Andrew Luck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Andrew Luck
Andrew Luck vs. Redskins 2018.jpg
No. 12
Posisjon: quarterback
Informasjon
Født: 12. september 1989[1] (30 år)
Fødested: Washington D.C.
Høyde: 193 centimeter Vekt: 109 kg
Karriereinformasjon
High School: Stratford (Houston, Texas)
College: Stanford
NFL Draft: 2012 / 1 / 1
Laghistorie
Karrierehøydepunkter og Priser
Karrierestatistikk
TDINT     171–83
Fullførte pasninger %     60,8
Pasningsyards     23 671
Passer rating     89,5
Rushing yards     1 590
Rushing touchdowns     14
Spillerstatistikk på PFR
Spillerstatistikk på NFL.com

Andrew Austen Luck (født 12. september 1989 i Washington, D.C.) er en tidligere quarterback i amerikansk fotball som spilte for Indianapolis Colts i National Football League (NFL) i sin syv-årige profesjonelle karriere. Luck spilte college footballStanford Cardinal, hvor han vant Maxwell Award og Walter Camp Award som årets spiller, og ble utpekt til All-American to ganger.[2] Han kom på andreplass for Heisman Trophy i både 2010 og 2011, og ble utpekt til Offensive Player of the Year i Pac-12 Conference i både 2010 og 2011. CBS Sports' draftanalytiker Rob Rang kalte Luck for den beste spilleren han noensinne hadde speidet,[3] mens Kansas City Star sammenlignet ham med LeBron James og Bryce Harper som "the most hyped amateurs in recent sports memory."[4]

Til tross for at han ble sett på som en sterk kandidat til å være første pick i NFL Draft 2011 bestemte Luck seg for å fortsette på Stanford som junior.[5] Ett år senere ble han plukket opp som nummer 1 totalt i NFL Draft 2012. I hans tre første sesonger ledet han Colts til sluttspillet tre ganger, inkludert to divisjonstitler i AFC South i 2013 og 2014, og ble utvalgt til Pro Bowl hver sesong. I NFL-sluttspillet i 2013-14 ledet han Colts til den nest største comebackseieren i NFLs historie over Kansas City Chiefs.[6] Luck er best kjent for sitt pasningsspill, men har også vist seg å være sterk på løp.[7]

Under 2016-sesongen pådro Luck seg en skade i kasteskulderen, men fortsatte å spille. I offseason det året undergikk han en operasjon som førte til at han gikk glipp av hele 2017-sesongen. Han returnerte året etter, og ble rangert som nummer to i ligaen på touchdownpasninger, og personlig rekord i flere kategorier. Han ledet Colts til ti seiere og sitt første sluttspill siden 2014. Han ble utvalgt til sitt fjerde Pro Bowl, og vant prisen for Comeback Player of the Year. Til tross for en vellykket sesong pensjonerte Luck seg i forkant av den neste sesongen, og viste til problemer med skader han hadde pådratt seg i sin karriere. Som et resultat av sin suksess på banen og at han pensjonerte seg 29 år gammel blir Luck av mange sett på som den beste profesjonelle idrettsutøveren til å avslutte karrieren sin på topp.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Luck ble født i Washington, D.C.[8] til Oliver Luck, nåværende kommisjonær for XFL (2020), tidligere quarterback ved West Virginia University og tidligere quarterback i NFL for Houston Oilers, og Kathy (født Wilson) Luck.[9]

Oliver Luck var general manager for to lag i World League of American Football før han ble ligaens president, så Andrew tilbragte mye av sin barndom i London og Frankfurt, Tyskland, hvor han gikk på Frankfurt International School.[10] Han er den eldste av fire barn, inkludert søstrene Mary Ellen og Emily og broren Addison. Mary Ellen er uteksaminert fra Stanford, hvor hun spilte volleyball, Emily går for tiden på Stanford, og Addison bodde i Morganton, Vest-Virginia før faren måtte flytte til Indianapolis for arbeid. I London gikk Andrew på The American School in London.[11] Som et resultat av sin oppvekst i London er Andrew en fotballtilhenger. Luck har selv sagt at "I try to support as many of the American fellows playing [in the Premier League] as possible." Hans favorittlag er Houston Dynamo ettersom at faren hans var lagets president da det ble stiftet, og general manager.[12]

Luck-familien flyttet tilbake til Texas da Oliver Luck ble valgt til CEO for Harris County-Houston Sports Authority. I Houston gikk ANdrew på Stratford High School, hvor han kastet for 7 139 yards og 53 touchdowns i løpet av sin spillekarriere der, med 2 085 yards på løp.[13] Luck var også en valedictorian i avgangsklassen i 2008.[13] Rivals.com rangerte han som en 4-stjerners rekrutt, og han ble rangert som #4 av quarterbacks i 2008.[14] I 2008 spilte han i U.S. Army All-American Bowl. Han endte opp med å velge Stanford over tilbud fra Northwestern, Oklahoma State, Purdue, Rice og Virginia, etter å ha blitt rekruttert av Stanfords hovedtrener Jim Harbaugh.[15]

College-karriere[rediger | rediger kilde]

Etter å ha akseptert en invitasjon med stipend til Stanford University spilet Luck for trenerne Jim Harbaugh og David ShawStanford Cardinal fra 2008 til 2011.

2009-sesongen[rediger | rediger kilde]

Andrew Luck mot Cal i 2009.

Etter å ha vært en "redshirt" i sitt første år i 2008 ble Luck startende quarterback i 2009 over Tavita Pritchard, og ble med det den første freshman på Stanford til å få posisjonen siden Chad Hutchinson i 1996.[10] I sin første sesong ledet Luck Cardinal til seiere over topp 10-lagene Oregon og USC, og nådde Sun Bowl.[16] Laget spilte med et fokus på løp, og Luck kastet for 2 575 yards.[17] Totalt sanket Luck 2 929 yards, femte flest i Stanfords historie. Han ledet Pac-10 i pass efficiency rating med 143,5, og var nummer to i Pac-10 i offense totalt.[18]

Luck skadet en finger på kastehånden sin i Cardinals siste kamp i seriespillet mot Notre Dame. Han ble operert i forkant av Sun Bowl, og spilte derfor ikke i kampen.[19]

2010-sesongen[rediger | rediger kilde]

Luck etter kampen mellom Stanford og Cal i 2010

I 2010 skulle Luck vise seg å være en av landets beste spillere. Han ble utpekt til Pac-10 Offensive Player of the Year og ble enstemmig valgt til All-Pac-10 First Team. Luck ledet Stanford til et sesongresultat på 12–1, #4 på APs rangering, og seier i Orange Bowl. I Orange Bowl ble Luck utpekt til MVP med fire touchdownpasninger da Stanford vant 40–12 mot Virginia Tech.[20] Luck ledet Pac-10 i pass efficiency rating for andre år på rad med 170,2. Han ledet også conferencen med yards samlet, 3 791, pasningsyards på 3 338 og touchdownpasninger med 32. Han hadde 453 yards på løp, en universitetsrekord for quarterbacks, hvor tre løp var på over 50 yards.[21] Lucks 32 touchdownpasninger var en ny rekord ved Stanford, med 5 flere enn den gamle rekorden som var delt mellom John Elway og Steve Stenstrom. Han slo også skolens gamle rekord for yards totalt på 3 398, satt av Stenstrom, med sinde 3 791. Han satte sesongrekorder ved Stanford for prosentandel fullførte pasninger (70,7%) og pass efficiency rating (170,2). For sine prestasjoner mot Arizona og California ble han utpekt til Pac-10 Offensive Player of the Week.[22][23]

Ved sesongslutt hadde Luck to år igjen av college. Han kunne valgt å delta under NFL Draft 2011, men annonserte den 6. januar 2011 at han skulle fullføre graden sin ved Stanford.[5][24] Flere kommentatorer og journalister så på han som den beste quarterbacken i college football på tiden. I desember 2010 ble Luck projisert til å være første pick i NFLs draft i 2011 dersom han hadde deltatt av Sporting News.[25]

2011-sesongen[rediger | rediger kilde]

