Netflix

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Netflix
Netflix 2015 logo.svg
Netflix headquarters.jpg
Bransje Strømming
Produkt(er) Netflix recommender system, strømming
Grunnlegger(e)Reed Hastings og Marc Randolph
Adm. dir. Reed Hastings
Antall ansatte7100[1] (heltidsansatte, 2018)
Omsetning15,79 milliarder amerikanske dollar (2018)
Nettsidehttps://www.netflix.com

Netflix er en amerikansk tilbyder av medietjenester og har sitt hovedkontor i Los Gatos i California. Selskapet ble etablert av Reed Hastings og Marc Randolph i 1997. Netflix tilbyr et nettbasert bibliotek av filmer, serier og dokumentarer som betalende abonnenter kan strømme over internett og se på pc, nettbrett og mobiltelefon. Netflix tilbyr både eksterne og egne produksjoner.[2]

Per april 2019 har Netflix over 148 millioner betalte abonnementer verden over, hvorav rundt 60 millioner er i USA. Inkludert gratis prøveabonnement er det totale tallet på abonnementer over 154 millioner.[3][4] Netflix er tilgjengelig over nesten hele verden, med unntak av Fastlands-Kina, Syria, Nord-Korea og Krim (på grunn av amerikanske sanksjoner mot Russland). I Norge har tjenesten vært tilgjengelig siden 2012. I tillegg til hovedkontoret i USA, har selskapet også kontorer i Brasil, Japan, Nederland og Sør-Korea.[5] Netflix er medlem av Motion Picture Association of America (MPAA).

Netflix' opprinnelige forretningsmodell besto av DVD-salg og utleie via post, men DVD-salget opphørte et års tid etter at selskapet ble etablert. I stedet konsentrerte Netflix seg på DVD-utleie og utvidet i 2007 til strømming over internett.[6][7][8] I 2010 ekspanderte selskapet internasjonalt, og åpnet tjenesten for brukere i Canada, Latin-Amerika og Karibia. To år senere debuterte Netflix med innholdsproduksjon, med lanseringen av selskapets første egenproduksjon, Lilyhammer (2012).

Siden 2012 har Netflix inntatt en mer aktiv rolle som produsent og distributør av filmer og tv-serier, inkludert egne produksjoner – Netflix Originals – gjennom sitt nettbaserte mediebibliotek.[9] Vinteren 2016 var Netflix til stede i over 190 land,[10] og ga ut 126 egenproduserte serier og filmer samme år.[11] Den omfattende film- og serieproduksjonen, samt kjøp av rettigheter og andre produksjoner, har pådratt Netflix millioner av dollar i gjeld. Høsten 2017 var gjelden 21,9 milliarder dollar, og av dette var 6,5 milliarder langvarig gjeld, mens resten av langtids-obligasjoner[12][13] Høsten 2018 kunngjorde Netflix at de ville øke gjelden med ytterligere 2 milliarder dollar for å finansiere nytt innhold.[14]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Netflix startet med filmutleie for en relativt lav abonnementsavgift. Filmer man leide ble sendt per post til medlemmene og man mottok en ny film så snart man sendte tilbake de man hadde sett. 22. mai 2002 ble selskapet børsnotert for første gang, med 5 500 000 aksjer til 15 amerikanske per stykk under aksjekoden NFLX på Nasdaq-børsen. Antall medlemmer ved børsnoteringen var 600 000. Ved slutten av året var dette økt til 4,2 millioner. Sent i 2009 hadde selskapet 12,3 millioner medlemmer. I 2010 ble Netflix tilgjengelig på Apple iPad, iPhone og iPod Touch, Nintendo Wii og flere andre internett-tilkoblede enheter.[15]

I 2007 introduserte Netflix nettstrømming. Dermed kunne medlemmer se filmer og TV-serier via internett uten å laste dem ned. Dette førte i neste steg til at Netflix i perioden 2008–2009 innledet samarbeid med produsenter av forbrukerelektronikk for å kunne streame også gjennom andre enheter enn PC. Dette inkluderte etterhvert Xbox 360, Blu-ray-spillere, TV-mottakerbokser, Apple Macintosh-datamaskiner, PS3, Wii, Android, internett-tilkoblede TV-er og andre enheter. Linux er det mest utbredte operativsystemet som Netflix ennå ikke støtter. Det skyldes at Netflix på PC er basert på Microsofts Silverlight-teknologi med DRM og at dette finnes ikke på Linux. Uoffisiell programvare gjør Netflix likevel mulig på Linux, men krever noe datakunnskaper for å installere. Netflix ble lansert i Norge midnatt 17. oktober 2012.[16]

