Hopp til innhold

Sam Bradford

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sam Bradford
Nr. 8, 7, 9
Posisjon: quarterback
Informasjon
Født: 8. november 1987 (36 år)
Fødested: Oklahoma City
Høyde: 193 centimeter Vekt: 102 kg
Karriereinformasjon
High School: Oklahoma City (OK) Putnam City North
College: Oklahoma
NFLs draft: 2010 / Runde: 1 / Pick 1
Laghistorie
Karrierehøydepunkter og Priser
Karrierestatistikk
Pasningsforsøk     2 967
Fullførte pasninger     1 855
Prosentandel     62,5%
TD–INT     103–61
Pasningsyards     19 449
Passer rating     84,5
Spillerstatistikk på PFR

Samuel Jacob Bradford (født 1987) er en tidligere amerikansk fotball quarterback. Han spilte for St. Louis Rams, Philadelphia Eagles, Minnesota Vikings og Arizona Cardinals i National Football League (NFL). Bradford gikk på Putnam City North High School i Oklahoma City, hvor han viste talent i amerikansk fotball, basketball og golf. Som quarterback i 2005 kastet han for 2 029 yards og 17 touchdowns i 12 kamper. Bradford var ikke tungt rekruttert etter high school, men fikk tilbud om idrettsstipend fra University of Oklahoma som han takket ja til. Etter en redshirt-sesong i 2006 kastet Bradford for 3 121 yards og 36 touchdowns som redshirt freshamn. I 2008 ble han den andre sophomoren til å vinne Heisman-troféet noensinne, da han ledet et angrep som scoret flere poeng enn noe annet i NCAAs historie og kastet for 4 720 yards, 50 touchdowns og kun åtte interceptions. Han ledet igjen på landsbasis i pasningsspill og hadde fem touchdowns på løp i en sesong som Sooners avsluttet 12–1 og nådde BCS' tittelkamp.

Bradford registrerte seg for NFLs draft etter 2009-sesongen og ble draftet som første pick i NFLs draft i 2010. Det året satte Bradford rekorden for flest fullførte pasninger av en nykommer i NFLs historie, og ble utpekt til NFL Offensive Rookie of the Year. Før 2015-sesongen byttet Rams Bradford og et pick i femte runde i 2015 til Philadelphia Eagles mot quarterback Nick Foles, et pick i fjerde runde i 2015 og et pick i andre runde i 2016. Etter 2015-sesongen med Eagles, hvor han satte personlige rekorder i pasningsyards (3 725), prosentandel fullførte pasninger (65%) og yards per forsøk (7,0) plukket Minnesota Vikings opp Bradford etter at deres startende quarterback, Teddy Bridgewater, pådro seg en kneskade før sesongstart. Bradford signerte med Arizona Cardinals i 2018 og startet tre kamper for dem før han ble erstattet av nykommeren Josh Rosen.

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Bradford ble født til Kent og Martha Bradford i Oklahoma City i Oklahoma.[1] Han gikk på Putnam City North High School i Oklahoma City, hvor han spilte amerikansk fotball, basketball, baseball og golf for Putnam City North Panthers.[2] Bradford spilte pitcher i baseball, men droppet sporten etter freshman-året. Han ble utvent til All-City som en junior quarterback av The Oklahoman.[3] Etter senior-sesongen hvor han kastet for 2 092 yards og 17 touchdowns i 12 kamper ble Bradford utnevnt til Oklahoma Coaches Association All-State Team og ble av The Oklahoman utvalgt til All-States andrelag.[4][5]

Bradford spilte også basketball på et Division I-nivå. Som senior hadde han i snitt 18,6 poeng og 10,5 rebounds per kamp og spilte på samme AAU-lag som fremtidig Detroit Pistons-spiller Blake Griffin.[6] I golf slo Bradford de fremtidige PGA-proffene Kevin Tway og Robert Streb i high school. Bradford spilte også hockey i sin ungdom. I 1999, da Bradford var 12 år gammel, vant laget han spilte for, Junior Blazers, en regional tittel etter å ha slått et lag fra Houston. Han droppet idretten samme år. Ifølge hans hockeytrener Mike McEwen, som spilte for New York Islanders da de vant tre Stanley Cups, hadde Bradford talentet til å skape seg en karriere i NHL. McEwen sa også at Bradford var en av de beste spillerne han hadde vært trener for.[7]

I våren 2005, mot slutten av Bradfords juniorsesong, fikk flere Division I-universiteter øynene opp for ham, inkludert Stanford, Michigan, Texas Tech og Oklahoma. Etter seniorsesongen ble Bradford rangert som en to- til tre-stjerners rekrutt og var ikke rangert høyt blant quarterbackene i 2006.[8] Bradford var rangert under Pat Devlin, "Juice" Williams og Josh Freeman, og ble til en viss grad glemt bak fem-stjerners rekrutter som Mitch Mustain, Matthew Stafford og Tim Tebow.[5][9]

College-karriere

[rediger | rediger kilde]

Bradford fikk et idrettsstipend fra University of Oklahoma hvor han spilte for trener Bob Stoops' Oklahoma Sooners fra 2006 til 2009. Han var en redshirt som freshman i 2006 før han ble utpekt til starter i 2007 og hadde en av de beste sesongene noensinne for en quarterback, med 4 720 pasningsyards, 50 touchdowns og kun åtte interceptions.[10] Han endte opp med å vinne Heisman-troféet, kun den femte spilleren fra Oklahoma til å vinne troféet. Etter at Oklahoma tapte BCS National Championship Game i 2009 24–14 mot Florida bestemte Bradford seg for å bli i Oklahoma for en andre sjanse på å vinne tittelen snarere enn å registrere seg for NFLs draft.[11] På grunn av en skulderskade endte han opp med å kun spille tre kamper i sesongen. Sooners, som var rangert som #3 ved sesongstart, avsluttet sesongen 8–5.[12]

Freshman

[rediger | rediger kilde]

I 2006 ble Oklahomas startende quarterback Rhett Bomar kastet ut av laget etter brudd på NCAAs regler.[13] Paul Thompson, en senior som spilte quarterback før han konverterte til wide receiver, ble lagets nye startende quarterback og leder Sooners til seier i Big 12 Championship Game.[14][15] Da han forlot laget stod Oklahoma uten en startende quarterback. Seks spillere kjempet om posisjonen i offseason,[16] inkludert tre walk-ons, true freshman Keith Nichol (rangert som 4-stjerners rekrutt, 6-stjerners dual-threat quarterback i 2007 av Rivals.com), junior Joey Halzle (den eneste med kamperfaring) og Bradford, som var en redshirt freshman. Den 21. august 2007 ble Bradford valgt til startende quarterback for 2007-sesongen.[17]

Bradford (venstre), Joey Halzle (midten) og Hays McEachern (høyre) under vårtrening i april 2007.

