Aaron Rodgers

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aaron Rodgers
Nr. 8 – New York Jets
Posisjon: quarterback
Informasjon
Født: 2. desember 1983[1] (40 år)
Fødested: Chico
Høyde: 188 centimeter Vekt: 101 kg
Karriereinformasjon
High School: Pleasant Valley
(Chico, California)
College:
NFL Draft: 2005 / 1 / 24
Laghistorie
Karrierehøydepunkter og Priser
Karrierestatistikk per 2023
Pasningsforsøk     7 661
Fullførte pasninger     5 001
Pasningsprosent     65,3
TD–INT     475–105
Pasningsyards     59 055
Passer rating     103,6
Yards på løp     3 466
Touchdowns på løp     35
Spillerstatistikk på PFR
Spillerstatistikk på NFL.com

Aaron Charles Rodgers (født 2. desember 1983 i Chico, California) er en amerikansk fotball quarterback for New York Jets i National Football League (NFL). Rodgers spilte college football for California Golden Bears, hvor han satte flere pasningsrekorder for en karriere, inkludert lavest ratio av interceptions i én sesong og i en karriere.[2] Han ble plukket opp i første runde av NFL Draft i 2005 av Green Bay Packers[3] og spilte for dem ut 2022.

Etter å ha vært reserve for Brett Favre i sine tre første år i NFL ble Rodgers Packers’ startende quarterback i 2008. I 2010 ledet han dem til seier i Super Bowl XLV over Pittsburgh Steelers, og ble utpekt til Super Bowl MVP. Han ble utnevnt til Associated Press Athlete of the Year i 2011,[4] og ble stemt til ligaens MVP av Associated Press i 2011, 2014, 2020 og 2021. Rodgers er den femte spilleren til å bli utpekt MVP flere sesonger på rad, etter Peyton Manning, Brett Favre, Joe Montana og Jim Brown.

Rodgers har ledet NFL i touchdown-til-interception ratio seks ganger (2011, 2012, 2014, 2018, 2020, 2021);[5][6] lavest prosentandel interceptions seks ganger (2009, 2014, 2018–2021), passer rating fire ganger, (2011, 2012, 2020, 2021), prosentandel touchdownpasninger fire ganger (2011, 2012, 2020, 2021); touchdowns tre ganger (2011, 2016, 2020), touchdownpasninger to ganger (2016, 2020) og yards per forsøk (2011) og prosentandel fullførte pasninger (2020) én gang.

I seriespillet er Rodgers nummer én i NFL i passer rating med en rating på over 100 (den første til å ha en karriererating på over 100) og har også hatt høyest passer rating, flest touchdown sammenlignet med interceptions og lavest prosentandel interception i NFL gjennom 2010-årene.

I sluttspillet er han nummer to i touchdownpasninger, fire i pasningsyards og seks i passer rating. I seriespillet har han 4,52 touchdowns per interception, høyest i NFLs historie,[7] har ligaens laveste interceptionprosent på 1,4 %[8] og høyest passer rating i én sesong på 122,5.[9] Siden Rodgers holder NFL-rekorden for høyeste passer rating og generelt sett presterer på et høyt nivå blir han av mange kommentatorer sett på som tidenes beste quarterback.[10][11][12][13] Rodgers har også vunnet Best NFL Player ESPY Award fire ganger.

Utenom amerikansk fotball er Rodgers også en deleier av National Basketball Associations (NBA) Milwaukee Bucks, og regnes derfor også som en NBA Champion etter Bucks' seier i NBA-finalene i 2021.[14]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Aaron Charles Rodgers ble født i Chico, California,[15] til Darla Leigh (født Pittman) og Edward Wesley Rodgers. Aarons far var en kiropraktor fra Texas som spilte amerikansk fotball som offensive lineman for Chico State Wildcats fra 1973 til 1976.[16][17] Han er av engelsk, irsk og tysk opphav.[16] Familien flyttet til Ukiah, California, hvor Aaron gikk på Oak Manor Elementary School.[18] Edward Rodgers kastet ball med Luke, Aaron og Jordan, og fortalte dem at de burde holde seg borte fra festing i college for å ikke begrense seg selv i sport som han gjorde. Aaron tok rådet til hjertet.[17] Da han var ti år gammel havnet han på forsiden av Ukiah Daily Journal for hans prestasjoner i en lokal frikast-turnering i basketball.[18]

Senere flyttet familien til Beaverton, Oregon, hvor Rodgers gikk på Vose Elementary School og Whitford Middle School, og spilte baseball i Raleigh Hills Little League som shortstop, center field og pitcher.[19]

Familien flyttet tilbake til Chico i 1997, og Aaron gikk på Pleasant Valley High School, hvor han var startende quarterback i to år og samlet opp 4 421 pasningsyards. Han satte rekorder med seks touchdowns og 440 yards totalt i én kamp. Han satte også en sesongrekord ved skolen med 2 466 yards i 2001. Han ble uteksaminert i våren 2002. [20][21][22]

Karriere i college football[rediger | rediger kilde]

Til tross for at han satte rekorder i high school var det lite interesse i han fra Division I-programmer. I et intervju med E:60 i 2011 mente han at mangelen på interesse i rekrutteringsprosessen kom fra at han fysisk fremstod som relativt lite imponerende i high school, 178 cm høy og 75 kg tung. Rodgers hadde lyst til å gå til Florida State og spille under hovedtrener Bobby Bowden, men ble avvist.[23] Det eneste tilbudet for å konkurrere for et stipend var som en walk-on for Illinois.[24] Han avslo invitasjonen, og vurderte en periode å droppe sporten til fordel for å studere rettsvitenskap.[25]

Han ble så rekruttert til å spille fotball ved Butte Community College i Oroville, et junior college omtrent 25 km sørøst for Chico.[26]

2002[rediger | rediger kilde]

Rodgers hadde 26 touchdownpasninger i sin første sesong ved Butte Community College,[27] og ledet skolen til et sammenlagtresultat på 10–1, NorCal Conference-tittelen, og en rangering som #2 på landsbasis. Mens han var der ble han oppdaget av California Golden Bears' hovedtrener Jeff Tedford, som var der for å rekruttere Buttes tight end Garrett Cross. Tedford ble overrasket da han fikk vite at Rodgers ikke hadde blitt rekruttert tidligere. På grunn av hans gode karakterer fra high school kunne han overførest etter ett år på junior college istedenfor to.[28]

2003[rediger | rediger kilde]

Som en transfer fra junior college hadde Rodgers tre gyldige år ved Cal. Han ble utpekt til startende quarterback i den femte kampen i 2003-sesongen, mot det eneste laget som hadde gitt han ett Division I-tilbud etter high school, Illinois. I sitt andre år hjalp han Golden Bears til et resultat på 7–3 som starter.[29][30]

I sin andre start ledet Rodgers til en ledelse på 21–7 til halftime mot #3 USC. Etter en skade måtte han bli erstattet av Reggie Robertson for den andre halvdelen av kampen.[31][32] Bears vant etter trippel overtid, 34–31.[31][33] Rodgers hadde 394 pasningsyards og ble utpekt til kampens MVP under Insight Bowl i 2003 mot Virginia Tech.[34][35]

I 2003 tangerte Rodgers skolens sesongrekord for antall kamper med minst 300 yards på fem, og satte en ny skolerekord for lavest prosentandel av pasninger intercepted på 1,43%.[36]

2004[rediger | rediger kilde]

Som junior ledet Rodgers Cal til et sesongresultat på 10–1, rangert innen topp fem ved slutten av seriespillet, hvor det eneste nederlaget var 23–17 mot #1 USC.[37] I kampen satte Rodgers en skolerekord for flest fullførte pasninger på rad med 26, og tangerte en NCAA-rekord med 23 fullførte pasninger på rad i én kamp. Han satte en skolerekord i enkeltkamper for prosent fullførte pasninter med 85,3%. Rodgers holder skolens karriererekord for lavest prosentandel av pasninger intercepted med 1,95%.[36] Rodgers' prestasjoner hadde gjort det mulig for Golden Bears til å få en kampvinnende touchdown på first and goal med 1:47 igjen. På første play bommet han med pasningen. På andre ble han sacked av Manuel Wright.[38] Etter en timeout og nok en pasningsbom stopped USC Cals run play, og sikret seieren.[38] Rodgers kommenterte senere at det var "frustrating that we couldn't get the job done."[38] Totalt avsluttet han 2004-sesongen med 2 566 pasningsyards, 24 touchdowns og 8 interceptions. Med en prosentandel fullførte pasninger på 66,1% ledet han Pac-10.[39][40]

Etter at Texas ble valgt fremfor Cal for Rose Bowl ble Bears, rangert som #4, gitt en plass under Holiday Bowl, hvor de tapte 45–31 mot Texas Tech.[41] Etter sesongen bestemte Rodgers seg for å droppe sitt seniorår for å bli med i NFL Draft i 2005.[42]

Statistikker i college[rediger | rediger kilde]

År Lag Pasning Rushing
Cmp Att Pct Yds Y/A TD Int Rtg Att Yds Avg TD
2003 California 215 349 61,6 2 903 8,3 19 5 146,58 86 210 2,4 5
2004 California 209 316 66,1 2 566 8,1 24 8 154,35 74 126 1,7 3
Karriere[2] 424 665 63.8 5 469 8,2 43 13 150,27 160 336 2,10 8

Profesjonell karriere[rediger | rediger kilde]

NFL Draft i 2005[rediger | rediger kilde]

Etter Rodgers' imponerende resultater med Cal som en junio, med 2 320 yards og 67,5% fullførte pasninger i seriespillet var det forventet at han skulle bli plukket opp tidlig i draftet. Han hadde tangert en NCAA-rekord da han hadde 23 fullførte pasninger på rad mot USC, som eventuelt vant sesongen. Han hadde 24 touchdown og kun åtte interceptions i sin siste sesong, som hadde imponert flere NFL-speidere. De kommenterte at han var en "talented strong-armed junior"[43] som "combines arm strength, mechanics and delivery to make all the throws", men påpekte at hans statistikker kunne se mer imponerende ut enn de faktisk var etter som at han spilte i ett system som var særs vennlig mot quarterbacks, og at han trolig måtte gjennomgå en tilvenningsfase i NFL.[43]

Målinger før draft
Høyde Vekt Armlengde Håndstørrelse 40-yard dash 10-yd split 20-yd split 20-ss 3-cone Vertikalt hopp Stille lengde Wonderlic
1,88 m 101 kg 82 cm 26 cm 4,71 s 1,65 s 2,75 s 4,32 s 7,39 s 0,88 m 2,79 m 35[44]
Alle verdier er fra NFL Combine, utenom short shuttle som er fra Pro Day[45][46]


Før draftet var Rodgers trygg på at han kom til å bli draftet av laget han støttet og hadde vokst opp i nærheten av,[47] San Francisco 49ers, som hadde første pick i draftet. 49ers valgte heller quarterbacken Alex Smith fra Utah, og Rodgers ble først plukket opp som nummer 24, av Green Bay Packers. Rdogers sa at han var nervøs og rastløs mens han ventet på å bli plukket opp flere timer inn i draftet, da han selv hadde forventet å bli plukket opp mye tidligere.[47] At Rodgers ikke ble plukket før pick #24 og at Packers valgte ham som Brett Favres fremtidig erstatning ble draftets store story, selv om han var den andre quarterbacken til å bli plukket opp. Det ble også senere rangert som nummer 1 på NFL Networks Top 10 Draft Day Moments. Flere av lagene som hadde picks før #24 trengte å fylle andre posisjoner enn quarterbacken.[48][49]

Rodgers er en av seks quarterbacks som Jeff Tedford hadde vært trener for til å bli plukket opp i første runde av et NFL Draft, sammen med Trent Dilfer, Akili Smith, David Carr, Joey Harrington, og Kyle Boller.[50]

Green Bay Packers[rediger | rediger kilde]

Årene som reserve: 2005–2007[rediger | rediger kilde]

Rodgers i september 2007

I august 2005 ble det rapportert at Rodgers hadde gått med på en femårig kontrakt verdt $7,7 millioner med $5,4 millioner garantert, og et potensial med en utbetaling på opp til $24,5 millioner dersom alle insentivene ble møtt.[51]

Rodgers brukte sin første sesong med Packers (som gikk 4–12 i seriespillet) som quarterback i reserve bak Brett Favre.[52] Han fikk sin første kamp med lengre spilletid i en sesongoppkjøringskamp mot San Diego Chargers etter å ha erstattet Favre.[53] I sin første NFL-kamp fullførte Rodgers to av syv pasninger og ble sacked to ganger. Han hadde også problemer i resten av sesongoppkjøret, før han avsluttet ved å konvertere på to tredje downs og kastet en touchdownpasning til tight end Ben Steele mot Tennessee Titans.[54] Rodgers fikk lite spilletid i seriespillet. Han kom på banen og fikk sin første fullførte pasning i fjerde kvarter mot New Orleans Saints da Packers vant 52–3, til fullback Vonta Leach for 0 yards.[55] Den 19. desember 2005 kom Rodgers på banen mot slutten av tredje kvarter mot Baltimore Ravens.[55] Han fullførte åtte av 15 pasninger for 65 yards og en interception da Packers tapte 48–3.[56]

Etter Packers' negative sesong i Rodgers første år fikk hovedtrener Mike Sherman sparken, og ble erstattet med Mike McCarthy.[57][58] Rodgers ble så plassert i McCarthys "Quarterback-skole" seks timer per dag flere ganger i uken.[59] Her var fokuset mer rettet mot koordinasjon, finmotorikk og teknikk.[60] McCarthy jobbet også på Rodgers slippunkt, som ble flyttet fra like ved øret på høyre side av hjelmen og lenger ned, for å gi Rodgers et lettere kast.[61]

Selv om Rodgers fikk lite spilletid i sin første sesong var han svært aktiv under trening, hvor han styrte speiderlaget.[60] Jobben hans var å etterligne motstandernes forsvarsplaner for den følgende uken. Rodgers sa selv at dette hadde vært kritisk for hans suksess, og at det, for han, gjorde opp for mangelen på spilletid i kamper.[62] Forsvaret og speiderne klaget ofte på at han trente for hardt, og fortalte han på ett punkt at han måtte roe seg ned.[60] ROdgers sa selv at hans heftige treningsregime trolig hadde ført til at han hadde "rubbed people the wrong way".[60] Wide receiver Donald Driver kommenterte at Rodgers tok "every scout-team possession like it was the last possession of his life."[62] Da sesongoppkjøringen i 2006 begynte var Rodgers backup i alle fire kampene; han fullførte 22 av 38 pasninger for 323 yards og tre touchdowns.[55] Rodgers fikk igjen lite spilletid i 2006-sesongen, men tok over i kampen mot Philadelphia Eagles den 2. oktober da Favre måtte av med en skade.[55] Den 19. november 2006 knakk Rodgers venstrefoten da Packers tapte 35–0 mot New England Patriots på hjemmebane da han hadde erstattet den skadde Favre, og Rodgers måtte bli på sidelinjen for resten av sesongen.[59]

Etter ett følelsesladet intervju med NBCs Andrea Kramer etter at laget avsluttet sesongen med en seier mot Chicago Bears annonserte Favre at han skulle bli med Packers i 2007-sesongen, som igjen utsatte Rodgers' sjanser på å bli lagets startende quarterback.[63] I forkant av 2007-sesongen gikk det rykter om en mulig byttehandel hvor Rodgers skulle bli byttet til Oakland Raiders mot wide receiver Randy Moss.[64] Moss ble istedenfor byttet til New England Patriots på den andre dagen av NFL Draft i 2007, og Rodgers ble med Packers.[65]