I 2011 ledet Luck Stanford til et sesongresultat på 11–2 samt en tur til BCS Bowl, Fiesta Bowl mot Oklahoma State, samt en rangering som #7 i APs toppliste. Han vant Maxwell Award og Walter Camp Player of the Year Award. Han var nummer to for Heisman Trophy for andre år på rad, som den fjerde spilleren noensinne.[26] Han ble valgt til First Team All America (AFCA, Walter Camp, ESPN.com, Pro Football Weekly). Han ble utpekt til Pac-12 Offensive Player of the Year]] som den femte spilleren noensinne til å vinne tittelen to ganger (etter John Elway, Charles White, Reggie Bush og Rueben Mayes). Han ble utvalgt til First Team All-Pac-12 for andre år på rad. Luck satte en ny Stanfordrekord med 82 touchdownpasninger i sin karriere, fem mer enn John Elways rekord på 77. Han slo også sin forrige rekord for flest touchdownpasninger i én sesong med 37. Han slo Steve Stenstroms skolerekord for flest yards totalt, med 10 387 over Stenstroms 9 825, og ble Stanfords leder i antall seiere av en startende quarterback med 31, samt seierprosent av en startende quarterback med .816 (31–7. Han slo Pac-12-rekordene for passing efficiency rating i en spillers karriere (162,8) og prosentandel fullførte pasninger i en karriere (67,0%). Han slo også sin egne Pac-12 rekord for høyest prosentandel fullførte pasninger i en sesong (71,3%). Etter kampen mot Washington State ble han utpekt til Pac-12 Offensive Player of the Week. Han vant Academic All-America of the Year-prisen for 2011.[27]

Statistikker[rediger | rediger kilde]

Sesong Pasning Rushing Mottagelser Angrep totalt
Cmp Att Yds Pct TD Int Rating Att Yds Avg Lng TD Rec Yds Avg Yards
2009 162 288 2 575 56,3% 13 4 143,5 61 354 5,8 31 2 1 11 11,0 2 929
2010 263 372 3 338 70,7% 32 8 170,2 55 453 8,2 58 3 0 0 0 3 791
2011 288 404 3 517 71,3% 37 10 169,7 47 150 3,2 17 2 1 13 13.0 3 667
Total 713 1 064 9 430 67,0% 82 22 162,8 163 957 5,9 58 7 2 24 12,0 10 387

Kilde: Andrew Lucks profil på Sports-Reference.com

Priser og titler[rediger | rediger kilde]

2011-sesongen

Arv[rediger | rediger kilde]

For Stanfords tilhengere var Lucks individuelle priser mindre viktige enn effekten han hadde på skolens amerikansk fotballprogram:

  • Stanford hadde aldri vunnet mer enn 10 kamper i en sesong (tre ganger, to ganger før 2. verdenskrig) da Lucks lag vant 12 i 2010.
  • Stanfords høyeste antall seiere over to år hadde vært 18 (fire ganger, sist i 1991–92); Lucks lag vant 23 i 2010–2011.[28]
  • Da Luck ankom laget hadde Stanford hatt totalt tre uker i APs topp ti siden 1971. I 2010 og 2011 lå laget på topp ti i 24 uker sammenlagt.[29]
  • Stanford nådde BCS bowl for første gang i 2010, og igjen i 2011.

I 2012 fikk Stanfords stilling som offensive coordinator et nytt navn, "Andrew Luck Director of Offense" etter en anonym donasjon.[30]

Profesjonell karriere[rediger | rediger kilde]

I september 2010 beskrev Sports Illustrateds Tony Pauline Luck som "the most NFL-ready of all the draft-eligible quarterback prospects."[31] I mai 2011 ble han enstemmig sett på som den beste spilleren under NFL Draft 2012.[32][33][34] Innen midten av sesongen beskrev Pauline han som "the best quarterback since Peyton Manning" i 1998,[35] mens ESPNs Mel Kiper Jr. tok det ett skritt lenger og kalte Luck for den beste nye quarterbacken siden John Elway i 1983.[36] Til tross for Heisman Trophy-vinneren Robert Griffin IIIs imponerende sesong var det ingen som stilte spørsmål ved Lucks posisjon som #1 under draftet.[37][38]

Gjennom 2011-sesongen var det noen tilhengere som ønsket at lagene sine skulle gå inn for å tape gjenværende kamper ("Suck for Luck") for å øke sjansene deres til å få første pick i draftet.[39] Midtveis i sesongen så det ut til at Miami Dolphins lå best an til å få første pick, og fikk noe kritikk fra sin tidligere quarterback Dan Marino.[40] Indianapolis Colts, som spilte uten sin startende quarterback Peyton Manning, sikret første pick med et sesongresultat på 2–14.[41]

Den 24. april annonserte Ryan Grigson, Colts' general manager, at laget skulle velge Luck med sitt første pick i draftet.[42] Dette ble gjort offisielt den 26. april 2012. Luck var den fjerde quarterbacken fra Stanford til å være første pick totalt i et NFL draft, etter Bobby Garrett i 1954, Jim Plunkett i 1971, og Elway i 1983. Luck var den andre quarterbacken til Stanford til å bli valgt med første pick totalt av Colts, etter Elway.[43]

Målinger før draft
Høyde Vekt Armlengde Håndstørrelse 40-yard dash 10-yd split 20-yd split 20-ss 3-cone Vertikalt hopp Stille lengde Wonderlic
1,93 m 106 kg 32⅝ cm 10 cm 4,67 s 1,62 s 2,63 s 4,28 s 6,80 s 36 m 3,15 m 37[44]
Alle verdier fra NFL combine[44][45]


2012-sesongen[rediger | rediger kilde]

Luck mot Ravens under en Wild Card-kamp den 6. januar 2013.

Den 19. juli 2012 signert Luck en 4-årig kontrakt med Indianapolis Colts til en verdi av $22 millioner.[46] Avtalen gjorde Luck til den fjerde startende quarterbacken for Colts i de to siste sesongene,[47] etter Kerry Collins, Curtis Painter, og Dan Orlovsky.[48] I sin debutkamp, en sesongoppkjøringskamp mot St. Louis Rams, var Lucks første pasning en 63-yard touchdown til running back Donald Brown. Han kastet også en touchdownpasning receiver Austin Collie. I sin andre sesongoppkjøringskamp, hvor Colts tapte 26–24 mot Pittsburgh Steelers, spilte Luck i første halvdel og løp for én touchdown og kastet to interceptions.[49]

I sin første seriekamp kastet Luck sin første interception til Chicago Bears' cornerback Tim Jennings[50] og sin første touchdownpasning til Donnie Avery.[51] Ved kampens slutt hadde Luck fullført 23 av 45 pasninger for 309 yards, én touchdown og tre interceptions, mens Colts tapte kampen 41–21.[52] Mot Minnesota Vikings uken etter kastet Luck for 224 yards med to touchdowns og ingen interceptions for sin første seier i profesjonell fotball.[53] I forkant av kampen mot Green Bay Packers og fjorårets MVP Aaron Rodgers ble Colts' hovedtrener Chuck Pagano diagnostisert med leukemi, og måtte tre til siden. Dette hindret ikke Luck, som sikret en seier med en touchdownpasning til Reggie Wayne med 35 sekunder spilletid igjen. Lucks 362 yards i kampen, som da var en personlig rekord, var også en ny lagrekord for en rookie quarterback. Comebacket på 18 poeng var også det beste for en rookie siden Matthew Stafford, første pick i NFL Draft 2009, ledet Lions til et comeback på 21 poeng mot Browns i 2009. Luck fullførte 31 av 55 pasninger for 362 yards og tre touchdowns (to på pasninger og en på løp).[54] Luck sikret sin første borteseier i uke 8 mot divisjonsrivalene Tennessee Titans. En touchdownpasning til running back Vick Ballard under første drive på overtid sikret en 19–13 seier for Colts. I uke 9 mot Miami Dolphins kastet Luck for 433 yards, som var en ny rekord for en rookie quarterback (han slo Cam Newtons 432 mot Green Bay Packers i 2011). Han sendte senere sin trøye fra kampen til Pro Football Hall of Fame.[55] Ved slutten av uke 9 hadde Luck like mange yards som sin forgjenger, Peyton Manning.[56] Med en seier mot Detroit Lions i uke 13 satte Luck en rekord for flest seiere av en rookie quarterback draftet som nummer 1 i NFLs historie med åtte.[57]