I hans første kamp for Sooners, mot University of North Texas, fullførte Bradford 21 av 23 pasninger for 363 yards og tre touchdowns i løpet av mindre enn to kvarter, og slo universitetsrekorden for pasningsyards i en halvdel som tidligere tilhørte hans quarterbacks coach Josh Heupel.[18] Uken etter slo Bradford tidligere Heisman-vinner Jason Whites universitetsrekord for flest fullførte pasninger på rad med 22 (18 i første halvdel og fire i begynnelsen av andre).[19]

I andre uke av 2007-sesongen ble Bradford utpekt til National Offensive Player of the Week av Walter Camp Football Foundation[20] etter å ha tangert universitetsrekorden for flest touchdownpasninger i en kamp med fem.[21] Med 25 touchdowns i sine ni første kamper var Bradford godt på vei til å slå NCAAs freshmanrekord for 29 touchdowns, som først ble satt i 1998 av Davi Neill og tangert i 2006 av Colt McCoy.

I kampen mot Texas Tech 17. november 2007 pådro Bradford seg en hjernerystelse. Han ble tatt ut av kampen og erstattet av reserven Joey Halzle. Sooners tapte kampen 27–34.[22] Bradford var klar for kamp igjen 24. november mot rivalene Oklahoma State[23]

Under kampen mot Oklahoma State satte Bradford den nye NCAA-rekorden for touchdownpasninger av en freshman da han fikk sin 30. på en pasning til Joe Jon Finley i andre kvarter.[24]

Sooners vant Big 12 Championship Game etter sin andre seier over Missouri i sesongen.[25] Sooners møtte West Virginia Mountaineers i Fiesta Bowl 2. januar 2008 hvor de tapte 48–28.[26] Det var første gang Bradford stilte til start i en Bowl Championship Series-kamp.

Sophomore

[rediger | rediger kilde]

I uke 8 mot Kansas slo Bradford Josh Heupels universitetsrekord for flest pasningsyards i en kamp med 468.[27] Bradford ledet Sooners til sitt tredje Big 12 Championship på rad, hvor de slo Missouri 62–21.[28] På veien slo Sooners Hawaiis rekord fra 2006 for flest poeng i en sesong med 702. Sooners ble også det første laget i NCAAs historie til å score 60+ poeng i fem kamper på rad. Oklahoma avsluttet sesongen 12–1, rangert som #2 i AP Poll og #1 i BCS-tabellen.[29] Sooners sikret en plass i BCS National Championship Game mot Florida[11]

Etter seriespillet ble Bradford tildelt Davey O'Brien Award[30] og Heisman-troféet.[31][32] Han var den andre sophomoren, etter Tim Tebow i 2007, til å vinne troféet; han var også den femte fra Unviersity of Oklahoma og den andre av amerikansk urfolksopphav til å vinne det etter Jim Plunkett.[33] Bradford fikk 1 726 poeng i avstemningen og de andre finalistene, University of Texas' Colt McCoy og Tim Tebow, fikk henholdsvis 1 603 og 1 575. Tebow fikk flest stemmer for 1. plass med 309, mens Bradford fikk 300. Bradford vant takket være stemmene for 2. plass, hvor han fikk 315. 926 personer avla stemme.[34]

Ettersom at Blake Griffin vant Naismith College Player of the Year ble Oklahoma det første universitetet til å ha en vinner av det største individuelle troféet i basketball og amerikansk fotball samme år. Bradford ble også utpekt til Associated Press College Football Player of the Year. Han mottok 27 stemmer, og slo igjen McCoy (17 stemmer) og Tim Tebow (16 stemmer).[35] Bradford var den tredje spilleren fra Oklahoma til å vinne prisen, etter Josh Heupel (2000) og Jason White (2003). Heupel og White var også quarterbacks, og Heupel var daværende quarterbacks coach for Oklahoma.

Bradford møtte Tebow og Florida i BCS National Championship Game 2009.[36] Han fullførte 26 av 41 pasningsforsøk for 256 yards, to touchdowns og to interceptions da Florida vant kampen 24–14.[37]

Junior

[rediger | rediger kilde]

Bradford annonserte at han ikke kom til å registrere seg for NFLs draft i 2009, og fortsatte å spille for Oklahoma som junior.[38] I Sooners' sesongåpningskamp (mot Brigham Youn) pådro Bradford seg en kraftig skulderskade ett play etter han tok rekorden for pasningsyards i en spillerkarriere ved Oklahoma. Med Bradford ute for andre halvdel av kampen tapte Oklahoma 14–13.[39] Det ble først antatt at Bradford igjen kunne stille til start etter tre til seks uker,[39] men hovedtrener Bob Stoops nektet tidlig å bekrefte eller avkrefte påstanden.[40] Etter å ha gått glipp av tre uker med kamper returnerte Bradford for kampen mot Baylor, hvor han fullførte 27 av 49 pasninger for 389 yards og en touchdown og ledet Sooners til en 33–7 seier.[41] Bradford skadet igjen skulderen 17. oktober på andre drive i en kamp mot Texas. Det ble senere annonserte at han skulle opereres og dermed være ute for sesongen, og at han skulle registrere seg for NFLs draft i 2010[42]

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
  • 2007 Sporting News Freshman of the Year[43]
  • 2007 All-American andrelag av Sporting News[43]
  • 2007 All-American honorable mention av Pro Football Weekly[44]
  • 2007 All-Big 12 honorable mention av ligaens trenere[45]
  • 2007 All-Big 12 Academic Team[46]
  • 2008 Academic All-American andrelag av ESPN The Magazine[47]
  • 2008 All-Big 12 Academic Team[48]
  • 2008 Big 12 Offensive Player of the Year av ligaens trenere, som også valgte ham til All-Big 12s førstelag[49]
  • 2008 All-American av CBS Sports,[50]
  • 2008 Vinner av Davey O'Brien Award [30]
  • 2008 Vinner av Heisman-troféet[51]
  • 2008 Associated Press College Football Player of the Year[52]
  • 2008 Sammy Baugh-troféet[53]
  • 2008 Delvinner 'Sporting News Player of the Year[54]
  • 2008 Harley Award[55]
  • 2008 Touchdown Club of Columbus Quarterback of the Year[56]

Statistikker

[rediger | rediger kilde]
Sesong Lag K Pasningsspill Løp
Ful For Pst Yds TD Int Rtg For Yds TD
2007 Oklahoma 14 237 341 69,5 3 121 36 8 176,52 31 7 0
2008 Oklahoma 14 328 483 67,9 4 721 50 8 180,86 42 47 5
2009 Oklahoma 3 39 69 56,5 562 2 0 134,5 4 −18 0
Karriere[57] 31 604 893 67,6 8 403 88 16 175,6 77 36 5

Profesjonell karriere

[rediger | rediger kilde]

Før draftet

[rediger | rediger kilde]

Til tross for at han trolig ville vært blant de første quarterbackene til å bli plukket opp i NFLs draft i 2009 valgte Bradford å returnere til Oklahoma for juniorsesongen sin i januar 2009.[58] Ikke lenge etter draftet i 2009 ble han rangert som #1 for NFLs draft i 2010.[59] Den 25. oktober 2009 annonserte Bradford at han ikke kom til å ta sitt siste år ved Oklahoma, og heller registere seg for draftet.[60] Bradford ble sett på som en av de beste spillerne tilgjengelig i draftet, og gjennom sesongoppkjøringen og begynnelsen av seriespillet var det flere som mente at han var god nok til å bli plukket opp først i draftet.[59][61][62]

