mot Penn State samt en seier 34–31 mot Indiana på vei inn i seriespillets siste kamp, noe som skaffet Brady kallenavnet "Comeback Kid".[59]

Michigan avsluttet seriespillet mot Ohio State; dette var en dramatisk kamp som kunne sikre en tur til Orange Bowl for Michigan. Kampen var uavgjort 17–17 med fem minutter igjen på klokken da Brady ledet Michigan til kampens siste scoring.[60] Under Orange Bowl ledet han Michigan til en seier etter ekstratid mot Alabama med 369 pasningsyards og fire touchdowns etter at Alabama hadde ledet med 14 poeng i første halvdel av kampen.[61][62]

I løpet av Bradys to sesonger som startende quarterback ved Michigan gikk han 20–5, inkludert seier i Citrus Bowl (1999) og Orange Bowl (2000). Brady avsluttet sin karriere som tredje beste i Michigans historie med 710 forsøk og 442 fullførte, fjerde best med 5 351 yards og 62,3 fullførtprosent, og femte med 35 touchdownpasninger.[37][63]

Statistikker[rediger | rediger kilde]

Tom Brady Pasning Rushing
År Lag Cmp Att Pct Yds Y/A TD Int Rtg Att Yds Avg TD
1996 Michigan 3 5 60,0% 26 5,2 0 1 63,7
1997 Michigan 12 15 80,0% 103 6,9 0 0 137,7 2 −14 −7,0 0
1998 Michigan 200 323 61,9% 2 427 7,5 14 10 133,1 54 −105 −1,9 2
1999 Michigan 180 295 61,0% 2 217 7,5 16 6 138,0 34 −31 −0,9 1
Karriere 395 638 61,9% 4 773 7,5 30 17 134,9 90 −150 −1,7 3

Kilde:[64]

Profesjonell karriere[rediger | rediger kilde]

Målinger før draft
Høyde Vekt 40-yard dash 10-yd split 20-yd split 20-ss 3-cone Vertikalt hopp Stille lengde Wonderlic
1,94 m 96 kg 5,24 s 1,75 s 2,99 s 4,38 s 7,20 s 0,62 m 2,51 m 33[65]
Alle verdier er fra NFL Combine[66]


Oversikt[rediger | rediger kilde]

Brady var ikke veldig ettertraktet etter han gikk ut av college,[67][68] og ble plukket opp av New England Patriots som #199 i den sjette runden av NFL Draft i 2000, og har siden tilbragt hele sin 19 sesonger lange karriere med Patriots, en NFL-rekord for lengste periode spilt for én franchise av en quarterback. Til tross for relativt svake resultater i fysiske øvelser under NFL Scouting Combine,[69] Har Bradys suksess blitt tilegnet hans arbeidsmoral og intelligens.[70]

Siden han ble lagets startende quarterback i 2001 har Patriots aldri hatt en tapende sesong, og har vunnet 16 divisjonstitler. Patriots spilte i 13 AFC Championship Games fra 2001 til 2018-inkludert åtte på rad fra 2011 til 2018-og vant ni av dem. Brady og Patriots' hovedtrener Bill Belichick har blitt den mest vellykkede duoen bestående av en quarterback og hovedtrener i NFLs historie, med flere seiere i seriespillet og sluttspillet enn noen annen slik duo[71] samt ni deltagelser i Super Bowl.

I sin andre sesong tok Brady over som startende quarterback etter at Drew Bledsoe ble skadet.[72] Han ledet Patriots til en førsteplass i AFC East[73] og en seier over favorittene St. Louis Rams[74][75] i Super Bowl XXXVI, hvor han vant sin første Super Bowl MVP-pris. Til tross for at Patriots ikke nådde sluttspillet året etter ledet Brady dem videre til to ligatitler på rad i 2003 og 2004, og vant igjen Super Bowl MVP i 2003. På veien vant Patriots 21 kamper på rad (inkludert sluttspill) mellom de to sesongene, som var en ny NFL-rekord.[76] 2005-sesongen ble den første hvor Brady kastet for over 4 000 yards, og ledet ligaen i pasninger.[77] Under sluttspillet det året vant Brady sin 10. sluttspillkamp på rad, og slo dermed også en NFL-rekord.[78]

Til tross for at Brady og Patriots fortsatte å vinne mer enn de tapte, nådde de ikke Super Bowl igjen før i 2007. Det året satte Brady ikke bare en NFL-rekord med 50 touchdownpasninger,[79] han ledet også Patriots til et sammenlagtresultat i seriespillet på 16–0,[80] den første perfekte sesongen siden Miami Dolphins avsluttet 1972-sesongen 14–0.[81][82] Brady vant sin første NFL MVP Award, med 49 av 50 mulige stemmer.[83] Associated Press utpekte ham også til Male Athlete of the Year, som var første gang en NFL-spiller hadde fått tittelen siden Joe Montana i 1989 og 1990.[84] Patriots tapte sitt første Super Bowl med Brady som quarterback, 17–14 mot New York Giants i Super Bowl XLII.[85]

Brady gikk glipp av nesten hele 2008-sesongen etter å ha pådratt seg en kneskade i sesongens åpningskamp.[86] Han kom sterkt tilbake året etter og ble da utpekt til ligaens Comeback Player of the Year.[87] I 2010 satte Brady en ny NFL-rekord for flest pasninger på rad uten en interception (358)[88] og slo sin egen rekord for høyest touchdown-interception ratio i en sesong (blant spillere som hadde startet en hel sesong) på 9:1, som står som den tredje beste i NFLs historie.[89] Brady vant ligaens MVP-pris for andre år, denne gangen med alle 50 mulige stemmer i sin favør.[90] Han var den første til å vinne prisen med alle stemmene siden Giants' linebacker Lawrence Taylor vant i 1986.[91] Han og Joe Montana er de eneste to spillerne i NFLs historie som har vunnet flere NFL MVP og Super Bowl MVP-priser.[92][93] Brady ble også utpekt til den beste spilleren av sine kolleger i den første utgaven av NFL Top 100 i 2011.[94]

I 2011-sesongen ledet Brady laget til sitt første AFC Championship siden 2007, og nådde Super Bowl for femte gang; Patriots tapte derimot igjen mot Giants.[95] Etter å ha tapt i AFC Championship Game de neste to sesongene (2012 og 2013), nådde Brady og Patriots Super Bowl en sjette gang etter 2014-sesongen (Bradys 15. som proff). Her ledet han Patriots til et comeback i fjerde kvarter[96] mot de regjerende mestrene Seattle Seahawks. Han avsluttet kvelden med sitt fjerde Super Bowl-trofé (Patriots' første på ti sesonger) og ble utpekt til Super Bowl MVP for tredje gang.[97]

Etter å ha gått glipp av de første fire kampene i 2016-sesongen kom Brady tilbake for å lede Patriots (som lå 3–1 før han returnerte)[98] til 11 seiere i de 12 gjenværende kampene, samt to seiere i sluttspillet, og nådde med det sitt syvende Super Bowl. Brady og Patriots lå under 28–3 i tredje kvarter mot Atlanta Falcons, men klarte å kjempe seg opp til uavgjort ved kampens slutt og tvingte dermed frem ekstratid for første gang i Super Bowls historie, hvor Brady sikret sin femte ligatittel 34–28.[99] Med Super Bowl-rekorder for antall kamper, pasningsforsøk, fullførte pasninger, pasningsyards og comebacks i fjerde kvarter vant Brady sin fjerde Super Bowl MVP-tittel.[100] I sitt åttende Super Bowl, etter 2017-sesongen, kastet den 40 år gamle Brady for 505 yards, og satte en ny rekord for flest pasningsyards i ett Super Bowl, men Patriots tapte mot Philadelphia Eagles. To år senere, i 2019, vant Patriots Super Bowl LIII, og Brady ble da den første spilleren i NFLs historie til å vinne seks Super Bowls.[101]

I løpet av sin karriere har Brady vunnet tre NFL MVP-titler, seks Super Bowl, og fire Super Bowl MVP-titler. Han har blitt utvalgt til Pro Bowl 14 ganger, og har ledet ligaen i pasningsyards to ganger.[102][103] Per Sesongslutt 2018 har han den fjerde høyeste passer rating (97,6) blant quarterbacks med minst 1 500 pasningsforsøk.[104] Han har flere pasningsyards og touchdowns enn noen annen quarterback i NFL-sluttspillets historie, og har også flere seiere i sluttspillet enn noen annen quarterback. Som et resultat av sine prestasjoner blir han sett på som en av de beste quarterbackene noensinne.[105]

Bradys navn har blitt assosiert med to regler i NFL, som sportsjournalister har kalt for "The Brady rules". En er tuck rule, som ble brukt fra 1999 og ut 2013.[106] Den andre regelen dreier seg om lave taklinger og ble implementert i 2009: "A defender cannot initiate a roll or lunge and forcibly hit the passer in the knee area or below, even if he is being contacted by another player."[107]

2000-årene[rediger | rediger kilde]

2000-sesongen[rediger | rediger kilde]

Brady ble plukket opp som nummer 199, et kompenserende pick, i sjette runde av NFL Draft i 2000.[108] Både Brady og familien trodde at han kom til å bli draftet i andre eller tredje runde; de fulgte draftet på TV og ble overrasket når seks andre quarterbacks ble draftet før ham. Brady var så forlegen at han forlot familiehuset under den sjette runden, og gråt da han gjenfortalte opplevelsen i et intervju 11 år senere. Da Patriots gav ham beskjeden om at han kom til å bli draftet var Brady glad for at han ikke "have to be an insurance salesman".[109] Ifølge Michael Holley bok Patriot Reign stod Patriots mellom Brady og Tim Rattay, som begge hadde fått positive anmeldelser fra lagets quarterbacks coach Dick Rehbein.[110] Patriots endte eventuelt opp med å velge Brady. På grunn av Bradys suksess har flere analytikere kalt Brady for tidenes beste draft pick.[111][112][113][114] Patriots' eier Robert Kraft har sagt: “I still have the image of Tom Brady coming down the old Foxboro Stadium steps with that pizza box under his arm, a skinny beanpole, and when he introduced himself to me and said 'Hi Mr. Kraft,' he was about to say who he was, but I said 'I know who you are, you're Tom Brady. You're our sixth round draft choice,'”. “And he looked me in the eye and said 'I'm the best decision this organization has ever made.' It looks like he could be right.”[115]

Brady startet sesongen som lagets fjerde quarterback, bak starteren Drew Bledsoe og reservene John Friesz og Michael Bishop; innen sesongslutt var han nummer to på dybdetabellen bak Bledsoe.[116] I sin første sesong hadde seks pasningsyards, med en fullført pasning av tre forsøk.[117] Tight end Rod Rutledge var mottaker for Bradys første og eneste fullførte pasning i sesongen da Patriots tapte 34–9 mot Detroit Lions den 23. november.[118][119]

2001-sesongen[rediger | rediger kilde]

Med Bledsoe som startende quarterback åpnet Patriots sesongen med et nederlag, 23–17, på bortebane mot Cincinnati Bengals.[117] I sesongens andre kamp og Patriots' første hjemmekamp den 23. september møtte de divisjonsrivalene i AFC East New York Jets. Bledsoe startet kampen; etter en takling fra Jets' linebacker Mo Lewis i fjerde kvarter måtte han tas av banen med indre blødninger. Brady avsluttet kampen for Patriots og fullførte fem av ti pasninger for 46 yards, men Jets holdt ledelsen ut kampen og vant 10–3, mens Patriots falt til 0–2 på tabellen.[120] Brady ble valgt som starter i sesongens tredje kamp, mot Indianapolis Colts. I sine to første kamper som starter klarte ikke Brady å imponere, med en passer rating på 79,6 og 58,7 da Patriots slo Colts (i sin siste sesong i AFC East) 44–13 og tapte 30–10 mot Miami Dolphins.[121][122][123]

I Patriots' femte kamp begynte Brady å imponere. De lå under 26–16 i fjerde kvarter mot besøkende San Diego Chargers, da Brady ledet Patriots til to scoringer og tvingte frem ekstratid, hvor han igjen ledet laget til et field goal som sikret seieren. Brady avsluttet kampen med 33 av 54 pasninger for 364 yards, to touchdowns, og ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week for første gang i sin karriere.[124][125] Uken etter spilte Brady igjen en bra kamp borte mot Indianapolis, med en passer rating på 148,3 da Patriots vant 38–17.[126] Patriots vant elleve av de fjorten kampene hvor Brady startet, og avsluttet seriespillet med seks seiere på rad, og sikret divisjonstittelen i AFC East og en bye i første runde av NFL-sluttspillet i 2001-02.[127] Da Patriots vant 34–17 mot New Orleans Saints i uke 11 gikk Brady 19 av 26 for 258 pasningsyards med fire touchdowns, og ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week for andre gang i 2001.[128] Brady avsuttet seriespillet med 2 843 pasningsyards og 18 touchdowns, og ble invitert til Pro Bowl 2002.[117][129]

Sluttspillet i 2001[rediger | rediger kilde]

I Bradys første første sluttspillkamp kastet han for 312 yards mot Oakland Raiders og ledet Patriots i et comeback på ti poeng i fjerde kvarter, før de vant med et field goal fra Adam Vinatieri på ekstratid. I løpet av kampen var det et kontroversielt play. Da Patriots lå bak med tre poeng i fjerde kvarter mistet Brady kontroll over ballen etter at Raiders' cornerback Charles Woodson taklet ham. Oakland fikk først tak i ballen, men dommer Walt Coleman fulgte "Tuck rule"-regelen, som sier at dersom quarterbacken er i en kastebevegelse fremover skal det ses på som en pasning selv om han mister kontroll over ballen, og erklærte det for en ufullendt pasning og ikke en fumble.[130] Brady avsluttet kampen med 32 av 52 for 312 pasningsyards og én interception.[131]

I AFC Championship Game mot Pittsburgh Steelers skadet Brady kneet og ble erstattet med Bledsoe.[132] Patriots vant kampen 24–17 og gikk inn i Super Bowl XXXVI mot NFC-mesterne St. Louis Rams som underdogs.[133][134]

Brady returnerte fra kneskaden sin og var starter i Super Bowl i Louisiana Superdome i New Orleans. Til tross for at de var underdogs spilte Patriots bra, og holdt ledelsen til 17–3 i tredje kvarter. Rams kom tilbake og med 1:30 igjen av kampen var stillingen uavgjort, 17–17. Patriots fikk så ballen på sin egen 17-yard linje, uten flere timeouts. Kommentator og tidligere Super Bowl-vinner som hovedtrener John Madden sa at han mente at Patriots burde la tiden gå ut og prøve å vinne på ekstratid.[135] Brady presset istedenfor Patriots fremover ned til Rams 31-yard linje hvor han spiket ballen med 7 sekunder igjen på klokken. Kicker Adam Vinatieri sikret et field goal fra 48 yards mens tiden gikk ut, og sikret Patriots' første Super Bowl-seier noensinne.[136] Brady ble utpekt til MVP for Super Bowl XXXVI med 145 pasningsyards, én touchdown og ingen interceptions. Brady ble den yngste quarterbacken til å vinne et Super Bowl da han var 24 år og seks måneder, yngre enn Joe Namath i Super Bowl III og Joe Montana i Super Bowl XVI, som begge var 25 år, syv måneder og 13 dager gamle da de vant.[137][138] En potensiell quarterbackkontrovers ble unngått da Bledsoe ble byttet til Buffalo Bills i offseason; dette bekreftet Bradys status som startende quarterback.[139]

2002-sesongen[rediger | rediger kilde]

I åpningskampen for 2002-sesongen hadde Brady 294 pasningsyards og tre touchdowns da Patriots vant 30–14 mot Pittsburgh steelers, og vant sin tredje AFC Offensive Player of the Week-tittel.[140][141] Da Patriots slo Buffalo Bills 38–7 i uke 9 hadde han 265 pasningsyards og tre touchdowns, og fikk igjen den samme utmerkelsen.[142][143] Brady og Patriots avsluttet sesongen 9–7, delt med New York Jets og Miami Dolphins for førsteplass i divisjonen; Jets vant derimot divisjonens tredje tiebreaker, og Patriots gikk glipp av sluttspillet.[144]

Selv om Brady hadde sin karrieres dårligste sesong i forhold til passer rating (85,7) og interceptions (14), ledet han ligaen i touchdownpasninger med 28, og hadde 921 mer pasningsyards enn i 2001-sesongen.[121]

2003-sesongen[rediger | rediger kilde]

Etter å ha åpnet 2003-sesongen 2–2, ledet Brady Patriots til tolv seiere på rad, og avsluttet seriespillet med en divisjonstittel.[145] I en 30–26-seier mot Denver Broncos i uke 9 hadde han 350 pasningsyards, tre touchdowns og én interception, og fikk med det sin femte AFC Offensive Player of the Week-tittel.[146][147] I uke 14 stilte Brady med en 36-yard punt da Patriots slo Miami Dolphins 12–0.[148] Statistisk sett var Bradys beste kamp sesongens siste kamp, da han hadde en quarterback rating på 122,9 mot Buffalo Bills, og igjen ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week.[121][149] Brady avsluttet sesongen med 3 620 pasningsyards og 23 touchdowns, og ble nummer i avstemningen for NFLs MVP bak Peyton Manning og Steve McNair som delte tittelen det året.[150]

Sluttspillet i 2003[rediger | rediger kilde]

I de to første rundene av sluttspillet slo Patriots Tennesee Titans i divisjonsrunden 17–14, hvor Brady gikk 21 av 41 for 201 pasningsyards og én touchdown,[151] og deretter Indianapolis Colts i AFC Championship-kampen 24–14. Brady fullførte 22 av 37 pasninger for 237 yards, én touchdown og én interception.[152] Den 1. februar 2004 ledet Brady Patriots til en seier, 32–29 mot NFC-mesterne Carolina Panthers i Super Bowl XXXVIII, og ble utpekt til Super Bowl MVP for andre gang. I kampen kastet Brady for 354 pasningsyards med tre touchdowns, og satte rekorden for flest fullførte pasninger i et Super Bowl med 32. Med 1:08 igjen av fjerde kvarter og de to lagene uavgjort 29–29 jobbet Brady ballen frem med fem fullførte pasninger på rad, og gjorde det mulig for Vinatieri å score et field goal fra 41 yards som sikret seieren.[153][154]

2004-sesongen[rediger | rediger kilde]

Brady under Super Bowl XXXIX

Under 2004-sesongen hjalp Brady Patriots å sette en NFL-rekord med 21 seiere på rad, inkludert kamper i fjoråret, en prestasjon som beæres i Pro Football Hall of Fame (for offisielle rekorder ser NFL på det som en seierrekke på 18 kamper i seriespill; kamper i sluttspillet telles ikke).[155] New England avsluttet sesongen 14–2, og tangerte med det resultatet fra fjoråret samt det beste seriespillet for de regjerende mestrene i NFL.[156] Patriots vant også divisjonstittelen i AFC East for tredje gang på fire år.[157] Brady kastet for 3 692 yards med 28 touchdowns, en passer rating på 92,6, og ble utvalgt til sitt andre Pro Bowl.[117]

Sluttspillet i 2004[rediger | rediger kilde]

I sluttspillet ledet Brady Patriots til seier mot Indianapolis Colts i divisjonsrunden, 20–3, og Pittsburgh Steelers i AFC Championship-kampen 41–27.[158] Brady sin sesongs beste kamp i Pittsburgh til tross for at han trengte intravenøs behandling kvelden før da han hadde en kroppstemperatur på 103 °F (39 °C).[159] Mot NFLs beste forsvar[158] oppnådde han en passer rating på 130,5, hans høyeste i sesongen.[121] Den 6. februar 2005 sikret Patriots en knapp seier mot Philadelphia Eagles, 24–21, i Super Bowl XXXIX i Alltel Stadium i Jacksonville, Florida. Brady kastet for 236 yards og 2 touchdowns[160] mens han sikret Patriots' tredje ligatittel på fire år. De ble den første franchisen siden Dallas Cowboys i 1992–1995 til å vinne tre Super Bowls på fire år.[161]

2005-sesongen[rediger | rediger kilde]

I 2005-sesongen ble Patriots mer avhengige av Bradys pasningsspill etter at running backs Corey Dillon, Patrick Pass og Kevin Faulk pådro seg skader.[162][163] BRady måtte også tilpasse seg til lagets nye center Russ Hochstein og running back HEath Evans. Den 9. oktober, da Patriots slo Atlanta Falcons 31–28, hadde Brady 350 pasningsyards, tre touchdowns, og én interception, og vant AFC Offensive Player of the Week.[164][165] Brady avsluttet sesongen som #1 i pasningsyards med 4 110, og #3 i touchdowns med 26.[117] Hans passer rating på 92,3 var til da hans nest høyeste, men han tangerte også det høyeste antallet interceptions han hadde hatt i én sesong med 14.[121] Han rushet for 89 yards og hadde fire fumbles, det laveste antallet i sin karriere.[121] Patriots avsluttet sesongen 10–6, og vant sin tredje AFC East-tittel på rad.[166] Han ble utvalgt til sitt tredje Pro Bowl ved sesongslutt.[167]

Sluttspillet i 2005[rediger | rediger kilde]

I Wild Card-runden ledet Brady Patriots til seier mot Jacksonville Jaguars med 201 pasningsyards og tre touchdowns, med et sluttresultat på 28–3. Den 14. januar 2006 tapte Patriots 27–13 mot Denver Broncos i INVESCO Field i divisjonsrunden.[168][169] Brady kastet for 341 yards i kampen, med én touchdown og to interceptions, i sitt første tap i sluttspillet etter ti seiere.[170] Etter sesongslutt ble det avslørt at Brady hadde spilt med idrettsbrokk siden desember. Linebacker Willie McGinest kommenterte det og sa at han visste det, men Brady fortsatte å spille.[171]

Brady på sidelinjen i Giants Stadium med lagkameratene Randy Moss og Jabar Gaffney, etter å ha kastet sin rekordsettende 50. touchdown i 2007-sesongen.