Luck startet i hver eneste kamp og ledet Colts til 11 seiere—en rekord for rookie quarterbacks draftet som nummer 1, 3 flere enn den forrige rekorden—og nådde sluttspillet med et lag som hadde avsluttet fjoråret 2–14. I kampen mot Kansas City Chiefs den 23. desember 2012 slo Luck rekorden for flest pasningsyards i én sesong av en rookie med 4 183. Cam Newton holdt den gamle rekorden på 4 051 yards.[58]

2013-sesongen[rediger | rediger kilde]

Luck signerer autografer under Pro Bowl 2013

I 2013 ble Luck gjenforent med offensive coordinator Pep Hamilton som var hans offensive coordinator og quarterbacks coach ved Stanford. Mot Oakland Raiders i uke 1 sikret Luck nok en comeback-seier med en 20-yard rushing touchdown i en 21–17 seier.[59] Etter ett nederlag mot Miami Dolphins i uke 2 slo Luck sin tidligere trener ved Stanford Jim Harbaugh og San Francisco 49ers 27–7 i uke 3.[60] I uke 4 scoret Luck og Colts 37 poeng på rad for en 37–3 seier mot Jacksonville Jaguars.[61] Etter seieren lå Luck 14–6 i sine første 20 kamper og tangerte John Elways rekord for best resultat over 20 kamper for en quarterback som var første pick under et draft.[62]

Den 6. oktober ledet han Colts til en 34–28 seier mot de ubeseirede Seattle Seahawks i sin første kamp mot quarterback Russell Wilson. Kampen gav også Luck sin niende comebackseier i fjerde kvarter, og Seattles først tap i seriespillet siden 25. november 2012.[63] Colts reiste til San Diego for Lucks første Monday Night Football-kamp, mot Chargers i uke 6, hvor Indianapolis tapte 19–9.[64] I uke 7 returnerte Peyton Manning til Lucas Oil Stadium for en NBC Sunday Night Football-kamp. Colts ledet ved halftime, 26–14, og overlevde knapt et comeback fra de ubeseirede Denver Broncos for et sluttresultat på 39–33. Seieren stanset også Denvers seierrekke i seriespillet på 17 kamper.[65] Luck ble utpekt til AFC Offensive Player of the Week for sine prestasjoner i kampen, med 21 av 38 pasninger for 228 yards, 3 touchdownpasninger, 1 rushing touchdown og ingen interceptions.[66] Etter en bye i uke 8 vant Luck sin tiende comebackseier i fjerde kvarter med 15 poeng for et sluttresultat på 27–24 mot Houston Texans. Han kastet tre touchdownpasninger til T. Y. Hilton og avsluttet kampen med 271 pasningsyards. I uke 14 vant Colts sin første divisjonstittel under Luck, og var det første laget til å sikre en divisjonstittel i sesongen.[67] Uken etter kastet Luck to touchdownpasninger i den andre divisjonskampen mot Texans, som Colts vant 25–3.[68]

Mot Kansas City Chiefs i uke 16 kastet Luck for 241 yards og én touchdown i en 23–7 seier. Han gikk dermed forbi Peyton Manning for andreplass i pasningsyards gjennom 2 sesonger med 7 914 (Manning hadde 7 874 i sine to første sesonger).[69] I sesongens siste kamp slo Luck Cam Newtons rekord for pasningsyards i en spillers to første sesonger med 8 196 yards (Newton hadde 7 920) etter en seier mot Jacksonville Jaguars.[70]

Luck spilte sin første sluttspillkamp på hjemmebane den 4. januar 2014 mot 5. seed Kansas City Chiefs i Wild Card-runden. Colts lå under med 28 poeng før Luck ledet et historisk comeback og avsluttet kampen med en 64-yard touchdownpasning til T. Y. Hilton for å sikre ledelsen og seieren, 45–44. Luck fullførte 29 pasninger for 433 yards og 4 touchdowns. Kampen var det nest største comebacket i NFL-sluttspillets historie[71] og det største comebacket uten overtid. Kampen ble rangert som den beste i 2013 på NFL.com.[72] Colts tapte mot New England Patriots, 43–22, i divisjonsrunden uken etter. Luck kastet for 331 yards, to touchdowns og fire interceptions.[73]

Luck ble utvalgt til sitt andre Pro Bowl den 19. januar 2014 og erstattet Russell Wilson som spilte i Super Bowl XLVIII. Han ble valgt som nummer én av Deion Sanders.[74][75]

2014-sesongen[rediger | rediger kilde]

I sesongåpningen 2014 møtte Luck sin forgjenger Peyton Manning for andre gang. I kampen, som Broncos vant 31–24, sanket Luck 370 pasningsyards med 2 touchdowns og 2 interceptions.[76] I et nederlag mot Philadelphia Eagles i uke 2 kastet Luck tre touchdownpasninger, og forbigikk med det Jim Harbaugh på Colts' toppliste.[77] Mot Jacksonville Jaguars i uke 3 klarte Luck å unngå tre strake nederlag på rad for første gang i sin karriere med 31 av 39 pasninger for 370 yards og fire touchdowns i en 44–17 seier, som også sikret hans tredje AFC Offensive Player of the Week-tittel.[78]

Da Colts slo Tennessee Titans i uke 4 ble Luck den første quarterbacken i NFLs historie til å kaste for over 370 yards, fire touchdowns og en prosentandel fullførte pasninger på minst 70% i flere kamper på rad.[79] Uken etter vant Colts 20–13 over Baltimore Ravens, hvor Luck kastet for 312 yards og en touchdown, samt en rushing touchdown.[80] Luck hadde over 300 yards for fjerde kamp på rad under en Thursday Night Football-kamp mot Houston Texans uken etter.[81] Ved slutten av uke 6 hadde Luck kastet for 1 987 yards og 17 touchdowns, hans beste prestasjon over seks kamper noensinne, som gjorde ham til lederen i begge statistikkene i ligaen.[82]

Luck mot Bengals i 2014

Luck fortsatte å imponere i uke syv mot Cincinnati Bengals, med over 300 pasningsyards for femte kamp på rad, som tangerte Mannings gamle rekord. Han avsluttet dagen med 344 pasningsyards og 2 touchdowns i en 27–0 seier.[83] Luck slo sin personlige sesongrekord for touchdowns i uke 9 mot New York Giants, hvor han kastet fire touchdownpasninger for en total på 26. Han ble også den første quarterbacken i 2014 til å nå 3 000 pasningsyards.[84] I uke 13 satte Luck en personlig rekord med 5 touchdownpasninger ien 49–27 seier over Washington Redskins.[85] Han ble også den første quarterbacken til å nå 4 000 pasningsyards i 2014. Den 4. desember ble Luck utpekt til AFC Offensive Player of the Month for november. I løpet av måneden hadde Luck samlet opp 1 280 pasningsyards, 12 touchdowns, og en quarterback rating på 112,0.[86] På vei inn i uke 14, mot Cleveland Browns, trenge Luck bare 81 pasningsyards for å slå Peyton Mannings rekord for flest pasningsyards av en quarterback i sine første tre sesonger.[87] Luck tok rekorden med 294 pasningsyards, og ordnet et comeback i fjerde kvarter med en 1-yard touchdownpasning til T. Y. Hilton for en 25–24 seier.[88]

Luck mot Browns i 2014

Etter en seier mot Texans i uke 15 hadde Luck sikret sluttspillet for Colts for tredje år på rad.[89] I tillegg til divisjonstittelen ble Luck utvalgt til sitt tredje Pro Bowl på rad.[90] I sesongavslutningen slo Luck Peyton Mannings franchiserekord for flest pasningsyards i én sesong. Han ble også den åttende quarterbacken i NFLs historie med over 40 touchdownpasninger i én sesong.[91] I Wild Card-runden møtte Colts Cincinnati Bengals. Luck fullførte 31 av 44 pasninger for 376 yards og én touchdown mens Colts vant 26–10.[92] Han fortsatte sluttspillet med 27 av 43 pasninger for 265 yards, 2 touchdowns og 2 interceptions i Colts' 24–13 seier over Denver Broncos i divisjonsrunden.[93] I AFC Championships Tapte Luck og Colts 45–7 mot New England Patriots.[94] Luck ledet også ligaen i touchdownpasninger for første gang i sin karriere.