Som et resultat av skulderskaden kastet ikke Bradford noen baller under NFL Combine 2010, men ble målt, deltok i intervjuer og ble undersøkt av leger. Han målte inn på 6 fot 1⁄4 tomme (1,835 m) og 236 pund (107 kg), omtrent 15 pund (6,8 kg) mer enn han veide i college. Bradford fikk 36 av 50 mulige poeng på Wonderlictesten, godt over snittet for de 30 aktive quarterbackene i NFL på 28,5.[63]

Den 19. mars hadde Bradford et møte med St. Louis Rams' general manager Billy Devaney og offensive coordinator Pat Shurmur i Pensacola i Florida, hvor han hadde trent under rehabiliteringsprosessen etter skulderoperasjonen.[64]

Eksterne videoer
Sam Bradford under NFL Combine
Bradford blir draftet av St. Louis


Målinger før draft
Høyde Vekt Armlengde Håndstørrelse 40-yard dash 10-yd split 20-yd split 20-ss 3-cone Vertikalt hopp Stille lengde Wonderlic
1,94 m 107 kg 87 cm 24 cm 4,70 s 36
Alle verdier er fra NFL Combine[65]


St. Louis Rams

[rediger | rediger kilde]

2010-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: St. Louis Rams i NFL-sesongen 2010

Bradford møtte Thom Goudy, en trener i St. Louis i Missouri, i våren 2010. Goudy hjalp Bradford med å forbedre teknikken sin, og Bradford tilbrakte tre uker i treningsleir med ham før sommerleiren begynte. Den 22. april 2010 ble Bradford valgt av St. Louis Rams som første pick i NFLs draft i 2010.[66] Det var første gang Rams plukket opp en quarterback i første runde av draftet siden Bill Munson i NFLs draft i 1964. Bradford er den første spilleren fra Oklahoma til å bli plukket som nummer 1 i draftet siden Billy Sims ble valgt av Detroit Lions i NFLs draft i 1980.[67] Bradford valgte trøyenummer 8 til ære for Troy Aikman, som også gikk på Oklahoma før han gikk til UCLA.[68]

Den 30. juli 2010 signerte Bradford en 6-årig kontrakt verdt $78 millioner med $50 millioner garantert og en maksverdi på $86 millioner, som gjorde det til den største kontrakten for en nykommer i NFL noensinne.[69][70]

I åpningskampen av sesongoppkjøringen mot Minnesota Vikings 14. august fullførte Bradford 6 av 13 pasninger for 57 yards og ble sacked tre ganger i kampen, som Rams tapte.[71] Etter nok en uimponerende kamp mot Browns uken etter fikk Bradford vist seg frem fra sin beste side mot Patriots i den tredje sesongoppkjøringskampen i 2010. Han fikk sin første start som erstatning for A.J. Feeley, som hadde blitt skadet, og kastet to touchdownpasninger i første halvdel og ledet Rams til en 36–35 seier.[72]

Han konkurrerte med Feeley om stillingen som kampstarter, og den 4. september ble Bradford utpekt til starter for sesongåpningen 2010.[73]

Den 12. september 2010, i hans første seriekamp som Rams' startende quarterback, fullførte Bradford 32 av 55 pasningsforsøk for 253 yards, 1 touchdown og 3 interceptions da Rams tapte 17–13 mot Arizona Cardinals. Hans første touchdown i NFL var en 1-yard pasning til Laurent Robinson.[74] Han fikk sin første seier da Rams slo Washington Redskins 30–16 to uker senere, som også avsluttet en 13 kamper lang tapsrekke på hjemmebane.[75] Uken derpå hadde han 289 pasningsyards for to touchdowns da han ledet Rams til en 20–3 seier over Seattle Seahawks. Dette var Rams' første seier over et divisjonslag siden november 2007.[76]

I uke 8 mot Carolina Panthers fullførte Bradford 25 av 32 pasninger for to touchdowns.[77] I hans åtte første kamper scoret han 11 touchdowns, som tangerte en NFL-rekord satt av Dan Marino (1983) og senere ble tangert av Peyton Manning 1998 og Ben Roethlisberger (2004).[78] Bradford gikk 3–2 som starter i oktober, med 1 019 pasningsyards for 7 touchdowns og tre interceptions. Han ble utpekt til Offensive Rookie of the Month.

I oktober og november satte han en rekord for flest pasninger på rad uten en interception av en nykommer (169), som ble avsluttet da han kastet en interception til William Moore i en hjemmekamp mot Atlanta Falcons 21. november.[79] Bradford ble den første nykommeren i ligaens historie til å nå 300+pasningsyards og tre touchdownpasninger uten interceptions i en seier på bortebane etter en kamp mot Denver Broncos 28. november 2010.[80] Han avsluttet november med å bli den første nykommerquarterbacken til å vinne to Offensive Rookie of the Month-titler på rad.

Den 26. desember forbigikk Bradford Peyton Manning for rekorden for flest fullførte pasninger av en nykommerquarterback i NFL (326). Han avsluttet sesongen med 354 fullførte pasninger av 590 forsøk, og slo dermed også Mannings rekord på 575 pasningsforsøk av en nykommerquarterback. Bradford ble den tredje nykommerquarterbacken til å stille til start i alle 16 kampene i seriespillet og nå over 3 000 pasningsyards, etter Manning og Matt Ryan.[81][82][83] Han ble utvalgt til PFWA All-Rookie Team, den fjerde quarterbacken fra Rams til å vinne utmerkelsen etter Dieter Brock (1985), Jim Everett (1986), og Tony Banks.

2011-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: St. Louis Rams i NFL-sesongen 2011

Det var høye forventninger til Rams og Bradford på vei inn i 2011-sesongen. Etter å ha vunnet alle de fire kampene i sesongoppkjøringen så det ut til at laget skulle oppfylle forventninger, men laget slet med flere skader i løpet av seriespillet. En ankelskade plaget Bradford gjennom sesongen, og han avsluttet med kun 2 164 pasningsyards for seks touchdowns og seks interceptions. I kamper han spilte gikk laget 1–9, og ved sesongslutt hadde Rams kun to seiere til fjorten nederlag.[84][85]

2012-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: St. Louis Rams i NFL-sesongen 2012

I offseason ble det spekulert i om Rams kom til å velge Baylor quarterback Robert Griffin III, vinner av Heisman-troféet i draftet.[86] Den nye hovedtreneren Jeff Fisher erklærte at Bradford fremdeles var Rams' quarterback, som ble videre bekreftet da Rams byttet bort sitt pick i første runde av draftet (#2) til Washington Redskins.[87]