2006-sesongen[rediger | rediger kilde]

Brady startet 2006-sesongen med 163 pasningsyards, to touchdowns og en interception mot Buffalo Bills da Patriots vant 19–17.[172] I uke 8, mot Minnesota Vikings, hadde han en av sine beste kamper i sesongen med 372 pasningsyards, fire touchdowns og én interceptions da Patriots vant 31&ndash7.[173] Han hadde nok en kamp med fire touchdowns i uke 11, da de vant 35–0 mot Green Bay Packers.[174] Brady ledet Patriots til et sesongresultat på 12–4, og fjerde seed for AFC i sluttspillet.[175] I seriespillet kastet Brady for 3 529 yards med 24 touchdowns.[117] Han var til å begynne med ikke en av spillerne som ble utvalgt til Pro Bowl,[176] men ble tilbudt å spille som en erstatning etter at San Diego Chargers' quarterback Philip Rivers måtte trekke seg. Brady endte opp med å takke nei til invitasjonen.[177]

Sluttspillet i 2006[rediger | rediger kilde]

I sluttspillet tok Patriots først imot divisjonsrivalene New York Jets i Wild Card-runden. Patriots slo Jets 37–16, mens Brady gikk 22 av 34 for 212 yards og to touchdowns.[178] Patriots reiste så til San Diego for å møte Chargers i divisjonsrunden. Dette var Bradys første sluttspillkamp i sin hjemmestat California, i en hard kamp mot et lag som mange hadde valgt som favoritter til å vinne Super Bowl XLI.[179] Med åtte minutter igjen av det fjerde kvarteret og Patriots under med åtte poeng, startet Brady en drive som skulle avgjøre kampen. Etter en 49-yards pasning til wide receiver Reche Caldwell gav Stephen Gostkowski Patriots ledelsen 24–21 med et field goal med 1:10 igjen av kampen. Chargers forsøkte å utligne til uavgjort med et field goal av Nate Kaeding fra 54 yards, men med en bom var seieren sikret for Patriots.[180]

I AFC Championship-kampen møtte Patriots Indianapolis Colts. De to lagene hadde møttes to ganger i de tre siste sluttspillene i Foxborough; denne kampen skulle derimot spilles i Indianapolis. Patriots ledet til halftime 21–6; Colts og Peyton Manning klarte derimot å organisere et comeback og vant eventuelt kampen 38–34.[181] Brady avsluttet kampen med 21 av 34 pasninger for 232 yards, én touchdown og én interception.[182]

2007-sesongen[rediger | rediger kilde]

I offseason 2007 gikk Patriots gjennom store endringer i sin offensive spillerstall. De plukket opp wide receiverene Donté Stallworth, Wes Welker, Kelley Washington og Randy Moss; tight end Kyle Brady; og running back Sammy Morris-Brady nøt det noen sportsjournalister beskrev som en av de beste sesongene noensinne av en quarterback.[183][184] Resultatet på en gjennomsnittlig Patriotskamp i seriespillet i 2007 var ved sesongslutt 37–17.[185] Brady ledet Patriots til franchisens første perfekte seriespill, 16–0, og sikret flere karriere-, franchise- og NFL-rekorder i prosessen. Han vant AFC Offensive Player of the Week fem ganger i løpet av sesongen.[186][187][188][189][190] I en bortekamp mot Dallas Cowboys satte han en karriererekord med fem touchdownpasninger da de vant 48–27. Seieren tangerte også Cowboys' Hall of Fame quarterback Roger Staubachs rekord for flest seiere av en startende quarterback i sine først 100 kamper med 76.[191] Uken etter, da Patriots slo Miami Dolphins 49–28, satte han også rekorder, med en ny karriererkord på seks touchdownpasninger og sin første kamp med perfekt passer rating.[192] To uker senere, i 24–20 comeback-seier mot Indianapolis Colts, hadde han tre touchdownpasninger, hans niende kamp på rad med minst tre, og slo Peyton Manning NFL-rekord på åtte kamper.[193] I sesongens siste kamp, mot New York Giants, hadde Brady to touchdownpasninger; hans andre var hans 50. totalt, og slo med det Mannings rekord på 49 i 2004-sesongen.[194]

Brady i desember 2007

Brady avsluttet sesongen med 4 806 pasningsyards, 50 touchdownpasninger, og bare åtte interceptions. ESPN stemte den frem som den beste pasningssesongen noensinne i 2013. 50 touchdowns til 8 interceptions var da en NFL-rekord. Han ble den første quarterbacken med 50 touchdownpasninger, og hans passer rating på 117,2 var den fjerde høyeste i én sesong, og 8,7% touchdownpasningsprosent er tredje høyest noensinne. Han ledet Patriots til å bli det første laget til å gå ubeseiret gjennom et seriespill på 16 kamper, og lagets angrep satte NFL-rekorder med 589 poeng og 75 touchdowns totalt, rekorder som stod frem til 2013 da Denver Broncos slo dem. Lagets 50 touchdownpasninger er også fjerde mest i en sesong. BRady ble utpekt til både NFL MVP og Offensive Player of the Year. Associated Press utpekte ham til Male Athlete of the Year, som var første gang en amerikansk fotballspiller hadde vunnet prisen siden Joe Montana i 1990.[195] Han ble utvalgt til First Team All-Pro for fjerde gang.[196][197]

Sluttspillet i 2007[rediger | rediger kilde]

I Patriots' første kamp i sluttspillet, i divisjonsrunden mot Jacksonville Jaguars, begynte Brady kampen med en sluttspillrekord på 16 fullførte pasninger på rad, og avsluttet kampen med 26 av 28, 92,9% fullførte, som var en rekord for høyest prosentandel fullførte pasninger (minst 20 pasninger) i serie- og sluttspill i NFL.[198] Med seieren tangerte Patriots Miami Dolphins' rekord med 17 seiere på rad i én sesong.

Statistisk sett presterte ikke Brady like bra i AFC Championship-kampen mot San Diego Chargers, med 209 pasningsyards, to touchdowns og tre interceptions (inkldert hans første i red zone siden Patriots tapte mot Broncos i sluttspillet i 2005). Patriots vant allikevel sesongens 18. kamp 21–12, og nådde Super Bowl for fjerde gang på syv sesonger. Brady, med sin 100. seier, satte også en NFL-rekord for færrest kamper for å oppnå milepælen: 100–26 er 16 kamper færre enn Joe Montanas gamle rekord.[199] Under Super Bowl XLII i University of Phoenix Stadium i Glendale, Arizona var Brady under mye press, og ble sacked fem ganger. Patriots klarte å ta ledelsen med en touchdownpasning til Moss med mindre enn tre minutter igjen av fjerde kvarter, men med et siste drive tok Giants ledelsen og seieren, 17–14, og ødela Patriots' sjanse for en perfekt sesong inkludert sluttspillet siden NFL utvidet seriespillet til 16 kamper.[200]

Brady under en kamp mot Washington Redskins 28. august 2009.

2008-sesongen[rediger | rediger kilde]

Brady spilte ingen av kampene i sesongoppkjøringen i 2008 eller i Pro Bowl 2008 på grunn av fotskader.[201][202] I sesongåpningen 2008 mot Kansas City Chiefs i Gillette Stadium pådro Brady seg en seriøs skade i venstre kne halvveis inn i første kvarter etter en takling fra Chiefs' safety Bernard Pollard; Brady ble tatt ut av kampen og kom ikke tilbake. Laget bekreftet senere at Brady måtte opereres, og at han var ute for resten av sesongen.[203] Brady revnet både korsbånd og leddbånd i kneet.[204] Skaden betydde slutten på Bradys 111 kamper på rad som starter (#9 på flest starter på rad av en quarterback i NFL, bak Brett Favre, Peyton Manning, Eli Manning, Philip Rivers, Matt Ryan, Matthew Stafford, Ron Jaworski, og Joe Flacco).[205] Dr. Neal ElAttrache utførte operasjonen på korsbåndet i Los Angeles Kerlan-Jobe Orthopaedic Clinic den 6. oktober.[206] En infeksjon førte til videre debridementoperasjoner i etterkant. Brady fikk antibiotika intravenøst for infeksjonen, som truet med å forlenge rehabiliteringsprosessen.[207][208] Selv uten Brady klarte Patriots å avslutte sesongen 11–5, men gikk glipp av både divisjonstittelen, og sluttspillet for første gang siden 2002, etter tiebreakers.[209]

2009-sesongen[rediger | rediger kilde]

Brady i Landover, Maryland den 28. august under oppvarming til en sesongoppkjøringskamp mot Washington Redskins.

I sin første kamp på nesten ett år kastet Brady for 378 yards og to touchdowns i sesongåpningen mot Buffalo Bills. I kampens tre siste minutter lå Patriots under 24–13 før Brady og tight end Benjamin Watson scoret to touchdowns på rad, og sikret seieren 25–24.[210] Brady ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week for 13. gang i sin karriere.[211]

Under en snøstorm den 18. oktober 2009 satte Brady en ny NFL-rekord for flest touchdowns i ett quarter med fem i en kamp mot Tennessee Titans. Brady avsluttet kampen med seks touchdowns, og tangerte sin karriererekord fra 2007, 380 yards med 29 av 34, og nesten en perfekt passer rating på 152,8.[212][213] Han vant Offensive Player of the Week for andre gang i sesongen.[214] Med 59 poeng mot Titans' 0 tangerte Patriots rekorden for høyeste seiersmargin siden sammenslåingen av AFL og NFL i 1970,[215] og satte en rekord for største ledelse før halftime i NFLs historie, med 45–0.[216]

Brady avsluttet sesongen med 4 398 pasningsyards og 28 touchdowns, og en rating på 96,2,[117] til tross for at han i løpet av sesongen knakk høyre ringfinger og tre ribbein.[217] Han ble utvalgt til Pro Bowl 2010 og utpekt til NFL Comeback Player of the Year.[218][219]

Sluttspillet i 2009[rediger | rediger kilde]

Brady avsluttet 2009-sesongen med 154 pasningsyards, to touchdowns og tre interceptions i Wild Card-runden, med et 33–14 tap mot Baltimore Ravens, som var Bradys første sluttspilltap på hjemmebane, og første hjemmetap i sluttspillet av en Patriots quarterback siden Steve Grogan tapte mot Houston Oilers i divisjonsrunden i 1978.[220]

2010-årene[rediger | rediger kilde]

2010-sesongen[rediger | rediger kilde]

Den 10. september 2010 skrev Brady under på en fireårig kontraktforlengelse verd $72 millioner, og ble dermed den best betalte spilleren i NFL. Forlengelsen inkluderte en garanti på $48,5 millioner.[221]

Brady ble den kjappeste quarterbacken til å vinne 100 kamper i seriespillet da Patriots slo Miami Dolphins 41–14 den 4. oktober.[222]

Da Patriots slo Indianapolis COlts 31–28 den 21. november tangerte Brady Brett Favres rekord på 25 hjemmeseiere på rad i seriespillet som starter.[223] Bradys siste tap på hjemmebane var 17–14 mot New York Jest den 12. november 2006.[224] Den 25. november, med en 45–24 seier mot Detroit Lions, hadde han 341 pasningsyards og fire touchdowns, og ble utnevnt AFC Offensive Player of the Week.[225][226] I samme kamp oppnådde Brady også en perfekt passer rating for andre gang i sin karriere.[227][228] Uken etter, i en 45–3 seier mot New York Jets, hadde han 326 pasningsyards og fire touchdowns, og ble utpekt AFC Offensive Player of the Week for andre uke på rad. Seieren over Jets satte også en NFL_rekord med 26 hjemmeseiere i seriespillet på rad som starter.[229][230][231]

Brady kastet for 3 900 yards med 36 touchdowns og fire interceptions i sesongen.[117] Han hadde en passer rating på 111,0; Brady hadde da to av de fem beste sesongene i NFLs historie, og han ble den første spilleren i NFLs historie til å avslutte to forskjellige sesonger med en rating på over 110.[232]

Brady ble valgt som starter i Pro Bowl 2011.[233] Han trakk seg derimot fra kampen (og ble erstattet med Matt Cassel som da spilte for Kansas City Chiefs) etter en operasjon for et brudd i sin høyte fot fra 2008.[234] Brady ble enstemmig utvalgt til AP All-Pro Team og ble utpekt til Associated Press NFL Offensive Player of the Year 2010. Han ble også enstemmig valgt til årets MVP for andre gang i sin karriere.[235] Brady ble rangert som ligaens beste spiller på NFL Top 100 Players of 2011 av andre spillere.[236]

Sluttspillet i 2010[rediger | rediger kilde]

Etter å ha sikret første seed i AFC og en bye i første runde, tapte Patriots 28–21 mot Jets divisjonsrunden. Brady avsluttet kampen 29 av 45 for 299 yards og to touchdowns, med én interception, som avsluttet hans NFL-rekord på antall pasningsforsøk på rad uten en interception etter 340.[237][238]

2011-sesongen[rediger | rediger kilde]

Brady i 2011

I den første uken av 2011-sesongen satte Brady en personlig rekord med 517 pasningsyards, fire touchdowns og én interception da Patriots slo Miami Dolphins 38–24, og ble utnevnt AFC Offensive Player of the Week.[239] Han tangerte rekorden for lengste pasning med 99 yards på en touchdown til Wes Welker i andre kvarter.[17][240][241] Uken etter, da Patriots vant 35–21 over San Diego Chargers, hadde han 423 pasningsyards og tre touchdowns, og vant igjen AFC Offensive Player of the Week.[242][243] Da Patriots møtte Miami Dolphins for andre gang i uke 16 hadde Brady 304 pasningsyards og én touchdownpasning, samt 17 rushing yards på ni forsøk og to rushing touchdowns da de vant 27–24; Brady fikk sin tredje AFC Offensive Player of the Week-tittel for sesongen.[244][245] I seriespillets siste kamp, mot Buffalo Bills, ble Brady den fjerde quarterbacken noensinne med 5 000 yards i én sesong, med en total på 5 235; selv om Brady slo Dan Marino gamle rekord på 5 084 ble han slått av Drew Brees samme sesongen, som hadde 5 476 pasningsyards.[117] Patriots avsluttet sesongen 13–3 og sikret første seed i AFC.[246] Brady ble utvalgt til Pro Bowl, og ble erklært den fjerde beste spilleren i ligaen på NFL Top 100 Players of 2012.[247][248]

Sluttspillet i 2011[rediger | rediger kilde]

There's no quarterback I'd rather have than Tom Brady. He's the best. He does so much for us in so many ways on so many different levels. I'm very fortunate that he's our quarterback and what he's able to do for this team. It's good to win with him and all the rest of our players. If that's more than somebody else did, I don't really care about that.[249]

Da Patriots slo Denver Broncos 45–10 i divisjonsrunden satte Brady en personlig sluttspillrekord med 363 pasningsyards, og tangerte NFLs sluttspillrekord med Daryle Lamonica og Steve Young med seks touchdownpasninger.[250] Seieren, som var Bradys første i sluttspillet siden 2007-sesongen, gav Brady og Patriots' hovedtrener Bill Belichick NFL-rekorden for flest seiere i sluttspillet av en quarterback-hovedtrener duo med 15.[251] I AFC Championship-kampen mot Baltimore Ravens hadde Brady ingen touchdownpasninger for første gang på 36 kamper, men sanket 239 yards og én touchdown med et 1-yard rush mot slutten av kampen. Patriots vant kampen 23–20 etter at Ravens' kicker Billy Cundiff bommet på et field goal, og Brady nådde sitt femte Super Bowl.[252] Patriots møtte New York Giants i Super Bowl XLVI i Lucas Oil Stadium i Indianapolis, en omkamp fra deres møte i Super Bowl XLII fire år tidligere. Brady presterte bra, og avsluttet første halvdel med å tangere en Super Bowl-rekord med et 96-yard touchdown drive, og hadde på et punkt 16 fullførte pasninger på rad, og var 20 av 23 inn i tredje kvarter, som også var en Super Bowl-rekord.[253] Brady kastet to touchdowns mot én interception, og ble straffet for intentional grounding i end zone som gav en safety til Giants. Giants scoret så en touchdown sent i fjerde kvarter, og serverte dermed Brady sitt andre nederlag i en Super Bowl-kamp.[254]

2012-sesongen[rediger | rediger kilde]

Brady startet hver eneste kamp i 2012 og ledet Patriots til et sesongresultat på 12–4. Blant sesongens høydepunkt var en 42–14 seier over Houston Texans i uke 14. Brady hadde 296 pasningsyards og fire touchdowns, og ble utnevnt AFC Offensive Player of the Week.[255][256] Patriots scoret totalt 557 poeng, tredje høyest i NFLs historie, og Brady ble den første quarterbacken til å lede laget sitt til ti divisjonstitler.[257] Patriots ble også det første laget til å score minst 500 poeng i en sesong fire ganger, med Brady som quarterback alle fire sesongene, som også var en rekord. Han avsluttet sesongen med 4 827 pasningsyards, 34 touchdowns, åtte interceptions og en passer rating på 98,7. Det var Bradys tredje sesong på rad med over 30 touchdownpasninger.[258] Han ble utvalgt til Pro Bowl for åttende gang i sin karriere.[259] Brady ble igjen rangert som nummer fire på NFL Top 100 Players of 2013.[260]

Sluttspillet i 2012[rediger | rediger kilde]

Brady startet i begge kampene i sluttspillet. Patriots vant 41–28 mot Houston Texans i divisjonsrunden.[261] Brady hadde 344 pasningsyards og tre touchdowns, og ledet laget til AFC Championship Game i hans 12. år som startende quarterback. Med seieren forbigikk Brady Joe Montana i antall sluttspillseiere med 17.[262] Patriots tapte så mot Baltimore Ravens, som gikk videre til å vinne Super Bowl XLVII, 28–13 i AFC Championship. Han kastet for 320 yards med én touchdown og to interceptions.[263] Det var Bradys første nederlag noensinne på hjemmebane etter å ha ledet til halftime, etter 67 slike kamper.[264]