Rodgers tok over da Favre ble skadet i andre kvarter mot Dallas Cowboys under Thursday Night Football den 29. november 2007.[66] Rodgers fullførte 18 pasninger for 201 yards, uten interceptions.[66] Han kastet også sin første touchdownpasning, men ble sacked tre ganger.[66] Rodgers ledet laget fra å ligge 17 poeng bak til 3 poeng bak, men Cowboys tok eventuelt seieren 37–27.[66]

2008: Overgang til starter[rediger | rediger kilde]

Se også: Green Bay Packers i NFL-sesongen 2008
Rodgers i tunnelen i Lambeau Field i 2008

Da Brett Favre annonserte at han skulle pensjonere seg den 4. mars 2008 åpnet dette posisjonen som startende quarterback for Rodgers for 2008-sesongen. Selv om Favre bestemte seg for å spille videre ble han byttet til New York Jets, som betydde at Rodgers skulle bli lagets startende quarterback.[67]

Rodgers beviste snart at han var en av ligaens beste quarterbacks, med 4 038 pasningsyards i sin første sesong som starter, samt 28 touchdowns og kun 13 interceptions, som per 2020-sesongen fremdeles var en personlig rekord.[68] I Rodgers' debutkamp som starter slo Packers Minnesota Vikings 24–19 i Lambeau Field. Dette var første gang siden 1992 at en quarterback som ikke var Favre startet en kamp i seriespillet for Packers. Rodgers avsluttet kampen med 178 pasningsyards og to touchdowns (en via pasning og en via et rush).[69] Allerede i sin andre start ble ROdgers stemt frem som vinner av FedEx Air-prisen, etter 328 pasningsyards og tre touchdowns i en seier mot Detroit Lions.[70]

I fjerde uke ble Rodgers rekke på 157 pasningsforsøk på rad uten en interception brutt av Derrick Brooks fra Tampa Bay Buccaneers. Rekken var den tredje lengste i lagets historie, bak Bart Starr (294) og Brett Favre (163).[71] Rodgers pådro seg en kraftig strekk i skulderen i kampen, men fortsatte som starter og spilte bra i en seier mot Seattle Seahawks to uker senere, som for mange var et bevis på hvor tøff han var.[72] Til tross for tidlig suksess hadde ikke Rodgers klart å sikre en seier i nære kamper i løpet av sesongen, til tross for syv forskjellige muligheter.[72][73]

Den 31. oktober 2008 underskrev Rodgers en seks-årig kontraktforlengelse ut 2014-sesongen verd $65 millioner.[74] I Rodgers' første fulle sesong som starter avsluttet Packers 6–10, og gikk glipp av sluttspillet.[75]

2009[rediger | rediger kilde]

Se også: Green Bay Packers i NFL-sesongen 2009

Rodgers fikk sin første comebackseier i åpningskampen av 2009-sesongen. Packers lå bak ved begynnelsen av fjerde kvarter da han fullførte en 50-yard touchdownpasning til wide receiver Greg Jennings med rundt ett minutt spilletid igjen, som sikret en 21–15 seier mot Chicago Bears.[76]

Rodgers ble utpekt til NFC Offensive Player of the Month for oktober 2009, med 988 pasningsyards, 74,5% fullførte pasninger, og en passer rating på over 110 for alle tre kampene den måneden.[77]

Etter å ha startet sesongen 4–4 samt et nederlag mot Tamp Bay Buccaneers som til da ikke hadde vunnet en kamp,[78] begynte laget å varmes opp. Rodgers ledet Packers til fem seiere på rad, og sanket på veien 1 324 pasningsyards, 9 touchdowns og kun 2 interceptions.[79] Rodgers og Packers vant to av sine tre siste kamper, og avsluttet andre halvdel av sesongen 7–1 for et sammenlagtresultat på 11–5; godt nok for en wild card-plass i sluttspillet og femte seed i NFC.[80][81]

Packers satte en ny lagrekord med 461 poeng totalt (#3 i ligaen), og slo den forrige rekorden satt av laget fra 1996 (456).[82][83] Rodgers satte også en rekord da han ble den første quarterbacken i NFLs historie med over 4 000 pasningsyards i begge sine to første sesonger som starter.[84] Han var nummer fire i pasningsyards (4 434) touchdownpasninger (30) passer rating (103,2) og yards per forsøk (8,2), og nummer åtte i andel fullførte pasninger (64,7%), og var nummer to blant quarterbacks i rushing yards (316).[85] Han var nummer to i Packers' historie for pasningsyards, bak Lynn Dickey.[86] Hans passer rating på 103,2 var også tredje høyest i lagets historie, bak Bart Starrs 105,0 i 1966 og 104,3 i 1968 (minimum 150 forsøk).[87]

Rodgers i 2009, før ett snap

I NFL-sluttspillet i 2009-10#NFC: Arizona Cardinals 51, Green Bay Packers 45 (OT) Wild Card-runden møtte Packers Arizona Cardinals, som de slo uken før 33–7.[88] Rodgers og Cardinals' quarterback Kurt Warners kamp ble senere rangert som #2 på NFL Networks Top 10 Quarterback Duels.[89] Rodgers' første pasninge ble en interception av Dominique Rodgers-Cromartie.[90] Etter det fikk Rodgers roet nervene og avsluttet kampen med 28 av 42 pasninger for 423 yards, med fire touchdownpasninger i andre halvdel. 423 pasningsyards, fire touchdownpasninger og fem totalt er en rekord for quarterbacks i sine første sluttspillkamper noensinne. Kurt Warner knuste derimot Packers' forsvar med 29 av 33 pasninger for 379 yards, fem touchdowns, ingen interceptions og en passer rating på 154,1. Packers tapte kampen etter en fumble på et kontroversielt play i ekstratid. Karlos Dansby returnerte ballen for kampens siste touchdown, og sikret Cardinals en 51–45 seier. Det var den høyeste totale poengsummen i en sluttspillkamp i NFLs historie.[91]

På grunn av hans prestasjoner i seriespillet ble Rodgers invitert til sitt første Pro Bowl som NFCs tredje quarterback, bak Drew Brees og Brett Favre. Etter at Favre droppet ut etter en skade og Brees ble erstatte da han skulle spille i Super Bowl XLIV ble Rodgers NFCs startende quarterback.[92] Han fullførte kampen med 15 av 19 pasninger for 197 yards og to touchdowns.[93]

2010: Super Bowl[rediger | rediger kilde]

Se også: Green Bay Packers i NFL-sesongen 2010

I 2010 ledet Rodgers packers til seier i de to første kampene, men tapte så tre av de neste fire inkludert to på rad i overtid. Med de to nederlagene var Rodgers 0–5 i overtidskamper.[94]

Ved midten av sesongen hadde Rodgers allerede ni interceptions, sammenlignet med hans syv ved sesongslutt året før, og var #16 i ligaen med en passer rating på 85,3.[95] Han forbedret seg ut sesongen, med 16 touchdownpasninger og kun to interceptions, 71,4% fullførte pasninger og en passer rating på 122,0.[96]

Da Packers slo San Francisco 49ers 34–16 i uke 13 hadde Rodgers 298 pasningsyards og tre touchdowns, og fikk sin første NFC Offensive Player of the Week-tittel.[97][98] I uke 14 pådro han seg sesongens andre hoderystelse. Reserven Matt Flynn tok over. Packers tapte kampen 7–3 mot Detroit Lions.[99] Rodgers var ikke startende quarterback mot New England Patriots, som avsluttet hans rekke på 45 på rad, tangert for nest lengste i lagets historie.[100]

Etter bortetapet mot Patriots lå Packers 8–6 i sesongen, og trenge seier i sine to siste seriekamper for å kvalifiseres til sluttspillet. Med Rodgers tilbake som starter vant de mot New York Giants, hvor Rodgers fullførte 25 av 37 pasninger for 404 yards med fire touchdownpasninger og en passer rating på 139,9.[101] Det var hans første kamp i seriespillet med over 400 pasningsyards, og sikret han sin andre NFC Offensive Player of the Week for 2010-sesongen.[102] I sesongavslutningen slo de Chicago Bears 10–3.[103]

For sitt pasningsspill i 2010-sesongen ble Rodgers utpekt til FedEx Air NFL Player of the Year.[104]

Rodgers møter fans i Lambeau Field under sesongfinalen i 2010 mot Bears.

Med sesongresultat på 10–6 gikk Packers inn i sluttspilelt som ett wild card og sjette seed i NFC. I Wild Card-runden slo de tredje seed Philadelphia Eagles 21–16.[105] I divisjonsrunden fullførte Rodgers 31 av 36 pasninger for 366 yards og fire touchdowns da Packers knuste første seed Atlanta Falcons 48–21.[106] Det var Packers' høyeste poengsum i sluttspillet noensinne.[107] I konkurransen tangerte Rodgers NFL-rekorden for sluttspillkamper på rad med minst tre touchdownpasninger (3 kamper). Rodgers satte også en NFL-rekord ved å bli den første quarterbacken med ti touchdownpasninger sammenlagt i tre sluttspillkamper på rad. Den 23. januar 2011 hadde Rodgers en passer rating på 55,4 da Packers slo andre seed Chicago Bears 21–14 for NFC Championship.[108]

Seier i NFC Championship Game sendte Packers til Super Bowl XLV hvor de vant 31–25 mot Pittsburgh Steelers. Rodgers fullførte 23 av 39 pasninger for 304 yards og tre touchdowns i kampen, og ble utpekt til Super Bowl MVP.[109][110]

For sine prestasjoner i sluttspillet ble Rodgers den tredje spilleren i NFLs historie med over 1 000 yards i ett sluttspill, og ble en av fire quarterbacks med over 300 pasningsyards, minst 3 touchdownpasninger og ingen interceptions i et Super Bowl.[111] Han avsluttet med 1 094 pasningsyards (#4 noensinne), 9 touchdownpasninger (tangert for #4 noensinne), to touchdown rushes og to interceptions, med 68,2% fullførte pasninger og en passer rating på 109,8.[112] Rodgers ble også den eneste spilleren med minst 900 pasningsyards og to touchdown rushes i ett sluttspill.[113] Han ble rangert som #11 av andre spillere i NFL Top 100 Players of 2011.[114]

2011: NFL MVP[rediger | rediger kilde]

Se også: Green Bay Packers i NFL-sesongen 2011
Rodgers i 2011

På grunn av NFLs lockout i 2011 planla ikke Packers, eller Rodgers, uoffisielle treningsøkter i offseason, til tross for at flere andre lag gjorde det.[115] Usikkerhet rundt laget og Rodgers' form ble vasket bort da de slo New Orleans Saints, som hadde hatt treninger i offseason, 42–34. Han hadde 312 pasningsyards og tre touchdowns, og ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week.[116][117] Under en pressekonferanse etter kampen sa Rodgers "I was going to ask myself, what would have happened if we had offseason workouts? I mean, could we have started any faster and scored more points tonight?"[118]

Da Packers slo Denver Broncos 49–23 i uke 4 hadde Rodgers 408 pasningsyards, fire touchdowns og én interception, og fikk sin andre NFC Offensive Player of the Week-tittel.[119][120] To uker senere satte Rodgers en karriererekord med en 93-yard touchdownpasning til Jordy Nelson da laget slo St. Louis Rams 24–3.[121] Han fikk sin tredje NFC Offensive Player of the Week-tittel i sesongen da Packers slo San Diego Chargers 45 –38 i uke 9, hvor Rodgers hadde 247 pasningsyards og fire touchdownpasninger.[122][123] Packers tangerte NFC-rekorden for flest seiere på rad i begynnelsen av en sesong med 13–0, men tapte 19–14 i uke 15 mot Kansas City Chiefs, som satte en stopper for Packers seiersrekke på 19 kamper, den nest lengste i NFLs historie.[124][125]

Ved sesongslutt hadde Rodgers 4 643 pasningsyards, 45 touchdownpasninger og seks interceptions og en passer rating på 122,5, som per sesongslutt 2020 er den høyeste ratingen noensinne.[126] Rodgers ledet også ligaen i touchdowns per interception (7,5 - fjerde best noensinne), prosentandel touchdownpasninger (9,0% - nest høyest noensinne), og yards per forsøk (9,2 - fjerde høyest noensinne siden statistikken ble sporet 1970), og var nummer to i både touchdownpasninger (45, sjette høyest noensinne) og prosentandel fullførte pasninger (68,3%) samt nummer fem i pasningsyards. Han ble utpekt til NFC Offensive Player of the Month for september, oktober og november, og FedEx Air Player of the Week seks ganger (Uke 4, 5, 6, 7, 9 og 13). I uke fire mot Denver Broncos ble Rodgers den eneste quarterbacken i NFLs historie med over 400 pasningsyards og fire touchdowns i samme kamp som han fikk to touchdown rushes.[127] Han vant Galloping gobbler i 2011 som MVP i Thanksgiving-kampen mellom Packers og Detroit Lions, en 27–15 seier, og tangerte NFL-rekorden for antall kamper på rad med minst to touchdownpasninger (13).

Packers ble det femte laget i NFLs historie til å avslutte seriespillet 15–1. Rodgers spilte i 15 av de 16 kampene, da han hadde en pauseuke da Packers møtte Detroit Lions i uke 17 etter at Packers hadde sikret hjemmebane i sluttspillet uken før. Packers' angrepsrekke satte en ny lagrekord for flest poeng i en sesong med 560, som per 2016 er tredje mest noen noensinne etter Patriots i 2007 og Denver Broncos i 2013.[128]

Rodgers satte flere NFL-rekorder i 2011. Han hadde en passer rating over 100,0 i tretten av sesongens kamper, inkludert tolv kamper på rad (begge var rekorder), og en passer rating på 110,0 eller høyere i tolv kamper, inkludert elleve på rad (også rekorder). Rodgers vant også ligaens MVP-tittel, med 48 av 50 stemmer (de to andre gikk til Drew Brees). Han var også nummer to, bak Brees, for AP Offensive Player of the Year.[129] Rodgers' 2011-sesong ble i 2013 rangert som den tredje beste pasningssesongen noensinne av ESPN, og ble erklært som den mest effektive.[130]

Packers gikk på tap i sin første kamp i sluttspillet, da fremtidige Super Bowl-vinnerne New York Giants overrasket med en 37–20-seier. Packers' mottakere mistet seks pasninger i kampen, og Rodgers avsluttet med 264 pasningsyards, to touchdownpasninger og én interception på sitt siste pasningsforsøk.[131] Packers' 2011-lag ble det eneste laget i NFLs historie til å ikke vinne en kamp i sluttspillet etter å ha avsluttet seriespillet 15–1, og ble det fjerde laget på rad til å vinne minst 15 kamper og ikke vinne Super Bowl samme sesong.[132] Rodgers ble utvalgt til Pro Bowl og All-Pro First Team.[133][134] Han ble stemt frem til ligaens beste spiller i NFL Top 100 Players of 2012.[135]

2012[rediger | rediger kilde]

Se også: Green Bay Packers i NFL-sesongen 2012

Rodgers og Packers startet 2012-sesongen med et 30–22 tap mot San Francisco 49ers.[136] Rodgers tapte dermed et veddelag med musikkgruppen Boyz II Men og måtte bruke en Alex Smith-trøye under treningsøkter uken derpå.[137] Hadde Packers vunnet kampen skulle Boyz II Men fremført nasjonalsangen under lagets neste hjemmekamp i Lambeau.[137]

I en 28–27 seier over New Orleans Saints i uke 4 hadde Rodgers 319 pasningsyards, fire touchdowns og én interception, og ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week.[138][139] Mot Houston Texans i uke 6 tangerte han en lagrekord med seks touchdownpasninger da Packers vant 42–24, og ble igjen utpekt til NFC Offensive Player of the Week.[140][141] Opp til den kampen hadde Texans kun sluppet gjennom seks touchdownpasninger totalt.[142] Dette markerte starten på en seierrekke på fem kamper hvor Rodgers fullførte 65,7% av pasningene sine for 1 320 yards, 17 touchdowns, to interceptions, og en passer rating på 119,1.[143] I uke 15 sikret Packers sin andre divisjonstittel på rad da Rodgers kastet for 291 yards og tre touchdowns i en 21–13 seier mot Chicago Bears.[144] Til tross for at Rodgers fullførte 28 av 40 pasninger for 365 yards, fire touchdowns, ingen interceptions og en passer rating på 131,8 tapte Packers 37–34 mot Minnesota Vikings i sesongfinalen.[145] Dette markerte slutten på Packers' tolv kamper lange seierrekke mot lag i NFC North.