Bradford i kamp mot New York Jets i 2012

Forventningene var relativt lave for Rams etter fjorårets dårlige resultater, men med solide prestasjoner fra Bradford og nykommerne avsluttet Rams sesongen 7–8–1.[88] I uke 2 mot Redskins hadde han 310 pasningsyards, tre touchdowns og én interception i en 31–28 seier.[89] I uke 15 mot Minnesota Vikings hadde han 377 pasningsyards for tre touchdowns og en interception i et 36–22 tap.[90] Bradford avsluttet sesongen med flere personlige rekorder: 3 702 pasningsyards, 21 touchdowns mot 13 interceptions, en passer rating på 82,6 og 59,5% fulførte pasninger.[91]

2013-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: St. Louis Rams i NFL-sesongen 2013

Med flere nye spillere lagt til i offseason var forventningene igjen høye for Rams og Bradford.[92] Sesongen startet med en 27–24 seier over Arizona Cardinals.[93] I kampen hadde Bradford 299 pasningsyards for to touchdowns og en interception. Uken etter mot Atlanta Falcons hadde han 352 pasningsyards for tre touchdowns og en interception, men Rams tapte kampen 31–24.[94] Etter to nederlag mot Dallas Cowboys og San Francisco 49ers sikret Bradford 222 pasningsyards og tre touchdowns da Rams vant 34–20 over Jacksonville Jaguars.[95] Uken etter kastet han igjen tre touchdownpasninger, i en 38–13 seier over Houston Texans.[96] I uke 7 mot Carolina Panthers pådro Bradford seg en seriøs skade, et revnet korsbånd, etter en takling fra safety Mike Mitchell, som markerte slutten på Bradfords sesong.[97] I løpet av hans korte sesong hadde Bradford 1 697 pasningsyards for 14 touchdowns, fire interceptions og en passer rating på 90,9.[98] Med et sesongresultat på 7–9 nådde Rams ikke sluttspillet.[99]

2014-sesongen: Ute med skade

[rediger | rediger kilde]
Se også: St. Louis Rams i NFL-sesongen 2014
Bradford i 2014

Etter nok en korsbåndskade etter en sack i sesongoppkjøringen mot Cleveland Browns gikk Bradford glipp av hele 2014-sesongen.[100]

Philadelphia Eagles

[rediger | rediger kilde]
Se også: Philadelphia Eagles i NFL-sesongen 2015
Bradford med Philadelphia Eagles i 2015

Den 10. mars 2015 ble Bradford byttet til Philadelphia Eagles sammen med et pick i femte runde i 2015 mot Nick Foles, et pick i fjerde runde i 2015 og et pick i andre runde i 2016.[101][102][103] I sin første kamp for laget fullførte Bradford 36 av 52 pasninger for en touchdown og to interceptions i sesongåpningen mot Atlanta Falcons, som endte i tap 26–24.[104] I uke 4 kastet han tre touchdowns og ingen interception, men og til tross for at han igjen hadde en prosentandel fullførte pasninger under 55% presterte han en passer rating på 122,6 i nederlaget mot Washington Redskins, den eneste gangen han kom til å nå over 90 i sesongen.[105] Til tross for tre interceptions mot New York Giants i uke 6 sikret Eagles en 27–7 seier, og lå på førsteplass i NFC East med et sesongresultat på 3–3, i hovedsak takket være et solid forsvar og angrep på løp.[106] Bradford hadde sin dårligste kamp så langt i karrieren i et nederlag mot Panthers hvor han fullførte kun 56,5% av pasningsforsøkene for null touchdowns, en interception og en quarterback rating på 58,7.[107] Mot Miami Dolphins 15. november pådro Bradford seg en skulderskade og en hjernerystelse som førte til at han måtte stå over de to neste kampene, mot Tampa Bay og Detroit.[108] I sin første sesong i Philadelphia gikk Bradford 7–7 som kampstarter, og forbedret seg merkbart etter kampen mot Dallas Cowboys i uke 9.[109] Før uke 9 hadde Bradford prestert svakt i sine syv første kamper, men Eagles' trener Chip Kelly valgte å ikke erstatte ham. I uke 9 kastet Bradford en kampvinnende touchdownpasning på overtid til Jordan Matthews.[110] I uke 13 ledet Bradford Eagles til en overraskende 35–28 seier over favorittene New England Patriots.[111] I uke 15 kastet Bradford for 361 yards, to touchdowns og to interceptions i et 40–17 nederlag mot Arizona Cardinals.[112] Uken etter kastet han for 380 yards og en touchdown, men Eagles tapte allikevel kampen mot Redskins 38–24.[113] I sesongfinalen mot Giants kastet han for 320 yards, to touchdowns og en interception da Eagles vant 35–30.[114] Eagles avsluttet sesongen 7–9 og nådde ikke sluttspillet.[115]

Den 1. mars 2016 signerte Bradford en 2-årig kontraktforlengelse verdt $36 millioner ($26 millioner garantert) med Eagles. Etter at Eagles byttet til seg andre pick i NFLs draft i 2016 fra Cleveland Browns, trolig for å drafte en ny quarterback, ble det spekulert i om Bradford kom til å bli byttet bort, eller beholdt slik at Chase Daniel kunne lære den nylig draftede quarterbacken Pedersons angrepsplaner. Den 25. april 2016 ble det rapportert at Bradford ønsket å bli byttet, og at han ikke lenger skulle delta på lagets arrangementer i offseason.[116] Eagles valgte quarterback Carson Wentz som #2 i draftet 28. april 2016. Bradford returnerte til laget i mai 2016.[117]

Minnesota Vikings

[rediger | rediger kilde]
Bradford (No. 8) with the Vikings in 2016

2016-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Minnesota Vikings i NFL-sesongen 2016

Etter å ha spilt for Eagles i sesongoppkjøringen ble Bradford byttet til Minnesota Vikings 3. september 2016 mot et pick i første runde i NFLs draft i 2017 (senere brukt på Derek Barnett) og et betinget pick i fjerde runde i 2018.[118][119] Byttet ble utført etter at Vikings' quarterback Teddy Bridgewater revnet et korsbånd under trening 30. august 2016, og dermed var ute for sesongen.[120]

15 dager etter byttehandelen fikk Bradford sin første start for Vikings i uke 2 mot Green Bay Packers. Til tross for at han ikke hadde fått videre mye tid på seg til å lære angrepet og en skade i venstre hånd i første halvdel etter en takling fra Clay Matthews ledet Bradford Vikings til sin første seier i sitt nye stadion med 22 fullførte av 31 pasningsforsøk for 286 yards og to touchdowns.[121] Hans første touchdown for Vikings var en 8-yard pasning til tight end Kyle Rudolph i andre kvarter, og hans andre var en 25-yard pasning til Stefon Diggs sent i tredje kvarter som gav Vikings en 17–7 ledelse. Diggs tok imot ni pasninger for 182 yards i kampen, som var en personlig rekord.[122] Bradford fikk ros i media og mange beskrev det som den beste kampen han noensinne hadde spilt.[123] Uken etter kastet Bradford for 171 yards og en touchdown i en 22–10 seier over Carolina Panthers, i hovedsak takket være et solid forsvar fra Vikings som hadde åtte sacks og tre interceptions på Cam Newton.[124] I Vikings' seier over New York Giants i uke 4 hadde Bradford sin tredje kamp på rad med en touchdownpasning og ingen interceptions. Den eneste andre Vikings-spilleren som hadde gjort det samme i sine tre første kamper i en sesong var Randall Cunningham i 1998.[125] Med begge startende tackles og Stefon Diggs ute med skade i uke 5 mot Houston Texans prestert Bradford igjen imponerende bra, med 22 fullførte fra 30 pasningsforsøk for 271 yards, to touchdowns og, for fjerde start på rad, ingen interceptions. På første drive i kampen hadde han en 36-yard touchdownpasning til Adam Thielen.[126]