Den 25. februar 2013 fikk Brady en treårig kontraktforlengelse med Patriots, som sikret ham for laget ut 2017.[265] Sportsjournalisten Peter King kalte avtalen "amazing", da Brady fikk like over $27 millioner mer over 2015-2017-sesongene, og påpekte at det reflekterte Robert Krafts ønske om å sørge for at Brady pensjonerer seg med laget.[266]

2013-sesongen[rediger | rediger kilde]

Sesongen begynte med store endringer i lagets angrepsrekke. Tight end Rob Gronkowski ble skadet og Aaron Hernandez ble arrestert. Wes Walker gikk til Denver Broncos, Danny Woodhead til San Diego Chargers og Brandon Lloyd ble frigitt. For å erstatte de fem spillerne plukket Patriots opp Danny Amendola som free agent fra Rams, og draftet wide receiverene Aaron Dobson og Josh BOyce, samt plukket opp den usignerte nykommeren Kenbrell Thompkins. I de to første kampene fullførte Brady 52% av pasningene og hadde tre touchdowns og én interception.[267][268]

Brady i 2013-sesongen

BRady jaktet på Drew Brees' rekord på 54 seriekamper på rad med minst én touchdownpasning, men rekken ble avsluttet på 52 i uke 5 da Patriots tapte mot Cincinnati Bengals.[269] I en kamp mot New Orleans Saints i uke 6 slet Patriots i første halvdel, men kom sterkt tilbake i andre, med 269 pasningsyards for BRady og en touchdown til Kenbrell Thompkins idet tiden løp ut for å sikre seieren.[270]

I uke 12 møtte Brady Peyton Manning for 14. gang i sin karriere. Etter å ligge under med 24 poeng til halftime scoret Brady og Patriots 31 poeng uten å slippe noen inn. Patriots vant i ekstratid med et field goal fra Stephen Gostkowski.[271] Seieren sikret Brady tittelen som AFC Offensive Player of the Week.[272] Med seier mot Baltimore Ravens i uke 16 hadde Brady 147 seiere som startende quarterback, og tangerte Dan Marino for fjerde flest noensinne, og med seier mot Buffalo Bills uken etter tangerte han John Elway for tredje flest. I seieren mot Bills hadde Brady en 32-yard punt.[273] Brady ble utvalgt til Pro Bowl for niende gang, og rangert som nummer tre på NFL Top 100 Players of 2014.[274][275]

Sluttspillet i 2013[rediger | rediger kilde]

Patriots avsluttet seriespillet 12–4 og sikret andre seed i AFC med en bye i første runde av sluttspillet.[276] I divisjonsrunden hadde Brady sin 25. kamp i sluttspillet mot Indianapolis Colts, og slo Brett Favres rekord for antall sluttspillkamper av en quarterback (Jerry Rice spilte i 29 sluttspillkamper). Han hadde 198 pasningsyards i en kamp hvor Patriots vant 42–22 bak fire touchdowns fra running back LeGarrette Blount.[277] Uken etter tapte Patriots 26–16 mot Denver Broncos i AFC Championship. Brady fullførte 24 av 38 pasninger for 277 yards og én touchdown, og sanket syv yards og en rushing touchdown på to forsøk.[278]

2014-sesongen[rediger | rediger kilde]

Brady i september 2014 mot Minnesota Vikings

Brady startet 2014-sesongen med et 33–20 tap mot Miami Dolphins.[279] Det var Bradys første tap i åpningskampen siden 2003. Brady samlet 241 yards og én touchdown. New England kom sterkt tilbake mo Minnesota Vikings, men Brady imponerte ikke med 149 pasningsyards og én touchdown mens Patriots vant 30–7.[280] Mot Oakland Raiders var Brady under mye press, men kastet for 234 yards og én touchdown da Patriots vant 16–9.[281] Etter et ydmykende tap på 41–14 mot Kansas City Chiefs ledet Brady laget til to seiere på rad mot Cincinnati Bengals og Buffalo Bills.[282][283] Brady slo så New York Jets med 261 yards og tre touchdowns.[284] Patriots slo Chicago Bears 51–23 uken etter, da Brady sikret 354 pasningsyards og fem touchdowns.[285] I de tre neste kampene kastet Brady for 333, 257 og 349 yards mot henholdsvis Denver Broncos, Indianapolis Colts og Detroit Lions, med to touchdowns og én interception i sistnevnte.[286] Patriots' seierrekke ble avsluttet av Green Bay Packers i uke 13. Patriots lå under 13–0 tidlig i kampen, før Brady kastet for 254 yards og to touchdowns, men Packers holdt ledelsen 26&dnash;21 til kampens slutt.[287] Mot San Diego Chargers sikret Brady en comebackseier, hvor Patriots kjempet seg opp fra 14–3 med 317 pasningsyards, to touchdowns og én interception for en 23–14 seier.[288] BRady sikret en NFL-rekord med sin tolvte AFC East-tittel. I de to siste kampene slet Brady, med bare 182 yards, én touchdown og én interception i en 17–16 seier mot Jets, og bare 80 yards i halvparten av sesongens siste kamp mot Buffalo Bills, som Patriots tapte 17–9, men hverken Julian Edelman, Rob Gronkowski eller tre startende offensive linemen spilte hele kampen, og Brady spilte kun den først halvdelen.[289] Brady ble utvalgt til sitt tiende Pro Bowl, og rangert som nummer tre på NFL Top 100 Players of 2015.[290][291]

Sluttspillet i 2014[rediger | rediger kilde]

Brady hadde tre touchdownpasninger og en fjerde rushing touchdown da Patriots slo Baltimore Ravings 35–31 i divisjonsrunden, og slo Curtis Martin klubbrekord for rushing touchdowns i sluttspillet; Brady slo også Joe Montanas rekord for touchdowns i sluttspillet med 46.[292] Etter at Ravens scoret på sine to første drives lå Patriots under 14–0, før Brady først utlignet til 14–7 med en rushing touchdown etter en 78-yard drive på åtte plays, og til 14–16 etter en 15-yard touchdownpasning til Danny Amendola. Etter en interception mot slutten av første halvdel scoret derimot Ravens en 11-yard touchdown fra Joe Flacco til tight end Owen Daniels, og Raven økte ledelsen videre til 28–14 før Brady og Patriots igjen utlignet til uavgjort medan touchdownpasning til Rob Gronkowski og en lateral pass til Julian Edelman, som hev en 51-yard pasning til Amendola for en touchdown. Ravens' kicker Justin Tucker sikret en 31–28 ledelse i fjerde kvarter før Brady fant Brandon LaFell med en 23-yard touchdownpasning. Med en mislykket hail mary fra Flacco sikret Brady sitt niende AFC Championship Game, fjerde på rad, og tredje mot Indianapolis Colts.[293] Patriots vant overlegent, 45–7, og med sitt sjette Super Bowl tangerte Brady John Elways rekord for flest Super Bowl-kamper for en quarterback. Brady kastet for 226 yards med tre touchdowns og én interception mot Colts.[294]

Under Super Bowl XLIX i University of Phoenix Stadium i Glendale, Arizona, fullførte Brady 37 av 50 pasninger for 328 yards, fire touchdowns, og to interceptions. Med et comeback på ti poeng i fjerde kvarter, som da var en rekord, slo Patriots Seattle Seahawks 28–24, og sikret Brady sin fjerde Super Bowl-ring, som også tangerte Joe Montana og Terry Bradshaw for flest Super Bowl-seiere som startende quarterback.[295] Han ble utpekt til Super Bowl MVP for tredje gang, og tangerte med det Montanas rekord.[296] Bradys 37 fullførte pasninger satte også en ny Super Bowl-rekord, som Brady selv kom til å slå i Super Bowl LI to år senere.[297]

2015-sesongen[rediger | rediger kilde]

Offseason 2015[rediger | rediger kilde]

Den 6. mai 2015 publiserte NFL en 243 sider lang rapport rundt deflasjon av fotballer brukt i AFC Championship Game i fjorårets sesong.[298] Rapporten onkluderte med at Brady sannsynligvis var klar over at ballene ikke hadde nok luft i seg. Den 11. mai ble Brady suspendert i fire kamper av NFL for å ha vært involvert, basert på "store mengder av troverdig bevismateriale" om at Brady visste at personer ansatt av Patriots trakk luft ut av ballene, og at han ikke hadde jobbet med etterforskerne.[299] Den 11. mai skrev Troy Vincent, da NFL Executive Vice President of Football Operations, et brev til Brady, hvor det blant annet sto: "Your actions as set forth in the report clearly constitute conduct detrimental to the integrity of and public confidence in the game of professional football."[300] Videre stod det: "With respect to your particular involvement, the report established that there is substantial and credible evidence to conclude you were at least generally aware of the actions of the Patriots' employees involved in the deflation of the footballs and that it was unlikely that their actions were done without your knowledge. Moreover, the report documents your failure to cooperate fully and candidly with the investigation, including by refusing to produce any relevant electronic evidence (emails, texts, etc.), despite being offered extraordinary safeguards by the investigators to protect unrelated personal information, and by providing testimony that the report concludes was not plausible and contradicted by other evidence."[300] Brady anket suspensjonen gjennom NFL Players Association den 14. mai.[301]

28. juli annonserte Roger Goodell, NFLs kommisjonær, at Bradys suspensjon fremdeles stod.[302] Brady gav NFLPA tillatelse til å anke suspensjonen til en føderal domstol.[303] Goodell viste til det at Brady hadde ødelagt sin mobiltelefon som en kritisk faktor i avgjørelsen om å holde fast ved suspensjonen.[304][305] NFL gikk også til en føderal domstol for å få bekreftet Goodells avgjørelse.[306] Den 29. juli uttalte Brady seg på Facebook med kritikk om Goodells avgjørelse om å ikke droppe suspensjonen, og sa "I am very disappointed by the NFL's decision to uphold the 4 game suspension against me. I did nothing wrong, and no one in the Patriots organization did either... I will not allow my unfair discipline to become a precedent for other NFL players without a fight."[307][308]

Brady i 2015

Reaksjoner på den straffen var blandet. Mike Freeman, skribent for Bleacher Report, sa seg enig i Goodells avgjørelse, og at straffen var "brutal, but it deserved to be."[309] Andre kommentatorer mente at Patriots' rykte som en organisasjon som tøye grenser rundt NFLs regler virket til å ha påvirket hvor streng straffen ble.[309][310] Andre beskrev straffen som "firm but fair".[311]

Den 3. september 2015 løftet dommer Richard M. Berman for United States District Court for the Southern District of New York Bradys straff, som lot ham spille de første fire kampene i 2015-sesongen. Berman viste til at NFL ikke hadde gitt klar beskjed til Brady om hva han var siktet for og sjansene for at han skulle straffse med suspensjon.[312] I kommentaren ble Goodell også kritisert for å "manipulating Brady's testimony" under ankehøringen.[313]

2015-sesongen[rediger | rediger kilde]

Under NFL Kickoff Game ledet Brady Patriots til en 28–21 seier mot Pittsburgh Steelers. Han kastet for 288 yards med tre touchdowns, hvorav tre var til Rob Gronkowski.[314] Patriots' seier var Bradys 161., hvor alle var med Patriots, som slo Green Bay Packers quarterback Brett Favres rekord for flest seiere i seriespiellet som startende quarterback med ett lag.[315] Uken etter kastet Brady for 466 yards og tre touchdowns mot Buffalo Bills. I løpet av sesongens fem første kamper hadde Brady 14 touchdownpasninger og én interception, med en quarterback passer rating på 118,4.[316] Da Patriots slo Miami Dolphins 36–7 i uke 8 hadde Brady 356 pasningsyards og fire touchdowns, og ble tildelt sin karrieres 25. AFC Offensive Player of the Week-tittel.[317][318]

Til tross for Bradys suksess slet laget med at flere viktige angrepsspillere pådro seg skader, inkludert wide receiver Julian Edelman, og Patriots fikk eventuelt sitt første nederlag mot Denver Broncos, som spilte uten Peyton Manning, i Denver under NBC Sunday Night Football etter Thanksgiving etter å ha startet sesongen 10–0.[319] Patriots tapte deretter tre av sine gjenværende fem kamper og avsluttet sesongen 12–4 for fjerde år på rad, sammen med Cincinnati Bengals og Denver Broncos for beste resultat i AFC. Broncos fikk første seed i conferencen med seier over både Patriots og Bengals, mens Patriots fikk andre seed for å ha bedre resultater mot lag både de og Bengals hadde spilt mot.[320][321] Brady avsluttet seriespillet med flest touchdownpasninger i ligaen, 36, og syv interceptions.[322] Han ble utvalgt til sitt 11. Pro Bowl (syvende på rad) og ble rangert som #2 på NFL Top 100 Players of 2016 bak ligaens MVP Cam Newton.[323][324]

Sluttspillet i 2015[rediger | rediger kilde]

Med Edelman tilbake fra en fotskade slo Patriots Kansas City Chiefs i divisjonsrunden 27–20 etter å ha fått en bye i første runde.[325][326] Brady fullførte 28 av 42 pasninger for 302 yards og 2 touchdownpasninger, samt en rushing touchdown, og ledet laget til sitt femte AFC Championship på fem år.[327] Patriots gikk videre til AFC Championship hvor de møtte Peyton Manning og Denver Broncos i Sports Authority Field at Mile High. Dette ble det 17. og siste møtet mellom de to quarterbackene, da Manning annonserte at han skulle pensjonere seg etter sesongslutt. Broncos' sterke forsvar holdt Brady til 27 av 56 pasninger, med to interceptions og én touchdownpasning, og Patriots tapte eventuelt 20–18 etter en mislykket two-point conversion med 17 sekunder igjen av kampen.[328]

2016-sesongen[rediger | rediger kilde]

Offseason 2016[rediger | rediger kilde]

Den 29. februar 2016 skrev Brady under på en toårig kontraktforlengelse ut 2019-sesongen.[329]

Tre dager senere anket NFL dommer Richard M. Bermans avgjørelse fra 2015 om å løfte Bradys suspensjon som straff for hans antatte rolle i Deflategate-skandalen. Under høringen i New York City den 3. mars 2016 avhørte en dommerpanel fra United States Court of Appeals for the Second Circuit NFLPAs advokat Jeffrey L. Kessler og NFLs advokat Paul Clement, og Circuit Judge Denny Chin sa at "the evidence of ball tampering is compelling, if not overwhelming."[330]

Den 25. april ble Bermans avgjørelse om å løfte Bradys fire kamper lange suspensjon hevet av U.S. Appeals Court.[331][332] Circuit Judge Barrington Daniels Parker jr. stilte seg med Chin og sa at de ikke i etterkant kunne kritisere den tidligere avgjørelsen, men mente at den "met the minimum legal standards established by the Labor Management Relations Act of 1947".[333] Circuit Chief Judge Robert Katzmann stilte seg uenig, og skrev at NFLs straff for bruk av stickum var "highly analogous" og at "the Commissioner was doling out his own brand of industrial justice."[334]

Den 23. mai anket Brady i et forsøk på å få saken hørt av helle U.S. 2nd Circuit Court.[335] Bradys søknade om en en banc-høring ble avslått 13. juli.[336] Den 15. juli annonserte Brady på Facebook at han kom til å legge Deflategate bak seg og godta suspensjonen, og dermed gå glipp av de fire første kampene av 2016-sesongen.[337]

Seriespillet i 2016[rediger | rediger kilde]
Brady under 2016-sesongen

Etter å ha fullført suspensjonen spilte Brady sin første kamp i 2016-sesongen borte mot Cleveland Browns den 9. oktober; han fullførte 28 av 40 pasninger for 406 yards og tre touchdowns da Patriots vant 33–13, og ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week.[338][339] I sin første hjemmekamp i sesongen fullførte Brady 29 av 35 pasninger for 376 yards og tre touchdowns i en 35–17 seier over Cincinnati Bengals.[340] I uke 7 var Brady 19 av 26 for 222 yards og to touchdowns i en seier mot Pittsburgh Steelers,[341] og uken etter slo Patrits Buffalo Bills 41–25, da Brady fullførte 22 av 33 pasninger for 315 yards og fire touchdowns.[342] Bradys prestasjoner i sine første fire kamper tjente ham tittelen som AFC Offensive Player of the Month for oktober.[343]

Etter en bye i uke 9 møtte Brady og Patriots Seattle Seahawks i en omkamp fra Super Bowl XLIX. Brady fullførte 23 av 32 pasninger for 316 yards, med én interception og null touchdowns i en kamp hvor ledelsen byttet side syv ganger for et sluttresultat på 31–24 i Seahawks' favør.[344] I uke 11 møtte Patriots San Francisco 49ers, hvor Brady ble tildelt AFC Offensive Player of the Week-tittelen etter 24 av 40 pasninger for 280 yards med fire touchdowns og ingen interceptions.[345] Med de fire touchdownpasningene nådde Brady 444 totalt i løpet av sin karriere for ett lag, og slo med det Brett Favres rekord med Green Bay Packers. Uken etter fikk Patriots sin 500. seier (inkludert sluttspill), og Brady ble den femte quarterbacken noensinne med 60 000 pasningsyards i løpet av sin karriere,[346] da Patriots slo New York Jets 22–17.[347] Uken derpå fikk Brady sin 201. seier etter en kamp mot Los Angeles Rams,[348] og slo med det Peyton Mannings rekord på 200.[349]

I uke 15 sikret patriots sin åttende AFC East-tittel på rad med en 16–3 borteseier mot Denver Broncos hvor Brady fullførte 16 av 32 pasninger for 188 yards.[350][351] Brady ble utvalgt til sitt åttende Pro Bowl på rad og 12. totalt den 20. desember 2016.[352][353] Med nok en seier i sesongens siste kamp, mot Miami Dolphins, sikret Brady og Patriots hjemmebane i sluttspillet.[354] Med 276 pasningsyards mot miami klatret Brady forbi Dan Marino til fjerdeplass for pasningsyards i karrieren. Med 28 touchdownpasninger og kun to interceptions i seriespillet slo Brady også Nick Foles' rekord på 27:2 TD:INT fra 2013.[355] Brady ble valgt til AP All-Pros andrelag, bak Atlanta Falcons' quarterback Matt Ryan som ble valgt til førstelaget.[356] Brady ble også rangert som #1 på NFL Top 100 Players of 2017, og ble dermed den første spilleren til å bli rangert som nummer én siden NFL begynte å produsere listen.[357]

Sluttspillet i 2016[rediger | rediger kilde]
Brady løfter Vince Lombardi-troféet for femte gang etter å ha vunnet Super Bowl LI

Brady og Patriots begynte sluttspillet i divisjonsrunden, hjemme mot Houston Texans, hvis forsvar var rangert som det beste i ligaen for sesongen. Brady fullførte 18 av 38 pasninger for 287 yards, to touchdowns og to interceptions mens Patriots vant 34–16 og nådde AFC Championship for sjette år på rad, en ny rekord.[358] Patriots tok imot Pittsburgh Steelers, hvor Brady fullførte 32 av 42 pasninger for 284 yards, tre touchdowns og ingen interceptions. Seieren var Brady og hovedtrener Bill Belichicks syvende conference-tittel som en duo, og Patriots satte en NFL-rekord med sin niende Super Bowl-kamp.[359]

Under Super Bowl LI i NRG Stadium i Houston, Texas søndag den 5. februar 2017 møtte Patriots Atlanta Falcons, som hadde det høyest rangerte angrepet i ligaen. Brady hadde 43 fullførte pasninger av 62 forsøk for 466 pasningsyards, og satte Super Bowl-rekorder i alle tre kategoriene. Han hadde også to touchdownpasninger og én interception, som ble returnert for en touchdown av Robert Alford i andre kvarter. Etter å ligge bak 28–3 halvveis inn i tredje kvarter scoret Brady og Patriots 25 poeng på rad, og utlignet til uavgjort ved kampslutt. Dette resulterte i ekstratid for første gang i ett Super Bowl. Patriots vant myntkastet, og Brady ledet Patriots ned banen for en touchdown og sikret seieren 34–28,[360] som var både lagets og Super Bowls største comebackseier. Brady vant sitt femte Super Bowl, og satte med det en rekord for flest Super Bowl-seiere av en quarterback, og tangerte Charles Haleys rekord for flest Super Bowl-seiere av en spiller. Bradys fjerde Super Bowl MVP var også en ny rekord.[361]