I Pro Bowl var Luck startende quarterback på Team Carter. I kampen fullførte han ni av ti pasninger for 119 yards og 2 touchdowns.[95]

2015-sesongen[rediger | rediger kilde]

Den 9. april annonserte Colts at de kom til å beholde Luck i ett femte år, som garanterte ham en utbetaling på $16,55 millioner i 2016. I uke 4 og 5 gikk Luck for første gang glipp av kamper med en skulderskade. Reserven Matt Hasselbeck tok over stillingen og ledet laget til en 16–13 seier på overtid mot Jacksonville Jaguars, og deretter en 27–20 seier over Houston Texans under Thursday Night Football.[96] Luck var tilbake den 18. oktober da COlts tapte 34–27 mot New England Patriots.[97] Den 2. november ledet Luck laget til overtid etter å ha ligget under med 17 poeng mot Carolina Panthers, men hans tredje interception for kvelden førte til en seier for Panthers, 29–26.[98] Den 10. november ble det annonsert at Luck kom til å være ute mellom 2 og 6 uker med en nyreskade og en delvis revnet magemuskel, skader han pådro seg i fjerde kvarter da Colts slo de ubeseirede Denver Broncos 27–24 to dager tidligere.[99] Helbredelsesprosessen skulle vise seg å ta lengre tid enn forventet, og Luck endte opp med å være ute resten av sesongen. Colts nådde ikke sluttspillet for første gang med Luck på laget, og avsluttet sesongen 8–8.[100] Han ble rangert som #92 på NFL Top 100 Players of 2016.[101]

2016-sesongen[rediger | rediger kilde]

Den 29. juni annonserte Colts at Luck hadde signert en 6-årig kontraktforlengelse verdt $140 millioner med $87 millioner garantert, som gjorde ham til den best betalte spilleren i ligaen.[102][103] I en 41–10 seier over New York Jets i uke 13 hadde Luck 278 pasningsyards og fire touchdowns, som tjente ham AFC Offensive Player of the Week-tittelen.[104][105] I 2016-sesongen kastet Luck for 4 240 yards og 31 touchdowns, og hadde en karriererekord med en prosentandel fullførte pasninger på 63,5%, til tross for at han stod over en kamp med en hjernerystelse.[106] Han ble rangert som #51 på NFL Top 100 Players of 2017.[107] Ikke lenge etter sesongslutt hadde Luck en skulderoperasjon på kastearmen (høyre) for å fikse en skade som stammet fra 2015.[108]

2017-sesongen[rediger | rediger kilde]

Etter operasjonen i offseason deltok Luck ikke i treningsleir eller i sesongoppkjøringen, og det ble annonsert at han kom til å gå glipp av kamper i seriespillet også.[109] Scott Tolzien startet i sesongåpningen mot Los Angeles Rams, og den nylig signerte Jacoby Brissett tok over som starter i uke 2 mot Arizona Cardinals. Etter Colts' nederlag i uke 4 mot Seattle Seahawks annonserte Colts' general manager Chris Ballard at Luck skulle begynne å trene igjen, men ikke var klar for kamp.[110] Den 2. november ble Luck plassert på skadelistene, som betydde at han ikke kom til å få spilletid i 2017-sesongen.[111][112] Den 11. november ble det avslørt at Luck kom til å reise til Europa for behandling for skulderskaden.[113] Etter at han kom tilbake til USA ble han plassert i et kasteprogram. Dette tok ham til Los ANgeles hvor han gikk gjennom en rehabiliteringsprosess med en kastetrener. Den 7. februar kunne Ballard fortelle at Luck ikke trengte å opereres igjen.[114]

2018-sesongen[rediger | rediger kilde]

Andrew Luck gir ballen til Marlon Mack i en kamp mot Washington Redskins i 2018.

Luck startet i sesongåpningen den 9. september 2018 mot Cincinnati Bengals, hans første kamp på 616 dager. Han hadde 319 pasningsyards, to touchdowns og én interception, og satte en karriererekord med 39 fullførte pasninger, men Colts tapte kampen 34–23.[115] I uke 3 mot Philadelphia Eagles var Colts under 20–16 med sekunder igjen på klokken da Luck, som kun hadde hatt 164 pasningsyards i kampen, ble erstattet med reserven Jacoby Brissett for et forsøk på en Hail Mary-pasning fra sin egne 46-yard linje. Brissett kastet for langt og Colts endte opp med ett tap. Journalister og tilhengere stilte spørsmål om avgjørelsen, og noen spekulerte i om Lucks skulder fremdeles var problematisk selv om hovedtrener Frank Reich og Luck begge sa at det kun var fordi Brissett hadde en sterkere kastearm.[116] Uken etter, mot Houston Texans, kastet Luck for fire touchdowns og satte nye personlige karrererekorder med 40 fullførte pasninger, 62 pasningsforsøk, og 464 pasningsyards. Han ledet Colts på et comeback fra 28–10 i tredje kvarter til de utlignet med en to-poengs conversion med :51 igjen av ordinær spilletid. Colts tapte derimot 37–34 etter overtid etter et field goal for Texans.[117] Under en Thursday Night Football-kamp mot New England Patriots i uke 5 fullførte Luck 38 av 59 pasninger for 365 yards, med tre touchdowns og to interceptions i et 38–24 nederlag.[118] Lucks 121 pasningsforsøk i uke 4 og 5 var det høyeste antallet i løpet av to kamper i NFLs historie.[119] Da Colts tapte 42–34 mot New York Jets i uke 6 hadde Luck 301 pasningsyards, fire touchdowns og tre interceptions.[120]

Etter å ha startet sesongen 1–5 vant Luck og Colts de fem neste kampene.[121] I uke 7 hadde han 156 pasningsyards og fire touchdowns i en 37–5 seier over Buffalo Bills.[122] I de to neste kampene, mot Oakland Raiders og Jacksonville Jaguars, hadde Luck tre touchdownpasninger i hver kamp.[123][124] I uke 11 fullførte Luck 23 av 29 pasninger for 297 yards og tre touchdowns og fikk dermed en 143,8 passer rating i en 38–10 seier over Titans, som tjente ham tittelen som AFC Offensive Player of the Week.[125] I en 27–24 seier over [[Miami Dolphins i NFL-sesongen 2018|Miami Dolphins i uke 12 hadde Luck sin åttende kamp på rad med minst tre touchdownpasninger.[126] I uke 16 ledet Luck Colts til sitt 21. comeback i fjerde kvarter mot New York Giants, hvor han sikret seieren 28–27 med en touchdownpasning til Chester Rogers med 55 sekunder igjen av ordinær spilletid.[127] Luck satte også en sesongrekord for fullførte pasninger.[128] Colts slo Titans i sesongfinalen og sikret en plass i Wild Card-runden, med ni seiere i sesongens ti siste kamper.[129] Luck fullførte sin første sesong etter skaden med 4 593 pasningsyards, 39 touchdowns og 15 interceptions.[130] I Wild Card-runden overrasket Colts med en seier over divisjonsmestrene i AFC South Houston Texans på 21–7. I kampen hadde Luck 222 pasningsyards, to touchdowns og én interception.[131] I divisjonsrunden, møtte Colts AFC West-mesterne Kansas City Chiefs. Luck hadde 203 pasningsyards og én touchdown, men Colts tapte kampen 31–13.[132]

Ved sesongslutt ble Luck utpekt til sin fjerde Pro Bowl noensinne, og ble også tildelt Natoinal Football League Comeback Player of the Year Award av Pro Football Writers Association.[133]

Pensjonering[rediger | rediger kilde]

Den 24. august 2019, etter syv sesonger og bare 29 år gammel, annonserte Luck at han skulle pensjonere seg. Under en pressekonferanse pekte Luck til sine mange problemer med skade og rehabilitering som hovedgrunnen for avgjørelsen, og sa:

"I've been stuck in this process. I haven't been able to live the life I want to live. It's taken the joy out of this game. The only way forward for me is to remove myself from football. This is not an easy decision. It's the hardest decision of my life. But it is the right decision for me."[134]

Ettersom at Luck var relativt ung da han pensjonerte seg blir han av flere sett på som en av de beste profesjonelle idrettsutøverne noensinne til å avslutte sin aktive karriere i sin storhetstid.[135][136]

Karrierestatistikker i NFL[rediger | rediger kilde]

Seriespill[rediger | rediger kilde]

Nøkkel
Ledet ligaen
Fet skrift Karriererekord

Kilde: NFL

Sesong Lag Kamper Pasningsspill Rushing Fumbles
K KS Resultat Ful For Pst Yds Gj TD Int Sck SckY Rate For Yds Gj TD FUM Tapt
2012 2012 16 16 11–5 339 627 54,1 4 374 7,0 23 18 41 246 76,5 62 255 4,1 5 10 5
2013 2013 16 16 11–5 343 570 60,2 3 822 6,7 23 9 32 227 87,0 63 377 6,0 4 6 2
2014 2014 16 16 11–5 380 616 61,7 4 761 7,7 40 16 27 161 96,5 64 273 4,3 3 13 6
2015 2015 7 7 2–5 162 293 55,3 1 881 6,4 15 12 15 88 74,9 33 196 5,9 0 3 1
2016 2016 15 15 8–7 346 545 63,5 4 240 7,8 31 13 41 268 96,4 64 341 5,3 2 6 5
2017 2017 Spilte ikk – Skadet
2018 2018 16 16 10–6 430 639 67,3 4 593 7,2 39 15 18 134 98,7 46 148 3,2 0 6 1
Karriere 86 86 53–33 2 000 3 290 60,8 23 671 7,2 171 83 174 1 124 89,5 332 1 590 4,8 14 44 20

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

Sesong Lag Kamper Pasningsspill Rushing Fumbles
K KS Resultat Ful For Pst Yds Gj TD Int Sck SckY Rate For Yds Gj TD FUM Tapt Reddet TD
2012 2012 1 1 0–1 28 54 51,9 288 5,3 0 1 3 21 59,8 4 35 8,8 0 1 1
2013 2013 2 2 1–1 49 86 57,0 774 9,0 6 7 4 21 76,4 8 50 6,3 1 1
2014 2014 3 3 2–1 70 120 58,3 767 6,4 3 4 1 8 71,8 8 57 6,5 0
2018 2018 2 2 1–1 38 68 55,9 425 6,3 3 1 3 27 83,3 10 46 4,6 0 1 1 – 
Career 8 8 4–4 185 328 56,4 2 254 6,9 12 13 11 77 73,4 30 188 6,3 0 2 2 1 1

Priser og høydepunkter[rediger | rediger kilde]

Rekorder og prestasjoner[rediger | rediger kilde]

Luck i 2014
  • Flest pasningsyards i én kamp av en fersk quarterback: 433 (mot Miami Dolphins) (4. november 2012)[137]
  • Flest pasningsyards av en fersk spiller i én sesong (4 374)[58]
  • Flest kampvinnende drives av en fersk quarterback (7)[138]
  • Flest comebacks i fjerde kvarter av en fersk quarterback (7)[139]
  • Tangert rekord for flest comebacks i fjerde kvarter av en quarterback i en sesong (7)[140]
  • Flest pasningsyards for en quarterback i sine to første sesonger (8 196)[141]
  • Flest pasningsyards for en quarterback i sine tre første sesonger (12 688)[88]
  • Flest pasningsyards for en quarterback i sine fem første sluttspillkamper (1 703)[142]
  • Flest bortekamper med 350+ pasningsyards på rad (5)[84]
  • 5. mest pasningsyards totalt i en sluttspillkamp (443) (Wild Card-kamp mot Kansas City Chiefs den 4. januar 2014).[73]
  • Første quarterback med 350+ pasningsyards i fem bortekamper på rad[143]
  • Første quarterback med 370+ pasningsyards, 4 touchdowns og prosentandel fullførte pasninger på 70+% i flere kamper på rad[79]
  • Tredje spiller med 3 000 pasningsyards i sine ni første kamper, sammen med Peyton Manning og Drew Brees (to ganger)[144]

Franchiserekorder med Colts[rediger | rediger kilde]

  • Flest pasningsyards i én sesong (4 761, 2014)[145]
  • Flest pasningsyards av en fersk quarterback i én sesong (4 374)[146]
  • Flest pasningsyards av en fersk quarterback i én kamp (433)[146]
  • Flest pasningsforsøk av en fersk quarterback i én sesong (627)[146]
  • Flest fullførte pasninger av en fersk quarterback i én sesong (339)[146]
  • Flest fullførte pasninger av en fersk quarterback i én kamp (31)[146]
  • Flest touchdownpasninger av en fersk quarterback i én kamp (4)[146]
  • Høyest passer rating av en fersk quarterback med minst 100 forsøk (76,5)[146]
  • Høyest prosentandel interceptions av en fersk quarterback med minst 100 forsøk (2,87)[146]

Sponsorer og forretningsavtaler[rediger | rediger kilde]

I mars 2012 ble Luck signert til Nike, Inc. som en utøver.[147]

I september 2013 ble Luck en partner og investor med BodyArmor SuperDrink.[148]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Den 17. juni 2012 fullførte Luck en bachelor i arkitektonisk design ved Stanford og ble tildelt Al Masters Award, som utdeles til en utøver hvert år, "for the highest standards of athletic performance, leadership and academic achievement."[149] Han har sagt at hans favorittmusiker er Bruce Springsteen.[150] Luck liker å lese og har blitt kjent som Colts' bibliotekar, som gir bokforslag til lagkameratene sine; i 2012 sa han at hans favorittbok var Henri Charrières Papillon, og han liker også Bernard Cornwell litteratur.[151] På banen overrasker Luck motspillere med kommentarer som man ikke kan være sikker på om er frekt ment: når han blir taklet gir han ofte motstanderen kompliment på taklingen. Etter en takling av linebacker Ryan Kerrigan som førte til en fumble hadde ikke Luck muligheten til å gratulere Kerrigan umiddelbart og måtte vente til senere i kampen "to tell Kerrigan how great he was doing". Kerrigans reaksjon var "You want to say thank you but then you say 'wait a second—I'm not supposed to like you!'"[152]

Den 31. mars 2019 giftet Luck seg med Nicole Pechanec.[153] Den 14. juni 2019 kunne han annonsere at de ventet sitt første barn.[154]

I media[rediger | rediger kilde]

I 2013 spilte Luck seg selv i femte sesong av komedien Parks and Recreation sammen med lagkameratene Reggie Wayne, Anthony Castonzo, Robert Mathis og Adam Vinatieri.[155]