Packers avsluttet på toppen i NFC North 11–5, og sikret tredje seed i sluttspillet.[146] Rodgers ledet ligaen for andre år på rad i passer rating (108,0), prosentandel touchdownpasnigner (7,1%) og touchdowns per interception (4,875), og var nummer to i touchdownpasninger (39), nummer tre i prosentandel fullførte pasninger (67,2%), nummer fem i yards per forsøk (7,78) og nummer åtte i pasningsyards (4 295).[147]

I sluttspillet slo Packers Minnesota Vikings 24–10 i Wild Card-runden. Rodgers fullførte 23 av 33 pasninger til ti forskjellige spillere for 274 yards og én touchdown. I divisjonrunden tapte de 45–31 mot San Francisco 49ers. Rodgers fullførte 26 av 39 pasninger for 257 yards, to touchdowns og én interception, og hadde også 28 rushing yards.[148][149] Han ble utvalgt til Pro Bowl for tredje gang i sin karriere.[150] På NFL Top 100 Players of 2013 ble han stemt til #6.[151]

2013[rediger | rediger kilde]

Se også: Green Bay Packers i NFL-sesongen 2013

Den 26. april 2013 forhandlet Packers og Rodgers frem en fem-årig kontraktforlengelse til en verdi av $110 millioner, som gjorde ham til den best betalte spilleren i NFLs historie.[152] Packers begynte 2013-sesongen mot de regjerende NFC-mestrene San Francisco 49ers, som også var laget som hadde slått packers ut av sluttspillet året før. Rodgers fullførte 21 av 37 pasninger for 333 yards, tre touchdowns og én interception da Packers tapte 34–28.[153] Uken etter satte Rodgers en personlig rekord med 480 pasningsyards, som også tangerte lagrekorden, da de vant 38–20 mot Washington Redskins. Rodgers ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week for hans prestasjoner i kampen.[154][155] Med 335 pasningsyards i første havldel satte han også en lagrekord. Han ble den første quarterbacken siden Y. A. Tittle i 1962 med minst 480 pasningsyards, fire touchdowns og ingen interceptions i én kamp.[156] Uken etter ble hans rekke på 41 kamper på rad uten mer enn en interception avsluttet da Packers tapte 34–30 mot Cincinnati Bengals.[157]

Packers vant de neste fire kampene sine, men mistet flere viktige spillere til skader på veien, inkludert mottakerne Randall Cobb og James Jones under kampen mot Baltimore Ravens, og tight end Jermichael Finley i kampen mot Cleveland Browns. Under hjemmekampen mot Chicago Bears i uke 9 pådro Rodgers seg en skade på venstre krageben etter en sack av Shea McClellin, og det var usikkert hvor lenge han kom til å få spille igjen.[158][159][160] Før skaden hadde Packers klatret til toppen av NFC North med en stilling på 5–2. Uten Rodgers skulle Packers tape de fem neste kampene, til et sammenlagtresultat på 5–6–1.[161]

Etter et comeback bak reservequarterback Matt Flynn,[162] hadde Packers kjempet seg tilbake til et sesongresultat på 7–7–1 på vei inn i sesongens siste uke. Torsdag 26. desembers annonserte hovedtrener Mike McCarthy at Rodgers skulle starte i sesongfinalen mot Chicago Bears i Soldier Field, i en kamp som skulle avgjøre vinneren av NFC North.[163] ROdgers kastet for 318 yards med to touchdowns og to interceptions i sesongfinalen.[164] Packers lå under 27–28 med under ett minutt igjen av kampen, og med sin tredje 4th down i drivet, på 4th & 8, kastet Rodgers til Randall Cobb (som også spilte sin første kamp etter å ha knukket foten i uke 6) for en 48-yard touchdown som sikret seieren og divisjonstittelen, samt retten til å spille på hjemmebane i sluttspillet mot San Francisco 49ers. Rodgers vant GMC Never Say Never Award for 2013 for den siste pasningen. Ved serieslutt var Rodgers rangert som nummer fem i passer rating (104,9), prosentandel fullførte pasninger (66,6%), og yards per kamp (282), samt nummer to i yards per forsøk (8,75). I sluttspillet møtte Packers og Rodgers laget som eliminerte dem i divisjonsrunden året før, San Francisco 49ers.[165] Kampen endte i tap, Packers' fjerde på rad mot 49ers, 23–20 etter et field goal mot slutten av kampen i Lambeau Field i Wild Card-runden. Rodgers hadde bare 177 pasningsyards, det laveste han hadde oppnådd i en sluttspillkamp, og én touchdownpasning.[166] Han ble rangert som #11 på NFL Top 100 Players of 2014.[167]

2014: MVP for andre gang[rediger | rediger kilde]

Se også: Green Bay Packers i NFL-sesongen 2014

Packers åpnet 2014-sesongen mot de regjernde mestrene Seattle Seahawks, som de tapte 36–16.[168] Uken etter kom Packers tilbake fra å ligge under 3–21 mot New York Jets, men vant eventuelt kampen 31–24.[169] Comebacket på 18 poeng var Rodgers' største noensinne. Uken etter ble Packers' angrep dominert av Detroit Lions i et 19–7 nederlag.[170] Packers' syv poeng var det minste laget hadde hatt i en kamp Rodgers avsluttet; med 223 yards totalt hadde Packers' angrep det laveste tallet siden Rodgers tok over, og hans 162 pasningsyard var også det laveste i hans karriere. For tredje sesong på rad startet Packers 1–2, og i de tre kampene hadde Rodgers kombinert fem touchdowns, én interception og en passer rating på 95,1. Etter kampene uttalte Rodgers til pressen, "R-E-L-A-X. Relax. We're going to be OK." [171]

Packers vant sine neste fire kamper, hvor Rodgers sammenlagt hadde 13 touchdowns og ingen interceptions.[172] I uke fire fikk Rodgers NFC Offensive Player of the Week-tittelen, med 302 pasningsyards og fire touchdowns i en 38–17 seier mot Chicago Bears.[173][174] Ike seks ledet Rodgers Packers på en siste drive med under to minutter spilletid igjen som sikret seieren mot Miami Dolphins. Han kopierte Dan Marinos fake spike ved å fullføre en pasning til wide receiver Davante Adams, som plasserte ballen fire yards for Dolphins' end zone.[175] Det var dette playet som sikret Rodgers GMC Never Say Never Moment of the Year Award.[176] I uke syv ble han igjen utpekt til NFC Offensive Player of the Week etter 255 pasningsyards og tre touchdowns i en 38–17 seier over Carolina Panthers.[177][178]

I et nederlag mot New Orleans Saints i uke 8 kastet Rodgers 28 av 39 for 418 med én touchdownpasning og to interceptions, som avsluttet hans rekke på 212 pasningsforsøk på rad uten en interception,[179]—den nest lengste i lagets historie. Rodgers pådro seg en strekkskade på bakre lår, som påvirket ham ut kampen.[179]

Rodgers gir ballen til running back Eddie Lacy i 2014

I uke 10 ble Rodgers den andre spilleren i NFLs historie, og den første siden Daryle Lamonica i 1969, med seks touchdownpasninger i den første halvdelen av en kamp.[180] Rodgers avsluttet kampen med 18 av 27 pasninger for 315 yards og seks touchdowns, til tross for å kun ha spilt én drive i kampens andre halvdel, og ble igjen utpekt til NFC Offensive Player of the Week.[181][182] Rodgers satte flere rekorder i løpet av kampen: flest touchdownpasninger på rad på 70 yards eller mer med 16, og slo Brett Favre og Peyton Mannings gamle rekord, flest touchdownpasninger på rad uten en interception på hjemmebane–også tidligere holdt av Favre og Manning, og ble den første quarterbacken med ti touchdownpasninger mot samme lag i én sesong.[181]

I en hjemmekamp mot Philadelphia Eagles i uke 11 satte Rodgers en rekord for flest forsøk på rad på hjemmebane uten en interception, og slo Tom Bradys gamle rekord på 288. Mens Packers vant 53–20 fullførte Rodgers 22 av 36 pasninger for 341 yards, tre pasninger og ingen interceptions.[183]

Rodgers pådro seg en leggskade i uke 16 i en kamp mot Tampa Bay Buccaneers, på grunn av kraftig dehydrering som følge av en influensa han pådro seg i løpet av uken.[184]

I uke 17, mot Detroit Lions, blusset Rodgers leggskade opp, og han ble ført av banen til garderoben. Da han kom tilbake var kampen uavgjort 14–14. Til tross for begrenset mobilitet fullførte Rodgers 13 av 15 pasninger for 129 yards og to scoringer mot ligaens nest beste forsvar. Packers vant 30–20, og sin fjerde divisjonstittel på rad. Totalt hadde Rodgers fullført 17 av 22 pasninger for 226 yards, to touchdowns, en passer rating på 139,6 og en rushing touchdown, som sikret hans fjerde NFC Offensive Player of the Week-tittel i 2014-sesongen.[185][186]

Packers vant andre seed i NFC, og fikk en bye i første runde av sluttspillet, som Rodgers brukte på å hvile og rehabilitere sin venstre legg.[187] I divisjonsrunden møtte Packers Dallas Cowboys, som var første gang i et lag som hadde vært ubeseiret på hjemmebane (Packers) møtte et lag som var ubeseiret på bortebane (Cowboys) i sluttspillet.[188] Rodgers gikk 24 av 35 for 316 yards, tre touchdowns og en passer rating på 125,4 da Packers vant 26–21.[189]

Packers reiste så til Seattle for å møte Seahawks. I NFC Championships ledet Packers 19–7 med fem minutter spilletid igjen, men Seattles kjempet tilbake til å lede 22–19 med 44 sekunder igjen. Rodgers kjørte et drive ned banen for å sikre uavgjort ved kampslutt etter ett field goal. På overtid fikk han derimot ikke spille etter at Seattle scoret kampens siste touchdown på sitt første drive. Rodgers gikk 19 av 34 for 178 yards med én touchdown og to interceptions.[190]

Rodgers avsluttet seriespillet som #1 i touchdowns per interception (7,6), lavest prosentandel interceptions (1,0%), #2 i passer rating (112,2), yards per forsøk (8,4) og prosentandel touchdownpasninger (7,1%), #3 i touchdownpasninger (38), #7 i pasningsyards (4 381) og #9 i prosentandel fullførte pasninger (65,6%).[191] Han satte en NFL-rekord for flest pasningsforsøk på rad uten en interception (512) og touchdownpasninger (41).

Rodgers fikk 31 stemmer og vant AP NFL Most Valuable Player for 2014-sesongen,[192] og ble utpekt til NFC Offensive Player of the Year av Kansas City Committee of 101[193] samt Fed-Ex Air NFL Player of the Year.[194] Han ble også utvalgt til AP All-Pro som første quarterback, med 44 stemmer, mens andre quarterback Tony Romo fikk tre.[195] Han ble utvalgt til Pro Bowl for 2014-sesongen.[196] Han ble rangert som #2 på NFL Top 100 Players of 2015.[197]

2015[rediger | rediger kilde]

Se også: Green Bay Packers i NFL-sesongen 2015
Rodgers mot Redskins under Wild Card-runden i 2015-sesongen

Etter Rodgers' egen standard var 2015 et relativt dårlig år. Han hadde sin karrieres dårligste sesong i pasningsyards med 3 821 over minst 15 kamper, selv om han hadde 31 touchdownpasninger til kun 8 interceptions.[198] Han fullførte kun 60,7% av sine pasninger, og hadde kun 6,7 yards per forsøk og en passer rating på 92,7; alle statistikkene var hans laveste i karrieren. Det at wide receiver Jordy Nelson var fraværende hele sesongen med en skade ble sett på som en stor grunn til Rodgers' lave statistikker sammenlignet med forrige sesonger.[199][200][201]

I uke 3 slo Packers Kansas City CHiefs 38–28, hvor Rodgers hadde 333 pasningsyards og fem touchdowns, og ble tildelt NFC Offensive Player of the Week.[202][203]

Den 3. desember 2015, i en kamp i uke 13 mot Detroit Lions kastet Rodgers en Hail Mary-pasning til Richard Rodgers II for 61 yards med 0:00 igjen, som sikret en 27–23 seier for Packers, etter at kampen ble forlenget etter en straffe mot Detroit for å ha holdt i en motstanders ansiktsmaske.[204] Dette playet ble tidlig kjent som "The Miracle in Motown".[205][206]

Packers nådde knapt sluttspillet som femte seed i NFC med et sesongresultat på 10–6.[207] I Wild Card-runden slo de Washington Redskins 35–18 på bortebane. Rodgers avsluttet kampen med 210 yards og to touchdownpasninger.[208] I divisjonsrunden mot Arizona Cardinals kastet Rodgers igjen en Hail Mary-pasning, denne gangen på 41 yards til Jeff Janis, som sendte kampen til overtid, hvor Packers tapte 26–20. Rodgers fullførte 24 av 44 pasninger for 261 yards, med to touchdowns og én interception.[209] Han ble utvalgt til sitt femte Pro Bowl og ble rangert som ligaens sjette beste spiller på NFL Top 100 Players of 2016.[210][211]

2016[rediger | rediger kilde]

Se også: Green Bay Packers i NFL-sesongen 2016

Rodgers' problemer fra 2015-sesongen fortsatte i de fem første kampene i 2016-sesongen.[212] I løpet av de fem kampene fullførte han 60,2% av pasningene sine, med i snitt 6,5 yards per forsøk og en passer rating på 88,4–veldig nært hans statistikker fra 2015.[213] Han hadde også fem fumbles, hvor to ble tapt. Hans svake prestasjoner førte til spekulasjoner rundt roten til Rodgers' problemer.[212][214][215][216]

Rodgers' uniform i Pro Football Hall of Fame

I en Thursday Night Football-kamp i uke 7 mot Chicago Bears så man glimt av Rodgers' potensial, da han satte en lagrekord med 39 fullførte pasninger, 3 mer enn Favres rekord fra 1993, som også ble satt mot Bears.[217] Rodgers fikk også sin første kamp med over 300 pasningsyards siden uke 10 i 2015, mens Packers vant 26–10.[218] Uken etter satte Rodgers en personlig rekord i seriespillet med 60 rushing yards mot Atlanta Falcons,[218] og avsluttet med fire touchdownpasninger og en passer rating på 125,5.[219]

Etter et nederlag mot Washington Redskins i uke 11–Packers' fjerde på rad, da med et sammenlagtresultat på 4–6–var Rodgers optimistisk om resten av sesongen, "I feel like we can run the table, I really do."[220] Til tross for tvil fra journalister og mediepersoner rundt lagets muligheter,[221][222][223] skulle Packers avslutte sesongen med seks seiere på rad–akkurat som Rodgers sa.