Etter kampen ble det oppdaget at Bradys trøye hadde forsvunnet fra Patriots' garderober i NRG Stadium.[362] FBI, i samarbeid med meksikanske myndigheter, fant trøyen i Martin Mauricio Ortegas hjem, sammen med Bradys trøye fra Super Bowl XLIX.[363]

2017-sesongen[rediger | rediger kilde]

Offseason 2017[rediger | rediger kilde]

Den 12. mai 2017 ble det annonsert at Brady skulle være på omslaget for Madden NFL 18.[364]

Under et intervju med CBS den 17. mai 2017 spurte Charli Rose Bradys kone, Giseesl Bündchen, om hun ville at Brady skulle pensjonere seg til tross for at han spilte på et så høyt nivå. Bündchen nevnte at Brady hadde slitt med en hjernerystelse i 2016-sesongen, "I mean he has concussions pretty much every—I mean we don't talk about—but he does have concussions. I don't really think it's a healthy thing for anybody to go through.”[365][366]

I etterkant av intervjuet slapp NFL en pressemelding: "We have reviewed all reports relating to Tom Brady from the unaffiliated neurotrauma consultants and certified athletic trainer spotters who worked at Patriots' home and away 2016 season games as well as club injury reports that were sent to the league office. There are no records that indicate that Mr. Brady suffered a head injury or concussion, or exhibited or complained of concussion symptoms. Today we have been in contact with the NFLPA and will work together to gather more information from the club's medical staff and Mr. Brady".[367][368] Bradys agent, Don Yee, sa at Brady ikke hadde blitt diagnostisert med en hjernerystelse i løpet av 2016-sesongen.[369]

Seriespillet i 2017[rediger | rediger kilde]

Patriots begynte 2017-sesongen med NFL Kickoff Game den 7. september på hjemmebane mot Kansas City Chiefs. Brady hadde 267 pasningsyards i kampen, som Patriots tapte 42–27.[370] I andre uke hadde Brady tre touchdownpasninger i første kvarter for første gang i sin karriere, da Patriots slo New Orleans Saints 36–20.[371] Han avsluttet kampen med 447 pasningsyards og tre touchdownpasninger, og vant med det sin 28. AFC Offensive Player of the Week-tittel,[372] og slo da Peyton Mannings rekord for flest AFC Offensive Player of the Week-titler i en spillers karriere.[373] Brady vant tittelen igjen uken etter med 378 pasningsyards og fem touchdownpasninger da Patriots slo Houston Texans 36–33.[374] I en kamp mot Tampa Bay Buccaneers under Thursday Night Football i uke fem fullførte Brady 30 av 40 pasninger for 303 yards, én touchdown og én interception. Brady ble med seieren den tredje quarterbacken noensinne med 186 seiere i seriespillet, og tangerte Manning og Brett Favres rekord.[375] Den 10. oktober ble det avslørt at Brady hadde blitt diagnostisert med en skade i sin venstre skulder.[376][377] Med en 24–17 seier mot New York Jets i uke 6 satte Brady en ny rekord for flest karriereseiere med 187.[378]

I uke 10 reiste Patriots til Denver for en Sunday Night Football-kamp mot Denver Broncos. Patriots dominerte og vant 41–16, mens Brady gikk 25 av 34 i pasninger, for 266 yards og tre touchdownpasninger, og tjente sesongens tredje AFC Offensive Player of the Week-tittel.[379] Etter å ha trent ved United States Air Force Academy i Colorado Springs i en uke reiste BRady og Patriots til Mexico City for ett møte med Oakland Raiders i Estadio Azteca.[380] Patriots vant igjen med god margin, 33–8. Brady fullførte 30 av 37 pasninger for 339 yards og tre touchdowns. Etter kampen mot Miami Dolphins i uke 12 ble Brady den første 40 år gamle quarterbacken til å score på fire touchdownpasninger i én kamp. Brady ble utpekt til AFC Offensive Player of the Month for november.[381] Brady avsluttet kampen mot Buffalo Bills i uke 13 med 258 pasningsyards og én interception, da Patriots vant 23–3. Under kampen kjeftet Brady på offensive coordinator Josh McDaniels etter et mislykket play i første kvarter. Brady sa at det ikke var første gang han hadde hatt en situasjon med McDaniels, som han hadde hatt ett fruktbart forhold med i 13 år.[382][383] Patrits sikret sin niende AFC East-tittel på rad etter å ha slått Pittsburgh Steelers i uke 15, hvor Brady fullførte 22 av 35 pasninger for 298 yards, én touchdown og én interception i en 27–24 comebackseier.[384][385] Den 19. desember ble Brady valgt ut til Pro Bowl 2018, hans 13.[386][387] Mot Buffalo Bills på julaften fullførte Brady 21 av 28 pasninger for 224 yards, to touchdowns og én interception, da Patriots vant 37–16.[388] Denne seieren, kombinert med at Jacksonville Jaguars tapte sin kamp samme dag, sikret Patriots en bye i første runde av sluttspillet for åttende år på rad.[389] I seriespillets siste runde slo Patriots New York Jets 26–6, hvor Brady fullførte 18 av 37 pasninger for 190 yards, og to touchdowns. Seieren sikret også hjemmebane for Patriots i AFC-sluttspillet.[390] Med sine 40 år ble Brady den eldste quarterbacken noensinne til å starte alle kampene for laget sitt i en sesong (Doug Flutie holdt tidligere rekorden som 38-åring for San Diego Chargers i 2001). Brady avsluttet seriespillet i 2017 som lederen i pasningsyards med 4 577, som gjorde ham til den eldste spilleren noensinne til å lede ligaen i pasningsyards ved sesongslutt.[391] Han ble valgt til All-Pros førstelag av Associated Press for tredje gang i sin karriere.[392] Med 40 av 50 stemmer ble Brady utpekt til NFL Most Valuable Player, også for tredje gang i sin karriere.[393] For andre år på rad og tredje totalt ble Brady rangert som #1 av sine medspillere på NFL Top 100 Players of 2018.[394]

Sluttspill i 2017[rediger | rediger kilde]
Brady under Super Bowl LII

Brady og Patriots tok imot Tennessee Titans i divisjonsrunden. Brady fullførte 35 av 53 pasningsforsøk for 337 yards og tre touchdowns da Patriots vant 35–14.[395] Seieren sendte Patriots til AFC Championship Game for syvende år på rad. Noen dager etter kampen ble det klart at Brady hadde fått et mindre kutt på sin høyre hånd som måtte sys.[396] Til tross for skaden startet Brady i kampen hvor Patriots tok imot Jacksonville Jaguars. Brady ledet Patriots gjennom et comeback i fjerde kvarter til en 24–20 seier. Han avsluttet kampen med 26 av 38 pasninger for 290 yards og to touchdowns.[397] Seieren gav Brady og Patriots' hovedtrener Bill Belichick sin åttende conference-tittel som en quarterback-hovedtrener duo, og sendte Patriots til Super Bowl LII, lagets tiende. Patriots møtte Philadelphia Eagles og quarterback Nick Foles under Super Bowl LII i U.S. Bank Stadium i Minneapolis, Minnesota. Brady fullførte 28 av 48 pasningsforsøk for tre touchdowns, og satte en Super Bowl-rekord med 505 yards - som også satte en ny rekord for flest pasningsyards av en quarterback i en sluttspillkamp noensinne. Med omtrent to minutter igjen av kampen ble Brady sacked av Brandon Graham, og Eagles fikk tatt ballen etter en fumble. Eagles avsluttet kampen med et field goal og et sluttresultat på 41–33 i deres favør, og sikret sin første Super Bowl-seier i en kamp som satte rekord for flest yards totalt.[398] Dette var tredje gang Brady tapte i et Super Bowl, og ble med det den fjerde startende quarterbacken i Super Bowls historie til å tape minst tre ganger (Jim Kelly, Fran Tarkenton, og John Elway).[399] Dette var også første gang han tapte ett Super Bowl mot et lag og en quarterback som ikke var New York Giants og Eli Manning.[400]

2018-sesongen[rediger | rediger kilde]

Brady startet sin 19. profesjonelle sesong med 277 pasningsyards, tre touchdownpasninger og én interception da Patriots vant 27–20 mot Houston Texans.[401][402] Etter nederlag mot Jacksonville Jaguars og Detroit Lions de to neste ukene kom Brady tilbake med 274 pasningsyards, tre touchdownpasninger og to interceptions i en 38–7 seier over Miami Dolphins i uke 4.[403] I neste runde sanket Brady 341 pasningsyards, tre touchdowns, to interceptions og én rushing touchdown mot Indianapolis Colts. Bradys 500. touchdownpasning gikk til Josh Gordon, som ble den 71. spilleren til å motta en touchdownpasning fra Brady, en NFL-rekord.[404][405] Da Patriots slo Kansas City Chiefs 43–40 under Sunday Night Football i uke 6 hadde Brady 340 pasningsyards og én touchdown samt en 4-yards rushing touchdown.[406] Uken etter slo Patriots Chicago Bears 38–31, og Brady samlet 277 pasningsyards, tre touchdowns og én interception.[407] Mot New York Jets i uke 12 hadde Brady 283 pasningsyards, to touchdowns og en passer rating på 115,4 i en 27–13 seier.[408] Uken etter nådde Brady 1 000 rushing yards i karrieren med en 24–10 seier over Minnesota Vikings, den eldste spilleren til å oppnå det siden 1970.[409] I uke 15 nådde Brady 70 000 pasningsyards som den fjerde quarterbacken i NFLs historie, og den andre noensinne, etter Brett Favre til å ha over 70 000 pasningsyards og 1 000 rushing yards i karrieren. Han avsluttet kampen med 279 pasningsyards da Patriots tapte 10–17 mot Pittsburgh Steelers.[410] I uke 16 mot Buffalo Bills fikk Brady bare 126 pasningsyards, men laget samlet 273 rushing yards og vant 24–12, som sikret AFC East-tittelen for tiende gang på rad og 16. gang de siste 18 årene.[411] I sesongens siste kamp fullførte Brady 24 av 33 pasningsforsøk for 250 yards og fire touchdowns da Patriots slo Jets 38–3, og sikret Patriots andre seed i AFC og en bye i første runde.[412][413] Brady avsluttet sesongen med 375 av 570 pasninger (65,8% fullførte), 4 355 yards, 29 touchdowns og 11 interceptions.[414] Han ble rangert som nummer seks på NFL Top 100 Players of 2019.[415]

Sluttspillet i 2018[rediger | rediger kilde]
Brady bærer Vince Lombardi-troféet av banen etter seier i Super Bowl LIII.

Med en bye i første runde startet Patriots sitt sluttspill mot Los Angeles Chargers i divisjonsrunden. Patriots tok ledelsen 35–7 til halftime, og avsluttet kampen 41–28; Brady fullførte 34 av 44 pasninger for 343 yards og én touchdown.[416] Med seier i divisjonsrunden gikk Patriots til AFC Championship Game for åttende år på rad, hvor de denne gangen møtte Chiefs i Arrowhead Stadium.[417] I AFC Championship Game åpnet Patriots med et 80-yard drive over 15 plays som ble avsluttet med et 1-yard rush av Sony Michel for kampens første touchdown. Ved halftime ledet Patriots 14–0, men Chiefs kjempet seg tilbake og sikret ekstratid med et 39-yard field goal fra Harrison Butker. Patriots vant myntkastet og valgte å motta, før Brady ledet Patriots på et 75-yard drive som ble avsluttet med en 2-yard rushing touchdown av Rex Burkhead. Seieren sikret Bradys tredje strake Super Bowl-kamp og niende i løpet av karrieren. Ved kampslutt hadde Brady fullført 30 av 46 pasningsforsøk for 348 yards, én touchdown og to interceptions.[418] I Super Bowl LIII i Mercedes-Benz Stadium i Atlanta, Georgia fullførte Brady 21 av 35 pasninger for 262 yards og en interceptions mens Patriots vant 13–3 over Los Angeles Rams, den laveste totale poengsummen i Super Bowls historie. Dette var den første gangen i ni Super Bowl-kamper hvor Brady ikke hadde en touchdownpasning. Med seieren ble Patriots det andre NFL-laget noensinne til å vinne seks Super Bowl, og tangerte Pittsburgh Steelers for flest seiere.[419] Brady ble også den første spilleren til å vinne seks Super Bowls, samt den eldste quarterbacken til å vinne ett Super Bowl, 41 år gammel.[420][421]

2019-sesongen[rediger | rediger kilde]

Offseason i 2019[rediger | rediger kilde]

Den 4. august 2019, to dager etter hans 42-årsdag, signerte Brady en toårig kontraktforlengelse som dekker 2020- og 2021-sesongene.[422][423]

Seriespillet i 2019[rediger | rediger kilde]
Brady med lagkamerat Marshall Newhouse under en kamp mot Miami Dolphins

Brady begynte sin 20. profesjonelle sesong med 341 pasningsyards og tre touchdowns i sesongåpningen mot Pittsburgh Steelers, som Patriots vant 33–3.[424] I uke 5 mot Washington Redskins hadde Brady 348 pasningsyards, tre touchdowns og én interception. Han gikk med det forbi Brett Favre og tok tredjeplass på topplisten for pasningsyards i NFL, og avsluttet kampen kun 17 yards bak Peyton Manning.[425] På første drive uken etter, mot New York Giants, forbigikk Brady Manning for andreplass på topplisten for pasningsyards, nå kun bak New Orleans Saints' Drew Brees. Han avsluttet kampen med 31 av 41 pasninger for 334 yards, null touchdowns, én interception og to touchdowns på løp (begge fra quarterback sneak). Patriots vant kampen 35–14.[426]

Karrierestatistikker i NFL[rediger | rediger kilde]

Nøkkel
Ledet ligaen
NFL-rekord
Vant Super Bowl
AP NFL MVP
Super Bowl MVP
Fet skrift Karriererekord

Seriespill[rediger | rediger kilde]

År Lag Kamper Pasning Løp Sacked Fumbles Kampresultat
K KS Ful For Pst Yds Y/F Lng TD Int Rtg For Yds Gj TD Sck Yds Fum Mist S–T
2000 NE 1 0 1 3 33,3 6 2,0 6 0 0 42,4 0 0 0 0 0 0 0 0 0–0
2001 NE 15 14 264 413 63,9 2 843 6,9 91 18 12 86,5 36 43 1,2 0 41 216 12 3 11–3
2002 NE 16 16 373 601 62,1 3 764 6,3 49 28 14 85,7 42 110 2,6 1 31 190 11 5 9–7
2003 NE 16 16 317 527 60,2 3 620 6,9 82 23 12 85,9 42 63 1,5 1 32 219 13 5 14–2
2004 NE 16 16 288 474 60,8 3 692 7,8 50 28 14 92,6 43 28 0,7 0 26 162 7 5 14–2
2005 NE 16 16 334 530 63,0 4 110 7,8 71 26 14 92,3 27 89 3,3 1 26 188 4 3 10–6
2006 NE 16 16 319 516 61,8 3 529 6,8 62 24 12 87,9 49 102 2,1 0 26 175 12 4 12–4
2007 NE 16 16 398 578 68,9 4 806 8,3 69 50 8 117,2 37 98 2,6 2 21 128 6 4 16–0
2008 NE 1 1 7 11 63,6 76 6,9 26 0 0 83,9 0 0 0 0 0 0 0 0 1–0
2009 NE 16 16 371 565 65,7 4 398 7,8 81 28 13 96,2 29 44 1,5 1 16 86 4 2 10–6
2010 NE 16 16 324 492 65,9 3 900 7,9 79 36 4 111,0 31 30 1,0 1 25 175 3 1 14–2
2011 NE 16 16 401 611 65,6 5 235 8,6 99 39 12 105,6 43 109 2,5 3 32 173 6 2 13–3
2012 NE 16 16 401 637 63,0 4 827 7,6 83 34 8 98,7 23 32 1,4 4 27 182 2 0 12–4
2013 NE 16 16 380 628 60,5 4 343 6,9 81 25 11 87,3 32 18 0,6 0 40 256 9 3 12–4
2014 NE 16 16 373 582 64,1 4 109 7,1 69 33 9 97,4 36 57 1,6 0 21 134 6 3 12–4
2015 NE 16 16 402 624 64,4 4 770 7,6 76 36 7 102,2 34 53 1,6 3 38 225 6 2 12–4
2016 NE 12 12 291 432 67,4 3 554 8,2 79 28 2 112,2 28 64 2,3 0 15 87 5 0 11–1
2017 NE 16 16 385 581 66,3 4 577 7,9 64 32 8 102,8 25 28 1,1 0 35 201 7 3 13–3
2018 NE 16 16 375 570 65,8 4 355 7,6 63 29 11 97,7 23 35 1,5 2 21 147 4 2 11–5
2019 NE 6 6 149 228 65,4 1 743 7,6 58 10 3 97,6 14 3 0,2 3 10 73 2 1 6–0
Totaler‡ 275 273 6 153 9 603 64,1 72 257 7,5 99 527 174 97,6 594 1 006 1,7 22 483 3 017 119 48 213–60

‡ Totalene er oppdatert per uke 6 i 2019.[427]

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

År Lag Kamper Pasning[428] Løp Sacked Fumbles Kampresultat
K KS Ful For Pst Yds Y/F Lng TD Int Rtg For Yds Gj TD Sck Yds Fum Mist S–T
2001 NE 3 3 60 97 61,9 572 5,9 29 1 1 77,3 8 22 2,8 1 5 36 1 0 3–0
2003 NE 3 3 75 126 59,5 792 6,3 52 5 2 84,5 12 18 1,5 0 0 0 0 0 3–0
2004 NE 3 3 55 81 67,9 587 7,2 60 5 0 109,4 7 3 0,4 1 0 0 1 1 3–0
2005 NE 2 2 35 63 55,6 542 8,6 73 4 2 92,2 3 8 2,7 0 4 12 2 0 1–1
2006 NE 3 3 70 119 58,8 724 6,1 49 5 4 76,5 8 18 2,2 0 4 22 2 0 2–1
2007 NE 3 3 77 109 70,6 737 6,8 53 6 3 96,0 4 −1 −0,2 0 8 52 1 1 2–1
2009 NE 1 1 23 42 54,8 154 3,7 24 2 3 49,1 0 0 0 0 3 22 1 1 0–1
2010 NE 1 1 29 45 64,4 299 6,6 37 2 1 89,0 2 2 1,0 0 5 40 1 0 0–1
2011 NE 3 3 75 111 67,6 878 7,9 61 8 4 100,4 9 10 1,1 1 3 15 0 0 2–1
2012 NE 2 2 54 94 57,4 664 7,1 49 4 2 84,7 3 4 1,3 0 1 9 0 0 1–1
2013 NE 2 2 37 63 58,7 475 7,5 53 1 0 87,7 3 6 2,0 1 4 34 1 0 1–1
2014 NE 3 3 93 135 68,9 921 6,8 46 10 4 100,3 9 13 1,4 1 3 16 0 0 3–0
2015 NE 2 2 55 98 56,1 612 6,2 42 3 2 76,6 9 19 2,1 1 4 18 0 0 1–1
2016 NE 3 3 93 142 65,5 1 137 8,0 48 7 3 97,7 9 13 1,4 0 9 42 0 0 3–0
2017 NE 3 3 89 139 64,0 1 132 8,1 50 8 0 108,6 7 8 1,1 0 4 19 1 1 2–1
2018 NE 3 3 85 125 68,0 953 7,6 35 2 3 85,8 5 −4 −0,8 0 1 9 1 0 3–0
Totaler 40 40 1 005 1 589 63,3 11 179 7,0 73 73 34 90,5 100 136 1,4 6 66 409 12 4 30–10

Super Bowl[rediger | rediger kilde]