I løpet av en tre kamper lang nederlagsrekke kastet Bradford kun tre touchdowns og en interception med 725 yards og en prosentandel fullførte pasninger på 66%, betydelig svakere enn i løpet av de fire forrige kampene hvor han hadde samlet 990 yards, seks touchdowns, ingen interceptions og en prosentandel fullførte pasninger på 70%. Vikings avsluttet seriespillet 8–8.[127][128]

Bradford stilte til starte i 15 kamper i 2016, hvor han fullførte 395 av 552 pasninger for 3 877 yards, 20 touchdowns og fem interceptions.[129] Med en prosentandel fullførte pasninger på 71,6% slo han Drew Brees' sesongrekord fra 2011 på 71,2%.[130] Brees fullførte senere 2017-sesongen med 72% fullførte pasninger, og tok rekorden tilbake. Bradfords 395 fullførte pasninger var en ny lagrekord.[131]

2017-sesongen

[rediger | rediger kilde]
Se også: Minnesota Vikings i NFL-sesongen 2017

I sesongåpningen, under Monday Night Football, fullførte Bradford 27 av 32 pasningsforsøk for 346 yards og tre touchdowns i en 29–19 seier over New Orleans Saints, og ble tildelt sin første NFC Offensive Player of the Week-tittel.[132] Han måtte stå over kampen mot Pittsburgh Steelers i uke 2 med en kneskade.[133] Etter å ha gått glipp av tre kamper til ble det den 10. oktober avslørt at Bradford slet med slitasjeskader i kneet etter å ha vært nødt til å operere korsbåndet to ganger.[134] Den 7. november måtte Bradford igjen operere kneet,[135] og dagen etter ble han plassert på injured reserve, som markerte slutten på sesongen fro ham.[136] Den 13. januar 2018 ble Bradford flyttet til den aktive spillerstallen i forkant av kampen mot New Orleans i divisjonsrunden av sluttspillet, men det var Case Keenum som stilte til start basert på hans solide prestasjoner i løpet av sesongen.[137]

Arizona Cardinals

[rediger | rediger kilde]
Bradford med Cardinals i 2018
Se også: Arizona Cardinals i NFL-sesongen 2018

Den 16. mars 2018 signerte Bradford en 2-årig kontrakt med Arizona Cardinals verdt opp mot $20 millioner det første året, med $15 millioner garantert og en mulighet for å terminere kontrakten etter 2018.[138] Bradford brukte #9 med Cardinals ettersom at #8 var pensjonert til ære for Hall of Fame safety Larry Wilson.[139] Etter skuffende prestasjoner i de to første kampene, som begge endte med store nederlag, ble Bradford byttet ut med nykommeren Josh Rosen mot slutten av nok et nederlag mot Chicago Bears i uke 3.[140] Ettersom at Cardinals bestemte seg for å beholde Rosen som startende quarterback var Bradford inaktiv de fem neste ukene før han ble frigitt 3. november 2018.[141] Bradfords kontrakt med Cardinals er sett på som en av de dårligste free agent-signeringene på 2010-tallet.[142]

Selv om Bradford offisielt ikke er pensjonert og er en unrestricted free agent, blir hans profesjonelle karriere i stor grad sett på som ferdig.[143][144]

Statistikker

[rediger | rediger kilde]
Nøkkel
Ledet ligaen
Fet skrift Personlig rekord

Seriespill

[rediger | rediger kilde]
År Lag Kamper Pasningsspill Løp Sacks Fumbles
K KS Ful For Pst Yds Gj. TD Int Rtg For Yds Gj. TD Sck SckY Fum Tapt
2010 STL 16 16 354 590 60,0 3 512 6,0 18 15 76,5 27 63 2,3 1 34 244 7 2
2011 STL 10 10 191 357 53,5 2 164 6,1 6 6 70,5 18 26 1,4 0 36 248 10 7
2012 STL 16 16 328 551 59,5 3 702 6,7 21 13 82,6 36 124 3,4 1 35 233 7 1
2013 STL 7 7 159 262 60,7 1 687 6,4 14 4 90,9 15 31 2,1 0 15 97 3 1
2014 STL 0 0 Ute med skade
2015 PHI 14 14 346 532 65,0 3 725 7,0 19 14 86,4 26 39 1,5 0 28 200 10 3
2016 MIN 15 15 395 552 71,6 3 877 7,0 20 5 99,3 20 53 2,7 0 37 276 10 5
2017 MIN 2 2 32 43 74,4 382 8,9 3 0 124,4 2 -3 -1,5 0 5 40 0 0
2018 ARI 3 3 50 80 62,5 400 5,0 2 4 62,5 2 7 3,5 0 6 33 3 2
Karriere[145] 83 83 1 855 2 967 62,5 19 449 6,6 103 61 84,5 146 340 2,3 2 196 1 371 50 21

Rekorder

[rediger | rediger kilde]
Rekorder med Philadelphia Eagles
Rekorder med Minnesota Vikings
  • Flest pasningsyards i en quarterbacks første kamp med Vikings (286)

Privatliv

[rediger | rediger kilde]
Bradford i 2011

Bradford er 1/16 Cherokee og er en offisiell borger av Cherokee Nation.[146][147] Bradford var den første personen av Cherokee opphav til å være startende quarterback for et Division I-universitet siden Sonny Sixkiller, som spilte for University of Washington i perioden 1970–1972.[148] Den 28. april 2023 ble han innlemmet i American Indian Athletic Hall of Fame i First Americans Museum i Oklahoma City.[149] Faren Kent Bradford var en offensive lineman for Sooners i 1977 og '78.[150]

Bradford er en ishockeyfan, og favorittlaget hans er Vancouver Canucks.[151] Bradford spiller også golf med et handikap på 0, og spilte basketball i high school.[152]

Bradford, som er personlig kristen, var med i kortfilmen "I Am Second" hvor han snakket om sin kristne tro og hvordan det var å vinne Heisman-troféet.[153] I 2009 erklærte Oklahoma Citys ordfører Mick Cornett 13. januar som "Sam Bradford Day".[154]