I en Monday Night Football-kamp mot Philadelphia Eagles i uke 12 så det ut til at Rodgers skadet låret under et scramble play.[224] Rodgers ble ledet til skadeteltet på sidelinjen for å få låret teipet.[224] Rodgers kom derimot umiddelbart tilbake uten å gå glipp av et snap, og avsluttet kampen med 30 av 39 pasninger for 313 yards, uten sacks eller interceptions.[225] Dette var fjerde kampen hvor han hadde oppnådd over 300 pasningsyards, og den første gangen Eagles' forsvar hadde tillatt det.[225] Packers vant kampen 27–13, og avsluttet sin fire kamper lange nederlagsrekke.

Mot Seattle Seahawks i uke 14 oppnådde Rodgers den beste passer ratingen mot Seahawks siden Pete Carroll tok over som hovedtrener i 2010 med 150,8.[226] Packers vant kampen 38–10, og Rodgers oppnådde 246 pasningsyards og tre touchdownpasninger.[226][227] Hans prestasjoner tjente han tittelen som NFC Offensive Palayer of the Week.[228]

Den 20. desember ble Rodgers utvalgt til sitt tredje Pro Bowl på rad, og hans sjette totalt.[229]

I uke 16 tangerte Rodgers og Drew Brees NFL-rekorden for flest sesonger med minst 35 touchdownpasninger med 4–en rekord delt med Peyton Manning og Tom Brady.[230][231] I kampen mot Minnesota Vikings ble Rodgers igjen utpekt til NFC Offensive Player of the Week, med 28 av 38 pasninger for 347 yards, fire touchdowns og én rushing touchdown.[232][233] Det var første gang den sesongen at Vikigns hadde sluppet gjennom 300 pasningsyards.[232] Han satte også lagrekorder for flest sesonger med minst 4 000 pasningsyards (6), flest fullførte pasninger i en sesong (374) og, sammen med Jordy Nelson, flest touchdowns av en quarterback/wide receiver-kombinasjon (59).[232]

Packers vant divisjonstittelen for NFC North og nådde sluttspillet.[234] De slo New York Giants i Wild Card-runden, hvor Rodgers fullførte 25 av 40 pasninger for 364 yards og fire touchdowns.[235] I divisjonsrunden slo de første seed fra NFC Dallas Cowboys. Rodgers fullførte 28 av 43 pasninger for 355 yards, to touchdowns og én interception.[236] Sluttspillet var over i NFC Championship-kampen hvor Atlanta Falcons vant i den siste kampen i Georgia Dome. Rodgers fullførte 27 av 45 pasninger for 287 yards med tre touchdowns og én interception.[237]

Ved sesongslutt 2016 hadde Rodgers 401 fullførte pasninger og 610 forsøk (begge personlige rekorder), andel fullførte pasninger på 65,7%, 4 428 pasningsyards, 40 touchdownpasninger, syv interceptions, en passer rating på 104,2, 396 rushing yards (personlig rekord) og fire rushing touchdowns.[238] Med 40 touchdownpasninger ledet han ligaen i den statistikken for første gang i sin karriere[239] og ble en av kun fire quarterbacks med minst 40 touchdowns i flere sesonger.[240] Han var også nummer fire i pasningsyards, fullførte pasninger, pasningsforsøk, og passer rating.[241] Han var nummer 3 i rushing yards og 5 i rushing touchdowns blant ligaens quarterbacks.[242] Han ble rangert som nummer seks på NFL Top 100 Players of 2017.[243]

2017[rediger | rediger kilde]

Se også: Green Bay Packers i NFL-sesongen 2017

Rodgers fikk sin 50. kamp med minst 300 pasningsyards da Packers slo Seattle Seahawks 17–9 i første uke. Han avsluttet kampen med 311, men hans rekke på 251 pasninger på rad uten en interception ble avsluttet da defensive end Nazair Jones plukket opp en pasning i første kvarter.[244] I uke 5 fikk han sesongens eneste NFC Offensive Player of the Week-tittel da han ledet Packers på et kampvinnende drive mot Dallas Cowboys i kampens to siste minutter, til en 35–31 seier.[245]

Uken etter, mot Minnesota Vikings, ble Rodgers tatt av banen med en skulderskade etter en takling fra Anthony Barr. Snart etter ble det annonsert at han hadde knukket sitt høyre krageben.[246][247] Dagen etter, den 16. oktober, ble det annonsert at Rodgers skulle opereres.[248] Operasjonen ble utført den 19. oktober, og han ble plassert på IR-listen dagen derpå.[249][250] 13 skruer ble satt inn for å stabilisere kragebenet.[251][252]

Rodgers var tilbake på trening 2. desember 2017, som gjorde det mulig for ham å spille i den kommende kampen i uke 15.[253] Den 12. desember 2017 ble det annonsert at Rodgers hadde fått klarering til å starte i den neste kampen mot Carolina Panthers.[254] Han ble offisielt aktivert fra reservelistene den 16. desember 2017.[255] I kampen mot Panthers i uke 15 hadde Rodgers 290 pasningsyards, 3 touchdowns og tre interceptions, mens Packers tapte 24–31.[256] To dager senere, den 19. desember, ble Rodgers igjen plassert på IR-listen etter at Packers' sjanser på å nå sluttspillet var over.[257][258][259] På NFL Top 100 Players of 2018 ble han rangert som #10.[260]

2018[rediger | rediger kilde]

Se også: Green Bay Packers i NFL-sesongen 2018
Rodgers kaster en pasning i 2018

Den 29. august 2018 skrev Rodgers under på en kontraktforlengelse på fire år med en verdi på $134 millioner, med en signeringsbonus på $57,5 millioner.[261][262]

Under Sunday Night Football mot Chicago Bears i uke 1 ble Rodgers tatt av banen med en kneskade, men var tilbake til tredje kvarter, hvor Packers da lå under med 20 poeng. Med 286 pasningsyards og tre touchdowns ved kampens slutt ledet Rodgers laget til en 24–23 seier.[263] Til tross for kneskaden hadde ROdgers minst 40 pasningsforsøk i alle de tre neste kampene. I den siste av de tre kastet han sin første interception på 150 forsøk.[264] I uke 5 kastet Rodgers for 442 yards (nest best i hans karriere) med tre touchdowns, men hadde også to fumbles da Packers tapte 31–23 mot Detroit Lions.[265]

Etter bye-uken, og til tross for varige problemer med kneet,[266] hadde Rodgers sin tredje uke på rad med en quarterback rating på over 100,[267] da han hadde 286 pasingsyards, ingen interceptions og én touchdownpasning på 40 yards til Marquez Valdes-Scantling i et 29–27 tap mot Los Angeles Rams.[268]

I uke 14, mot Atlanta Falcons, satte Rodgers en NFL-rekord med sin 359. pasning på rad uten en interception, og slo Tom Bradys rekord.[269] Mot Chicago Bears ble Rodgers' rekke avsluttet med 402 pasningsforsøk etter en interception av free safety Eddie Jackson.[270] I uke 16 mot New York Jets matchet Rodgers sin egen statistikk med over 400 pasningsyards, to touchdownpasninger og to rushing touchdowns i en 44–38 seier på overtid.[271] Dette hadde kun skjedd en gang før i NFLs historie, da Rodgers selv gjorde det i 2011 mot Denver Broncos.[272]

Den 18. desember 2018 ble Rodgers utvalgt til sitt syvende Pro Bowl.[273] På grunn av en skade måtte han takke nei til kampen, og ble erstattet av Russell Wilson.[274]

I sesongfinalen mot Detroit Lions pådro Rodgers seg en hjernerystelse tidlig og ble tatt av banen for resten av kampen.[275] Han ble sendt til sykehus for å sjekkes for symptomer for hjernerystelse.[276] Ettersom at Packers allerede ikke hadde noen sjanser til å nå sluttspillet svarte Rodgers på spørsmål om han, på grunn av skade, burde spille videre ved å si: "That's just not the way I lead, and I'm super-competitive, and I want to be out there with the guys and I look forward to being out there."[276]

Rodgers avsluttet sesongen med 372 av 597 pasninger, 4 442 pasningsyards, 25 touchdownpasninger, to interceptions og en passer rating på 97,6.[238] Med 25 touchdowns til to interceptions (12,5) ble han rangert som nummer tre noensinne (minimum 300 pasningsforsøk).[277] I tillegg til hans nye rekord for flest pasningsforsøk på rad uten en interception satte han også en NFL-rekord for prosentandel interceptions i én sesong med kun 0,335%.[278]

2019[rediger | rediger kilde]

Se også: Green Bay Packers i NFL-sesongen 2019
Rodgers under en kamp mot Washington Redskins

Sammen med den nye hovedtreneren Matt LaFleur ledet Rodgers laget til en sterk start på sesongen, med tre strake seiere mot Chicago Bears, Minnesota Vikings og Denver Broncos.[279][280][281] Deres første nederlag kom i uke 4 mot Philadelphia Eagles, hvor Rodgers hadde 422 pasningsyards, to touchdownpasninger og én interception da laget tapte 34–27 under Thursday Night Football.[282] I uke 7 mot Oakland Raiders hadde Rodger sin første kamp noensinne med en perfekt passer rating på 158,3, som den første quarterbacken i lagets historie.[283] Han fullførte 25 av 31 pasninger for 429 yards og 5 touchdowns i en 42–24 seier,[284] og ble utpekt til NFC Offensive Player of the Week.[285] I uke 17 mot Detroit Lions kastet Rodgers for 323 yards, to touchdowns og én interception, i en 23–20 seier som sikret Packers bye i første runde av sluttspillet.[286] Ved slutten av seriespillet hadde Rodgers 4 002 pasningsyards, 26 touchdownpasninger og fire interceptions.[287] I divisjonsrunden av sluttspillet mot Seattle Seahawks kastet Rodgers for 243 yards og to touchdowns da Packers vant 28–23 win.[288] I NFC Championship-kampen mot San Francisco 49ers fullførte Rodgers 31 av 39 pasningsforsøk for 326 yards og to touchdowns, men kastet også to interceptions, inkludert en til Richard Sherman i kampens to siste minutter. Packers tapte 37–20.[289] Det var Rodgers' fjerde svake prestasjon i en NFC Championship-kamp på rad, med seks touchdowns, syv interceptions og en passer rating på 78,0 kombinert.[290]

2020: Tredje MVP[rediger | rediger kilde]

Se også: Green Bay Packers i NFL-sesongen 2020

Rodgers startet 2020-sesongen med en solid prestasjon i en 43–34 seier over Minnesota Vikings, hvor han fullførte 32 av 44 pasninger for 354 yards og fire touchdowns.[291] Han kastet sine første to interceptions i sesongen i uke 6 mot Tampa Bay Buccaneers, hvor han fullførte kampen med 160 yards, og Packers tapte 38–10.[292]

I uke 12 kastet Rodgers for 211 yards og fire touchdowns i en 41–25 seier over Chicago Bears. I løpet av kampen ble han den 11. spilleren i NFLs historie til å nå 50 000 pasningsyards, med en 39-yard touchdownpasning til tight end Robert Tonyan halvveis inn i tredje kvarter.[293] Uken etter, mot Philadelphia Eagles, kastet Rodgers for 295 yards og tre touchdowns da Packers vant 30–16. Rodgers' tredje touchdownpasning i kampen, til wide receiver Davante Adams, var hans 400. touchdownpasning.[294] Han ble utpekt NFC Offensive Player of the Week for uke 13.[295] Den 21. desember 2020 ble han utvalgt til Pro Bowl 2021.[296] Han ble utpekt til NFC Offensive Player of the Month for sine prestasjoner i desember.[297]

Rodgers avsluttet sesongen med 4 299 pasningsyards, 48 touchdownpasninger og fem interceptions.[298] Han ledet ligaen i flere kategorier, inkludert prosentandel fullførte pasninger, touchdownpasninger og passer rating.[299] Den 8. januar 2021 ble han utvalgt til All-Pro 2020s førstelag.[300] Pro Football Writers of America utpekte ham til NFL MVP.[301]

I divisjonsrunden, mot Los Angeles Rams, kastet Rodgers for 296 yards og to touchdowns og hadde en touchdown på løp da Packers vant 32–18.[302] Packers tapte 31–26 mot Tampa Bay Buccaneers i NFC Championship Game, en kamp hvor Rodgers ble sacked fem ganger og konstant ble møtt av press fra Tampa Bays forsvar.[303][304][305] Med nederlaget ble Rodgers 1–4 i conference championshipkamper, og den første quarterbacken i NFLs historie til å tape fire på rad.[303][305] I løpet av kampen kastet Rodgers for 346 yards, 3 touchdowns og 1 interception.[306] Etter sesongen ble han utpekt AP Most Valuable Player Award[307] samt FedEx Air Player of the Year.[308]

2021: Fjerde MVP[rediger | rediger kilde]

Se også: Green Bay Packers i NFL-sesongen 2021

I sesongåpningen mot New Orleans Saints fullførte Rodgers 15 av 28 pasninger for 133 yards og to interceptions. I fjerde kvarter ble han erstattet med Jordan Love, mens Packers tapte kampen 38–3.[309][310] Rodgers og Packers kom derimot tilbake og vant syv kamper på rad etter nederlaget i New Orleans.[311]

Etter å ha testet positivt for COVID-19 ble Rodgers flyttet til reservelisten den 3. november.[312] Han gikk glipp 10 dager per ligaens regler for uvaksinerte spillere, som inkluderte en kamp mot Kansas City Chiefs.[313] Til tross for at han svarte «Yeah, I'm immunized» da han i sesongoppkjøringen ble spurt om han hadde blitt vaksinert mot COVID-19, hadde han aldri tatt vaksinen. Han hadde isteden mottatt homøopatisk behandling fra sine personlige leger. Som uvaksinert brøt han flere av NFLs COVID-protokoller for uvaksinerte spillere, inkludert deltakelse i fester med lagkamerater uten beskyttelse og deltakelse i flere pressekonferanser uten munnbind.[314][315][316] Som et resultat av hans oppførsel fikk han kallenavnene "Kaaron Rodgers" og "Throw Rogan".[317][318] Rodgers fikk eventuelt en bot på $14 650 for brudd på protokollene, og laget fikk en bot på $300 000.[319][320]

Han ble aktivert fra COVID-listen den 13. november 2021.[321]

Den 23. desember 2021 ble Rodgers utvalgt til sitt tiende Pro Bowl.[322] I kampen mot Cleveland Browns dagen derpå kastet Rodgers sin 443. touchdownpasning, og tok dermed lagrekorden fra Brett Favre.[323] For sine prestasjoner på banen i løpet av desember ble han utnevnt NFC Offensive Player of the Month.[324] Den 14. januar 2022 ble han valgt ut til All-Pro Team 2021.[325]

I divisjonsrunden av sluttspillet mot San Francisco 49ers kastet Rodgers for 225 yards, men flere feilsteg av Packers’ special team førte til et 13–10 nederlag for Rodgers og Packers. Det var Rodgers’ fjerde nederlag mot 49ers i sluttspillet og hans andre nederlag på hjemmebane i divisjonsrunden.[326] Etter sesongen ble Rodgers utpekt til AP NFL Most Valuable Player Award for andre sesong på rad.[327] Rodgers ble den femte spilleren til å bli utpekt til MVP flere sesonger på rad, og første siden Peyton Manning i 2008 og 2009.[328]