Pasning[429] Løp Kampresultat
År SB Lag Mot Ful For Pst Yds Y/F TD Int Rtg For Yds Gj TD Sluttresultat
2001 XXXVI NE STL 16 27 59,3 145 5,4 1 0 86,2 1 3 3,0 0 S 20–17
2003 XXXVIII NE CAR 32 48 66,7 354 7,4 3 1 100,5 2 12 6,0 0 S 32–29
2004 XXXIX NE PHI 23 33 69,7 236 7,2 2 0 110,2 1 −1 −1,0 0 S 24–21
2007 XLII NE NYG 29 48 60,4 266 5,5 1 0 82,5 0 0 0 0 T 17–14
2011 XLVI NE NYG 27 41 65,9 276 6,7 2 1 91,5 0 0 0 0 T 21–17
2014 XLIX NE SEA 37 50 74,0 328 6,6 4 2 101,1 2 −3 −1,5 0 S 28–24
2016 LI NE ATL 43 62 69,4 466 7,5 2 1 95,2 1 15 15,0 0 S 34–28 (OT)
2017 LII NE PHI 28 48 58,3 505 10,5 3 0 115,4 1 6 6,0 0 T 41–33
2018 LIII NE LAR 21 35 60,0 262 7,5 0 1 71,3 2 −2 −1,0 0 S 13–3
Karriere 9 256 392 65,3 2 838 7,2 18 6 95,6 10 30 3,0 0 W/L: 6-3

Karriererekorder i NFL[rediger | rediger kilde]

Seriespill[rediger | rediger kilde]

  • Flest kamper vunnet av en quarterback: 207[430]
  • Beste touchdown til interception ratio i én sesong: 28:2[431]
  • Flest borteseiere av en quarterback: 92[432]
  • Flest hjemmeseiere av en quarterback: 115 [433]
  • Eneste quarterback med tre kamper på rad med 300+ pasningsyards, 3+ touchdownpasninger og 0 interceptions[434]
  • Eldste QB til å lede ligaen i pasningsyards: 40 [435]
  • Flest yards i én sesong for en 40+ år gammel quarterback (40 år): 4 577[435]
  • Flest touchdownpasninger med ett lag: 517[436]
  • Eldste spiller til å vinne NFL MVP: 40 [437]
  • Eldste quarterback til å bli valgt til All-Pro førstelag 40[438]
  • Flest pasningsyard med ett lag: 70 514[437]
  • Flest ganger utvalgt til Pro Bowl: 14 (delt)[439]
  • Flest sesonger som quarterback for ett lag: 19[440]
  • Flest sesonger som leder i touchdownpasninger: 4 (delt)[441]

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

  • Flest kamper spilt: 40[442]
  • Flest kamper startet: 40[443][444]
  • Flest kamper vunnet av en startende quarterback: 30[443]
  • Flest seiere på rad av en startende quarterback: 10 (2001, 2003–2005)
  • Flest seiere på rad i begynnelsen av en karriere av en startende quarterback: 10 (2001, 2003–2005)
  • Flest hjemmeseiere av en startende quarterback: 20 (2001–2019)
  • Flest hjemmeseiere på rad av en startende quarterback: 9 (2013–2019)
  • Flest touchdownpasninger: 73[445]
  • Flest pasningsyards: 11 179[446]
  • Flest pasningsyards i én sluttspillkamp: 505 (Super Bowl LII)[447]
  • Flest fullførte pasninger: 1 005[448]
  • Flest pasningsforsøk: 1 589[449]
  • Flest pasninger intercepted: 34[450]
  • Flest divisjonstitler vunnet av en startende quarterback: 16[443]
  • Flest NFL Conference Championship-kamper av en startende quarterback: 13[451]
  • FLest NFL Conference Championship-seiere av en startende quarterback: 9[452]
  • Eldste Quarterback til å vinne en AFC tittelkamp: 41 år, 5 måneder, 17 dager
  • Flest kamper med 300+ pasningsyards: 16
  • Flest kampvinnende drives: 13[100]
  • Flest multi-TD pasninger: 23[452]

Super Bowl[rediger | rediger kilde]

  • Flest touchdownpasninger: 18[453]
  • Flest pasningsyards: 2 838[447]
  • Flest fullførte pasninger: 256[447]
  • Flest pasningsforsøk: 392[447]
  • Flest seiere som startende QB: 6[100]
  • Flest fullførte pasninger i første halvdel av ett Super Bowl: 20 (XLIX)[454]
  • Flest fullførte pasninger i ett Super Bowl: 43 (LI)[100]
  • Flest pasningsforsøk i ett Super Bowl: 62 (LI)[100]
  • Flest pasningsyards i ett Super Bowl: 505 (LII)[447]
  • Flest Super Bowl-kamper: 9[455]
  • Flest pasningsforsøk uten en interception i ett Super Bowl: 48 (XLII & LII)[456]
  • Eldste QB til å starte i ett Super Bowl: 41 år 6 måneder 0 dager[457]
  • Eldste QB til å vinne ett Super Bowl: 41 år 6 måneder 0 dager[457]
  • Eldste spiller til å vinne Super Bowl MVP: 39 år 6 måneder 2 dager[457]
  • Flest fullførte pasninger på rad i ett Super Bowl: 16 (XLVI)[456]
  • Flest kampvinnende drives: 6[458]
  • Flest seiere som spiller: 6

Annet arbeid[rediger | rediger kilde]

Brady har vært gjest på flere populære TV-programmer, som vert for Saturday Night Live i 2005[459] og som sin egen stemme i The Simpsons-episoden "Homer and Ned's Hail Mary Pass" i 2005 og Family Guy-episoden "Patriot Games" i 2006; begge kampene handlet om amerikansk fotball og ble sendt rundt Super Bowl samme år.[460][461] I 2009 spilte han seg selv i en episode i sjette sesong av Entourage.[462] I 2015 spilte han en fiktiv versjon av seg selv i Entourage-filmen[463] og Ted 2.[464]

I 2007 var Brady modell for Stetsons cologne.[465] Brady har vært med i reklamer for bedrifter som Uggs, Under Armour, Movado, Aston Martin og Glaceau Smartwater. Ifølge Forbes tjente han $7 millioner på slike reklame i 2014.[466][467][468] I 2016 tok han del i en reklamekampanje for Beautyrest Black fra Simmons Bedding Company.[469] I 2016 lanserte han sin egen rekke med vegansnacks.[470]

Den 20. januar 2016 annonserte Brady lanseringen av sin nettside TB12Sports.com. Siden har informasjon om Bradys treningsprogram samt en butikk som selger utstyr.[471] Senere samme år, den 23. august, ble butikken utvidet til å inkludere snacks, med rå, organiske ingredienser som ikke inneholder gluten eller melkeprodukter.[472] Måneden etter annonserte BRady, sammen med Boston Private og Robert Paul Properties, The TB12 Foundation. Den ideelle organisasjonen har som hensikt å tilby gratis rehabilitering og trening for unge idrettsutøvere som har pådratt seg skader.[473] I mars 2017 inngikk BRady en avtale med Purple Carrot hvor han tilbyr en rekke med "TB12 Performance Meals". Rettene fokuserer på organisk mat med et fokus på ernæring og restitusjon etter trening.[474][475] Den 19. september 2017 publiserte Simon & Schuster Bradys første bok, The TB12 Method: How to Achieve a Lifetime of Sustained Peak Performance. Innen 48 timer hadde den blitt en bestselger på Amazon.com.[476] Boken nådde også #1 på The New York Times' ukentlige bestselgerliste, i utgaven den 8. oktober 2017.[477]

Filmskaperen Gotham Chopra filmet Brady under offseason og seriespillet i 2017 for en dokumentarserie på Facebook Watch kalt Tom vs Time. Ifølge The New York Times følger dokumentaren Brady mens han "conducts his ongoing subversion campaign against the actuarial tables of quarterback longevity."[478]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Brady sykler for veldedighet under Best Buddies Ride i Hyannis, Massachusetts i mai 2009.

Brady dated skuespilleren Bridget Moynahan fra 2004 til slutten av 2006.[479] Den 18. februar 2007 bekreftet Moynahan overfor People at hun var over tre måneder gravid med Bradys barn.[479][480] Brady og Moynahan avsluttet forholdet rundt begynnelsen av desember 2006, omtrent samtidig med at Moynahan ble gravid.[481] John Edward Thomas Moynahan[482] ble født i august 2007 i Saint John's Health Center i Santa Monica, California.[483]

Brady begynte å date den brasilianske supermodellen Gisele Bündchen i desember 2006.[484] I 2009 sa Brady at de to hadde møttes gjennom en blinddate arrangert av en felles venn.[485] Brady og Bündchen giftet seg 26 februar 2009 i en privat katolsk seremoni i Santa Monica, California.[486] Sammen har de to barn: en sønn, Benjamin Rein, født i desember 2009,[487] og en datter, Vivian Lake, født i desember 2012.[488]

Brady og baseballspilleren Kevin Youkilis ble svigerbrødre i 2012, da Youkilis giftet seg med Bradys søster Julie.[489] Han og familien bor i Brookline og New York City.[490] De eier flere hjem sammen og tilbringer sommeren nær Big Sky, Montana, samt i sitt hus i Silo Ridge i Amenia, New York.[491][492]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Brady ble invitert av George W. Bush og deltok under State of the Union-talen i 2004.[493] I 2004 fortalte han ESPN The Magazine at hans villeste ambisjon var å være en senator i USA.[494][495]

Brady er en venn av president Donald Trump;[496][497] i 2017 sa Brady at han hadde kjent Trump i 16 år.[498] Under et politisk arrangement i New Hampshire dagen før presidentvalget i USA i 2016 sa Trump at Brady hadde ringt ham og sagt at "Donald, I support you, you're my friend, and I voted for you." Hans kone svarte derimot på Instagram etter at noen spurte henne om hun og Brady støttet trump "NO!".[499] Etter at et bilde av en "Make America Great Again"-caps ble avbildet i Bradys skap sa Brady at Bündchen hadde bedt ham om å ikke diskutere politikk mer, noe han mente var en smart avgjørelse.[500] Brady ble ikke med mesteparten av laget da New England Patriots besøkte Trump i Det hvite hus i april 2017, på grunn av "personal family matters".[501]

Selv om der har vært spekulasjoner om hvorvidt Brady vil gå inn i politikken og stille til valg,[502] erklærte Brady selv at han ikke var interessert under et intervju i 2015.[503][504][505]

I 2018 støttet han republikaneren Helen Brady (ikke i slekt), som stilte til valg for State Auditor i Massachusetts. Brady tapte valget til demokraten Suzanne Bump.[506][507][508]

Diett og livsstil[rediger | rediger kilde]

Bradys helseregime inkluderer transcendental meditasjon, yoga, en 80/20 diett (80% alkalisk og 20% surt), tidlige leggetidere, resistansetrening og neuroplastisk trening.[509]

Brady og hans familie holder seg til en kontroversiell og streng diett kalt "TB12 Method" som har fått mye oppmerksomhet i media.[510][511] Han mener at man bør drikke 1/32 av sin egen kroppsvekt i vann per dag.[512] Han unngår det meste av frukt, sopp, paprika, aubergine, kaffe, Gatorade, hvitt sukker eller mel, gluten, melkeprodukter, brus, frokostblandinger, hvit ris, poteter og brød.[513][514]

Bradys tidligere lagkamerat og venn, den nå pensjonerte tight enden fra Patriots Rob Gronkowski har fulgt Bradys plantebaserte diett siden 2017, og har også trent med Bradys personlige trener Alex Guerrero for å forbedre sin smidighet.[515][516] Andre profesjonelle atleter som har fulgt Bradys diettregime inkluderer quarterback Kirk Cousins[517] og hockeyspilleren Mark Scheifele har adoptert hans diettregime.[518][519]

Se også[rediger | rediger kilde]