Netflix hadde rundt 14 millioner abonnenter på sin DVD-tjeneste tredje kvartal i 2011, og dette vokste til over 25 millioner i 2012. Likevel kom over 90 prosent av overskuddet i 2012 fra utleie av fysiske DVD-er, og overgangen fra DVD til nettstrømming ble derfor tøff for selskapet.[17]

Netflix Prize[rediger | rediger kilde]

Netflix lanserte i 2006 Netflix Prize. Dette var en programmeringskonkurranse der de utlovte 1 million US dollar til første person eller gruppe som kunne nå visse mål for presisjon i automatisk anbefaling av filmer basert på egne og andre brukeres karaktergivning av filmer. Dette kan forenklet sett beskrives med at hvis mange personer i en aldersgruppe på et tidspunkt liker film A og B, men ikke C, er det også en viss sjanse for at en annen person i omtrent samme alder vil like film B hvis han liker A, men ikke C. Slike algoritmer kalles på engelsk collaborative filtering og prisen bidro noe til å fremme forskningen på feltet. Selskapet publiserte 100 millioner filmvurderinger fra anonymiserte medlemmer som hadde gitt filmer de hadde sett fra en til fem stjerner. De holdt likevel tilbake en del av settet for å kunne bruke dette i vurdering av konkurrentenes innsendte programmer. I årene konkurransen pågikk publiserte de foreløpige resultatlister og ga konkurrentene sjansen til å forbedre bidragene sine. I 2009 delte Netflix ut premien på 1 million dollar til «BellKor's Pragmatic Chaos», et team bestående av syv forskere fra fire forskjellige land. I kortere eller lengre perioder deltok tilsammen over 40 000 personer/team fra 186 land.

Eksempel på DVD fra Netflix.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Netflix: employee count 2018 | Statistic». Statista (engelsk). Besøkt 16. mai 2019. 
  2. ^ Pogue, David (25. januar 2007). «A Stream of Movies, Sort of Free». The New York Times. ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 22. mars 2016. 
  3. ^ «Q1 2019 Letter to Netflix Shareholders» (PDF). Besøkt 17. april 2019. 
  4. ^ «Netflix - Financials - Financial Statements». www.netflixinvestor.com. Besøkt 16. mai 2019. 
  5. ^ «Netflix Corporate Information». Netflix. Arkivert fra originalen 3. januar 2018. 
  6. ^ Pogue, David (25. januar 2007). «A Stream of Movies, Sort of Free». The New York Times. ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 22. mars 2016. 
  7. ^ «Netflix launches Canadian movie service». CBC News. Arkivert fra originalen 13. februar 2016. 
  8. ^ Keating, Gina (2012). Netflixed: The Epic Battle for America's Eyeballs. New York: Portfolio/Penguin. s. 47. ISBN 9781101601433. 
  9. ^ «Netflix chief bulks up on series (600 hours!)». Arkivert fra originalen 29. januar 2016. Besøkt 7. februar 2016. 
  10. ^ Minaya, Ezequiel; Sharma, Amol. «Netflix Expands to 190 Countries». The Wall Street Journal. ISSN 0099-9660. Arkivert fra originalen 7. februar 2016. 
  11. ^ «The Netflix Backlash: Why Hollywood Fears a Content Monopoly». The Hollywood Reporter (engelsk). Besøkt 16. mai 2019. 
  12. ^ Liedtke, Michael (16. oktober 2017). «Netflix sinking deeper into debt to fuel subscriber growth». The Toronto Star. ISSN 0319-0781. Arkivert fra originalen 16. oktober 2017. 
  13. ^ «Bloomberg - Are you a robot?». Arkivert fra originalen 23. januar 2018. Besøkt 24. januar 2018. 
  14. ^ «Netflix to raise $2 billion in debt to fund more original content». TechCrunch. 
  15. ^ «Selskapets tidslinje». Arkivert fra originalen 25. oktober 2012. Besøkt 24. oktober 2012. 
  16. ^ «Netflix kommer trolig til deg i morgen». Hardware.no. 16. oktober 2012. Besøkt 3. november 2013. 
  17. ^ «Lei knipe for Netflix». 24. oktober 2012. Besøkt 26. oktober 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]