2022: Siste sesong i Green Bay[rediger | rediger kilde]

Se også: Green Bay Packers i NFL-sesongen 2022

Den 8. mars bekreftet Rodgers at han skulle spille i Green Bay også i 2022-sesongen etter en lengre periode med spekulasjoner om hvorvidt han skulle pensjonere seg eller be om et bytte.[329][330] Den 16. mars signerte han en kontraktforlengelse på tre år med en verdig på $150,8 millioner hvorav $101,5 var garantert. Dette gjorde ham til den best betalte idrettsutøveren i Nord-Amerika.[331]

I sesongåpningen mot Minnesota Vikings kastet Rodgers for 195 yards og en interception da Green Bay tapte 7–23.[332][333] I uke 4 mot New England Patriots kastet han for 251 yards og to touchdowns, men kastet også sin fjerde pick-six noensinne, til Jack Jones, da Green Bay vant 27–24 på overtid.[334] Etter et nederlag mot Tennessee Titans i uke 11 bekreftet Rodgers at han hadde spilt med en knukket tommel i kastehånden siden uke 5.[335][336]

New York Jets[rediger | rediger kilde]

Den 26. april 2023 ble Rodgers byttet til New York Jets sammen med picks i første og femte runde i NFL Draft i 2023 i bytte mot picks i første, andre og sjette runde i 2023 og et betinget pick i andre runde av NFL Draft i 2024.[337] Den 26. juli 2023 gikk Rodgers med på et lønnskutt da han signerte en kontrakt med Jets.[338]

I uke 1 mot Buffalo Bills pådro Rodgers seg en ankelskade på sitt fjerde snap etter en sack av Bills’ defensive end Leonard Floyd. Rodgers ble hjulpet av banen og tatt inn i garderoben for videre undersøkelser.[339] Rodgers’ reserve Zach Wilson ledet laget til en 22–16 seier på overtid.[340] Dagen derpå ble det klart at Rodgers hadde revnet akillessenen, og at han derfor var ute for sesongen.[341] Han ble offisielt plassert på injured reserve senere samme dag.[342] Rodgers ble operert 13. september, og kan tidligst være tilbake på banen i midten av januar 2024.[343] Den 29. november åpnet Jets Rodgers’ 21-dagers treningsvindu. Rodgers var begrenset under trening, og klarert for aktivitet, men ikke kontakt.[344] Han ble flyttet til aktiv spillerstall 20. desember, men Jets annonserte at han ikke kom til å spille i løpet av sesongen ettersom laget ikke lenger kunne nå sluttspillet etter et nederlag mot Miami Dolphins i uke 15.[345]

Touchdownfeiring[rediger | rediger kilde]

Siden han ble en starter i 2008 har Rodgers blitt kjent for sin unike feiring, som han og hans lagkamerater har kalt for "The Championship Belt". Etter en scoring feirer Rodgers med å late som om han tar på seg et usynlig mesterskapsbelte rundt livet.[346][347] Lagkameraten Greg Jennings sa om feiringen: "It's just something fun that he does. We get excited when we see it cause we know that he's made a play or we've made a play as offense."[348] Feiringen har blitt merket av World Wrestling Entertainments Triple H, og det har blitt vanlig blant tilhengere av Packers å herme bevegelsen under kamper.[349] I et 15–9 nederlag mot Detroit Lions i uke 9 kastet Rodgers for 291 yards, en touchdown og tre interceptions. Det var første gang siden uke 15 av 2017-sesongen at Rodgers kastet tre interceptions i en kamp.[350]

Karrierestatistikker i NFL[rediger | rediger kilde]

Nøkkel
AP NFL MVP
Super Bowl MVP
Vant Super Bowl
NFL-rekord
Ledet ligaen
Fet skrift Karriererekord

Seriespill[rediger | rediger kilde]

År Lag Kamper Pasningsspill Rushing Sacks Fumbles
K KS Resultat Ful For Pst Yds Y/F Lng TD Int TD% Int% Rtg For Yds Gj Len TD Sck SckY Fum Mist
2005 GB 3 0 — 9 16 56,3 65 4,1 16 0 1 0,0 6,3 39,8 2 7 3,5 8 0 3 28 2 2
2006 GB 2 0 — 6 15 40,0 46 3,1 16 0 0 0,0 0,0 48,2 2 11 5,5 6 0 3 18 1 1
2007 GB 2 0 — 20 28 71,4 218 7,8 43 1 0 3,6 0,0 106,0 7 29 4,1 13 0 3 24 0 0
2008 GB 16 16 6–10 341 536 63,6 4 038 7,5 71 28 13 5,2 2,4 93,8 56 207 3,7 21 4 34 231 10 3
2009 GB 16 16 11–5 350 541 64,7 4 434 8,2 83 30 7 5,5 1,3 103,2 58 316 5,4 35 5 50 306 10 4
2010 GB 15 15 10–5 312 475 65,7 3 922 8,3 86 28 11 5,9 2,3 101,2 64 356 5,6 27 4 31 193 4 1
2011 GB 15 15 14–1 343 502 68,3 4 643 9,2 93 45 6 9,0 1,2 122,5 60 257 4,3 25 3 36 219 4 0
2012 GB 16 16 11–5 371 552 67,2 4 295 7,8 73 39 8 7,1 1,4 108,0 54 259 4,8 27 2 51 293 5 4
2013 GB 9 9 6–3 193 290 66,6 2 536 8,7 83 17 6 5,9 2,1 104,9 30 120 4,0 18 0 21 117 4 0
2014 GB 16 16 12–4 341 520 65,6 4 381 8,4 80 38 5 7,3 0,9 112,2 43 269 6,3 19 2 28 174 10 2
2015 GB 16 16 10–6 347 572 60,7 3 821 6,7 65 31 8 5,4 1,4 92,7 58 344 5,9 18 1 46 314 8 4
2016 GB 16 16 10–6 401 610 65,7 4 428 7,3 66 40 7 6,6 1,1 104,2 67 369 5,5 23 4 35 246 8 4
2017 GB 7 7 4–3 154 238 64,7 1 675 7,0 72 16 6 6,7 2,5 97,2 24 126 5,3 18 0 22 168 1 1
2018 GB 16 16 6–9–1 372 597 62,3 4 442 7,4 75 25 2 44,2 0,3 97,6 43 269 6,3 23 2 49 353 6 3
2019 GB 16 16 13–3 353 569 62,0 4 002 7,0 74 26 4 4,6 0,7 95,4 46 183 4,0 17 1 36 284 4 4
2020 GB 16 16 13–3 372 526 70,7 4 299 8,2 78 48 5 9,1 0,9 121,5 38 149 3,9 14 3 20 182 4 2
2021 GB 16 16 13−3 366 531 68,9 4 115 7,7 75 37 4 7,0 0,8 111,9 33 101 3,1 18 3 30 188 3 0
2022 GB 17 17 8−9 350 542 64,6 3 695 6,8 58 26 12 4,8 2,2 91,1 34 94 2,8 18 1 32 258 8 4
2023 NYJ 1 1 1–0 0 1 0,0 0 0.0 0 0 0 0,0 0,0 39,6 0 0 — 0 0 1 10 0 0
Karriere 231 224 148–75–1 5 001 7 661 65,3 59 055 7,7 93 475 105 6,2 1,4 103,6 719 3 466 4,8 35 35 531 3 606 92 39

Sluttspill[rediger | rediger kilde]

År Lag Kamper Pasningsspill Rushing Sacks Fumbles
K KS Resultat Ful For Pst Yds Y/F Lng TD Int TD% Int% Rtg For Yds Gj Len TD Sck SckY Fum Mist
2007 2007 1 0 — 0 0 — 0 — 0 0 0 — — — 0 0 — 0 0 0 0 0 0
2009 2009 1 1 0–1 28 42 66,7 423 10,1 44 4 1 9,5 2,4 121,4 3 13 4,3 13 1 5 19 1 1
2010 2010 4 4 4–0 90 132 68,2 1 094 8,3 38 9 2 6,8 1,5 109,8 14 54 3,9 25 2 8 53 2 1
2011 2011 1 1 0–1 26 46 56,5 264 5,7 21 2 1 4,3 2,2 78,5 7 66 9,4 16 0 4 23 1 1
2012 2012 2 2 1–1 49 72 68,1 531 7,4 44 3 1 4,2 1,4 97,6 5 40 8,0 17 0 4 33 1 0
2013 2013 1 1 0–1 17 26 65,4 177 6,8 26 1 0 3,8 0,0 97,8 2 11 5,5 9 0 4 20 1 0
2014 2014 2 2 1–1 43 69 62,3 494 7,2 46 4 2 5,8 2,9 91,1 4 8 2,0 12 0 3 26 2 1
2015 2015 2 2 1–1 45 80 56,3 471 5,9 60 4 1 5,0 1,3 84,9 3 20 6,7 19 0 2 15 0 0
2016 2016 3 3 2–1 80 128 62,5 1 004 7,8 42 9 2 7,0 1,6 103,8 8 62 7,8 28 0 10 79 0 0
2019 2019 2 2 1–1 47 66 71,2 569 8,6 65 4 2 6,1 3,0 104,9 6 14 2,3 14 0 5 38 3 1
2020 2020 2 2 1–1 56 84 66,7 642 7,6 58 5 1 6,0 1,2 104,4 4 −3 −0,8 1 1 5 32 0 0
2021 2021 1 1 0−1 20 29 69,0 225 7,8 75 0 0 0,0 0,0 91,9 0 0 — 0 0 5 29 1 0
Karriere 22 21 11−10 501 774 64,7 5 894 7,6 75 45 13 5,8 1,7 100,1 56 285 5,1 28 4 55 367 12 5

NFL-rekorder[rediger | rediger kilde]

Karriere[rediger | rediger kilde]

  • Passer rating i en karriere (minst 1 500 forsøk): 103,6[351]
  • Flest pasningsforsøk på rad uten en interception (402)[352]
  • Færrest forsøk på å oppnå 30 000 pasningsyards (3 652)[353]
  • Færrest kamper til 300 touchdownpasninger (144)[354]
  • Færrest kamper til 400 touchdownpasninger (193)[355]

Enkeltsesonger og kamper[rediger | rediger kilde]

  • Høyest quarterback rating i én sesong (122,5) (2011)[356][357]
  • Lavest prosentandel interceptions i en sesong (0,3 %) (2018)[358]
  • Flest kamper på rad med en passer rating over 100,0 (12) i én sesong (2011)[359]
  • Flest kamper på rad med en passer rating over 110,0 (11) i én sesong (2011).[360]

Green Bay Packers-rekorder[rediger | rediger kilde]

  • Flest touchdownpasninger (475)[361]

Utmerkelser og priser[rediger | rediger kilde]

NFL[rediger | rediger kilde]

College[rediger | rediger kilde]

  • Insight Bowl Offensive MVP (2003)[55]
  • First-team All-Pac-10 (2004)[2]
  • California Golden Bears Co-Offensive MVP (2004)[371]

Media[rediger | rediger kilde]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Rodgers har to brødre; den yngste, Jordan, spilte quarterback ved Vanderbilt University,[372] spilte en kort periode med Jacksonville Jaguars[373] og senere med Tampa Bay Buccaneers.[374] Selv om Rodgers og brødrene ble oppdratt som kristne sa Rodgers i et intervju i 2017 at han ikke lenger hadde noen tilknytninger til organisert religion.[375]

Rodgers var i et forhold med skuespiller Olivia Munn fra 2014 til 2017 og med tidligere NASCAR-sjåfør Danica Patrick fra 2018 til 2020.[376] og tidligere NASCARsjåfør Danica Patrick fra februar 2018 til juli 2020.[377][378] Han begynte å gå ut med skuespilleren Shailene Woodley i andre halvdel av 2020.[379] Under et intervju på The Tonight Show Starring Jimmy Fallon i 2021 bekreftet Woodley at hun var forlovet til Rodgers.[380] Den 16. februar 2022 ble forlovelsen brutt.[381]

I april 2018 ble det annonsert at Rodgers var en partner i eiergruppen for Milwaukee Bucks, som gjorde ham til den første aktive NFL-spilleren med en eierandel i et NBA-lag.[382] Tre år etter at Rodgers kjøpte en andel vant Bucks ligatittelen, i 2021.[14]

Rodgers har vært åpen om sin bruk av alternativ behandling.[383][384] I 2022 avslørte han at han tidligere hadde tatt turer til Peru utenom sesongen for å ta ayahuasca.[385] Han har vært en av de mest fremtredende spillerne i NFL som har vært åpen om sin motstand mot koronavaksiner.[386]

I media[rediger | rediger kilde]

Rodgers er en talsperson for State Farm Insurance og har spilt i flere reklamer for selskapet. I noen av reklamene har han vist frem sin kjente touchdownfeiring, som State Farm har gitt kallenavnet «Discount Double Check».[387] Rodgers har også vært med i reklamer for Pizza Hut,[388] samt flere lokale bedrifter i Wisconsin.[389]

Den 5. april 2021 begynte Rodgers en to-uker periode som gjestevert på Jeopardy!. Rodgers vant Celebrity Jeopardy! i 2015.[390][391]

Rodgers har også dukket opp i flere serier på TV, inkludert en episode av The Office i 2013, Game of Thrones i 2019 og sketsjserien Key & Peele i 2015.[392][393][394] Han spilte også en Jeaopardy!-vert for en episode av The Conners.[395]

Under sesonger er Rodgers ofte gjest på Pat McAfee Show.[396] Et intervju med McAfee fra 2021 ble trukket frem etter at Rodgers hadde kommet med flere feilaktige påstander om COVID-19,[397][398] hvor han blant annet påstod at uvaksinerte ikke var gruppen som ble mest påvirket av pandemien og at ivermectin kunne hjelpe folk som hadde COVID-19.[399][400][401]

Humanitært- og veldedighetsarbeid[rediger | rediger kilde]

Rodgers er grunnlegger, og sammen med David Gruber medskaper, av itsAaron[402], som jobber for å "creating awareness for organizations and people who are changing the world".[403][404]

Han støtter også MACC Fund,[405][406] RAISE Hope for Congo,[407] samt annet humanitært arbeid. I en episode av Celebrity Jeopardy den 12. mai 2015 samlet han inn $50 000 til MACC Fund ved å vinne over astronauten Mark Kelly og entreprenør og panelist på Shark Tank Kevin O'Leary.[408][409]