Notes[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Han var ikke starter i sitt første år, og gikk glipp av nesten hele 2008-sesongen med en korsbåndskade.[11][12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Internet Movie Database, 26. jun. 2019
  2. ^ Van Valkenburg, Kevin (6. februar 2017). «Let all debate end: Tom Brady is the GOAT». ESPN.com (engelsk). Besøkt 2. juli 2019. 
  3. ^ Hochman, Benjamin (2. februar 2015). «Tom Brady greatest QB of all time? It's now safe to make that argument». The Denver Post (engelsk). Besøkt 2. juli 2019. 
  4. ^ Freeman, Mike (2. februar 2015). «Brady Takes Throne as QB GOAT». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 2. juli 2019. 
  5. ^ Paine, Neil (6. februar 2015). «Tom Brady's (Statistical) Place In The Pantheon Of NFL QBs». FiveThirtyEight (engelsk). Besøkt 2. juli 2019. 
  6. ^ «Tom Brady, Joe Montana head top 10 quarterbacks in NFL history» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 20. oktober 2016. Besøkt 2. juli 2019. 
  7. ^ Plaschke, Bill (3. februar 2019). «Super Bowl 2019: Dazed and confused, Goff shows his age in Atlanta». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 2. juli 2019. 
  8. ^ «25 of the greatest NFL Draft picks ever». CBS (engelsk). CBS Interactive. Arkivert fra originalen 22. februar 2017. Besøkt 2. juli 2019. 
  9. ^ Gaines, Cork (10. september 2015). «How the Patriots pulled off the biggest steal in NFL history». Business Insider (engelsk). Besøkt 2. juli 2019. 
  10. ^ Reineking, Jim (28. april 2014). «Top all-time NFL draft steals» (engelsk). NFL Enterprise, LLC. Besøkt 2. juli 2019. 
  11. ^ Silver, Michael (7. september 2008). «Sources: Brady out with ACL tear». Yahoo Sports (engelsk). Arkivert fra originalen 15. oktober 2015. Besøkt 2. juli 2019. 
  12. ^ «Tom Brady». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. juli 2019. 
  13. ^ Abdeldaiem, Alaa (20. januar 2019). «Tom Brady's Super Bowl history, record». SI.com (engelsk). Besøkt 13. september 2019. 
  14. ^ Wesseling, Chris (3. februar 2018). «Tom Brady named NFL's MVP for third time of career». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 2. juli 2019. 
  15. ^ Gartland, Dan (3. desember 2018). «Tom Brady Jokes He’s Retiring After Reaching 1,000 Yards Rushing». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 2. juli 2019. 
  16. ^ «Brady becomes first QB to 200 regular-season wins in NFL» (engelsk). 15. oktober 2018. Besøkt 6. juli 2019. 
  17. ^ a b «99-yard TDs». Pro Football Hall of Fame (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  18. ^ Reiss, Mike (28. juli 2015). «NFL's statement on upholding Tom Brady's suspension at four games». ESPN.com (engelsk). Besøkt 6. juli 2019. 
  19. ^ Butler, Alex (3. februar 2019). «Super Bowl LIII: Patriots beat Rams, Brady wins record 6th Lombardi Trophy». UPI (engelsk). Besøkt 6. juli 2019. 
  20. ^ «Tom Brady Biography». TV Guide (engelsk). Besøkt 6. juli 2019. 
  21. ^ a b «Tom Brady's roots run deep into 19th-century Boston». The Boston Globe (engelsk). 4. mars 2017. Besøkt 6. juli 2019. 
  22. ^ «Gisele, Tom Brady Christen Baby Benjamin». Us Weekly (engelsk). 23. juni 2010. Besøkt 6. juli 2019. 
  23. ^ Collie, Ashley Jude (1. juli 2004). «The Brady Brunch». American Way (engelsk). Arkivert fra originalen 20. januar 2010. Besøkt 6. juli 2019. 
  24. ^ Schorn, Daniel (23. desember 2007). «Tom Brady: The Winner» (engelsk). CBS News. Besøkt 6. juli 2019. 
  25. ^ «Tom Brady Family Tree». Makemyfamilytree.com (engelsk). Arkivert fra originalen 21. juli 2012. Besøkt 6. juli 2019. 
  26. ^ «Tom Brady connection to Irish Famine ancestors from Boston discovered». IrishCentral.com (engelsk). 6. mars 2017. Besøkt 6. juli 2019. 
  27. ^ Judge, Clark (7. februar 2005). «Only 27, Brady seals his Hall of Fame credentials». CBSSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 10. februar 2005. Besøkt 6. juli 2019. 
  28. ^ «New England Patriots vs. Oakland Raiders – Recap» (engelsk). ESPN. 2. oktober 2011. Besøkt 6. juli 2019. 
  29. ^ Ducibella, Jim (28. juni 2005). «W&M's football facilities growing». Virginia Pilot and Ledger-Star (engelsk). s. 3. Arkivert fra originalen 10. juni 2014. Besøkt 6. juli 2019. 
  30. ^ Young, Shalise Manza (24. oktober 2010). «Getting to Know…Tom Brady». Boston.com (engelsk). Besøkt 6. juli 2019. 
  31. ^ «2004 Athletic Hall of Fame Inductees» (engelsk). Junípero Serra High School. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 6. juli 2019. 
  32. ^ Smith, Cam (10. oktober 2014). «Tom Brady wants to remind you that he once played high school football». USA TODAY High School Sports (engelsk). Besøkt 6. juli 2019. 
  33. ^ a b «Story of boy named Tom Brady». NY Daily News (engelsk). Besøkt 6. juli 2019. 
  34. ^ «JockBio: Tom Brady Biography». JockBio.com (engelsk). Besøkt 6. juli 2019. 
  35. ^ «Lessons from Tom Brady's Recruiting in College». NCSA Athletic Recruiting Blog (engelsk). Besøkt 6. juli 2019. 
  36. ^ «1995 tops 1998 as Michigan's best recruiting class». MaizeandBlueNews.com (engelsk). Besøkt 6. juli 2019. 
  37. ^ a b c d «Tom Brady». Patriots.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 14. mars 2015. Besøkt 6. juli 2019. 
  38. ^ a b c Kirpalani, Sanjay (24. september 2015). «The College Recruitment of Tom Brady». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 6. juli 2019. 
  39. ^ «Things fell apart when Cal lost Brady». East Bay Times (engelsk). 2. februar 2008. Besøkt 7. juli 2019. 
  40. ^ Whelan Jr., Tim (1. mars 2017). «Tom Brady apparently silently committed to Cal before he visited Michigan». USA Today High School Sports (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  41. ^ «Tom Brady: The Story of a Baseball Failure». Major League Baseball (engelsk). 3. februar 2012. Besøkt 7. juli 2019. 
  42. ^ «Tom Brady – Official New England Patriots biography». Patriots.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 5. mars 2005. Besøkt 7. juli 2019. 
  43. ^ «Montreal Expos tried desperately to get Tom Brady to pick baseball over football». Patriots Wire (engelsk). 11. juli 2017. Besøkt 7. juli 2019. 
  44. ^ Kirpalani, Sanjay (24. september 2015). «The College Recruitment of Tom Brady». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  45. ^ «Tom Brady Biography». Biography.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  46. ^ Knoblauch, Max (18. september 2014). «Tom Brady's Old Internships Look Really Cute on His Résumé» (engelsk). Mashable. Besøkt 7. juli 2019. 
  47. ^ Kinney, Aaron (24. februar 2012). «Serra to name football stadium after Brady». San Jose Mercury News (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  48. ^ Bradford, Rob (19. januar 2009). «The Tom Brady Interview (in Toronto)» (engelsk). WEEI Sportsradio Network. Arkivert fra originalen 1. mars 2009. Besøkt 7. juli 2019. 
  49. ^ a b Rosenberg, Michael (9. januar 2012). «Tom Brady As You Forgot Him». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  50. ^ «1997 Michigan Wolverines Schedule and Results». Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  51. ^ Jenkins, Lee (31. januar 2008). «Self-made man». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 11. januar 2010. Besøkt 7. juli 2019. 
  52. ^ Pedulla, Tom (31. oktober 2006). «Decorated Patriots QB feels he still has something to prove». USA Today (engelsk). Arkivert fra originalen 26. januar 2008. Besøkt 7. juli 2019. 
  53. ^ Adelson, Eric (11. januar 2011). «Tom Brady's Guru». ThePostGame.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  54. ^ «60 Minutes Sports» (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  55. ^ «MGoBlue Statistics Archive» (engelsk). University of Michigan. Arkivert fra originalen 7. september 2004. Besøkt 7. juli 2019. 
  56. ^ «Notes and Quotes from The Game». Ohio State Buckeyes Athletics (engelsk). 21. november 1998. Besøkt 7. juli 2019. 
  57. ^ «Capital One Bowl: Capital One Bowl football game resource for college football fans» (engelsk). 5. september 2008. Arkivert fra originalen 8. februar 2007. Besøkt 7. juli 2019. 
  58. ^ «U-M Win Streak Comes to End at Michigan State, 34–31 – University of Michigan». University of Michigan Athletics (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  59. ^ Schutte, Dustin. «Throwback Thursday: Tom Brady's NFL Success Began at Michigan». Usports (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  60. ^ «OSU-Michigan 1999: Buckeyes left out of bowl season after 24–17 loss to Wolverines». Cleveland.com (engelsk). 6. april 2012. Besøkt 7. juli 2019. 
  61. ^ «Michigan Claims 35–34 Overtime Victory over Alabama – University of Michigan». University of Michigan Athletics (engelsk). 1. januar 2000. Besøkt 7. juli 2019. 
  62. ^ «1999 Michigan Wolverines Schedule and Results». Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  63. ^ «Tom Brady College & Pro Football Statistics - Totalfootballstats.com». totalfootballstats.com (engelsk). Arkivert fra originalen 6. november 2015. Besøkt 7. juli 2019. 
  64. ^ «Tom Brady». Sports-Reference.com (engelsk). Sports Reference LLC. Besøkt 7. juli 2019. 
  65. ^ «Historical NFL Wonderlic Scores». WonderlicTestSample.com (engelsk). Arkivert fra originalen 2. september 2016. Besøkt 7. juli 2019. 
  66. ^ «Tom Brady». NLFDraftScout.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  67. ^ Yang, Nicole (3. mars 2017). «Tom Brady digs up old T-shirt and harsh scouting reports from NFL combine». Boston Globe (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  68. ^ Iyer, Vinnie (19. mars 2015). «Draft throwback: Read how Tom Brady nailed his own scouting report». Sporting News (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  69. ^ «Tom Brady recalls his scouting report from NFL combine». SI.com (engelsk). 3. mars 2017. Besøkt 10. august 2019. 
  70. ^ Lazar, Evan (21. september 2017). «Film Review: Tom Brady is Houdini in the pocket». Pats Pulpit (engelsk). SB Nation. Besøkt 10. august 2019. 
  71. ^ Reiss, Mike (7. oktober 2016). «Tom Brady vs. the Browns: A contrast in winning ways». ESPN.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  72. ^ Greenberg, Alan (27. september 2001). «In Brady They Trust: Belichick Has Faith In Backup-turned-starter». Hartford Courant (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  73. ^ Cafardo, Nick (7. januar 2002). «Patriots clinch AFC East with blowout in Carolina». Boston Globe (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  74. ^ Lynch, Andrew (26. januar 2017). «The 10 biggest gambling upsets in Super Bowl history, ranked» (engelsk). Fox Sports. Besøkt 7. juli 2019. 
  75. ^ Cimini, Rich (22. januar 2014). «Super Bowl XXXVI: Vinatieri and Pats beat Rams in Star-Spangled Stunner». New York Daily News (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  76. ^ «Longest winning streaks in sports». USA Today (engelsk). Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 7. juli 2019. 
  77. ^ «NFL: Brady and Patriots stride past outmatched Jets». The New York Times (engelsk). 27. desember 2005. Besøkt 7. juli 2019. 
  78. ^ «McGinest, Patriots sack Jaguars 28–3». NFL.com (engelsk). 7. januar 2006. Besøkt 7. juli 2019. 
  79. ^ «Patriots break scoring record, Brady and Moss set season marks» (engelsk). 29. desember 2007. Besøkt 7. juli 2019. 
  80. ^ Shaughnessy, Dan (30. desember 2007). «Just perfect: Patriots make history, beat Giants for 16–0 season». Boston Globe (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  81. ^ Bayne, Bijan (24. desember 2007). «2007 Patriots vs. 1972 Dolphins: Who Would Win Batttle of the Undefeateds?». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  82. ^ «Statistics Bowl – How The 2007 Patriots And The 1972 Dolphins Compare Scientifically» (engelsk). Science 2.0. 30. desember 2008. Besøkt 7. juli 2019. 
  83. ^ «Brady takes 49 of 50 votes in MVP voting» (engelsk). ESPN. 5. januar 2008. Besøkt 7. juli 2019. 
  84. ^ «AP athletes of the year: Brady makes being a superstar look almost routine». Deseret News (engelsk). 22. desember 2007. Besøkt 7. juli 2019. 
  85. ^ Battista, Judy (4. februar 2008). «Giants Stun Patriots in Super Bowl XLII». The New York Times (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  86. ^ Springer, Shira (11. september 2008). «Brady has both ACL and MCL tears». Boston Globe (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  87. ^ «Tom Brady Wins AP Comeback Player Award» (engelsk). CBS News. Besøkt 7. juli 2019. 
  88. ^ Forsberg, Chris (12. september 2011). «Brady's INT streak ends at 358 attempts» (engelsk). ESPN. Besøkt 7. juli 2019. 
  89. ^ Zimmer, John; Marini, Matt (2013). Official 2013 National Football League Record & Fact Book (PDF) (engelsk). New York: National Football League. ISBN 978-1-603-20980-9. 
  90. ^ «Patriots' Brady wins second MVP award by unanimous decision» (engelsk). 6. februar 2011. Besøkt 7. juli 2019. 
  91. ^ «Best moments in NFL history: Lawrence Taylor wins 1986 NFL MVP» (engelsk). FanSided. 24. november 2015. Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 7. juli 2019. 
  92. ^ «AP NFL Most Valuable Player Winners». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  93. ^ «Super Bowl Most Valuable Player Winners». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  94. ^ «2011 NFL Top 100». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  95. ^ Hutchins, Andy (6. februar 2012). «Super Bowl 46: Bill Belichick's Coaching Errors Leave Patriots On Losing End» (engelsk). SB Nation. Besøkt 7. juli 2019. 
  96. ^ «Brady's big night ends with plenty of new entries in SB record book» (engelsk). Fox Sports. 2. februar 2015. Besøkt 7. juli 2019. 
  97. ^ «Patriots QB Tom Brady named Super Bowl XLIX MVP». Sports Illustrated (engelsk). 1. februar 2015. Besøkt 7. juli 2019. 
  98. ^ «Bills-Patriots Recap». Patriots.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 2. oktober 2016. Arkivert fra originalen 4. mai 2017. Besøkt 7. juli 2019. 
  99. ^ King, Peter (6. februar 2017). «Super Bowl 51: Patriots Take the Fifth in Epic Comeback». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  100. ^ a b c d e DaSilva, Cameron (5. februar 2017). «Every record Tom Brady broke in his fifth Super Bowl win» (engelsk). Fox Sports. Besøkt 7. juli 2019. 
  101. ^ Martin, Jill (4. februar 2019). «New England Patriots win Super Bowl LIII for 6th title» (engelsk). CNN. Besøkt 7. juli 2019. 
  102. ^ «2005 NFL Leaders and Leaderboards». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  103. ^ «2007 NFL Leaders and Leaderboards». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  104. ^ «NFL Career Passing Rating Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  105. ^ Hochman, Benjamin (2. februar 2015). «Tom Brady greatest QB of all time? It's now safe to make that argument». Denver Post (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. Freeman, Mike (2. februar 2015). «Tom Brady Cements His Legacy as Greatest Quarterback of All Time». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  106. ^ «NFL Rules Named After Players». Sports Illustrated (engelsk). 19. august 2014. Besøkt 7. juli 2019. 
  107. ^ Cunningham, Sean (30. november 2017). «How NFL Rules Changes Created a Golden Era of Quarterback Stats». RealClearLife (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  108. ^ «Full 2000 NFL Draft» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 7. juli 2019. 
  109. ^ Graham, Tim (10. april 2011). «Tom Brady cries when recalling 2000 draft». ESPN (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  110. ^ Holley, Michael (2004). Patriots Reign. HarperCollins. ISBN 0-06-075794-9. 
  111. ^ «Top 10 NFL draft steals». Msn.foxsports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 7. august 2011. Besøkt 7. juli 2019. 
  112. ^ «NFL's top 10 draft steals in league history» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 18. april 2010. Arkivert fra originalen 19. april 2008. Besøkt 7. juli 2019. 
  113. ^ «Brady, Favre, Manning voted to list of top 10 draft picks of all time» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 7. juli 2019. 
  114. ^ «Best NFL Draft Picks». MyNLFDraft.com (engelsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2011. Besøkt 7. juli 2019. 
  115. ^ «Brady Told Kraft 'I'm Best Decision This Organization Has Ever Made'». Boston CBS Local (engelsk). 20. januar 2012. Besøkt 7. juli 2019. 
  116. ^ «Coach Hears Venom\Belichick Part of Problem?». Worcester Telegram and Gazette (engelsk). 14. november 2000. Besøkt 7. juli 2019. 
  117. ^ a b c d e f g h i «Tom Brady – #12 QB» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 7. juli 2019. 
  118. ^ «New England Patriots at Detroit Lions – November 23rd, 2000». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  119. ^ Finn, Chad. «#TBT: When Tom Brady Made His Debut and No One Really Gave it Much Thought». Boston.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  120. ^ Lowe, Mike (24. september 2012). «Pats fizzle when it counts». Portland Press Herald (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  121. ^ a b c d e f «Tom Brady» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 7. juli 2019. 
  122. ^ «Indianapolis Colts at New England Patriots – September 30th, 2001». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  123. ^ «New England Patriots at Miami Dolphins – October 7th, 2001». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  124. ^ «2001 NFL Week 5 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  125. ^ Cafardo, Nick (15. oktober 2001). «Something special: Brady-led rally erases mates' earlier errors». The Boston Globe (engelsk). Arkivert fra originalen 5. november 2012. Besøkt 7. juli 2019. 
  126. ^ Cafardo, Nick (1. oktober 2012). «Hold your horses: Patriots rout Colts as defense shows season is not lost». Boston Globe (engelsk). Arkivert fra originalen 5. november 2012. Besøkt 7. juli 2019. 
  127. ^ «2001 NFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  128. ^ «2001 NFL Week 11 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  129. ^ «NFL Pro Bowl 2002 – National Football League game summary» (PDF) (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 7. juli 2019. 
  130. ^ Howe, Jeff. «Patriots reflect on 'Snow Bowl' during 10-year anniversary of tuck rule game» (engelsk). NESN. Besøkt 7. juli 2019. 
  131. ^ «Divisional Round - Oakland Raiders at New England Patriots - January 19th, 2002». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  132. ^ «Bledsoe's return sparks Patriots past Steelers 24–17» (engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 25. desember 2005. Besøkt 7. juli 2019. 
  133. ^ «AFC Championship – New England Patriots at Pittsburgh Steelers – January 27th, 2002». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  134. ^ Caesar, Dan (30. januar 2002). «14-Point spread isn't about respect». St. Louis Post-Dispatch (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  135. ^ Cotey, John (26. januar 2003). «Madden sticks by his wrong call last year». St. Petersburg Times (engelsk). Arkivert fra originalen 6. november 2012. Besøkt 7. juli 2019. 
  136. ^ «Adam Vinatieri's 48-yard game winning field goal in Super Bowl XXXVI». Patriots.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  137. ^ Camps, Mark (5. februar 2002). «Brady beats two Joes as youngest Super QB». San Francisco Chronicle (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  138. ^ Silverstein, Tom; Christl, Cliff (4. februar 2002). «Brady coolly fits the bill». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  139. ^ «Bledsoe Is Traded To the Bills». The New York Times (engelsk). 22. april 2002. ISSN 0362-4331. Besøkt 7. juli 2019. 
  140. ^ «Pittsburgh Steelers at New England Patriots – September 9th, 2002». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  141. ^ «2002 NFL Week 1 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  142. ^ «New England Patriots at Buffalo Bills – November 3rd, 2002». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  143. ^ «2002 NFL Week 9 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  144. ^ «2002 NFL Standings, Team & Offensive Statistics». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  145. ^ «2003 New England Patriots». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  146. ^ «New England Patriots at Denver Broncos – November 3rd, 2003». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  147. ^ «2003 NFL Week 9 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  148. ^ «Miami Dolphins at New England Patriots - December 7th, 2003». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  149. ^ «2003 NFL Week 17 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  150. ^ Wilner, Barry (2. januar 2004). «Manning. McNair split MVP honors». USA Today (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  151. ^ «Divisional Round – Tennessee Titans at New England Patriots – January 10th, 2004». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  152. ^ «AFC Championship – Indianapolis Colts at New England Patriots – January 18th, 2004». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  153. ^ «Super Bowl XXXVIII – New England Patriots vs. Carolina Panthers – February 1st, 2004». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  154. ^ «Super Bowl XXXVIII MVP: Tom Brady» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 7. november 2012. Besøkt 7. juli 2019. 
  155. ^ «Longest NFL winning streaks» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. Besøkt 7. juli 2019. 
  156. ^ «Bill Belichick – Head Coach». Patriots.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 25. september 2011. Besøkt 7. juli 2019. 
  157. ^ «2004 NFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  158. ^ a b «2004 NFL Standings, Team & Offensive Statistics». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  159. ^ «Quarterback fought 103-degree fever, chills». ESPN.com (engelsk). 26. januar 2005. Besøkt 7. juli 2019. 
  160. ^ «Super Bowl XXXIX» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 21. juni 2018. Besøkt 7. juli 2019. 
  161. ^ Davis, Scott (1. februar 2019). «12 teams have won multiple Super Bowls and the Rams are trying to join the group». Business Insider (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  162. ^ «Dillon Returns From Injury To Push Patriots Past Jets». Lakeland Ledger (engelsk). 5. desember 2005. Besøkt 7. juli 2019. 
  163. ^ Cafardo, Nick (2. november 2005). «Dillon's resolve solved a few offensive problems». The Boston Globe (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  164. ^ «New England Patriots at Atlanta Falcons – October 9th, 2005». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  165. ^ «2005 NFL Week 5 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  166. ^ «2005 NFL Standings, Team & Offensive Statistics». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  167. ^ «2005 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  168. ^ «Wild Card – Jacksonville Jaguars at New England Patriots – January 7th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  169. ^ «Divisional Round – New England Patriots at Denver Broncos – January 14th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  170. ^ Drehs, Wayne. «Brady, Patriots finally feel playoff defeat» (engelsk). ESPN. Besøkt 7. juli 2019. 
  171. ^ Reiss, Mike (31. januar 2006). «Brady's groin may be hurt». The Boston Globe (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  172. ^ «Buffalo Bills at New England Patriots - September 10th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  173. ^ «New England Patriots at Minnesota Vikings - October 30th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  174. ^ «New England Patriots at Green Bay Packers - November 19th, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  175. ^ «2006 NFL Standings, Team & Offensive Statistics». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  176. ^ Maske, Mark (19. desember 2006). «Romo Gets Pro Bowl Nod in NFC, Brady Doesn't in AFC». The Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 6. oktober 2008. Besøkt 7. juli 2019. 