I mars 2016 forlovet Bradford seg med Emma Lavy. Paret giftet seg 15. juli samme år.[155]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Official Site of the Oklahoma Sooners». SoonerSports.com (på engelsk). 22. september 2010. Arkivert fra originalen 25. september 2010. Besøkt 17. april 2020. 
  2. ^ Tomasson, Chris (24. september 2016). «Vikings QB Sam Bradford was an all-everything athlete until football won out». Twin Cities (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  3. ^ «The Oklahoman's Big All-City Football team: Roster and player profiles». NewsOK.com (på engelsk). 19. desember 2004. Besøkt 17. april 2020. 
  4. ^ «Boys All-State roster». NewsOK.com (på engelsk). 10. april 2005. Besøkt 17. april 2020. 
  5. ^ a b «14 Sam Bradford». SoonerSports.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 24. november 2011. Besøkt 17. april 2020. 
  6. ^ Maisel, Ivan (30. november 2007). «Oklahoma's rookie QB makes college game looks easy». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  7. ^ Domowitch, Paul (11. juni 2015). «Sam Bradford: All-American everything». Inquirer.com (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  8. ^ Thamel, Pete (13. desember 2008). «Bradford Wins Heisman, but the Top Prize Awaits». New York Times (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  9. ^ «Football Recruiting – Quarterback». Scout.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 10. mai 2012. Besøkt 17. april 2020. 
  10. ^ «Sam Bradford 2008 Game Log». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  11. ^ a b «BCS Championship - Oklahoma vs Florida Box Score, January 8, 2009». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  12. ^ «2009 Oklahoma Sooners Stats». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  13. ^ «Bomar, Quinn dismissed from OU football team». NewsOK.com (på engelsk). 3. august 2006. Besøkt 17. april 2020. 
  14. ^ «2006 Oklahoma Sooners Stats». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  15. ^ «2006 Oklahoma Sooners Schedule and Results». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  16. ^ «2007 Oklahoma Sooners Roster». CFBStats.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. oktober 2007. Besøkt 17. april 2020. 
  17. ^ «Bradford Gets Nod at Quarterback». SoonerSports.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 7. oktober 2007. Besøkt 17. april 2020. 
  18. ^ Carlson, Jenni (2. september 2007). «Sooner newbies Bradford, Murray debut with monster games». NewsOK.com (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  19. ^ Trotter, Jake (9. september 2007). «Sooners' Bradford proves that he belongs». NewsOK.com (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  20. ^ «Bradford Captures Camp Honor». SoonerSports.com (på engelsk). 9. september 2007. Arkivert fra originalen 4. desember 2008. Besøkt 17. april 2020. 
  21. ^ «Oklahoma Rocks Miami, 51–13». SoonerSports.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 13. oktober 2007. Besøkt 17. april 2020. 
  22. ^ «Oklahoma QB Bradford knocked out of loss to Texas Tech». ESPN.com (på engelsk). 18. november 2007. Besøkt 17. april 2020. [død lenke]
  23. ^ «Sooners QB Bradford to be reevaluated this week». ESPN.com (på engelsk). 18. november 2007. Besøkt 17. april 2020. 
  24. ^ «Patrick runs for career-best 202 yards, 2 TDs as OU rolls». ESPN.com (på engelsk). 24. november 2007. Besøkt 17. april 2020. 
  25. ^ «Oklahoma vs Missouri Box Score, December 1, 2007». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  26. ^ «Fiesta Bowl - West Virginia vs Oklahoma Box Score, January 2, 2008». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  27. ^ Carlson, Jenni (19. oktober 2008). «Jenni Carlson exclusive: Bradford blossoms under Heupel's helping hand». NewsOK.com (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  28. ^ «Oklahoma vs Missouri Box Score, December 6, 2008». College Football på Sports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  29. ^ «2008 Oklahoma Sooners Stats». College Football påSports-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  30. ^ a b «Year-by-Year Finalists». DaveyOBrienAward.org (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. juli 2019. Besøkt 17. april 2020. 
  31. ^ «Sam Bradford». Heisman.com (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  32. ^ Trotter, Jake (9. desember 2008). «Heisman U? Sam Bradford is latest in impressive run of OU signal-callers» (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  33. ^ «Bradford wins 2008 Heisman Trophy». SportsNetwork.com (på engelsk). 13. desember 2008. Arkivert fra originalen 29. juni 2011. Besøkt 17. april 2020. 
  34. ^ Hoover, John E. (14. desember 2008). «OU's Sam Bradford wins 74th Heisman Trophy» (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. desember 2008. Besøkt 17. april 2020. 
  35. ^ «Oklahoma’s Sam Bradford named AP Player of the Year». HeraldNet.com (på engelsk). 22. desember 2008. Besøkt 17. april 2020. 
  36. ^ Dufresne, Chris (5. januar 2009). «They’re Heismans apart». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  37. ^ «Florida rides Tebow, suffocating defense to another BCS title». ESPN.com (på engelsk). 9. januar 2009. Besøkt 17. april 2020. 
  38. ^ «Sam Bradford Will Return to Oklahoma». Sports Illustrated (på engelsk). 14. januar 2009. Arkivert fra originalen 21. januar 2009. Besøkt 17. april 2020. 
  39. ^ a b «Hall's TD pass with 3:03 remaining lifts Cougars over No. 3 Sooners». ESPN.com (på engelsk). 6. september 2009. Besøkt 17. april 2020. 
  40. ^ Baldwin, Mike (21. september 2009). «OU's Bob Stoops: Sam Bradford still questionable for Miami». The Oklahoman (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  41. ^ «Big 12: Even with Bradford, Sooners beatable». Omaha.com (på engelsk). 10. oktober 2009. Arkivert fra originalen 12. oktober 2009. Besøkt 17. april 2020. 
  42. ^ «QB Bradford’s surgery called a success» (på engelsk). 28. oktober 2009. Arkivert fra originalen 4. november 2009. Besøkt 17. april 2020. 
  43. ^ a b «SN's 2007 college football All-Americans». Sporting News (på engelsk). 7. desember 2007. Arkivert fra originalen 12. desember 2007. Besøkt 17. april 2020. 
  44. ^ Nawrocki, Nolan (13. desember 2007). «Nolan Nawrocki’s All-America team». Pro Football Weekly (på engelsk). Arkivert fra originalen 16. mai 2008. Besøkt 17. april 2020. 
  45. ^ «2007 All-Big 12 Football Awards Announced». Big12Sports.com (på engelsk). 27. november 2007. Besøkt 17. april 2020. 
  46. ^ «2007 Academic All-Big 12 Football Team Announced» (PDF). Big12Sports.com (på engelsk). 20. november 2007. Besøkt 17. april 2020. 
  47. ^ «2008 ESPN THE MAGAZINE Academic All-America» (PDF). IvyLeagueSports.com (på engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 27. mars 2009. Besøkt 17. april 2020. 
  48. ^ «2008 Academic All-Big 12 Football Team Announced». Big12Sports.com (på engelsk). 25. november 2008. Besøkt 17. april 2020. 
  49. ^ «2008 All-Big 12 Football Awards Announced». Big12Sports.com (på engelsk). 2. desember 2008. Besøkt 17. april 2020. 
  50. ^ «CBSSports.com 2008 All-America Team». SportsLine.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 15. desember 2008. Besøkt 17. april 2020. 