Siden 2015 har det eksistert en parodikonto på Twitter under navnet "Capt. Andrew Luck". Kontoen tweeter om Lucks karriere som om det var en soldat i den amerikanske borgerkrigen som sendte brev hjem til familien.[156]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Andrew Luck, w66w9k4w
  2. ^ Han ble først utpekt til All-American av American Football Coaches Association, Walter Camp Football Foundation, ESPN.com og Pro Football Weekly.
  3. ^ Rang, Rob (29. november 2010). «Luck stock rises even higher; Ingram's sags». CBSSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 21. januar 2012. Besøkt 31. august 2019. 
  4. ^ Mellinger, Sam (22. oktober 2011). «Luck may need luck to live up to hype». Kansas City Star (engelsk). Arkivert fra originalen 22. oktober 2011. Besøkt 31. august 2019. 
  5. ^ a b Miller, Ted (6. januar 2011). «Andrew Luck skipping NFL draft, will return to Stanford Cardinal». ESPN.com (engelsk). Besøkt 31. august 2019. 
  6. ^ Dator, James (4. januar 2014). «Colts complete 2nd-largest playoff comeback». SB Nation (engelsk). Besøkt 31. august 2019. 
  7. ^ Benoit, Andy (5. juni 2014). «NFL's Best Running Quarterback? The Answer May Surprise You». SI.com (engelsk). Besøkt 31. august 2019. 
  8. ^ «Andrew Luck Biography». JockBio.com (engelsk). Besøkt 31. august 2019. 
  9. ^ Wolken, Dan; Schroeder, George (17. desember 2014). «Oliver Luck leaving West Virginia for high-ranking NCAA job». USA TODAY Sports (engelsk). Besøkt 31. august 2019. 
  10. ^ a b FitzGerald, Tom (19. august 2009). «Cardinal offense gets a little Luck this year». San Francisco Chronicle (engelsk). Besøkt 31. august 2019. 
  11. ^ Veness, Simon (7. september 2014). «Andrew Luck keeps his head while all about lose theirs over Peyton Manning». Guardian (engelsk). Besøkt 31. august 2019. 
  12. ^ Bennett, Roger (19. desember 2013). «Andrew Luck's love for soccer runs deep». Relegation Zone (engelsk). ESPN FC. Besøkt 31. august 2019. 
  13. ^ a b «Bio: Andrew Luck». Stanford Football Media Guide (engelsk). 2009. Arkivert fra originalen 23. desember 2008. Besøkt 31. august 2019. 
  14. ^ «2008 Pro-style quarterbacks». Rivals.com (engelsk). 16. januar 2008. Arkivert fra originalen 26. april 2014. Besøkt 31. august 2019. 
  15. ^ Taibbi, Matt (2. september 2015). «Andrew Luck: The Natural». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 31. august 2019. 
  16. ^ «2009 Stanford Cardinal Stats». Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. september 2019. 
  17. ^ «Andrew Luck 2009 Game Log». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. september 2019. 
  18. ^ Murphy, "Austin (13. juni 2011). «Man with a Plan». Sports Illustrated: 66–77. 
  19. ^ Griffin, Tim (7. desember 2009). «Sooners may catch break in Sun Bowl with Luck's finger surgery». ESPN.com (engelsk). Besøkt 2. september 2019. 
  20. ^ «Orange Bowl – Virginia Tech vs Stanford Box Score, January 3, 2011». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. september 2019. 
  21. ^ «Andrew Luck 2010 Game Log». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. september 2019. 
  22. ^ Reiswig, Ryan (8. november 2010). «Humble Luck Keeps On Rolling». Pac-12 (engelsk). Besøkt 2. september 2019. 
  23. ^ «Luck, McDonald and Forbath Named Pac-10 Football Players of the Week». Pac-12 (engelsk). 8. november 2010. Besøkt 2. september 2019. 
  24. ^ «Andrew Luck to Return to Stanford for 2011 Season». Stanford Cardinal (engelsk). Stanford, California: Stanford University. 6. januar 2011. Arkivert fra originalen 30. desember 2011. Besøkt 2. september 2019. 
  25. ^ Lande, Russ (23. desember 2010). «Mock Draft: Luck would re-energize Panthers' listless offense». Sporting News (engelsk). Besøkt 2. september 2019. 
  26. ^ «2011 Heisman Trophy Voting». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. september 2019. 
  27. ^ «Stanford quarterback Andrew Luck headlines the 2011 Capital One Academic All-America® Division I Football Team» (engelsk). College Sports Information Directors of America. 8. desember 2010. Besøkt 2. september 2019. 
  28. ^ «All-Time Records for Stanford». STASSEN.com (engelsk). Besøkt 2. september 2019. 
  29. ^ «College Poll Archive – AP Weekly Appearance Streaks: Stanford / Top 10». collegepollarchive.com (engelsk). Besøkt 2. september 2019. 
  30. ^ Abnos, Alexander (22. mai 2012). «Stanford football coaching position renamed for Andrew Luck». SI.com (engelsk). Besøkt 2. september 2019. 
  31. ^ Pauline, Tony (3. september 2010). «Underclassmen WRs among top 2011 NFL Draft offensive prospects». SI.com (engelsk). Besøkt 2. september 2019. 
  32. ^ Prisco, Pete (1. mai 2011). «Flash forward: Top 32 picks for the 2012 NFL Draft». CBSSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 28. september 2011. Besøkt 2. september 2019. 
  33. ^ Pauline, Tony (3. mai 2011). «Stanford's Luck headlines early look at top 2012 draft prospects». Sports Illustrated. 
  34. ^ Reuter, Chad (4. mai 2011). «2012 mock draft: First look with Luck and Heels». CBSSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 22. mai 2012. Besøkt 2. september 2019. 
  35. ^ Pauline, Tony (24. oktober 2011). «Andrew Luck, Trent Richardson high in midseason NFL draft rankings». SI.com (engelsk). Arkivert fra originalen 27. oktober 2011. Besøkt 2. september 2019. 
  36. ^ «It's All About Luck: Ultimate Scouting Report». ESPN (engelsk). 16. januar 2012. Besøkt 2. september 2019. 
  37. ^ Perloff, Andrew (12. januar 2012). «2012 NFL Mock Draft: Post-BCS Championship Game version». SI.com (engelsk). Besøkt 2. september 2019. 
  38. ^ Banks, Don (27. januar 2012). «Pre-Super Bowl Mock Draft». SI.com (engelsk). Arkivert fra originalen 28. januar 2012. Besøkt 2. september 2019. 
  39. ^ Politi, Steve (21. oktober 2011). «'Suck for Luck' could be best hope for NFL's worst». CNN (engelsk). Besøkt 3. september 2019. 
  40. ^ Hill, David (13. oktober 2011). «Marino Says Dolphins Shouldn't Suck for Luck». NBC Miami (engelsk). Besøkt 3. september 2019. 
  41. ^ Farmer, Sam (28. januar 2012). «In the NFL, it's (almost) all about the quarterback». NorthIowaToday.com (engelsk). Los Angeles Times. Besøkt 3. september 2019. 
  42. ^ Breer, Albert (24. april 2019). «Andrew Luck will be Indianapolis Colts' first pick in NFL draft». NFL.com (engelsk). Besøkt 3. september 2019. 
  43. ^ «Stanford Drafted Players/Alumni». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 3. september 2019. 
  44. ^ a b Kruse, Zach (19. april 2012). «NFL Draft 2012: Did Andrew Luck or Robert Griffin III Score Better on Wonderlic?». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 3. september 2019. 
  45. ^ «Andrew Luck QB Stanford». NFL.com (engelsk). Besøkt 3. september 2019. 
  46. ^ Sessler, Marc (19. juli 2012). «Andrew Luck signs $22.1M Indianapolis Colts contract». NFL.com (engelsk). Besøkt 6. september 2019. 
  47. ^ Chapman, Chuck (20. juli 2012). «With Andrew Luck Signed, Indianapolis Colts Officially Ready for "New Era"» (engelsk). Arkivert fra originalen 4. oktober 2013. Besøkt 6. september 2019. 
  48. ^ Davis, Nate (29. november 2011). «Colts tab QB Dan Orlovsky as third starter of 2011». USA Today (engelsk). Besøkt 6. september 2019. 
  49. ^ «Luck is a mixed bag vs. Steelers». NBCSports.MSNBC.com (engelsk). 20. august 2012. Arkivert fra originalen 22. august 2012. Besøkt 6. september 2019. 
  50. ^ «NFL Videos: WK 1 Can't Miss Play: Andrew Luck's first interception». NFL.com (engelsk). Besøkt 6. september 2019. 
  51. ^ «Indianapolis Colts vs. Chicago Bears – Play By Play – September 09, 2012 – ESPN». ESPN.com (engelsk). Besøkt 6. september 2019. 
  52. ^ Copeland, Kareem (9. september 2012). «Andrew Luck up and down in Indianapolis Colts debut». NFL.com (engelsk). Besøkt 6. september 2019. 
  53. ^ «Minnesota Vikings at Indianapolis Colts – September 16th, 2012». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 6. september 2019. 