  177. ^ McClain, John (2. juli 2007). «Young to replace Rivers at Pro Bowl». Houston Chronicle (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  178. ^ «Brady, Patriots shake feisty Jets, roll on to San Diego» (engelsk). ESPN. Besøkt 7. juli 2019. 
  179. ^ Hayes, Neil. «Super Chargers top Super Bowl list» (engelsk). NBC Sports. Arkivert fra originalen 2. november 2012. Besøkt 7. juli 2019. 
  180. ^ Clayton, John (15. januar 2007). «Patriots teach Chargers a lesson in playoff football» (engelsk). ESPN. Besøkt 7. juli 2019. 
  181. ^ Pasquarelli, Len (22. januar 2007). «Manning shakes label of not being able to win big one» (engelsk). ESPN. Besøkt 7. juli 2019. 
  182. ^ «AFC Championship - New England Patriots at Indianapolis Colts - January 21st, 2007». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  183. ^ Byrne, Kerry J. (3. juni 2009). «Best individual seasons of 2000s». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 3. november 2012. Besøkt 7. juli 2019. 
  184. ^ Seifert, Kevin (4. oktober 2013). «Top 10 greatest quarterback seasons». NFL Nation Blog (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  185. ^ «2007 New England Patriots». Pro Football Reference (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  186. ^ «2007 NFL Week 3 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  187. ^ «2007 NFL Week 6 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  188. ^ «2007 NFL Week 7 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  189. ^ «2007 NFL Week 14 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  190. ^ «2007 NFL Week 17 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. juli 2019. 
  191. ^ Banks, Don (12. oktober 2007). «Litmus test». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 30. november 2007. Besøkt 7. juli 2019. 
  192. ^ «Brady's six TDs give him 27 TDs after seven games» (engelsk). ESPN. 22. oktober 2007. Besøkt 8. juli 2019. 
  193. ^ Young, Shalise Manza (4. november 2007). «Patriots 24, Colts 20: Tom's got you, Babe». The Providence Journal (engelsk). Arkivert fra originalen 7. november 2007. Besøkt 8. juli 2019. 
  194. ^ «Patriots break scoring record, Brady and Moss set season marks». NFL.com (engelsk). 29. desember 2007. Besøkt 8. juli 2019. 
  195. ^ «Brady an easy winner in AP Male Athlete of Year balloting». USA Today (engelsk). 21. desember 2007. Arkivert fra originalen 23. januar 2011. Besøkt 8. juli 2019. 
  196. ^ «2007 NFL All-Pros». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. juli 2019. 
  197. ^ «2007 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. juli 2019. 
  198. ^ Mihoces, Gary (13. januar 2008). «Perfect Pats, Brady make short work of Jaguars». USA Today (engelsk). Arkivert fra originalen 14. november 2010. Besøkt 8. juli 2019. 
  199. ^ «Pats put away Chargers for fourth Super Bowl berth in seven years» (engelsk). ESPN. 20. januar 2008. Besøkt 8. juli 2019. 
  200. ^ «Super Bowl XLII – New York Giants vs. New England Patriots – February 3rd, 2008». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. juli 2019. 
  201. ^ «Foot injury may sideline Tom Brady for another game». USA Today (engelsk). august 2008. Besøkt 8. juli 2019. 
  202. ^ «Brady to have season-ending knee surgery, will be placed on IR» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 9. september 2008. Besøkt 8. juli 2019. 
  203. ^ Reiss, Mike (8. september 2008). «Pats confirm Brady out for the year». The Boston Globe (engelsk). Arkivert fra originalen 25. juli 2012. Besøkt 8. juli 2019. 
  204. ^ Springer, Shira (10. september 2008). «Sources: Brady tore ACL and MCL». The Boston Globe (engelsk). Besøkt 8. juli 2019. 
  205. ^ «Chronic right shoulder injury slows Brady» (engelsk). NBC Sports. 6. september 2007. Arkivert fra originalen 9. september 2007. Besøkt 8. juli 2019. 
  206. ^ Farmer, Sam (2. juni 2009). «Tom Brady's doctor says knee recovery exceeds expectations». Los Angeles Times (engelsk). Arkivert fra originalen 12. januar 2012. Besøkt 8. juli 2019. 
  207. ^ «Brady Has More Procedures Done on Knee, Report Says». The New York Times (engelsk). 23. oktober 2008. Besøkt 8. juli 2019. 
  208. ^ Springer, Shira (24. oktober 2008). «Brady's recovery hits snag». The Boston Globe (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  209. ^ «2008 NFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  210. ^ «Buffalo Bills at New England Patriots – September 14th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk=). Besøkt 9. juli 2019. 
  211. ^ Keefe, Neil (16. september 2009). «Brady Named AFC Offensive Player of the Week» (engelsk). NESN. Besøkt 9. juli 2019. 
  212. ^ «Brady throws six TD passes as Patriots ice winless Titans» (engelsk). 19. oktober 2009. Besøkt 9. juli 2019. 
  213. ^ «Tennessee Titans at New England Patriots – October 18th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  214. ^ «2009 NFL Week 6 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  215. ^ «Brady sets a record for TDs in a quarter». The Washington Times (engelsk). 19. oktober 2009. Besøkt 9. juli 2019. 
  216. ^ «Brady, Patriots get historic win thanks to rout of visiting Titans». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  217. ^ Breer, Albert R. (4. januar 2010). «Brady dealing with broken finger on throwing hand». The Boston Globe (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  218. ^ «2009 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  219. ^ «Brady Goes From MVP to IR to Mr. Comeback» (engelsk). NBC Sports. 6. januar 2010. Arkivert fra originalen 18. august 2012. Besøkt 9. juli 2019. 
  220. ^ «Ravens' fast start puts Pats on heels, out of playoffs» (engelsk). ESPN. 10. januar 2010. Besøkt 9. juli 2019. 
  221. ^ Battista, Judy (10. september 2010). «Patriots' Brady Signs League's Richest Deal, at the Moment». The New York Times (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  222. ^ Matuszewski, Erik (4. oktober 2010). «Tom Brady Gets 100th Career Win in NFL as Patriots Rout Dolphins 41–14» (engelsk). Bloomberg. Besøkt 9. juli 2019. 
  223. ^ «Woodhead keeps contributing as Pats withstand Colts comeback attempt» (engelsk). NFL Enterprises, LLS. 21. november 2010. Arkivert fra originalen 23. november 2010. Besøkt 9. juli 2019. 
  224. ^ Krasner, Steven (21. november 2010). «Brady ties mark with 25th straight home W». ESPN.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  225. ^ «New England Patriots at Detroit Lions – November 25th, 2010». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  226. ^ «2010 NFL Week 12 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  227. ^ Frenz, Erik (25. november 2010). «Patriots Vs. Lions: Tom Brady Enjoys Perfect Passer Rating on Thanksgiving». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  228. ^ «Brady's Perfect Game Leads Patriots Over Lions». The New York Times (engelsk). 25. november 2010. Besøkt 9. juli 2019. 
  229. ^ «Patriots destroy Jets». London Free Press (engelsk). 7. desember 2010. Arkivert fra originalen 1. desember 2012. Besøkt 9. juli 2019. 
  230. ^ «New York Jets at New England Patriots – December 6th, 2010». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  231. ^ «2010 NFL Week 13 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  232. ^ «NFL Single-Season Passer Rating Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  233. ^ «2010 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  234. ^ Springer, Shira; Walker, Monique (20. januar 2011). «Brady to have foot surgery today». The Boston Globe (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  235. ^ «Tom Brady unanimous as NFL MVP». ESPN.com (engelsk). 7. februar 2011. Besøkt 9. juli 2019. 
  236. ^ «Top 100: Tom Brady». New England Patriots (engelsk). Arkivert fra originalen 19. mars 2018. Besøkt 9. juli 2019. 
  237. ^ «Divisional Round – New York Jets at New England Patriots – January 16th, 2011». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  238. ^ «Jets back up talk as Sanchez throws three TDs, defense knocks down Brady» (engelsk). Arkivert fra originalen 28. desember 2014. Besøkt 9. juli 2019. 
  239. ^ «2011 NFL Week 1 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  240. ^ «Tom Brady picks apart Dolphins as 517-yard, 4-TD opener fuels Pats» (engelsk). ESPN. 12. september 2011. Besøkt 9. juli 2019. 
  241. ^ Hutchins, Andy (13. september 2011). «Tom Brady, Chad Henne Combine For Slew of NFL Records On Monday Night Football» (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  242. ^ «San Diego Chargers at New England Patriots – September 18th, 2011». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  243. ^ «2011 NFL Week 2 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  244. ^ «Miami Dolphins at New England Patriots – December 24th, 2011». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  245. ^ «2011 NFL Week 16 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  246. ^ «2011 New England Patriots Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  247. ^ «2011 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  248. ^ «'The Top 100: Players of 2012': Tom Brady». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  249. ^ «Belichick: 'No quarterback I'd rather have'». weei.com (engelsk). Arkivert fra originalen 29. januar 2017. Besøkt 9. juli 2019. 
  250. ^ «Quinton Carter, David Bruton exit hurt» (engelsk). ESPN. 15. januar 2012. Besøkt 9. juli 2019. 
  251. ^ Cannizzaro, Mark (16. januar 2012). «Patriots redefine postseason success for coach-quarterback duo». New York Post (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  252. ^ «Patriots Beat Ravens 23–20 in AFC Championship Game» (engelsk). Fox News. 22. januar 2012. Besøkt 9. juli 2019. 
  253. ^ Underhill, Nick (5. februar 2012). «Tom Brady's 96-yard drive gives Patriots 10-9 lead over Giants at halftime in Super Bowl XLVI». masslive.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  254. ^ «For second time in five seasons, Giants top Brady, Patriots in Super Bowl» (engelsk). Arkivert fra originalen 17. august 2012. Besøkt 9. juli 2019. 
  255. ^ «Houston Texans at New England Patriots – December 10th, 2012». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  256. ^ «2012 NFL Week 14 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  257. ^ «2012 New England Patriots Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  258. ^ «Tom Brady» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 9. juli 2019. 
  259. ^ «2012 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  260. ^ «'Top 100 Players of 2013': Tom Brady». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  261. ^ «Divisional Round – Houston Texans at New England Patriots – January 13th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  262. ^ Wilner, Barry (14. januar 2013). «NFL Playoffs: Patriots 41, Texans 28: Brady passes idol as Pats pound Texans». Arizona Daily Star (engelsk). Arkivert fra originalen 30. juni 2018. Besøkt 9. juli 2019. 
  263. ^ «AFC Championship – Baltimore Ravens at New England Patriots – January 20th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  264. ^ «Timeline: Patriots-Ravens rivalry through the years - The Boston Globe». BostonGlobe.com (engelsk). Arkivert fra originalen 18. februar 2019. Besøkt 9. juli 2019. 
  265. ^ Wesseling, Chris (25. februar 2013). «Tom Brady, New England Patriots agree to extension» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 9. juli 2019. 
  266. ^ King, Peter (26. februar 2013). «More on Tom Brady's amazing deal». SportsIllustrated.CNN.com (engelsk). Arkivert fra originalen 20. mai 2013. Besøkt 9. juli 2019. 
  267. ^ «New England Patriots at Buffalo Bills – September 8th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  268. ^ «New York Jets at New England Patriots – September 12th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  269. ^ «New England Patriots at Cincinnati Bengals – October 6th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  270. ^ «New Orleans Saints at New England Patriots – October 13th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  271. ^ «Denver Broncos at New England Patriots – November 24th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  272. ^ «2013 NFL Week 12 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  273. ^ «Buffalo Bills at New England Patriots - December 29th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  274. ^ «2013 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  275. ^ «'Top 100 Players of 2014': Tom Brady». New England Patriots (engelsk). Arkivert fra originalen 11. september 2016. Besøkt 9. juli 2019. 
  276. ^ «2013 New England Patriots Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  277. ^ «Divisional Round – Indianapolis Colts at New England Patriots – January 11th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  278. ^ «AFC Championship – New England Patriots at Denver Broncos – January 19th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  279. ^ «New England Patriots at Miami Dolphins – September 7th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  280. ^ «New England Patriots at Minnesota Vikings – September 14th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  281. ^ «Oakland Raiders at New England Patriots – September 21st, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  282. ^ «New England Patriots at Kansas City Chiefs – September 29th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  283. ^ «New England Patriots at Buffalo Bills – October 12th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  284. ^ «New York Jets at New England Patriots – October 16th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  285. ^ «Chicago Bears at New England Patriots – October 26th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  286. ^ «Detroit Lions at New England Patriots – November 23rd, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  287. ^ «New England Patriots at Green Bay Packers – November 30th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  288. ^ «New England Patriots at San Diego Chargers – December 7th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  289. ^ «Orton, Bills beat Patriots 17–9». New England Patriots (engelsk). Arkivert fra originalen 5. februar 2017. Besøkt 9. juli 2019. 
  290. ^ «2014 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  291. ^ «'Top 100 Players of 2015': No. 3 Tom Brady». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 19. mars 2018. Besøkt 9. juli 2019. 
  292. ^ Verderame, Matt (10. januar 2015). «Brady sets postseason passing TD mark». SBNation.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  293. ^ «Divisional Round – Baltimore Ravens at New England Patriots – January 10th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  294. ^ «AFC Championship – Indianapolis Colts at New England Patriots – January 18th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  295. ^ «Super Bowl XLIX – Seattle Seahawks vs. New England Patriots – February 1st, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  296. ^ «Brady named Super Bowl MVP for record-tying third time». FOX Sports (engelsk). 1. februar 2015. Besøkt 9. juli 2019. 
  297. ^ «Patriots beat the Seahawks in dramatic finale». BBC Sport (engelsk). 1. februar 2015. Besøkt 9. juli 2019. 
  298. ^ «INVESTIGATIVE REPORT CONCERNING FOOTBALLS USED DURING THE AFC CHAMPIONSHIP GAME ON JANUARY 18, 2015» (PDF). NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 6. mai 2015. Besøkt 9. juli 2019. 
  299. ^ Rosenthal, Gregg (11. mai 2015). «Patriots' Tom Brady suspended 4 games» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 9. juli 2019. 
  300. ^ a b «NFL releases statement on Patriots' violations» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 11. mai 2015. Besøkt 9. juli 2019. 
  301. ^ Patra, Kevin (14. mai 2015). «Tom Brady NFLPA appeal four game suspension» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 9. juli 2019. 
  302. ^ «NFL upholds four-game suspension of Tom Brady». CBSNews.com (engelsk). 28. juli 2015. Besøkt 9. juli 2019. 
  303. ^ Cole, Mike (28. juli 2015). «Report: Tom Brady Authorizes NFLPA To Appeal His Case In Federal Court». NESN.com (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  304. ^ Rosenthal, Gregg (28. juli 2015). «Roger Goodell upholds Tom Brady suspension» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 9. juli 2019. 
  305. ^ Gantt, Darin (28. juli 2015). «Goodell cites destroying phone in upholding Tom Brady's suspension» (engelsk). NBC Sports. Besøkt 9. juli 2019. 
  306. ^ O'Keeffe, Michael (28. juli 2015). «NFL hopes to have expected Tom Brady lawsuit in New York and not Minnesota». New York Daily News (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  307. ^ Kerr-Dineen, Luke (29. juli 2015). «Tom Brady rips the NFL's Deflategate decision on his Facebook page». USA Today (engelsk). Besøkt 9. juli 2019. 
  308. ^ Schwab, Frank (29. juli 2015). «Robert Kraft attacks the NFL, apologizes to Patriots fans». Yahoo Sports (engelsk). Arkivert fra originalen 12. august 2017. Besøkt 9. juli 2019. 
  309. ^ a b Freeman, Mike (11. mai 2015). «NFL Deflategate Message: No Player Is Above the Rules, Not Even Tom Brady». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  310. ^ Adelson, Eric (11. mai 2015). «Tom Brady allowed the new NFL Way to smack Patriot Way in stunning fashion». Yahoo! Sports (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. «Somewhere along the line, the debate over what happened in the hours and minutes leading up to the AFC championship game in January went beyond air pressure and weather conditions, and became a referendum on the character of Tom Brady and his franchise.» 
  311. ^ O'Connor, Ian (12. mai 2015). «Tom Brady should skip appeal, tell truth now». ESPN.com (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  312. ^ «NYSD Decision and Order». NYSD.USCourts.gov (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  313. ^ «Roger Goodell Made Tom Brady Seem Dishonest In Deflategate Appeal Ruling». NESN.com (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  314. ^ «Pittsburgh Steelers at New England Patriots – September 10th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  315. ^ «Brady, Pats unstoppable in opener». Omaha.com (engelsk). Arkivert fra originalen 13. juli 2019. Besøkt 10. juli 2019. 
  316. ^ «'Very rare' performance by Tom Brady reflects his greatness». ESPN.com (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  317. ^ «Miami Dolphins at New England Patriots – October 29th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  318. ^ «2015 NFL Week 8 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  319. ^ «New England Patriots at Denver Broncos – November 29th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  320. ^ «2015 New England Patriots Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  321. ^ «2015 NFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  322. ^ «2015 NFL Passing». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  323. ^ «2015 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  324. ^ «'Top 100 Players of 2016': No. 2 Tom Brady». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 31. august 2018. Besøkt 10. juli 2019. 
  325. ^ Frenz, Erik (20. januar 2016). «Julian Edelman's Return Makes New England Patriots Offense Whole Again». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  326. ^ «Divisional Round – Kansas City Chiefs at New England Patriots – January 16th, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  327. ^ Golen, Jimmy (16. januar 2016). «Patriots to 5th straight AFC title game, beat Chiefs 27–20». Associated Press (engelsk). Foxborough: AP Sports. Arkivert fra originalen 25. desember 2016. Besøkt 10. juli 2019. 
  328. ^ «New England 18 - 20 Denver». Yahoo Sports (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  329. ^ Reiss, Mike. «New deal links Tom Brady to Patriots through 2019». ESPN.com (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  330. ^ Volin, Ben (3. mars 2016). «Brady's lawyer feels pressure from judges». The Boston Globe (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  331. ^ Orr, Connor (25. april 2016). «Tom Brady's four-game suspension reinstated». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  332. ^ «Tom Brady's four-game suspension upheld». ESPN (engelsk). 25. april 2016. Besøkt 10. juli 2019. 
  333. ^ Volin, Ben (25. april 2016). «Brady must serve 'Deflategate' suspension, appeals court rules». The Boston Globe (engelsk). Arkivert fra originalen 27. april 2016. Besøkt 10. juli 2019. 
  334. ^ Gershman, Jacob (25. april 2016). «Why the NFL Won its 'Deflategate' Appeal». The Wall Street Journal (engelsk). Besøkt 10. juli 2019. 
  335. ^ «Tom Brady keeps Deflategate battle going with another appeal of suspension» (engelsk). 23. mai 2016. Besøkt 10. juli 2019. 
  336. ^ «Brady's Deflategate appeal denied by court». ESPN.com (engelsk). 14. juli 2016. Besøkt 10. juli 2019. 
  337. ^ Bonesteel, Matt (15. juli 2016). «Tom Brady’s Facebook post ends Deflategate 545 days after this whole mess started». Washington Post (engelsk). Besøkt 19. august 2019. 
  338. ^ «New England Patriots at Cleveland Browns – October 9th, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. juli 2019. 
  339. ^ «2016 NFL Week 5 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. juli 2019. 
  340. ^ «Cincinnati Bengals at New England Patriots – October 16th, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. juli 2019. 
  341. ^ «New England Patriots at Pittsburgh Steelers – October 23rd, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. juli 2019. 
  342. ^ «New England Patriots at Buffalo Bills – October 30th, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. juli 2019. 
  343. ^ Ortega, Mark E. (3. november 2016). «Tom Brady, David Johnson are Players of the Month». NFL.com (engelsk). Besøkt 13. juli 2019. 
  344. ^ «Seattle Seahawks at New England Patriots – November 13th, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  345. ^ Lam, Quang M. (23. november 2016). «Tom Brady, Kirk Cousins among Players of Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  346. ^ Alper, Josh (27. november 2016). «Tom Brady reaches 60,000 passing yards». ProFootballTalk (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  347. ^ «New England Patriots at New York Jets – November 27th, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  348. ^ «Los Angeles Rams at New England Patriots – December 4th, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  349. ^ Reiss, Mike (5. desember 2016). «Tom Brady wins NFL-record 201st game». ESPN.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  350. ^ «New England Patriots at Denver Broncos – December 18th, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  351. ^ Wesseling, Chris (18. desember 2016). «Patriots top Broncos, clinch AFC East, first-round bye» (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  352. ^ «NFL announces 2017 Pro Bowl rosters». NFL.com (engelsk). 20. desember 2016. Besøkt 14. juli 2019. 
  353. ^ «2016 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  354. ^ Wesseling, Chris (1. januar 2017). «Patriots clinch home-field advantage in AFC playoffs». NFL.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  355. ^ Hurley, Michael (1. januar 2017). «Tom Brady Sets NFL Record For Best TD-To-INT Ratio Of All Time» (engelsk). CBS Boston. Besøkt 14. juli 2019. 
  356. ^ «Three rookies, Matt Ryan among players named to All-Pro team». NFL.com (engelsk). 6. januar 2017. Besøkt 14. juli 2019. 
  357. ^ «'Top 100 Players of 2017': No. 1 New England Patriots quarterback Tom Brady». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 17. juni 2018. Besøkt 14. juli 2019. 
  358. ^ Patra, Kevin (15. januar 2017). «Patriots Top Texans, Move on to AFC Championship» (engelsk). National Football League. Besøkt 14. juli 2019. 
  359. ^ Wesseling, Chris (23. januar 2017). «Patriots Shred Steelers, Advance to Ninth Super Bowl» (engelsk). National Football League. Besøkt 14. juli 2019. 
