Jan Stenerud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jan Stenerud
No. 3, 10
Posisjon: Placekicker
Informasjon
Født: 26. november 1942[1][1][2] (81 år)
Fødested: Fet
Høyde: 188 centimeter Vekt: 85 kg
Karriereinformasjon
College: Montana State
AFL Draft: 1966 / Runde: Red Shirt 3 / Pick 24
Laghistorie
Karrierehøydepunkter og Priser
Karrierestatistikk
Field goals     373/558 (66,8%)
Lengste field goal     55
Ekstrapoeng     580/601 (96,5%)
Poeng totalt     1 699
Spillerstatistikk på PFR
Spillerstatistikk på NFL.com

Jan Stenerud (født 1942) er en tidligere norsk amerikansk fotballspiller for Kansas City Chiefs (1967–1979) i American Football League (AFL) og National Football League (NFL), Green Bay Packers (1980–1983) og Minnesota Vikings (1984–1985). Han var den første placekickeren til å bli innlemmet i Pro Football Hall of Fame, og er med Morten Andersen en av kun to kickere som har blitt innlemmet. Stenerud var den første nordmannen til å spille i NFL.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Stenerud ble født den 26. november 1942 i Fetsund i Akershus til Johan Stenerud og Klara (Kjustad) Stenerud og flyttet til USA som student da han fikk et idrettsstipend for skihopp ved Montana State University i Bozeman.[3][4] Stenerud trente før skisesongen i høsten 1964 ved å løpe i trappene på Gatton Field, universitetets amerikansk fotballbane frem til 1971. Han slappet av mellom treningsøktene ved å sparke en ball med den skadde halfbacken Dale Jackson. Stenerud hadde spilt fotball som ung i Norge, og universitetets basketballtrener Roger Craft oppdaget Stenerud da han gikk forbi.[4] Craft meldte videre til hovedtreneren for amerikansk fotball Jim Sweeney som tilbød Stenerud en audition som endte opp med å være vellykket. Selv om Stenerud ikke hadde lov til å spille den sesongen anbefalte Sweeney at han kledde seg i lagets uniform og stod på sidelinjen under lagets siste hjemmekamp i 1964-sesongen, slik at han kunne bli bedre kjent med idrettens regler.[5][6]

Etter skisesongen ble Stenerud med på amerikansk fotballagets vårtrening i 1965. Som junior sparket han et 59-yard field goal, en rekord i college football, i en 24–7 hjemmeseier over rivalen Montana.[5][7] I 2013 fortalte Stenerud at han husket å ha hatt god medvind på sitt lange spark i Bozeman; avsparket etter målet gikk over tribunene.[6][8] Han ble utpekt til en All-American av Sporting News som senior i 1966,[6] og ble også All-American i skihopp og mester i Big Sky Conference tre ganger.[9]

Profesjonell karriere[rediger | rediger kilde]

Stenerud var en av de første profesjonelle amerikansk fotballspillerne som ble brukt kun som kicker. Han var en av de første placekickerne som dro nytte av "soccer style", en teknikk introdusert av ungarske Pete Gogolak i AFL. I løpet av sine tre første år som proff, AFLs siste sesonger, traff Stenerud på 70% av sine field goals, langt over gjennomsnittet for alle andre kickers i AFL og NFL på 53%.

Steneruds navn i Chiefs' Ring of Honor i Arrowhead Stadium

Chiefs ble den siste ligamesteren i AFL i 1969, og møtte NFL-mesterne Minnesota Vikings i Super Bowl IV i New Orleans. Chiefs, som ble sett på som underdogs, vant kampen 23–7, hvor Stenerud sparket tre field goals for de første ni poengene i kampen. Hans første, på 48 yards, var det lengste i et Super Bowl i 24 år før Buffalo Bills' Steve Christie slo rekorden under Super Bowl XXVIII i januar 1994.

På 1. juledag 1971 spilte Chiefs hjemme mot Miami Dolphins i divisjonsrunden av sluttspillet. I det som muligens var Steneruds dårligste kamp scoret han på et 24-yard field goal i første kvarter, før han bommet fra 29 og 32 yards, hvor sistnevnte ble forsøkt med kun 35 sekunder igjen av kampen, og hadde også et forsøk fra 42 yards blokkert tre minutter inn i overtid.[10] Dolphins vant 27–24 etter dobbel overtid med et 37-yard field goal av Garo Yepremian.[11][12] Kampen var den lengste i NFLs historie frem til september 2017 med 82 minutter og 40 sekunder spilletid, og var også den siste kampen til å bli spilt i Municipal Stadium.