  54. ^ «Green Bay Packers at Indianapolis Colts – October 7th, 2012». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 6. september 2019. 
  55. ^ «Andrew Luck's Colts jersey makes NFL Hall of Fame» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 7. november 2012. Besøkt 6. september 2019. 
  56. ^ «Andrew Luck sets NFL's single-game rookie passing record» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 4. november 2012. Besøkt 6. september 2019. 
  57. ^ Stuart, Chase (4. desember 2012). «It's Almost Unfair: Andrew Luck and the Colts». The Fifth Down (engelsk). Besøkt 6. september 2019. 
  58. ^ a b McIntyre, Brian (23. desember 2012). «Andrew Luck sets rookie passing records as Colts clinch spot in AFC playoffs». Yahoo.com (engelsk). Arkivert fra originalen 26. desember 2012. Besøkt 6. september 2019. 
  59. ^ «Andrew Luck, Colts fend off Terrelle Pryor, Raiders». USAToday.com (engelsk). 8. september 2013. Besøkt 8. september 2019. 
  60. ^ «Luck outplays Kaepernick ad Colts beat 49ers» (engelsk). Sportsnet. 22. september 2013. Besøkt 8. september 2019. 
  61. ^ Kelley, Craig (29. september 2013). «Colts Zoom Past Jacksonville, 37–3». Colts.com (engelsk). Arkivert fra originalen 2. februar 2015. Besøkt 8. september 2019. 
  62. ^ «Mind-blowing stats for Week 5 of the NFL season». NFL.com (engelsk). 2. oktober 2013. Besøkt 8. september 2019. 
  63. ^ «Luck leads Colts in late rally to topple Seahawks». NFL.com (engelsk). 6. oktober 2013. Besøkt 8. september 2019. 
  64. ^ «Indianapolis Colts at San Diego Chargers – October 14th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  65. ^ «Luck, Colts knock off Broncos in Manning's return». TSN.ca (engelsk). 21. oktober 2013. Arkivert fra originalen 21. oktober 2013. Besøkt 8. september 2019. 
  66. ^ Patra, Kevin (23. oktober 2013). «Andrew Luck, Matt Ryan among players of the week» (engelsk). NFL. Besøkt 8. september 2019. 
  67. ^ Wilson, Josh (8. desember 2013). «Colts Win AFC South Thanks to Peyton Manning». StampedeBlue.com (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  68. ^ Grecco, Matt (17. desember 2013). «2013 NFL Week Fifteen: Inside The Colts Numbers». StampedeBlue.com (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  69. ^ Wilson, Josh (26. desember 2013). «Andrew Luck Recap: Game Fifteen vs. Chiefs». StampedeBlue.com (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  70. ^ «Luck, Colts blow out Jaguars 30–10». HeraldBulletin.com (engelsk). 29. desember 2013. Arkivert fra originalen 2. januar 2014. Besøkt 8. september 2019. 
  71. ^ Corbett, Jim (4. januar 2014). «Andrew Luck leads Colts back from 28-point hole to beat Chiefs». USAToday.com (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  72. ^ «Top 20 NFL Games of 2013 – Game 1 Chiefs at Colts AFC Wild Card Game». NFL.com (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  73. ^ a b Wilson, Josh (8. januar 2014). «Andrew Luck Recap: Wild Card Game vs. Chiefs». StampedeBlue.com (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  74. ^ Wilson, Andrew (19. januar 2014). «Andrew Luck is Heading to the Pro Bowl». StampedeBlue.com (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  75. ^ Wilkening, Mike (19. januar 2014). «Andrew Luck added to Pro Bowl roster». NBCSports.com (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  76. ^ «Indianapolis Colts at Denver Broncos – September 7th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  77. ^ «Recap: Eagles 30, Colts 27» (engelsk). KSPR. 15. september 2014. Arkivert fra originalen 16. september 2014. Besøkt 8. september 2019. 
  78. ^ Bowen, Kevin (24. september 2014). «Andrew Luck Named AFC Player Of The Week». Colts.com (engelsk). Arkivert fra originalen 23. september 2015. Besøkt 8. september 2019. 
  79. ^ a b Wilson, Josh (28. september 2014). «Colts QB Andrew Luck is Playing Phenomenal Football this Season». Sports.Yahoo.com (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  80. ^ «Colts defense leads win over Ravens». NFL.com (engelsk). 5. oktober 2014. Besøkt 8. september 2019. 
  81. ^ «Andrew Luck, T.Y. Hilton key Colts' victory over Texans». NFL.com (engelsk). 9. oktober 2014. Besøkt 8. september 2019. 
  82. ^ Rieken, Kristie (10. oktober 2014). «Luck throws three TDs as Colts hang on to beat Texans». Toronto Star (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  83. ^ Keefer, Zack (19. oktober 2014). «Colts' D is dominant in shutout win over Bengals». Indy Star (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  84. ^ a b Higham, Paul (4. november 2014). «NFL: Andrew Luck throws four touchdowns as Indianapolis Colts beat New York Giants» (engelsk). Sky Sports. Arkivert fra originalen 4. november 2014. Besøkt 8. september 2019. 
  85. ^ «Washington Redskins at Indianapolis Colts – November 30th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  86. ^ «Indianapolis Colts QB-Andrew Luck Named AFC Offensive Player of the Month». Colts.com (engelsk). 4. desember 2014. Besøkt 8. september 2019. 
  87. ^ «Andrew Luck rallies Colts past Browns with game-winning drive» (engelsk). ESPN. 7. desember 2014. Besøkt 8. september 2019. 
  88. ^ a b «Andrew Luck rebounds, Colts edge Browns, 25–24». NYDailyNews.com (engelsk). 7. desember 2014. Besøkt 8. september 2019. 
  89. ^ Wells, Mike (14. desember 2014). «Colts' Andrew Luck is 3-for-3 in making the playoffs». ESPN.com (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  90. ^ Wells, Mike (23. desember 2014). «2015 Pro Bowl: Andrew Luck leads group of five Indianapolis Colts». ESPN.com (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  91. ^ SiriusXMNFL (28. desember 2014). «Andrew Luck now one of only 8 QBs in league history to throw for 40 or more TDs in a single season. What a year he's had! #INDvsTEN» (Tweet). 
  92. ^ «Colts beat Bengals to set up showdown in Denver» (engelsk). Sportsnet. 4. januar 2015. Besøkt 8. september 2019. 
  93. ^ «Divisional Round – Indianapolis Colts at Denver Broncos – January 11th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  94. ^ «AFC Championship – Indianapolis Colts at New England Patriots – January 18th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  95. ^ «Team Irvin All-Pros vs. Team Carter All-Pros – Box Score – January 25, 2015». FoxSports.com (engelsk). Besøkt 8. september 2019. 
  96. ^ Orr, Conor (9. april 2015). «Colts pick up fifth-year option on Andrew Luck». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  97. ^ «New England Patriots at Indianapolis Colts – October 18th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  98. ^ «Indianapolis 26 – 29 Carolina: Final OT – 2015-11-02 – National Football League – Yahoo! Sports». Yahoo Sports (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  99. ^ Simmons, Jeff (10. november 2015). «Colts QB Luck out 2–6 weeks with lacerated kidney». Sportsnet (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  100. ^ «Colts QB Luck not cleared to play against Titans». ESPN.com (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  101. ^ «'Top 100 Players of 2016': No. 92 Andrew Luck». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  102. ^ Graziano, Dan (29. juni 2016). «Andrew Luck got paid, but he should have held out for more». ESPN.com (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  103. ^ Rosenthal, Gregg (29. juni 2016). «Andrew Luck signs six-year, $140 million Colts contract». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  104. ^ Bowen, Kevin (7. desember 2016). «Andrew Luck Named AFC Offensive Player Of The Week». Colts.com (engelsk). Arkivert fra originalen 2. september 2017. Besøkt 9. september 2019. 
