Vanity Fair

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vanity Fair
Omslag av Ethel Caroline Rundquist, 1916
Omslag av Ethel Caroline Rundquist, 1916
Type Magasin
Grunnlagt 1) 1913–1936
2) Februar 1983–fortsatt
Eiere S.I. Newhouse
Utgiver Condé Nast
Ansvarlig redaktør Graydon Carter
Språk Engelsk
Opplag 1 205 229 (2013)[1]
Nettsted vanityfair.com

Vanity Fair er et amerikansk månedsmagasin som dekker emner som populærkultur, mote og samtidens hendelser og kjendiser, som blir utgitt av Condé Nast. Dagens utgave av Vanity Fair har blitt utgitt siden 1983, og det har vært egne utgaver for fire europeiske land foruten den amerikanske utgaven.

Blant bladets mer internasjonalt kjente oppslag og artikler er forsidebildet fra 1991 av en gravid og naken Demi Moore; Marie Brenners artikkel «The Man Who Knew Too Much», som omhandlet tobakkindustrien og som senere ble til filmen The Insider (1999); og avsløringen av identiteten til kilden som lekket til pressen om Watergate-skandalen, «Deep Throat».

Condé Nasts Vanity Fair[rediger | rediger kilde]

Condé Montrose Nast (1873–1942) begynte sitt imperium ved å kjøpe menns motemagasin Dress i 1913. Det ble omdøpt til Dress and Vanity Fair og utga fire utgaver i dette året. Vanity Fair betyr «Forgjengelighetens marked» og er et marked som varer året rundt i den kristne allegori The Pilgrim's Progress (1678), skrevet av John Bunyan (1628–1688), og i dette markedet ble de besøkende fristet av alle jordiske forfengeligheter. I 1847 utga William Makepeace Thackeray (1811–1863) romanen Vanity Fair, og som inspirert av Pilgrim's Progress drev den satire på det britiske samfunnet.

Magasinet fortsatte å blomstre inn i tjueårene, men ble et offer for den store depresjonen og minskende annonseinntekter, skjønt dets opplag på rundt 90 000 eksemplarer, var på sitt høyeste. Condé Nast annonserte i desember 1935 at Vanity Fair ville bli slått sammen og inngå i Vogue (opplag 156 000) etter utgaven i mars 1936.[2][3]

Moderne gjenutgivelse[rediger | rediger kilde]

Condé Nast Publications, under eierskap av S.I. Newhouse, annonserte i juni 1983 at magasinet ville bli lansert på nytt.[4] Den første utgivelsen ble utgitt i februar 1983 (omsalgsdato mars) med Richard Locke som redaktør, tidligere av The New York Times Book Review.[5] Etter tre utgaver ble Locke erstattet av Leo Lerman, veteran fra Vogue.[6] Han ble etterfulgt av redaktørene Tina Brown (1984–1992) og Graydon Carter (siden 1992). Faste skribenter har blant annet vært Dominick Dunne, Sebastian Junger, Michael Wolff, Maureen Orth og Christopher Hitchens. Kjente fotografer for magasinet har blant annet vært Bruce Weber, Annie Leibovitz, Mario Testino og Herb Ritts, som alle har preget omslaget med en rekke overdådige omslag og fullsideportretter av samtidens kjendiser. Blant de aller mest kjente var omslaget for august 1991, fotografert av Leibovitz, av en naken og høygravid Demi Moore, og med tittelen «More Demi Moore».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Consumer Magazines», Alliance for Audited Media.
  2. ^ «Vanity Fair Merged With Vogue by Nast», The New York Times, s. 21, 30. desember 1935.
  3. ^ «Conde Nast Publications To Combine Two Magazines», The Wall Street Journal, s. 2, 31. desember 1935.
  4. ^ «Conde Nast to Revive Vanity Fair Magazine», Wall Street Journal, s. 16, 1. juli 1981.
  5. ^ Salmans, Sandra (6. februar 1983): «Courting the Elite at Condé Nast», New York Times, s. F1.
  6. ^ Suplee, Curt (27. april 1983): «Vanity Fair Editor Fired», Washington Post, s. B4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]