Stenerud pensjonerte seg etter 1985-sesongen, hans 19. sesong (3 i AFL og 16 i NFL). Han scoret på 373 av 558 field goals (67%) og 580 av 601 ekstrapoeng (97%) for totalt 1 699 poeng. Da han pensjonerte seg var han den lengst aktive spilleren i AFL med 19 år.

Stenerud, som ble innlemmet i 1991, er sammen med George Blanda, Lou Groza, Ray Guy og Morten Andersen, en av fem kickere i Pro Football Hall of Fame, og en av tre som spilte eksklusivt som kicker (Blanda var quarterback, Groza var tackle). Chiefs pensjonerte Steneruds trøyenummer #3 i hans ære. I 1994 ble han valgt til NFL's 75th Anniversary Team. I 1991 ble han innlemmet i Green Bay Packers Hall of Fame.[13]

I senere tid har Stenerud vært involvert i et firma i Kansas City som designer stadioner og idrettsarenaer. Han jobbet også som kommentator for TV3s Super Bowl-sendinger på 90-tallet. I 1998 ble veien i Fetsund der Jan Stenerud vokste opp, omdøpt til Jan Steneruds vei.

Statistikker i seriespill[rediger | rediger kilde]

Personlige rekorder i fet skrift

Sesong Lag K FGS FGF % LNG XPS XPF % P
1967 KC 14 21 36 58,3 54 45 45 100,0 108
1968 KC 14 30 40 75,0 52 39 40 97,5 129
1969 KC 14 27 35 77,1 54 38 38 100,0 119
1970 KC 14 30 42 71,4 55 26 26 100,0 116
1971 KC 14 26 44 59,1 54 32 32 100,0 110
1972 KC 14 21 36 58,3 50 32 32 100,0 95
1973 KC 14 24 38 63,2 47 21 23 91,3 93
1974 KC 14 17 24 70,8 50 24 26 92,3 75
1975 KC 14 22 32 68,8 51 30 31 96,8 96
1976 KC 14 21 38 55,3 52 27 33 81,8 90
1977 KC 14 8 18 44,4 37 27 28 96,4 51
1978 KC 16 20 30 66,7 47 25 26 96,2 85
1979 KC 16 12 23 52,2 46 28 29 96,6 64
1980 GB 4 3 5 60,0 40 3 3 100,0 12
1981 GB 16 22 24 91,7 53 35 36 97,2 101
1982 GB 9 13 18 72,2 48 25 27 92,6 64
1983 GB 16 21 26 80,8 48 52 52 100,0 115
1984 MIN 16 20 23 87,0 54 30 31 96,8 90
1985 MIN 16 15 26 57,7 49 41 43 95,3 86
Karriere 263 373 558 66,8 55 580 601 96,5 1 699

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jan_Stenerud[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6c32mmj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Montana's Mt. Rushmore of Sports» (engelsk). ESPN. 2. februar 2009. Besøkt 18. desember 2019. 
  4. ^ a b Nuanez, Colter (25. april 2013). «Hometown Hero: Bobcat legend Jan Stenerud honored by MSU, Pro Football Hall of Fame» (engelsk). Bobcat Nation. Arkivert fra originalen 8. januar 2014. Besøkt 18. desember 2019. 
  5. ^ a b «Stenerud to be honored by Hall of Fame in Bozeman Thursday» (engelsk). Montana State University Athletics. 19. april 2013. Besøkt 18. desember 2019. 
  6. ^ a b c «Bobcat legend Stenerud to be honored in Bozeman». Missoulian (engelsk). Montana. 25. april 2013. Arkivert fra originalen 19. oktober 2017. Besøkt 18. desember 2019. 
  7. ^ «Montana State, 24-7». Eugene Register-Guard (engelsk). Oregon. 7. november 1965. s. 3B. Besøkt 18. desember 2019. 
  8. ^ Cummings, Rial. «The distinctions aren't as easy to make any more, but, God willing, some things will never change». Missoulian.com (engelsk). Arkivert fra originalen 8. mars 2001. Besøkt 18. desember 2019. 
  9. ^ Putnam, Pat (4. november 1968). «Big kick out of a strange game». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 18. desember 2019. 
  10. ^ «Kicker climaxes longest tussle». Spokane Daily Chronicle (engelsk). Washington. 27. desember 1971. s. 16. Besøkt 18. desember 2019. 
  11. ^ Underwood, John (3. januar 1972). «Up, up, up and away». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 18. desember 2019. 
  12. ^ «Yepremian boots FG in long battle». Youngstown Vindicator. Ohio. 26. desember 1971. s. D-1. 
  13. ^ Christl, Cliff. «Jan Stenereud». Packers.com (engelsk). Besøkt 27. februar 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jan_Stenerud&oldid=24400237»