Rodgers støtter også sitt gamle universitet, University of California, Berkeley. Han donerte penger til oppussing av universitets idrettsfasiliteter[410] og etablerte også et stipend for studenter som overførte til skolen. I 2021 ble han på grunn av sitt veldedighetsarbeid hedret av universitetet.[411]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID aaroncharlesrodgersa[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c «Player Bio: Aaron Rodgers» (engelsk). The University of California Official Athletic Site. Arkivert fra originalen 27. juli 2011. Besøkt 18. juli 2019. 
  3. ^ «National Football League: NFL Draft History». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 18. juli 2019. 
  4. ^ «Rodgers named Male Athlete of the Year». FoxSports.com (engelsk). 21. desember 2011. Besøkt 18. juli 2019. 
  5. ^ «NFL Stats: by Player Category». NFL.com (engelsk). Besøkt 18. juli 2019. 
  6. ^ «NFL Yearly Leaders - Passing Touchdown/Interception Ratio». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 18. juli 2019. 
  7. ^ «NFL Career Leaders – Passing Touchdown/Interception Ratio». Footballdb.com (engelsk). Besøkt 18. juli 2019. 
  8. ^ «NFL Career Pass Interception % Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 18. juli 2019. 
  9. ^ Mayer, Larry (12. september 2012). «Bears gearing up to battle Rodgers». ChicagoBears.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 25. september 2015. Besøkt 18. juli 2019. 
  10. ^ «Simms: 'Aaron Rodgers is the best quarterback I have ever seen'». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 18. juli 2019. «Aaron Rodgers [...] is the best quarterback I have ever seen. He would be my number one quarterback. [...] He is the best thrower of the football I have ever seen. – Chris Simms, tidligere quarterback i NFL og sportskommentator» 
  11. ^ «Aaron Rodgers the Greatest Passer of All Time, Inside the NFL». NFL Network. «This is a fact, [...] Aaron Rodgers is the greatest thrower of the football in the history of the NFL, bar none. – Phil Simms, tidligere quarterback i NFL og sportskommentator» 
  12. ^ «Where will Rodgers finish among the greatest QBs of all time?». NFL.com (engelsk). 30. august 2018. Besøkt 18. juli 2019. 
  13. ^ «The top 25 NFL quarterbacks of all-time». USA Today (engelsk). 28. februar 2018. Besøkt 18. juli 2019. «By the time he's done, Rodgers may be No. 1 on this list. At 35, the seven-time Pro Bowler and two-time NFL MVP, who led the Packers to victory in Super Bowl XLV, is still going strong. He holds the NFL record in single-season and career passer rating (122.5, 103.2) and is creeping up on the leaders in nearly every major passing category.» 
  14. ^ a b Breech, John (20. juli 2021). «Why Aaron Rodgers could land an NBA championship ring if the Bucks beat the Suns in the NBA Finals». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 3. august 2021. 
  15. ^ «Aaron Rodgers – No. 12 – QB» (engelsk). Sports Illustrated/CNN. Arkivert fra originalen 19. juli 2011. Besøkt 18. juli 2019. 
  16. ^ a b «Ancestry of Aaron Rodgers». Genealogy.about.com (engelsk). Arkivert fra originalen 11. desember 2011. Besøkt 18. juli 2019. 
  17. ^ a b Jackel, Pete (6. oktober 2005). «Focus on Football: Rodgers preparing for his moment». RacineSportsZone.com (engelsk). Arkivert fra originalen 27. januar 2011. Besøkt 18. juli 2019. 
  18. ^ a b «'Free throws' are his forte». Ukiah Daily Journal (engelsk). 3. januar 1993. s. 1. Besøkt 18. juli 2019. 
  19. ^ «Green Bay quarterback Aaron Rodgers has strong ties to Beaverton». The Oreganian (engelsk). 5. februar 2011. Besøkt 18. juli 2019. 
  20. ^ «#12 Aaron Rodgers». Packer Report (engelsk). Arkivert fra originalen 16. juli 2011. Besøkt 18. juli 2019. 
  21. ^ «JC Quarterback Commits to Cal, Butte's Rodgers Could Join the Competition to Replace Boller Next Year». Contra Costa Times (engelsk). Walnut Creek, California. 20. november 2002. Besøkt 18. juli 2019. «[He] scored 1310 on the SAT, so Cal's academic reputation was important to him.» 
  22. ^ Crouse, Karen (31. januar 2011). «Packers' Rodgers Has Deep Roots in Chico». The New York Times (engelsk). s. D1. Besøkt 18. juli 2019. «Despite his athletic prowess, an A-minus average and an SAT score of 1310, Rodgers did not receive an NCAA Division I scholarship offer coming out of high school.» 
  23. ^ «E:60 – Aaron Rodgers» (engelsk). ESPN. 27. oktober 2011. Arkivert fra originalen 2. mars 2012. Besøkt 18. juli 2019. 
  24. ^ McGrath, Jim (29. juni 2011). «Green Bay QB Rodgers Visits All-Pro Campers at W&M». Williamsburg Yorktown Daily (engelsk). Arkivert fra originalen 21. september 2013. Besøkt 18. juli 2019. 
  25. ^ Babb, Kent (15. desember 2015). «For Aaron Rodgers, road to the NFL started at an apparent dead end». Washington Post (engelsk). Besøkt 18. juli 2019. 
  26. ^ Sandler, Michael (1. august 2011). Aaron Rodgers and the Green Bay Packers: Super Bowl XLV. Bearport Publishing. ISBN 9781617723094. 
  27. ^ «Stats & Records» (engelsk). Butte College. Arkivert fra originalen 2. desember 2008. Besøkt 18. juli 2019. 
  28. ^ Adams, Bruce (3. august 2003). «Cal's QB hope: JC transfer Rodgers has what Tedford likes». San Francisco Chronicle (engelsk). Besøkt 18. juli 2019. 
  29. ^ «Player Bio: Aaron Rodgers» (engelsk). University of California. Arkivert fra originalen 27. juli 2011. Besøkt 18. juli 2019. 
  30. ^ King, Randy. «Virginia Tech finishes on wrong foot with Insight Bowl loss to Cal». The Roanoke Times (engelsk). Arkivert fra originalen 8. desember 2019. Besøkt 8. desember 2019. 
  31. ^ a b «Cal fans storm field after win» (engelsk). ESPN. 27. september 2003. Besøkt 18. juli 2019. 
  32. ^ «Cal-USC Postgame Quotes» (engelsk). Cal Athletics. 27. september 2003. Arkivert fra originalen 9. juni 2012. Besøkt 18. juli 2019. «After the interception for the touchdown, I went over to him and said 'Do you want to take a couple of series off?' and he said 'Yes.' We put Reggie (Robertson) in and Reggie did a nice job for us."» 
  33. ^ Faraudo, Jeff (29. september 2009). «Cal’s triple-overtime thriller against USC in 2003 produced multiple heroes». East Bay Times (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  34. ^ «Insight Bowl – Virginia Tech vs California Box Score, December 26, 2003». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 18. juli 2019. 
  35. ^ Tsuchiya, Anita (30. juli 2012). Aaron Rodgers: Biography of a Super Bowl MVP. Hyperink Inc. ISBN 9781614646129. 
  36. ^ a b «Cal Records» (engelsk). University of California. Arkivert fra originalen 4. juli 2019. Besøkt 18. juli 2019. 
  37. ^ «2004 California Golden Bears Schedule and Results». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 18. juli 2019. 
  38. ^ a b c «Trojans' defense stymies Cal QB at first-and-goal» (engelsk). ESPN. 9. oktober 2004. Besøkt 18. juli 2019. 
  39. ^ «Aaron Rodgers 2004 Game Log». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 18. juli 2019. 
  40. ^ «2004 Pacific-10 Conference Leaders». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 18. juli 2019. 
  41. ^ Kenney, Kirk (15. desember 2017). «2004 Holiday Bowl: Cal caught in Texas Tech's Air Raid». San Diego Union-Tribune (engelsk). Besøkt 18. juli 2019. 
  42. ^ «Who to watch in 2005» (engelsk). News Review. 1. juni 2005. Besøkt 18. juli 2019. 
  43. ^ a b «NFL Draft – QB Aaron Rodgers». DraftInsiders.com (engelsk). Arkivert fra originalen 11. januar 2012. Besøkt 19. juli 2019. 
  44. ^ «Memorable Wonderlic Scores». SI.com (engelsk). 25. februar 2013. Besøkt 19. juli 2019. 
  45. ^ «Aaron Rodgers, DS #2 QB, California». DraftScout.com (engelsk). Besøkt 19. juli 2019. 
  46. ^ «Aaron Rodgers, Combine Results, QB - California». NFLCombineResults.com (engelsk). Besøkt 18. januar 2022. 
  47. ^ a b Bensinger, Graham (vert) (21. desember 2016). In Depth with Graham Bensinger: Aaron Rodgers: Thought I'd be a 49er (TV-produksjon, YouTube-video) (engelsk). Besøkt 19. juli 2019. 
  48. ^ Clayton, John (24. april 2005). «Rodgers puts positive spin on humbling day» (engelsk). ESPN. Besøkt 19. juli 2019. 
  49. ^ «2005 NFL Draft Listing». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 19. juli 2019. 
  50. ^ Greenberg, Steve (20. november 2012). «Jeff Tedford developed Aaron Rodgers, but recent QBs struggled». Sporting News (engelsk). Arkivert fra originalen 30. desember 2016. Besøkt 19. juli 2019. 
  51. ^ «Aaron Rodgers Contract Details» (engelsk). Sportract. Besøkt 19. juli 2019. 
  52. ^ «2005 Green Bay Packers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 19. juli 2019. 
  53. ^ «Favre completes nine of 10 passes for 91 yards, TD» (engelsk). 11. august 2005. Besøkt 19. juli 2019. 
  54. ^ «Green Bay 21, Tennessee 17» (engelsk). 1. september 2005. Besøkt 19. juli 2019. 
  55. ^ a b c d e «Aaron Rodgers». Packers.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 19. juli 2019. 
  56. ^ «Boller outplays Favre in Ravens' rout of Packers» (engelsk). ESPN. 20. desember 2005. Besøkt 19. juli 2019. 
  57. ^ «Packers fire coach Mike Sherman». Yahoo Sports (engelsk). 2. januar 2012. Arkivert fra originalen 26. april 2014. Besøkt 22. juli 2019. 
  58. ^ Pasquarelli, Len (12. januar 2006). «Packers to hire 49ers' McCarthy as coach» (engelsk). ESPN. Besøkt 22. juli 2019. 
  59. ^ a b Silverstein, Tom (7. september 2008). «The Education of Aaron Rodgers» (engelsk). Journal Sentinel. Arkivert fra originalen 23. desember 2010. Besøkt 22. juli 2019. 
  60. ^ a b c d Bishop, Greg (2. desember 2011). «The Education of a Quarterback». New York Times (engelsk). Besøkt 19. juli 2019. 
  61. ^ Reischel, Rob (2011). Aaron Rodgers. Triumph Books. 
  62. ^ a b Layden, Tim (7. november 2012). «All For One, One For All». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 19. juli 2019. 
  63. ^ Silverstein, Tom (7. januar 2007). «Favre leaves lasting impression» (engelsk). Journal Sentinel. Arkivert fra originalen 8. september 2012. Besøkt 22. juli 2019. 
  64. ^ «Packers GM insists QB Rodgers not on trading block» (engelsk). ESPN. 18. mars 2007. Besøkt 22. juli 2019. 
  65. ^ Pasquarelli, Len (29. april 2007). «Pats acquire WR Moss from Raiders for draft pick». ESPN.com (engelsk). Besøkt 22. juli 2019. 
  66. ^ a b c d «Cowboys hold off Favre-less Packers to clinch playoff berth» (engelsk). 30. november 2007. Besøkt 22. juli 2019. 
  67. ^ Nickel, Lori (9. mars 2008). «Rodgers preparing to assume control» (engelsk). Journal Sentinel. Arkivert fra originalen 7. oktober 2008. Besøkt 22. juli 2019. 
  68. ^ «Aaron Rodgers 2008 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 22. juli 2019. 
  69. ^ Jenkins, Chris (10. september 2008). «Solid debut frees Rodgers from post-Favre scrutiny». USA Today (engelsk). Besøkt 22. juli 2019. 
  70. ^ «FedEx Air and Ground Week 2 2008 Winners». NFL Network (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 20. september 2008. Arkivert fra originalen 8. januar 2009. Besøkt 22. juli 2019. 
  71. ^ «Buccaneers' defense rattles Rodgers in win over Packers» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 29. september 2008. Arkivert fra originalen 1. oktober 2008. Besøkt 22. juli 2019. 
  72. ^ a b Jenkins, Chris (26. desember 2008). «Packers' Rodgers learns lessons from trying season». Seattle Times (engelsk). Arkivert fra originalen 4. januar 2019. Besøkt 22. juli 2019. 
  73. ^ «Bears cap unlikely rally with OT win to stay alive in playoff race» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 23. desember 2008. Arkivert fra originalen 25. desember 2008. Besøkt 22. juli 2019. 
  74. ^ Silverstein, Tom (5. november 2008). «Contracts: Rodgers vs. Romo». JSOnline (engelsk). Milwaukee Journal-Sentinel. Arkivert fra originalen 5. desember 2008. Besøkt 22. juli 2019. 
  75. ^ «2008 Green Bay Packers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 22. juli 2019. 
  76. ^ Jenkins, Chris (14. september 2009). «Rodgers brings Pack back for 21-15 win over Bears». Holland Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 8. desember 2019. Besøkt 8. desember 2019. 
  77. ^ Rosenthall, Greg (29. oktober 2009). «Rodgers, Sharper, Knox win NFC player of month honors». Pro Football Talk (engelsk). MSNBC. Besøkt 24. juli 2019. 
  78. ^ «Green Bay Packers at Tampa Bay Buccaneers – November 8th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  79. ^ «Aaron Rodgers – Games 9–13 in 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  80. ^ «Aaron Rodgers 2009 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  81. ^ «2009 Green Bay Packers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  82. ^ «2009 NFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  83. ^ «1996 NFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  84. ^ Huber, Bill (9. mai 2012). «Wisconsin Makes 12–12–12 'Aaron Rodgers Day'» (engelsk). Fox Sports. Arkivert fra originalen 1. juli 2013. Besøkt 24. juli 2019. 
  85. ^ «Quarterbacks by rushing yards, 2009 season». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference. Besøkt 24. juli 2019. 
  86. ^ «Individual Records — Passing» (PDF). Packers.com (engelsk). Arkivert fra originalen (PDF) 26. januar 2021. Besøkt 24. juli 2019. 
  87. ^ «GB, 1950–2009, highest passer rating.». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference. Besøkt 24. juli 2019. 
  88. ^ Baum, Bob (4. januar 2010). «Rodgers shreds Cardinals backups in 33-7 rout». San Diego Union-Tribune (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  89. ^ «Top Ten Quarterback Duels». NFL.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  90. ^ «Wild Card - Green Bay Packers at Arizona Cardinals - January 10th, 2010». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  91. ^ «Remembering The Day Of The Highest Scoring Playoff Game In NFL History». ThePostGame.com (engelsk). 10. januar 2015. Besøkt 8. desember 2019. 
  92. ^ «2009 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  93. ^ «NFC Nationals vs. AFC Americans – Box Score – January 31, 2010». foxsports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 10. november 2017. Besøkt 24. juli 2019. 
  94. ^ «2010 Green Bay Packers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  95. ^ «Aaron Rodgers, 2010, games 1–8» (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  96. ^ «Aaron Rodgers, 2010, games 9–16». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  97. ^ «AP Game Story: Packers Topple 49ers, 34-16». Packers.com (engelsk). 5. desember 2010. Besøkt 8. desember 2019. 
  98. ^ «2010 NFL Week 13 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  99. ^ Lage, Larry (12. desember 2010). «Rodgers suffers concussion in Packers' 7-3 loss to Lions». Journal Times (engelsk). Arkivert fra originalen 8. desember 2019. Besøkt 8. desember 2019. 
  100. ^ «Green Bay Packers QB Matt Flynn has fine 1st road start». Green Bay Press Gazette (engelsk). 19. desember 2010. Arkivert fra originalen 16. juli 2012. Besøkt 24. juli 2019. 
  101. ^ «NFL: Rodgers, Packers hammer Giants». New Haven Register (engelsk). 26. desember 2010. Besøkt 8. desember 2019. 
  102. ^ «2010 NFL Week 16 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  103. ^ Wilde, Jason (2. januar 2011). «Packers 10, Bears 3: Nothing Comes Easy». Channel3000.com (engelsk). Arkivert fra originalen 8. februar 2011. Besøkt 24. juli 2019. 
  104. ^ «Aaron Rodgers voted FedEx Air NFL Player Of The Year». Packers.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  105. ^ «Rodgers, Packers Beat Eagles 21-16». CBS - New York (engelsk). 9. januar 2011. Besøkt 8. desember 2019. 
  106. ^ Newberry, Paul (16. januar 2011). «Rodgers stars in Green Bay's 48–21 rout of Falcons». Yahoo! Sports (engelsk). Arkivert fra originalen 19. januar 2011. Besøkt 24. juli 2019. 