  51. ^ «Heisman Finalists». The Washington Post (på engelsk). 13. desember 2008. Besøkt 17. april 2020. 
  52. ^ Keller, Michael (2. september 2010). «Tim vs. Sam: Head to Head, Arm to Arm, Who Wins?». Bleacher Report (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  53. ^ «Sam Bradford Wins Baugh Award» (på engelsk). University of Oklahoma. 7. desember 2008. Besøkt 8. august 2020. 
  54. ^ «Harrell Named Co-National Player of the Year By The Sporting News». TexasTech.com (på engelsk). 17. desember 2008. Besøkt 17. april 2020. 
  55. ^ «Past Touchdown Club Trophies». Touchdown Club of Columbus (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  56. ^ «Past Honorees». Touchdown Club of Columbus (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  57. ^ «Sam Bradford». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 17. april 2020. 
  58. ^ Griffin, Tim (14. januar 2009). «Bradford, others to return to Oklahoma». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  59. ^ a b Perloff, Andrew (28. april 2009). «(Way early) 2010 NFL Mock Draft». SI.com (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  60. ^ Evans, Thayer (26. oktober 2009). «Oklahoma’s Bradford Chooses Season-Ending Surgery and Will Try for Draft». New York Times (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  61. ^ McShay, Todd (30. april 2009). «QBs Sam Bradford and Colt McCoy are high in Todd McShay's early 2010 mock draft». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  62. ^ Rang, Rob (23. oktober 2009). «2009 NFL Mock Draft». CBSSports.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 13. april 2010. Besøkt 18. april 2020. 
  63. ^ Thompson, Edgar (10. mars 2010). «Wonderlic scores of 2010 NFL starting quarterbacks and NFL draft QB prospects». Palm Beach Post (på engelsk). Arkivert fra originalen 13. mars 2010. Besøkt 18. april 2020. 
  64. ^ Thomas, Jim (19. mars 2010). «Rams meet with Sam Bradford». St. Louis Post-Dispatch (på engelsk). Arkivert fra originalen 20. mars 2010. Besøkt 18. april 2020. 
  65. ^ «Sam Bradford Combine Profile». NFL.com (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  66. ^ «It's finally official: Rams take Bradford». St. Louis Post-Dispatch (på engelsk). 22. april 2010. Arkivert fra originalen 25. april 2010. Besøkt 18. april 2020. 
  67. ^ «Oklahoma Drafted Players/Alumni». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  68. ^ Davis, Nate (25. april 2010). «Bradford changes jersey number to honor Aikman» (på engelsk). USA Today. Besøkt 18. april 2020. 
  69. ^ Turner, Kurt (30. juli 2010). «BREAKING: St. Louis Rams Sign Sam Bradford». FantasyKnuckleheads.com (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  70. ^ «Bradford, Rams Agree On Record-Breaking Deal». ESPN.com (på engelsk). 31. juli 2010. Besøkt 18. april 2020. 
  71. ^ Mortensen, Chris (15. august 2010). «Sam Bradford not pressing to start». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  72. ^ «St. Louis Rams vs. New England Patriots [08/26/2010]». NFL.com (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  73. ^ Maske, Mark (4. september 2010). «Sam Bradford named Rams' starter» (på engelsk). Washington Post. Arkivert fra originalen 7. september 2010. Besøkt 18. april 2020. 
  74. ^ «Arizona Cardinals at St. Louis Rams - September 12th, 2010». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  75. ^ «Washington Redskins at St. Louis Rams - September 26th, 2010». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  76. ^ «Seattle Seahawks at St. Louis Rams - October 3rd, 2010». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 18. april 2020. 
  77. ^ «Carolina Panthers at St. Louis Rams - October 31st, 2010». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 19. april 2020. 
  78. ^ «Rams at .500 as Sam Bradford tosses two TDs». ESPN.com (på engelsk). 31. oktober 2010. Besøkt 19. april 2020. 
  79. ^ «NFL Game Center: Atlanta Falcons at St. Louis Rams - 2010 Week 11». NFL.com (på engelsk). 21. november 2010. Besøkt 19. april 2020. 
  80. ^ Sando, Mike (29. november 2010). «Sam Bradford's performance in perspective». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 19. april 2020. 
  81. ^ Thomas, Jim (30. desember 2010). «The Rams' rock at quarterback». St. Louis Post-Dispatch (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. desember 2010. Besøkt 19. april 2020. 
  82. ^ Farmer, Sam (1. januar 2011). «Rams' Sam Bradford has displayed an unexpected quality: durability». Los Angeles Times (på engelsk). Besøkt 19. april 2020. 
  83. ^ «Sam Bradford 2010 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 19. april 2020. 
  84. ^ «Sam Bradford 2011 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 20. april 2020. 
  85. ^ «2011 St. Louis Rams Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 20. april 2020. 
  86. ^ Collier, Jamal (1. desember 2012). «RGIII vs. Sam Bradford: Why St. Louis Rams Made the Wrong Decision at QB». Bleacher Report (på engelsk). Besøkt 20. april 2020. 
  87. ^ Schefter, Adam. «Redskins acquire No. 2 pick from Rams». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 20. april 2020. 
  88. ^ «2012 NFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 20. april 2020. 
  89. ^ «Washington Redskins at St. Louis Rams - September 16th, 2012». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 20. april 2020. 
  90. ^ «Minnesota Vikings at St. Louis Rams - December 16th, 2012». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 20. april 2020. 
  91. ^ «Sam Bradford 2012 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 20. april 2020. 
  92. ^ Bibber, Ryan Van (4. september 2013). «2013 NFL season predictions: St. Louis Rams to the Super Bowl!». Turf Show Times (på engelsk). SB Nation. Besøkt 20. april 2020. 
  93. ^ «Arizona Cardinals at St. Louis Rams - September 8th, 2013». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 20. april 2020. 
  94. ^ «St. Louis Rams at Atlanta Falcons - September 15th, 2013». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 20. april 2020. 
  95. ^ «Jacksonville Jaguars at St. Louis Rams - October 6th, 2013». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 20. april 2020. 
  96. ^ «St. Louis Rams at Houston Texans - October 13th, 2013». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 20. april 2020. 
  97. ^ «Source: Rams QB Bradford suffers torn ACL». ESPN.com (på engelsk). 21. oktober 2013. Besøkt 20. april 2020. 
  98. ^ «Sam Bradford 2013 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 20. april 2020. 
  99. ^ «2013 St. Louis Rams Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 20. april 2020. 
  100. ^ Sessler, Marc (23. august 2014). «Sam Bradford out for season with torn ACL». NFL.com (på engelsk). Besøkt 20. april 2020. 
  101. ^ Sessler, Marc (10. mars 2015). «Rams trading Sam Bradford to Eagles for Nick Foles». NFL.com (på engelsk). Besøkt 21. april 2020. 
  102. ^ Florio, Mike (10. mars 2015). «Eagles give up 2016 second-rounder for Bradford, too». Pro Football Talk (på engelsk). NBC Sports. Besøkt 21. april 2020. 
  103. ^ Sheridan, Phil (10. mars 2015). «QBs Bradford, Foles swap teams». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 21. april 2020. 
  104. ^ «Game Center:Philadelphia Eagles vs. Atlanta Falcons». NFL.com (på engelsk). Besøkt 21. april 2020. 