  105. ^ Lewis, Edward (7. desember 2016). «Andrew Luck headlines NFL Players of the Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  106. ^ «Andrew Luck 2016 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  107. ^ «'Top 100 Players of 2017': No. 51 Andrew Luck». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  108. ^ «Andrew Luck has surgery to fix right shoulder» (engelsk). ESPN. 19. januar 2017. Besøkt 9. september 2019. 
  109. ^ Sessler, Marc (4. september 2017). «Colts GM: Andrew Luck will not play Week 1 vs. Rams». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  110. ^ «Colts GM: Andrew Luck will return to practice this week» (engelsk). NFL. 2. oktober 2017. Besøkt 9. september 2019. 
  111. ^ Walker, Andrew (2. november 2017). «Colts To Place Andrew Luck On Injured Reserve». Colts.com (engelsk). Arkivert fra originalen 31. desember 2017. Besøkt 9. september 2019. 
  112. ^ Rapoport, Ian. «Andrew Luck advised not to throw for months to focus on rehab» (engelsk). NFL. Besøkt 9. september 2019. 
  113. ^ Lewis, Edward (11. november 2017). «Andrew Luck to go to Europe for additional treatment» (engelsk). NFL. Besøkt 9. september 2019. 
  114. ^ «Colts GM: Andrew Luck doesn't need another surgery». NFL.com (engelsk). 7. februar 2018. Besøkt 9. september 2019. 
  115. ^ Alper, Josh (10. september 2018). «Andrew Luck: Return to lineup was "overwhelming"». ProFootballTalk (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  116. ^ Young, Shalise. «Still not 100 percent? Colts pull Andrew Luck off field for Hail Mary». Yahoo! Sports (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  117. ^ Ayello, Jim. «Frank Reich's questionable decisions lead to Colts' 37–34 overtime loss vs. Texans». Indianapolis Star (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  118. ^ Doyel, Gregg. «Colts' Andrew Luck can't beat Patriots by himself». Indianapolis Star (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  119. ^ Bremer, George (6. oktober 2018). «Colts seek balance to the (air) force». Herald Bulletin (engelsk). Arkivert fra originalen 6. oktober 2018. Besøkt 9. september 2019. 
  120. ^ «Colts' Andrew Luck: Comes up short in comeback». CBSSports.com (engelsk). 14. oktober 2018. Besøkt 9. september 2019. 
  121. ^ «2018 Indianapolis Colts Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  122. ^ «Colts, Luck use efficient air show to blow out Bills 37–5». CBSSports.com (engelsk). 21. oktober 2018. Besøkt 9. september 2019. 
  123. ^ Arnold, Geoffrey (29. januar 2019). «Andrew Luck's three TD passes leads the Indianapolis Colts past the hapless Oakland Raiders: Game recap, score, stats». OregonLive.com (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  124. ^ Marot, Michael (12. november 2018). «Luck, Ebron lead Colts past struggling Jaguars 29–26». AP NEWS (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  125. ^ Knoblauch, Austin (21. november 2018). «Samson Ebukam, Saquon Barkley among Players of the Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  126. ^ Goss, Nick (26. november 2018). «Luck closing in on Tom Brady NFL record». NBC Sports Boston (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  127. ^ Marot, Michael (24. desember 2018). «Luck keeps Colts in playoff hunt with 28–27 win over Giants». AP NEWS (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  128. ^ «5 takeaways from Colts' 28-27 comeback win vs. Giants». Colts Wire (engelsk). 24. desember 2018. Besøkt 9. september 2019. 
  129. ^ «2018 Indianapolis Colts Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  130. ^ Bremer, George (21. januar 2019). «Luck's comeback season earns national praise». The Sentinel-Echo (engelsk). Arkivert fra originalen 9. september 2019. Besøkt 9. september 2019. 
  131. ^ «Luck has 2 TDs to lead Colts over Texans 21–7 in wild card». USA TODAY (engelsk). 5. januar 2019. Besøkt 9. september 2019. 
  132. ^ Skretta, Dave (13. januar 2019). «Chiefs roll past Colts 31–13 to reach AFC title game». AP NEWS (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  133. ^ Walker, Andrew (18. januar 2019). «Andrew Luck Voted PFWA’s 2018 NFL Comeback Player Of The Year». Colts.com (engelsk). Besøkt 9. september 2019. 
  134. ^ Wells, Mike (24. august 2019). «Luck retires, calls decision 'hardest of my life'». ESPN.com. Besøkt 9. september 2019. 
  135. ^ DeArdo, Bryan (26. august 2019). «NFL stars who retired early: Andrew Luck joins list of 10 other great players who stepped away in their prime». CBS Sports (engelsk). Besøkt 31. august 2019. 
  136. ^ Baker, Katie (26. august 2019). «Andrew Luck and the Afterburn of Early Retirement». The Ringer (engelsk). Besøkt 31. august 2019. 
  137. ^ «Andrew Luck sets NFL's single-game rookie passing record». NFL.com (engelsk). 4. november 2012. Besøkt 11. september 2019. 
  138. ^ «Andrew Luck sets rookie passing record as Colts clinch playoff berth». ESPN.com (engelsk). 23. desember 2012. Besøkt 11. september 2019. 
  139. ^ Copeland, Kareem (9. desember 2012). «Indianapolis Colts' playoff magic number now is 1». NFL.com (engelsk). Besøkt 11. september 2019. 
  140. ^ «NFL Fourth Quarter Comebacks Single-Season Leaders (since 1960)». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 11. september 2019. 
  141. ^ Garven, Rich (10. januar 2014). «Colts' Andrew Luck thinks he has learned from mistakes against Patriots». Telegram.com (engelsk). Arkivert fra originalen 11. januar 2014. Besøkt 11. september 2019. 
  142. ^ ESPNStatsInfo (11. januar 2015). «Most passing yards- 1st 5 postseason games Andrew Luck 1,703 Kurt Warner 1,644 Dan Fouts 1,601 via @eliassportsTwitter» (Tweet). Besøkt 11. september 2019. 
  143. ^ Hartstein, Larry (3. november 2014). «Andrew Luck sets career high in TD passes with seven games left». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 11. september 2019. 
  144. ^ Talbot, Damond (3. november 2014). «Colts Andrew Luck is breaking records tonight». NFL Draft Diamonds (engelsk). Besøkt 11. september 2019. 
  145. ^ Wilson, Josh (28. desember 2014). «Andrew Luck Breaks Peyton Manning's Colts Franchise Record for Single-Season Passing Yards». Stampede Blue (engelsk). Besøkt 11. september 2019. 
  146. ^ a b c d e f g h «Indianapolis Colts 2014 Media Guide» (PDF) (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 2014. Besøkt 11. september 2019. 
  147. ^ «Nike signs quarterback Andrew Luck». Nikeinc.com (engelsk). 12. mars 2012. Besøkt 11. september 2019. 
  148. ^ Boudway, Ira (17. september 2013). «Colts Quarterback Andrew Luck Dumps Gatorade for a Stake in Uptart BODYARMOR». Businessweek.com (engelsk). Besøkt 11. september 2019. 
  149. ^ Brown, Clifton (19. juni 2012). «Andrew Luck graduates from Stanford with architectural degree». Sporting News (engelsk). Besøkt 11. september 2019. 
  150. ^ Kravitz, Bob (25. juni 2012). «Luck opens up on the beard, his phone and thoughts on Indy». USA Today (engelsk). Besøkt 11. september 2019. 
  151. ^ Clark, Kevin (4. november 2015). «The Andrew Luck Book Club». The Wall Street Journal (engelsk). Besøkt 11. september 2019. 
  152. ^ Clark, Kevin (16. desember 2014). «Andrew Luck: The NFL's Most Perplexing Trash Talker. The Colts Quarterback Drives Defenders Crazy by Offering Compliments; Head Games or Genuine Kindness?». The Wall Street Journal (engelsk). Besøkt 11. september 2019. 
  153. ^ «Andrew Luck wedding: Colts quarterback marries Nicole Pechanec». Indystar.com (engelsk). 31. mars 2019. Besøkt 11. september 2019. 
  154. ^ Calabro, Dave (14. juni 2019). «Colts quarterback Andrew Luck, wife are pregnant». 13 WTHR Indianapolis (engelsk). Arkivert fra originalen 26. juni 2019. Besøkt 11. september 2019. 
  155. ^ Lindquist, David (19. november 2013). «Watch preview of Colts-themed "Parks and Rec" episode». indystar.com (engelsk). Besøkt 11. september 2019. 
  156. ^ Strauss, Ben (4. januar 2019). «Squirrel oil, raccoon thighs and tobacco spit: Capt. Andrew Luck is back in the NFL playoffs» (engelsk). The Washington Post. Besøkt 11. september 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]