  107. ^ «Green Bay Packers Playoff History» (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  108. ^ «Defense propels Packers into Super Bowl after Bears lose Jay Cutler» (engelsk). ESPN. 24. januar 2011. Besøkt 24. juli 2019. 
  109. ^ Layden, Tim (14. februar 2011). «Green And Golden». Sports Illustrated (engelsk). Time Inc. Besøkt 24. juli 2019. 
  110. ^ «Aaron Rodgers tosses 3 TD passes as Packers drop Steelers to win Super Bowl XLV». ESPN (engelsk). 6. februar 2011. Besøkt 24. juli 2019. 
  111. ^ «Super Bowl, 300+ pass yds, 3+ TD, 0 Int». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  112. ^ «Top postseason passing seasons» (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  113. ^ «Playoffs, 900+ pass yds, 2 rush TDs». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  114. ^ «Top 100: Aaron Rodgers». NFL.com (engelsk). Besøkt 24. juli 2019. 
  115. ^ Burke, Kris (2. juli 2011). «No Workouts? No Problem For The Packers». AllGBP.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  116. ^ «Rodgers throws 3 TDs, Packers outlast Saints 42-34». Daily Herald (engelsk). 8. september 2011. Besøkt 27. juli 2019. 
  117. ^ «2011 NFL Week 1 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  118. ^ Darlington, Jeff. «Drew Brees' absence no big deal, but July 16 deadline looms». NFL.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  119. ^ «Rodgers' big day helps Packers beat Broncos 49-23». Duluth News Tribune (engelsk). 2. oktober 2011. Besøkt 8. desember 2019. 
  120. ^ «2011 NFL Week 4 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  121. ^ Jenkins, Chris (16. oktober 2011). «Packers stay perfect at 6–0, beat Rams 24–3». The Salt Lake Tribune (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  122. ^ «Packers survive Chargers' late push as Aaron Rodgers delivers again». ESPN.com (engelsk). 6. november 2011. Besøkt 27. juli 2019. 
  123. ^ «2011 NFL Week 9 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  124. ^ «Green Bay Packers at Kansas City Chiefs – December 18th, 2011». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  125. ^ «2011 Green Bay Packers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  126. ^ «Aaron Rodgers 2011 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  127. ^ «400+ pass yds, 4+ TD, 2+ rush TD, single game» (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  128. ^ «All Time Most Points Scored By An NFL Team In A Season». Sporting Charts (engelsk). Arkivert fra originalen 27. mars 2019. Besøkt 27. juli 2019. 
  129. ^ «Saints' Brees wins AP OFfensive Player of the Year award». NFL.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  130. ^ Seifert, Kevin (3. oktober 2013). «Top 10 greatest quarterback seasons» (engelsk). ESPN. Besøkt 27. juli 2019. 
  131. ^ Wang, Gene (15. januar 2012). «NFL playoffs 2012: New York Giants stun Green Bay Packers, 37-20». Washington Post (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  132. ^ Emery, Mark (26. januar 2016). «As Carolina Panthers prepare for Super Bowl 50, a look at the fates of six previous teams that won at least 15 in regular season» (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  133. ^ «2011 NFL All-Pros». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  134. ^ «2011 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  135. ^ «'The Top 100: Players of 2012': Aaron Rodgers». NFL.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  136. ^ Jenkins, Chris (10. september 2012). «49ers stop Rodgers' rally, beat Packers 30-22». San Diego Union-Tribune (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  137. ^ a b Hanzus, Dan. «Aaron Rodgers' head-scratching bet with Boyz II Men». NFL.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  138. ^ «Rodgers throws late TD, Packers beat Saints 28-27». Twin Cities (engelsk). 28. september 2012. Besøkt 8. desember 2019. 
  139. ^ «2012 NFL Week 4 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  140. ^ «Green Bay Packers at Houston Texans – October 14th, 2012». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  141. ^ «2012 NFL Week 6 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  142. ^ «2012 Houston Texans, opponent TD log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference LLC. Besøkt 27. juli 2019. 
  143. ^ «Rodgers, 2012, games 6–10». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Sports Reference. Besøkt 27. juli 2019. 
  144. ^ «Green Bay Packers at Chicago Bears – December 16th, 2012». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  145. ^ «Vikings beat Packers 37-34, earn playoff berth». HeraldNet.com (engelsk). 30. desember 2012. Besøkt 8. desember 2019. 
  146. ^ «2012 NFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  147. ^ «Aaron Rodgers 2012 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  148. ^ «Ponder-less Vikings fall to Packers in wild-card game». NFL.com (engelsk). 5. januar 2013. Arkivert fra originalen 8. desember 2019. Besøkt 8. desember 2019. 
  149. ^ Farmer, Sam. «NFC playoffs: 49ers topple Packers 45-31». Chicago Tribune (engelsk). Besøkt 8. desember 2019. 
  150. ^ «2012 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  151. ^ «'Top 100 Players of 2013': Aaron Rodgers». NFL.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  152. ^ Howerton, Jason (26. april 2013). «Find Out Which QB Just Became the Highest Paid Player in NFL History» (engelsk). The Blaze. Besøkt 27. juli 2019. 
  153. ^ «Green Bay Packers at San Francisco 49ers – September 8th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  154. ^ «Washington Redskins at Green Bay Packers – September 15th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  155. ^ «2013 NFL Week 2 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  156. ^ «480+ yds, 4+ TD, 0 Int». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  157. ^ «Green Bay Packers at Cincinnati Bengals – September 22nd, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  158. ^ «Aaron Rodgers has fractured collarbone, could miss a month». The Denver Post (engelsk). 5. november 2013. Besøkt 27. juli 2019. 
  159. ^ Mortensen, Chris (22. desember 2013). «Aaron Rodgers wasn't close to return» (engelsk). ESPN. Besøkt 27. juli 2019. 
  160. ^ Dougherty, Pete (19. desember 2013). «Packers' Aaron Rodgers 'looks ready to play' but probably won't» (engelsk). USA Today. Besøkt 27. juli 2019. 
  161. ^ «2013 Green Bay Packers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. juli 2019. 
  162. ^ Dunne, Tyler (16. desember 2013). «Stoic Matt Flynn delivers Packers win» (engelsk). Milwaukee-Wisconsin Journal Sentinel. Besøkt 31. juli 2019. 
  163. ^ Breech, John (26. desember 2013). «Packers make it official: QB Aaron Rodgers will start vs. Bears». CBS Sports (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  164. ^ «Green Bay Packers at Chicago Bears - December 29th, 2013». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  165. ^ «2013 Green Bay Packers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  166. ^ «Wild Card – San Francisco 49ers at Green Bay Packers – January 5th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  167. ^ «'Top 100 Players of 2014': Aaron Rodgers». Green Bay Packers (engelsk). Arkivert fra originalen 19. mai 2018. Besøkt 31. juli 2019. 
  168. ^ «Green Bay Packers at Seattle Seahawks – September 4th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  169. ^ «New York Jets at Green Bay Packers – September 14th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  170. ^ «Green Bay Packers at Detroit Lions – September 21st, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  171. ^ Wilde, Jason. «R-E-L-A-X (ESPN Wisconsin)» (engelsk). Arkivert fra originalen 7. desember 2014. Besøkt 31. juli 2019. 
  172. ^ «Aaron Rodgers 2014 Game Log (Weeks 4–7)». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  173. ^ «Green Bay Packers at Chicago Bears – September 28th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  174. ^ «2014 NFL Week 4 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  175. ^ Sherman, Rodger (12. oktober 2014). «Packers use fake spike to beat Dolphins». SBNation.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  176. ^ «2014 GMC Never Say Never Moment» (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  177. ^ «Carolina Panthers at Green Bay Packers – October 19th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  178. ^ «2014 NFL Week 7 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  179. ^ a b «5 things we learned: Packers at Saints». foxsports.com (engelsk). 27. oktober 2014. Besøkt 31. juli 2019. 
  180. ^ Armas, Genaro C. (10. november 2014). «Aaron Rodgers Throws 6 TD Passes In 1st Half As Packers Crush Bears 55–14». The Huffington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 12. november 2014. Besøkt 31. juli 2019. 
  181. ^ a b Neveau, James (12. november 2014). «Aaron Rodgers Suffered Back Injury vs. Bears». NBC Chicago (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  182. ^ «2014 NFL Week 10 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  183. ^ «Philadelphia Eagles at Green Bay Packers – November 16th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  184. ^ Demovsky, Rob (22. desember 2014). «Aaron Rodgers played with pulled calf». ESPN (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  185. ^ «Detroit Lions at Green Bay Packers – December 28th, 2014». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  186. ^ «2014 NFL Week 17 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  187. ^ «2014 NFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  188. ^ «Something has to give: Packers unbeaten at home; Cowboys 8–0 on road». foxsports.com (engelsk). 9. januar 2015. Besøkt 1. august 2019. 
  189. ^ «Divisional Round – Dallas Cowboys at Green Bay Packers – January 11th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  190. ^ «NFC Championship – Green Bay Packers at Seattle Seahawks – January 18th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  191. ^ «2014 NFL Leaders and Leaderboards». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  192. ^ Demovsky, Rob (1. februar 2015). «Aaron Rodgers named NFL MVP». ESPN (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  193. ^ a b «Past NFC Offensive Honorees». 101Awards.com (engelsk). Arkivert fra originalen 17. juli 2019. Besøkt 1. august 2019. 
  194. ^ «2015 'NFL Honors' complete list of winners». NFL.com (engelsk). 31. januar 2015. Besøkt 1. august 2019. 
  195. ^ Wesseling, Chris (2. januar 2014). «2014 All-Pro Teams: Analysis of the full rosters». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  196. ^ «2014 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  197. ^ «'Top 100 Players of 2015': No. 2 Aaron Rodgers». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  198. ^ «Aaron Rodgers career statistics». pro-football-reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  199. ^ Kelly, Danny (15. november 2015). «Aaron Rodgers and the Packers miss Jordy Nelson more than we thought they would». SBNation.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  200. ^ «Packers hope Nelson's return will revitalize offense». FoxSports.com (engelsk). 19. januar 2016. Besøkt 1. august 2019. 
  201. ^ Spofford, Mike (30. desember 2015). «Stats don't matter to Aaron Rodgers». Packers.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  202. ^ «Kansas City Chiefs at Green Bay Packers – September 28th, 2015». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  203. ^ «2015 NFL Week 3 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  204. ^ Rosenthal, Gregg (3. desember 2015). «Packers stun Lions on Aaron Rodgers' Hail Mary TD». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  205. ^ Bennett, Colin (9. desember 2015). «Getaway winner witnesses Motown Miracle». WTMJ (engelsk). Arkivert fra originalen 12. mars 2018. Besøkt 1. august 2019. 
  206. ^ Aretha, David (15. juli 2017). Aaron Rodgers: Champion Football Star. Enslow Publishing, LLC. ISBN 9780766087170. 
  207. ^ «2015 Green Bay Packers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  208. ^ «Wild Card – Green Bay Packers at Washington Redskins – January 10th, 2016». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  209. ^ Wilde, Jason (17. januar 2016). «Jeff Janis forces OT with Hail Mary catch, but celebration short-lived». ESPN.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  210. ^ «2015 NFL Pro Bowlers». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  211. ^ «'Top 100 Players of 2016': No. 6 Aaron Rodgers». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  212. ^ a b Monson, Sam (17. oktober 2016). «What's wrong with Aaron Rodgers and the Packers' offense?». ProFootballFocus.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  213. ^ «Aaron Rodgers, 2016, games 1–5». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  214. ^ Florio, Mike (20. oktober 2016). «What's wrong with Aaron Rodgers?». ProFootballTalk.NBCSports.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  215. ^ Gonzalez, Jason (17. oktober 2016). «What's wrong with the Packers? All signs point to Aaron Rodgers». StarTribune.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  216. ^ Demovsky, Rob (20. oktober 2016). «Experts weigh in on Aaron Rodgers: 'No easy fix'». ESPN (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  217. ^ «Aaron Rodgers sets Green Bay Packers completion record in win over Chicago Bears». UPI (engelsk). 21. oktober 2016. Besøkt 1. august 2019. 
  218. ^ a b «Aaron Rodgers Career Gamelog». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  219. ^ Dubin, Jared (30. oktober 2016). «Packers vs. Falcons highlights, score: Matt Ryan Aaron Rodgers trade lasers all day». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  220. ^ Demovsky, Rob (23. november 2016). «Aaron Rodgers: Packers, at 4–6, can close with 6 straight wins». ESPN (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  221. ^ Demovsky, Rob (2. januar 2016). «Aaron Rodgers's magic carries Packers into playoffs on a run-the-table roll». ESPN (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  222. ^ Sipple, George (2. januar 2017). «Packers QB Aaron Rodgers makes good on 'run the table' prediction». Detroit Free Press (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  223. ^ Gantt, Darin (24. november 2016). «Aaron Rodgers: "I feel we can run the table"». ProFootballTalk.NBCSports.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  224. ^ a b Silverstein, Tom (29. november 2016). «Hamstring injury sends Rodgers to tent». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  225. ^ a b Jackson, Zac (28. november 2016). «Rodgers, defense step up as Packers snap losing streak» (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  226. ^ a b Wesseling, Chris (11. desember 2016). «Aaron Rodgers, Packers dismantle Seahawks». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  227. ^ Pelissero, Tom (12. desember 2016). «After rout of Seattle, Packers re-emerge as team no one wants to see in January». USA TODAY Sports (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  228. ^ Lam, Quang M. (14. desember 2016). «Le'Veon Bell, Rodgers among NFL Players of the Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  229. ^ «NFL announces 2017 Pro Bowl rosters». NFL.com (engelsk). 20. desember 2016. Besøkt 1. august 2019. 