  105. ^ «Philadelphia Eagles at Washington Redskins - October 4th, 2015». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 21. april 2020. 
  106. ^ «NY Giants 7 - 27 Philadelphia: Final». Yahoo! Sports (på engelsk). Besøkt 22. april 2020. 
  107. ^ «Philadelphia Eagles at Carolina Panthers - October 25th, 2015». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2020. 
  108. ^ Sheridan, Phil (15. november 2015). «Sam Bradford injures shoulder, gets concussion; X-rays negative». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2020. 
  109. ^ «Sam Bradford 2015 Game Log». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2020. 
  110. ^ «Philadelphia Eagles at Dallas Cowboys - November 8th, 2015». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2020. 
  111. ^ «Philadelphia Eagles at New England Patriots - December 6th, 2015». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2020. 
  112. ^ «Arizona Cardinals at Philadelphia Eagles - December 20th, 2015». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2020. 
  113. ^ «Washington Redskins at Philadelphia Eagles - December 26th, 2015». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2020. 
  114. ^ «Philadelphia Eagles at New York Giants - January 3rd, 2016». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2020. 
  115. ^ «2015 Philadelphia Eagles Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2020. 
  116. ^ «Sam Bradford demands trade after Eagles' move for No. 2 pick». ESPN.com (på engelsk). 25. april 2016. Besøkt 22. april 2020. 
  117. ^ Patra, Kevin (9. mai 2016). «Sam Bradford reports for Eagles voluntary workouts». NFL.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2020. 
  118. ^ Orr, Conor (3. september 2016). «Sam Bradford traded to Vikings for two draft picks». NFL.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2020. 
  119. ^ Smith, Alex (3. september 2016). «Sam Bradford Traded To Minnesota». PhiladelphiaEagles.com (på engelsk). Arkivert fra originalen 21. mai 2017. Besøkt 22. april 2020. 
  120. ^ Goessling, Ben (30. august 2016). «Vikings QB Teddy Bridgewater dislocates knee, tears ACL in drill». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2020. 
  121. ^ «Green Bay Packers at Minnesota Vikings - September 18th, 2016». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2020. 
  122. ^ Wilson, Ryan (19. september 2016). «Dominant Sam Bradford outplays Aaron Rodgers in Vikings debut: 8 takeaways». CBSSports.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2020. 
  123. ^ «Peter King on Sam Bradford's Performance vs. Packers: 'Best Night as a Pro'». Vikings.com (på engelsk). 19. september 2016. Besøkt 22. april 2020. 
  124. ^ «Minnesota Vikings at Carolina Panthers - September 25th, 2016». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2020. 
  125. ^ «Elias Says». ESPN.com (på engelsk). 4. oktober 2016. Arkivert fra originalen 5. oktober 2016. Besøkt 22. april 2020. 
  126. ^ Krammer, Andrew (10. oktober 2016). «Sam Bradford stands out for Vikings despite loss of another starting lineman». StarTribune.com (på engelsk). Besøkt 22. april 2020. 
  127. ^ «Sam Bradford». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  128. ^ «2016 Minnesota Vikings Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  129. ^ «Sam Bradford». NFL.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  130. ^ Graf, Dan (1. januar 2017). «Sam Bradford — Sam Bradford! — is the most accurate QB in NFL history». FoxSports.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  131. ^ Young, Lindsey (1. januar 2017). «Sam Bradford Breaks NFL Record, Team Records in Season Finale». Vikings.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  132. ^ Lam, Quang M. (13. september 2017). «Alex Smith, Sam Bradford among Players of the Week». NFL.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  133. ^ Patra, Kevin (17. september 2017). «Sam Bradford won't play Sunday due to sore knee». NFL.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  134. ^ Shook, Nick (10. oktober 2017). «Sam Bradford dealing with wear and tear to knee». NFL.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  135. ^ Shook, Nick (8. november 2017). «Sam Bradford undergoes knee scope, could land on IR». NFL.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  136. ^ Peters, Craig (8. november 2017). «Vikings Activate Teddy Bridgewater, Place Sam Bradford on Injured Reserve». Vikings.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  137. ^ Peters, Craig (13. januar 2018). «Vikings Activate Sam Bradford». Vikings.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  138. ^ Urban, Darren (16. mars 2018). «Sam Bradford Officially Joins Cardinals». AZCardinals.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  139. ^ Weinfuss, Josh (30. mars 2018). «Sam Bradford to wear No. 9 as Cardinals newcomers get numbers». ESPN.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  140. ^ Patra, Kevin (23. september 2018). «Josh Rosen replaces Sam Bradford late in Cards loss». NFL.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  141. ^ Shook, Nick (3. november 2018). «Cardinals release Sam Bradford after eight weeks». NFL.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  142. ^ «B/R: Sam Bradford's deal with Cardinals ranks among last decade's worst». Arizona Sports (på engelsk). 9. mars 2020. Besøkt 23. april 2020. 
  143. ^ «Sam Bradford - Unsigned Free Agent - NFL». RotoWorld.com (på engelsk). Besøkt 16. september 2020. 
  144. ^ Patrick, Adam (19. mai 2019). «Is Sam Bradford’s career in the NFL pretty much over?». The Viking Age (på engelsk). Fansided. Besøkt 16. september 2020. 
  145. ^ «Sam Bradford Stats». Pro-Football-Reference.com (på engelsk). Besøkt 16. september 2020. 
  146. ^ Mell, Randall (6. januar 2009). «BCS National Championship: OU quarterback Sam Bradford inspiration to American Indians». Oklahoman.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  147. ^ Wieberg, Steve (9. desember 2008). «Native son: Okla. QB Bradford brings pride to Cherokees». USA Today (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  148. ^ Evans, Murray (7. januar 2009). «Sam Bradford 'a role model' among Native Americans». FoxNews.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  149. ^ «American Indian Athletic Hall of Fame Induction Ceremony 2023». famok.org (på engelsk). 28. april 2023. Besøkt 30. april 2023. 
  150. ^ «Kent Bradford». SoonerStats.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  151. ^ «U.S. college football star shows love for Canucks». Metro.us (på engelsk). 5. januar 2009. Besøkt 23. april 2020. 
  152. ^ Rom, Clements (24. april 2010). «NFL DRAFT 2010: Sam Bradford Becomes Face of the Franchise in St. Louis». BleacherReport.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  153. ^ «Sam Bradford - I Am Second». IAmSecond.com (på engelsk). Besøkt 23. april 2020. 
  154. ^ «Oklahoma City mayor declares Sam Bradford Day in city». Oklahoman.com (på engelsk). 13. januar 2009. Besøkt 23. april 2020. 
  155. ^ «Sam Bradford's wife Emma Lavy Bradford: Family Facts (Photo)». PlayersGF.com (på engelsk). 12. desember 2017. Besøkt 16. september 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sam_Bradford&oldid=24487414»