  360. ^ «Super Bowl LI – New England Patriots vs. Atlanta Falcons – February 5th, 2017». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  361. ^ «Super Bowl Most Valuable Player Winners». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  362. ^ «Tom Brady's stolen Super Bowl jerseys returned to Patriots». Fox News (engelsk). 23. mars 2017. Besøkt 14. juli 2019. 
  363. ^ Klemko, Robert; Vrentas, Jenny. «Tom Brady Super Bowl jersey thief investigation». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  364. ^ «Patriots QB Tom Brady to be on cover of 'Madden NFL 18'». ESPN.com (engelsk). 12. mai 2017. Besøkt 14. juli 2019. 
  365. ^ «Gisele Bundchen: Tom Brady had a concussion last year». Chicago Tribune (engelsk). 18. mai 2017. Besøkt 14. juli 2019. 
  366. ^ Igel, Lee H.; Caplan, Arthur L. (18. mai 2017). «Gisele Bündchen Casts Doubt On Adequacy Of NFL Concussion Protocol». Forbes.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  367. ^ Clauss, Kyle Scott (18. mai 2017). «NFL Investigating After Gisele Claims Tom Brady Suffered a Concussion». Boston Magazine (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  368. ^ Pelissero, Tom (17. mai 2017). «NFL looking into Tom Brady concussion claim by Gisele Bundchen». USAToday.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  369. ^ Orr, Conor (19. mai 2017). «Agent: Tom Brady not diagnosed with concussion in '16». NFL.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  370. ^ Alper, Josh (8. september 2017). «Tom Brady: We didn't dig very deep on Thursday night» (engelsk). Pro Football Talk. Besøkt 14. juli 2019. 
  371. ^ Dubin, Jared (17. september 2017). «WATCH: In Year 18, Tom Brady finally does something he's never done before». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  372. ^ Maya, Adam (20. september 2017). «Tom Brady, J.J. Nelson among Players of the Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  373. ^ Blackburn, Pete (20. september 2017). «Tom Brady takes another title away from his nemesis Peyton Manning». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  374. ^ Lam, Quang M. (27. september 2017). «Tom Brady, Kirk Cousins among Players of the Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  375. ^ Daniels, Tim (5. oktober 2017). «Tom Brady Ties Brett Favre, Peyton Manning for Most Regular-Season Wins by QB». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  376. ^ Orr, Conor (10. oktober 2017). «Tom Brady has sprain to non-throwing shoulder» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 14. juli 2019. 
  377. ^ Patra, Kevin (11. oktober 2017). «Brady isn't worried about his shoulder: 'I'm good'» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 14. juli 2019. 
  378. ^ «Tom Brady becomes NFL's career QB wins leader» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 15. oktober 2017. Besøkt 14. juli 2019. 
  379. ^ Maya, Adam (15. november 2017). «Tom Brady, Cam Newton among Players of the Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  380. ^ Stapleton, Arnie (15. november 2017). «New England Patriots acclimating to altitude at Air Force Academy this week». The Denver Post (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  381. ^ «Case Keenum wins NFC player of month honors» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 30. november 2017. Besøkt 14. juli 2019. 
  382. ^ Hanzus, Dan (3. desember 2017). «Tom Brady, Josh McDaniels have sideline disagreement» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 14. juli 2019. 
  383. ^ Sessler, Marc (3. desember 2017). «Patriots overcome ugly start to scatter Bills in Buffalo» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 14. juli 2019. 
  384. ^ «New England Patriots at Pittsburgh Steelers – December 17th, 2017». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  385. ^ «Patriots ride Gronkowski to 9th straight AFC East title». USA TODAY (engelsk). 18. desember 2017. Besøkt 14. juli 2019. 
  386. ^ «NFL announces 2018 Pro Bowl rosters» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 22. januar 2018. Besøkt 14. juli 2019. 
  387. ^ «2017 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  388. ^ «Buffalo Bills at New England Patriots – December 24th, 2017». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  389. ^ «Patriots secure first-round bye for eighth straight year». NFL.com (engelsk). 24. desember 2017. Besøkt 14. juli 2019. 
  390. ^ Bergman, Jeremy (31. desember 2017). «Patriots clinch home-field advantage through playoffs» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 14. juli 2019. 
  391. ^ Dubow, Josh (1. januar 2018). «NFL offensive production falls despite record for Brady». Boston.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  392. ^ Wilner, Barry (5. januar 2018). «Steelers' Antonio Brown, unanimous choice on AP All-Pro Team». AP News (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  393. ^ Wesseling, Chris (3. februar 2018). «Tom Brady named NFL's MVP for third time of career». NFL.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  394. ^ «'Top 100 Players of 2018': New England Patriots quarterback Tom Brady». NFL.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  395. ^ «Divisional Round – Tennessee Titans at New England Patriots – January 13th, 2018». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  396. ^ Patra, Kevin (19. januar 2018). «Tom Brady (thumb) questionable for Patriots vs. Jags». NFL.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  397. ^ «AFC Championship – Jacksonville Jaguars at New England Patriots – January 21st, 2018». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  398. ^ «Super Bowl LII – Philadelphia Eagles vs. New England Patriots – February 4th, 2018». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  399. ^ Kramer, Lindsay (5. februar 2016). «Super Bowl 50: How many quarterbacks have lost multiple Super Bowls?». syracuse.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  400. ^ Tomlinson, Sean (5. februar 2018). «Is Super Bowl LII Loss the End of Patriots and Tom Brady's Dynasty?». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  401. ^ «At 41 and going strong, Tom Brady awaits a 19th season». USA TODAY (engelsk). 7. september 2018. Besøkt 14. juli 2019. 
  402. ^ Jones, Mike (9. september 2018). «Despite changes, Patriots offense still rolling behind Tom Brady in win over Texans». USA TODAY (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  403. ^ Hightower, Kyle (30. september 2018). «Brady Throws 3 TDs As Patriots Blow Out Dolphins To Improve To 2–2». CBS Boston (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  404. ^ «Brady, Patriots roll past banged-up Colts». Duluth News Tribune (engelsk). 4. oktober 2018. Besøkt 14. juli 2019. 
  405. ^ Fox, Tanya Ray (5. oktober 2018). «Tom Brady sets another NFL record with TD pass to Josh Gordon». USA Today (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  406. ^ «Brady, Patriots top Chiefs for wild 43–40 win». USA TODAY (engelsk). 15. oktober 2018. Besøkt 14. juli 2019. 
  407. ^ Seligman, Andrew (21. oktober 2018). «Brady throws 3 TDs, Patriots hang on to beat Bears 38–31». AP NEWS (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  408. ^ «Tom Brady: Game Logs» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 14. juli 2019. 
  409. ^ Liotta, Colin J. (2. desember 2018). «Tom Brady (finally) reaches 1,000 career rushing yards». USA Today (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  410. ^ Bergman, Jeremy. «Tom Brady reaches 70,000 passing yards» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 14. juli 2019. 
  411. ^ Reiss, Mike (23. desember 2018). «Pats win AFC East again, take back No. 2 seed». ESPN.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  412. ^ Sullivan, Tara (30. desember 2018). «Tara Sullivan: Vintage Tom Brady returns, just in time for the playoffs». BostonGlobe.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  413. ^ Reiss, Mike (30. desember 2018). «Tom Brady tunes up and Patriots clinch first-round bye after routing Jets». ESPN.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  414. ^ Schrock, Joshua (30. desember 2018). «Tom Brady's New Year's Resolution Will Make Bill Belichick, Patriots Fans Happy». NESN.com (engelsk). Besøkt 14. juli 2019. 
  415. ^ «'Top 100 Players of 2019': New England Patriots quarterback Tom Brady». NFL.com (engelsk). Besøkt 19. august 2019. 
  416. ^ Hightower, Kyle (13. januar 2019). «Michel scores 3 TDs, Patriots roll past Chargers». KOIN (engelsk). Arkivert fra originalen 7. februar 2019. Besøkt 14. juli 2019. 
  417. ^ «Michel scores 3 TDs, Patriots roll past Chargers 41-28». ESPN.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  418. ^ «Patriots make 3rd straight Super Bowl, beat Chiefs 37–31 OT» (engelsk). 20. januar 2019. Besøkt 15. juli 2019. 
  419. ^ «Patriots tie Steelers with 6th Super Bowl win». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  420. ^ Wesseling, Chris (3. februar 2019). «New England Patriots win Super Bowl LIII» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 15. juli 2019. 
  421. ^ Middlehurst-Schwartz, Michael (3. februar 2019). «Tom Brady sets record for most Super Bowl wins by NFL player with six». USA TODAY (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  422. ^ Bergman, Jeremy (4. august 2019). «Tom Brady agrees to contract extension with Patriots». NFL.com (engelsk). Besøkt 5. august 2019. 
  423. ^ Patra, Kevin (5. august 2019). «Tom Brady set to be free agent in 2020, despite new extension» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 6. august 2019. 
  424. ^ Golen, Jimmy (8. september 2019). «Tom Brady starts his 20th season by routing Steelers 33-3». Boston.com (engelsk). Besøkt 10. september 2019. 
  425. ^ Houde, Isaiah (6. oktober 2019). «Tom Brady surpasses Brett Favre, moves into third place on all-time passing list». PatriotsWire (engelsk). USA Today. Besøkt 7. oktober 2019. 
  426. ^ Reiss, Mike (11. oktober 2019). «Tom Brady surpasses Peyton Manning for second on passing yardage list». ESPN.com (engelsk). Besøkt 14. oktober 2019. 
  427. ^ «Tom Brady». NFL.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  428. ^ «Tom Brady». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  429. ^ «Tom Brady's Career Touchdown Plays». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  430. ^ «Player Game Finder Query Results». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  431. ^ Reiss, Mike (1. januar 2017). «Tom Brady sets NFL record for best TD to INT ratio in a season». ESPN.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  432. ^ Reiss, Mike (14. november 2017). «Tom Brady relishes chance to silence fans while playing on road». ESPN.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  433. ^ «NFL Regular Season Quarterback Win/Loss Record». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  434. ^ «WHAT TO LOOK FOR – WEEK 11». NFLCommunications.com (engelsk). 15. november 2017. Besøkt 15. juli 2019. 
  435. ^ a b Porter, Conor (1. januar 2018). «Tom Brady achieved another amazing NFL record in 2017». GiveMeSport (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  436. ^ «Tom Brady joins select club with 500th career touchdown pass». MLive.com (engelsk). 5. oktober 2018. Besøkt 15. juli 2019. 
  437. ^ a b «NFL Passing Yards Career Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  438. ^ Harrison, Elliot (22. august 2017). «2017 NFL All-Pro Team projections: Tom Brady top QB». NFL.com (engelsk). Besøkt 4. oktober 2019. 
  439. ^ «NFL Pro Bowl Selections Career Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  440. ^ Kluska, Ken (15. februar 2018). «Longest-tenured players with one team in NFL history». Blasting News (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  441. ^ «NFL Passing Touchdowns Year-by-Year Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  442. ^ «NFL Playoff Games Career Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  443. ^ a b c Stites, Adam (4. februar 2018). «What NFL records does Tom Brady already own?». SBNation.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  444. ^ «NFL Playoff Games Started Career Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  445. ^ «NFL Passing Touchdowns Career Playoffs Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  446. ^ «NFL Passing Yards Career Playoffs Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  447. ^ a b c d e Breech, John (5. februar 2018). «Tom Brady tops Super Bowl passing mark: All 17 records broken in Eagles-Patriots». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  448. ^ «NFL Passes Completed Career Playoffs Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  449. ^ «NFL Pass Attempts Career Playoffs Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  450. ^ «NFL Passes Intercepted Career Playoffs Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  451. ^ «The QB With the Most Conference Championship Appearance?». NFL RUSH (engelsk). 19. januar 2017. Arkivert fra originalen 25. januar 2018. Besøkt 15. juli 2019. 
  452. ^ a b «Game Notes: Patriots extend NFL-record to 10th Super Bowl overall». New England Patriots (engelsk). 21. januar 2018. Arkivert fra originalen 9. februar 2018. Besøkt 15. juli 2019. 
  453. ^ «Super Bowl Records: Individual – Passing». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 10. august 2015. Besøkt 15. juli 2019. 
  454. ^ Breech, John (2. februar 2015). «Tom Brady broke, tied or extended 9 Super Bowl records». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  455. ^ «Tom Brady, Bill Belichick make NFL history with record 7th Super Bowl appearance». ABCNews.com (engelsk). 22. januar 2017. Besøkt 15. juli 2019. 
  456. ^ a b Kirk, Jason (5. februar 2018). «Pats now own 75 Super Bowl records, including most losses». SBNation.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  457. ^ a b c «Super Bowl Starting QBs». Pro Football Hall of Fame Official Site (engelsk). Besøkt 19. august 2019. 
  458. ^ «Patriots, Tom Brady keep rewriting Super Bowl record book». ESPN.com (engelsk). 4. februar 2019. Besøkt 15. juli 2019. 
  459. ^ Hanzus, Dan (30. mai 2012). «Tom Brady is game for another 'SNL' hosting gig» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 15. juli 2019. 
  460. ^ Bark, Ed (6. februar 2005). «Fox gets animated after the Super Bowl». Dallas Morning News. 
  461. ^ «Patriots News and Notes». Patriots Insider (engelsk). Fox Sports. 31. januar 2006. Arkivert fra originalen 27. januar 2013. Besøkt 15. juli 2019. 
  462. ^ «"Entourage" Fore (TV Episode 2009)». IMDb (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  463. ^ «Entourage: Tom Brady replaced Manning brothers in Season 6 cameo». Sports Illustrated (engelsk). 28. mai 2015. Besøkt 15. juli 2019. 
  464. ^ «Tom Brady's 'Ted 2' Cameo Features Deflategate Line From Mark Wahlberg». NESN (engelsk). 24. juni 2015. Besøkt 15. juli 2019. 
  465. ^ «Vote for your favorite Stetson Cologne man, win a $10 gift card, and Listen to the latest Stetson Radio ad, with the original Stetson Jingle!». ButtonsNY.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  466. ^ «Tom Brady». Forbes (engelsk). Arkivert fra originalen 19. mars 2015. Besøkt 15. juli 2019. 
  467. ^ Barrabi, Thomas (31. oktober 2014). «Peyton Manning vs. Tom Brady Endorsements: Who's No. 1 In Commercial Appeal?» (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  468. ^ Ember, Sydney (23. august 2015). «Tom Brady Still a Key Part of Under Armour's Broader Ad Push». New York Times (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  469. ^ «Beautyrest Black and Tom Brady Score for Sleep». BedtimesMagazine.com (engelsk). 12. mai 2016. Besøkt 15. juli 2019. 
  470. ^ Reimer, Alex (23. august 2016). «Tom Brady's Vegan Snacks Only Add to His Bourgeois Profile». Forbes (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  471. ^ Hartwell, Darren (21. januar 2016). «Tom Brady Announces Launch Of 'TB12' Website, Online Store (Photo)». NESN.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  472. ^ «Tom Brady Launches Raw Snack Line Under His TB12 Brand». NCA (engelsk). 23. august 2016. Besøkt 15. juli 2019. 
  473. ^ «Tom Brady and TB12 Launch TB12 Foundation for Young Athletes». Physical Therapy Products (engelsk). 22. september 2016. Besøkt 15. juli 2019. 
  474. ^ Kell, John (7. mars 2017). «This New Meal Delivery Plan Will Help You Eat Like Tom Brady». Fortune.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  475. ^ Garcia, Ahiza (7. mars 2017). «Tom Brady launches meal kit service». CNNMoney (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  476. ^ O'Connor, Ian (20. september 2017). «Tom Brady has No. 1 book on Amazon, Hillary at No. 2. As they said at Michigan, all he does is win pic.twitter.com/glGlzkGGRd». @Ian_OConnor (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  477. ^ Buell, Spencer (28. september 2017). «Tom Brady's "TB12 Method" Is a Best Seller». Boston Magazine (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  478. ^ Leibovich, Mark (9. januar 2018). «Tom Brady Gave a Filmmaker Unusual Access to His Private Life». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 15. juli 2019. 
  479. ^ a b Dagostino, Mark (14. desember 2006). «Tom Brady, Bridget Moynahan Split Up». People (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  480. ^ Smith, Liz (18. februar 2007). «It's Brady Baby For 'Sixy' Star». New York Post (engelsk). Arkivert fra originalen 2. februar 2007. Besøkt 15. juli 2019. 
  481. ^ Shanahan, Mark (18. februar 2007). «Ex-Brady Girlfriend Says She's Pregnant With His Child». The Boston Globe (engelsk). Arkivert fra originalen 11. mars 2007. Besøkt 15. juli 2019. 
  482. ^ Boehm, Kristin (28. august 2007). «Bridget Moynahan 'Thankful' for Healthy Baby». People (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  483. ^ «Bridget Moynahan Welcomes a Baby Boy». People (engelsk). 22. august 2007. Besøkt 15. juli 2019. 
  484. ^ «Tom Brady & Gisele Bundchen: New Couple?». People (engelsk). 25. januar 2007. Besøkt 15. juli 2019. 
  485. ^ «Patriots Quarterback Tom Brady on Football, Fatherhood, and Gisele Bündchen» (engelsk). Arkivert fra originalen 2. oktober 2013. Besøkt 15. juli 2019. 
  486. ^ Cedenheim, Pernilla (27. februar 2009). «Model Tom Brady & Gisele Bündchen: Married!». People (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  487. ^ Sussman, Amy (9. desember 2009). «Gisele Bündchen & Tom Brady Have a Boy». People (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  488. ^ Leon, Anya (7. desember 2015). «Gisele Bündchen and Tom Brady Welcome Daughter Vivian Lake». People (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  489. ^ Farrar, Doug. «Boston (in) Common: Kevin Youkilis set to marry Tom Brady's sister» (engelsk). Arkivert fra originalen 10. februar 2012. Besøkt 15. juli 2019. 
  490. ^ Hua, Karen (2. februar 2017). «Inside The Multimillion-Dollar Homes Of Tom Brady». Forbes (engelsk). Arkivert fra originalen 11. august 2017. Besøkt 15. juli 2019. 
  491. ^ Miller, Kevin (17. februar 2017). «Tom Brady's Secret Western Home». KIDO Talk Radio (engelsk). Besøkt 29. august 2019. 
  492. ^ Ortved, John (23. oktober 2018). «Behind the Gates of Silo Ridge—the Country’s Most Exclusive New Residential Enclave». Architectural Digest (engelsk). Besøkt 29. august 2019. 
  493. ^ Kamp, David (5. august 2005). «The Best There Ever Was?». GQ (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  494. ^ Hurley, Michael (7. juni 2017). «Tom Brady vs. Peyton Manning For Republican Presidential Nomination? Some Believe It's Possible» (engelsk). WBZ-TV (CBS Boston). Besøkt 15. juli 2019. 
  495. ^ «Super Bowl QB Tom Brady's No Patriot» (engelsk). The Smoking Gun. 26. januar 2004. Besøkt 15. juli 2019. 
  496. ^ Leibovich, Mark (1. februar 2017). «The Uncomfortable Love Affair Between Donald Trump and the New England Patriots». The New York Times (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  497. ^ «Sports figures who support Donald Trump». Newsday.com (engelsk). 14. oktober 2016. Arkivert fra originalen 28. august 2018. Besøkt 15. juli 2019. 
  498. ^ Boren, Cindy (23. januar 2017). «'It's just a friendship': Tom Brady opens up a little about President Trump». The Washington Post (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  499. ^ Rappeport, Alan (8. november 2016). «Did Tom Brady and Gisele Bündchen Back Donald Trump? She Says No, and He's Not Saying». The New York Times (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  500. ^ Chestang, Raphael (9. november 2016). «Tom Brady Says Wife Gisele Bundchen Doesn't Want Him Talking Politics». ET Online (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  501. ^ «Tom Brady will not attend Patriots' visit to White House due to 'personal family matters'». Sports Illustrated (engelsk). 19. april 2017. Besøkt 15. juli 2019. 
  502. ^ Kamisar, Ben (1. februar 2015). «5 NFL stars who could run for office». The Hill (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  503. ^ Klosterman, Chuck (18. november 2015). «Tom Brady Talks to Chuck Klosterman About Deflategate (Sort Of . . .)». GQ (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  504. ^ Durkee, Travis (18. november 2015). «Sorry, America, Tom Brady will never run for president». Sporting News (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  505. ^ Tack, Travis (14. november 2016). «Tom Brady Won't Talk Politics, Doesn't Want To Run For Office» (engelsk). Politicus Sports. Besøkt 15. juli 2019. 
  506. ^ Lucas, Peter (12. oktober 2018). «Helen Brady hopes Tom Brady photo gives campaign a boost». Boston Herald (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  507. ^ Duffy, Kevin (10. november 2016). «Video: Tom Brady endorsed one candidate in this election season, but it wasn't Donald Trump». masslive.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  508. ^ LaFratta, Kristin (6. november 2018). «2018 Massachusetts Election: State Auditor live results (Suzanne M. Bump, Helen Brady, Daniel Fisherman, Edward J. Stamas)» (engelsk). Mass Live. Besøkt 15. juli 2019. 
  509. ^ Lambert, Brent (15. januar 2017). «The Tao Of Tom: How Tom Brady Uses An 80–20 Diet, Meditation, Yoga & One Book To Age Backwards». Feel Guide (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  510. ^ DeCosta-Klipa, Nik (25. november 2018). «Here's what Tom Brady eats on an 'average day,' as outlined in 'The TB 12 Method'». Boston Globe (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  511. ^ «Tom Brady and Gisele Bundchen have an insane diet». Business Insider (engelsk). 6. desember 2018. Besøkt 15. juli 2019. 
  512. ^ Willis, Jay (6. desember 2018). «Tom Brady Drinks Too Much Water». GQ Magazine (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  513. ^ Hrustic, Alisa (18. september 2017). «This Is How Tom Brady Eats Every Day, and It's Actually Insane». Men's Health (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  514. ^ Mandell, Nina (5. januar 2016). «Tom Brady doesn't eat tomatoes, mushrooms or peppers, according to his personal chef». For The Win (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  515. ^ Davis, Scott (30. januar 2019). «Rob Gronkowski says his career changed by following Tom Brady's lifestyle, and it even got him to love avocado ice cream». Business Insider (engelsk). Besøkt 19. august 2019. 
  516. ^ Breech, John (31. juli 2017). «Rob Gronkowski is trying Tom Brady's diet plan, but skipping one key part». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 19. august 2019. 
  517. ^ Clarke, Liz (21. august 2017). «The big offseason change Kirk Cousins made to be more like Tom Brady». Washington Post (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  518. ^ Berger, Sarah (31. januar 2018). «Why NFL players and other athletes are going vegan». CNBC.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 
  519. ^ Kaplan, Emily (27. september 2018). «Inside Mark Scheifele's quest to be the Tom Brady of the NHL». ESPN.com (engelsk). Besøkt 15. juli 2019. 

Videre informasjon[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Tom Brady – sitater