  230. ^ «Most seasons 35+ pass TD career». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  231. ^ «NFL Single-Season Passing Touchdowns Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  232. ^ a b c Demovsky, Rob (24. desember 2016). «Aaron Rodgers for MVP: Packers QB makes case in win over Vikings». ESPN (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  233. ^ «2016 NFL Week 16 Leaders & Scores». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  234. ^ «2016 NFL Standings & Team Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  235. ^ «Wild Card – New York Giants at Green Bay Packers – January 8th, 2017». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  236. ^ «Divisional Round – Green Bay Packers at Dallas Cowboys – January 15th, 2017». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  237. ^ «NFC Championship – Green Bay Packers at Atlanta Falcons – January 22nd, 2017». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  238. ^ a b «Aaron Rodgers: Career Stats at NFL.com». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  239. ^ Borek, Jesse (1. januar 2017). «Packers' Aaron Rodgers leads NFL in TD passes». fnrangsports.com (engelsk). Nafstrops Media, LLC. Arkivert fra originalen 4. januar 2017. Besøkt 1. august 2019. 
  240. ^ «Most seasons 40+ TD passes». Pro Football Reference (engelsk). Sports Reference LLC. Besøkt 1. august 2019. 
  241. ^ «2016 NFL Leaders». Pro Football Reference (engelsk). Sports Reference LLC. Besøkt 1. august 2019. 
  242. ^ «2016 QB rushing leaders». Pro Football Reference (engelsk). Sports Reference LLC. Besøkt 1. august 2019. 
  243. ^ «NFL Top 100 Players of 2017 – No. 6 Aaron Rodgers». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  244. ^ «Rodgers, Packers' defense spark season-opener win over Seahawks» (engelsk). FOX Sports. Besøkt 1. august 2019. 
  245. ^ Lewis, Edward (11. oktober 2017). «Aaron Rodgers, Earl Thomas among Players of Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  246. ^ Demovsky, Rob (16. oktober 2017). «Aaron Rodgers has broken collarbone, could miss season» (engelsk). ESPN. Besøkt 1. august 2019. 
  247. ^ Wesseling, Chris (15. oktober 2017). «Aaron Rodgers suffers broken collarbone vs. Vikings» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. august 2019. 
  248. ^ Patra, Kevin (16. oktober 2017). «Aaron Rodgers will have surgery on broken collarbone» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. august 2019. 
  249. ^ «Aaron Rodgers has surgery on collarbone». NFL.com (engelsk). 19. oktober 2017. Besøkt 1. august 2019. 
  250. ^ «Packers place QB Rodgers on injured reserve». Packers.com (engelsk). 20. oktober 2017. Arkivert fra originalen 2. august 2019. Besøkt 1. august 2019. 
  251. ^ Bergman, Jeremy (26. oktober 2017). «Injury roundup: Rodgers has '13 screws' in collarbone» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. august 2019. 
  252. ^ Knoblauch, Austin (3. november 2017). «Aaron Rodgers focusing on his health, not return date» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. august 2019. 
  253. ^ Bergman, Jeremy (2. desember 2017). «Aaron Rodgers returns to Packers practice Saturday». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  254. ^ Lewis, Edward (12. desember 2017). «Aaron Rodgers cleared to return, to start vs. Panthers». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  255. ^ «Aaron Rodgers activated from injured reserve». Packers.com (engelsk). 16. desember 2017. Arkivert fra originalen 13. april 2019. Besøkt 1. august 2019. 
  256. ^ «Green Bay Packers at Carolina Panthers – December 17th, 2017». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  257. ^ «Packers place QB Aaron Rodgers on IR». Packers.com (engelsk). 19. desember 2017. Besøkt 1. august 2019. 
  258. ^ Patra, Kevin (19. desember 2017). «Packers place Aaron Rodgers back on injured reserve». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  259. ^ Rapoport, Ian. «Aaron Rodgers' collarbone still not completely healed» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. august 2019. 
  260. ^ «'Top 100 Players of 2018': Green Bay Packers quarterback Aaron Rodgers». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  261. ^ Siegle, Evan (29. august 2018). «Packers sign QB Aaron Rodgers to contract extension». Packers.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  262. ^ Teope, Herbie (29. august 2018). «Aaron Rodgers agrees to 4-year, $134M extension». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  263. ^ Bergman, Jeremy (9. september 2018). «Rodgers helps Packers rally against Bears» (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. august 2019. 
  264. ^ «GAME RECAP: Bills fall on the road in Green Bay». BuffaloBills.com (engelsk). 30. september 2018. Besøkt 1. august 2019. 
  265. ^ Owczarski, Jim (7. oktober 2018). «Packers doomed by slow start, Mason Crosby's misses in loss to Lions». USA TODAY (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  266. ^ Maske, Mark (16. oktober 2018). «Aaron Rodgers’s knee isn’t quite right. But he’s still good enough to carry the Packers.». Washington Post (engelsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  267. ^ «Aaron Rodgers 2018 Game Log (Games 5, 6, and 8)». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  268. ^ Beacham, Greg (29. oktober 2018). «Late fumble keeps Rams unbeaten with 29–27 win over Packers». AP News (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  269. ^ Demovsky, Rob (9. desember 2018). «No picks for Packer: Rodgers sets no-INT mark». ESPN.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  270. ^ Cohen, Jay (16. desember 2018). «Rodgers throws interception as Packers lose 24–17 to Bears». AP News (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  271. ^ «Rodgers leads Packers to wild 44-38 overtime win over Jets». ESPN (engelsk). 23. desember 2018. Besøkt 1. august 2019. 
  272. ^ Kruse, Zach (24. desember 2018). «Packers QB Aaron Rodgers matches his own rare feat vs. Jets». Packers Wire (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  273. ^ «NFL reveals rosters for 2019 Pro Bowl in Orlando». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 18. desember 2018. Besøkt 1. august 2019. 
  274. ^ «Russell Wilson replaces Aaron Rodgers on NFC Pro Bowl team». NBC Sports Northwest (engelsk). 9. januar 2019. Arkivert fra originalen 26. juni 2019. Besøkt 1. august 2019. 
  275. ^ Demovsky, Rob (30. desember 2018). «Aaron Rodgers suffers concussion in Packers' regular season finale». ESPN (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  276. ^ a b Jones, Brian (31. desember 2018). «Aaron Rodgers sent to hospital after suffering concussion». 247 SPORTS (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  277. ^ «NFL Single Season Leaders – Passing Touchdown/Interception Ratio». footballdb.com (engelsk). The Football Database, LLC. Besøkt 1. august 2019. 
  278. ^ «NFL Pass Interception % Single-Season Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  279. ^ Wilner, Barry (6. september 2019). «Packers' D, Aaron Rodgers beat Bears 10-3 in opener». AP NEWS (engelsk). Besøkt 28. september 2019. 
  280. ^ «Packers ride Rodgers' hot start to 21-16 win over Vikings». WBAY (engelsk). Arkivert fra originalen 27. september 2019. Besøkt 28. september 2019. 
  281. ^ Jenkins, Keith (22. september 2019). «Packers remain unbeaten with 27-16 win over Broncos». AP NEWS (engelsk). Besøkt 28. september 2019. 
  282. ^ «Eagles pick off Aaron Rodgers' late pass to beat Packers». Los Angeles Times (engelsk). 27. september 2019. Besøkt 28. september 2019. 
  283. ^ Joseph, Andrew (20. oktober 2019). «The Packers players were so pumped to find out Aaron Rodgers had a perfect passer rating». FTW! (engelsk). USAToday. Besøkt 21. oktober 2019. 
  284. ^ Kruse, Zach (20. oktober 2019). «Perfection: Aaron Rodgers finishes with perfect passer rating vs. Raiders». PackersWire (engelsk). USA Today. Besøkt 21. oktober 2019. 
  285. ^ Bergman, Jeremy (23. oktober 2019). «Aaron Rodgers, Jacoby Brissett among Players of the Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 29. oktober 2019. 
  286. ^ «Packers barely beat Lions 23-20 to earn first-round bye». ESPN.com (engelsk). 29. desember 2019. Besøkt 31. desember 2019. 
  287. ^ «Aaron Rodgers 2019 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 31. desember 2019. 
  288. ^ «Packers hold off Seahawks 28-23 to reach NFC title game». ESPN.com (engelsk). 12. januar 2020. Besøkt 13. januar 2020. 
  289. ^ Wagner-McGough, Sean (19. januar 2020). «Packers suffer system-wide failure in ugly NFC Championship loss as clock ticks on the Aaron Rodgers era». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 22. januar 2020. 
  290. ^ Reischel, Rob (19. januar 2020). «Green Bay Packers’ Aaron Rodgers Has Another NFC Championship Game Clunker». Forbes.com (engelsk). Besøkt 22. januar 2020. 
  291. ^ «Green Bay Packers at Minnesota Vikings - September 13th, 2020». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 17. september 2020. 
  292. ^ «Green Bay Packers at Tampa Bay Buccaneers - October 18th, 2020». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 25. oktober 2020. 
  293. ^ Huber, Bill (29. november 2020). «Rodgers Makes History with 50,000-Yard Milestone». SI.com (engelsk). Besøkt 2. desember 2020. 
  294. ^ «Philadelphia Eagles at Green Bay Packers - December 6th, 2020». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. desember 2020. 
  295. ^ Gordon, Grant (9. desember 2020). «Packers QB Aaron Rodgers, Bills QB Josh Allen lead Players of the Week». NFL.com (engelsk). Besøkt 14. desember 2020. 
  296. ^ «NFL reveals complete AFC, NFC rosters for 2021 Pro Bowl». NFL.com (engelsk). 21. desember 2020. Besøkt 26. desember 2020. 
  297. ^ Gordon, Grant (7. januar 2021). «Packers QB Aaron Rodgers, Bills QB Josh Allen among Players of the Month». NFL.com (engelsk). Besøkt 10. januar 2021. 
  298. ^ «Aaron Rodgers 2020 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2021. 
  299. ^ Kruse, Zach (4. januar 2021). «Packers QB Aaron Rodgers led NFL in all these statistical categories in 2020» (engelsk). USA Today. Besøkt 8. januar 2021.  Parameteren |verkk= støttes ikke av malen. (hjelp)
  300. ^ «2020 NFL All-Pro Team Roster» (engelsk). Associated Press. 8. januar 2021. Besøkt 19. januar 2021. 
  301. ^ Werner, Barry (21. januar 2021). «Aaron Rodgers earns PFWA NFL MVP honors». Yahoo.com (engelsk). Besøkt 25. januar 2021. 
  302. ^ «Divisional Round - Los Angeles Rams at Green Bay Packers - January 16th, 2021». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. januar 2021. 
  303. ^ a b McAtee, Riley (24. januar 2021). «The Packers’ Championship-Game Curse Continues. Will It Cost Them Aaron Rodgers?». The Ringer (engelsk). Besøkt 25. januar 2021. 
  304. ^ Hoffman, Benjamin (24. januar 2021). «What We Learned From the N.F.L.’s Conference Championships». The New York Times (engelsk). Besøkt 25. januar 2021. 
  305. ^ a b Demovsky, Rob (24. januar 2021). «Aaron Rodgers uncertain about future with Green Bay Packers». ESPN.com (engelsk). Besøkt 25. januar 2021. 
  306. ^ «NFC Championship - Tampa Bay Buccaneers at Green Bay Packers - January 24th, 2021». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 9. februar 2021. 
  307. ^ Shook, Nick (6. februar 2021). «Packers QB Aaron Rodgers named 2020 AP NFL Most Valuable Player». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. februar 2021. 
  308. ^ «FedEx Air and Ground Players of the Year». NFL.com (engelsk). Besøkt 9. februar 2021. 
  309. ^ Benjamin, Cody (12. september 2021). «Packers bench Aaron Rodgers for Jordan Love as Jameis Winston torches Green Bay in Week 1». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 13. september 2021. 
  310. ^ Polacek, Scott. «Packers' Aaron Rodgers Pulled for Jordan Love amid Blowout by Jameis Winston, Saints». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 21. oktober 2021. 
  311. ^ Hodkiewicz, Wes; Spofford, Mike (28. oktober 2021). «Late interception wins it for Packers, 24-21 over Cardinals». Packers.com (engelsk). Besøkt 31. oktober 2021. 
  312. ^ «Packers place QB Aaron Rodgers on reserve/COVID-19 list». Packers.com (engelsk). 3. november 2021. Besøkt 4. november 2021. 
  313. ^ Shook, Nick (3. november 2021). «Packers QB Aaron Rodgers tests positive for COVID-19, will not play in Week 9 versus Chiefs». NFL.com (engelsk). Besøkt 3. november 2021. 
  314. ^ Jenkins, Sally (4. november 2021). «Aaron Rodgers is entitled to stay unvaccinated. He’s not entitled to lie about it». Washington Post (engelsk). Besøkt 5. november 2021. 
  315. ^ Shpigel, Ben (3. november 2021). «Aaron Rodgers Out After Positive Coronavirus Test». The New York Times (engelsk). Besøkt 5. november 2021. 
  316. ^ Maske, Mark (3. november 2021). «Aaron Rodgers tests positive for coronavirus, is considered unvaccinated under NFL rules». Washington Post (engelsk). Besøkt 5. november 2021. 
  317. ^ Paras, Matthew (8. november 2021). «State Farm backs Rodgers despite vaccine controversy». The Washington Times (engelsk). Besøkt 14. november 2021. 
  318. ^ Florio, Mike (6. november 2021). «Aaron Rodgers consulted with Joe Rogan, has taken Ivermectin». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 14. november 2021. 
  319. ^ Demovsky, Rob (10. november 2021). «Green Bay Packers, Aaron Rodgers, Allen Lazard fined for COVID-19 protocol violations, source says» (engelsk). ESPN. Besøkt 23. januar 2022. 
  320. ^ Gordon, Grant (9. november 2021). «Packers fined $300K, Aaron Rodgers, Allen Lazard fined $14K for violation of COVID protocols». NFL.com (engelsk). Besøkt 23. januar 2022. 
  321. ^ «Packers activate QB Aaron Rodgers off reserve/COVID-19 list». Packers.com (engelsk). 13. november 2021. Besøkt 14. november 2021. 
  322. ^ «2022 NFL Pro Bowl rosters for AFC, NFC: Bucs' Tom Brady gets record 15th selection». ESPN (engelsk). 23. desember 2021. Besøkt 26. desember 2021. 
  323. ^ Demovsky, Rob (25. desember 2021). «Rodgers tops Favre's Pack record for TD passes». ESPN.com (engelsk). Besøkt 18. januar 2022. 
  324. ^ Hodkiewicz, Wes (30. desember 2021). «For 10th time, Packers QB Aaron Rodgers named NFC Offensive Player of the Month». Packers.com (engelsk). Besøkt 22. januar 2022. 
  325. ^ Hodkiewicz, Wes (14. januar 2022). «Three Packers players named first-team All-Pro». Packers.com (engelsk). Besøkt 15. januar 2022. 
  326. ^ Graziano, Dan (23. januar 2022). «Is this the way it ends for Aaron Rodgers? Why what-ifs and a 'beautiful mystery' linger in Green Bay». ESPN.com (engelsk). Besøkt 23. januar 2022. 
  327. ^ Shook, Nick (10. februar 2022). «Packers QB Aaron Rodgers named 2021 AP NFL MVP». NFL.com. 
  328. ^ Sutelan, Edward (10. februar 2022). «NFL MVP back-to-back winners: Aaron Rodgers set to join rare company in NFL history». The Sporting News (engelsk). Besøkt 28. februar 2022. 
  329. ^ Demovsky, Rob (8. mars 2021). «QB Aaron Rodgers returning to play for Green Bay Packers». ESPN.com (engelsk). Besøkt 9. mars 2022. 
  330. ^ «Packers sign QB Aaron Rodgers to contract extension». Packers.com (engelsk). 15. mars 2022. Besøkt 16. mars 2022. 
  331. ^ Roscher, Liz (15. mars 2022). «Aaron Rodgers' Packers contract is reportedly official, and the numbers are staggering». Yahoo! Sports (engelsk). Besøkt 17. mars 2022. 
  332. ^ Demovsky, Rob (12. september 2022). «Rodgers: Packers 'hurting ourselves' with errors». ESPN.com (engelsk). Besøkt 16. oktober 2022. 
  333. ^ Edholm, Eric (11. september 2022). «Aaron Rodgers on Packers loss: 'We hurt ourselves many times, myself included'». NFL.com (engelsk). Besøkt 16. oktober 2022. 
  334. ^ Patra, Kevin (3. oktober 2022). «Aaron Rodgers on Packers' OT win over Patriots: 'This way of winning, I don't think, is sustainable'». NFL.com (engelsk). Besøkt 16. oktober 2022. 
  335. ^ Alper, Josh (23. november 2022). «Aaron Rodgers says he's been playing with a broken thumb». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 24. november 2022. 
  336. ^ Thompson, Scott (23. november 2022). «Packers' Aaron Rodgers admits playing through broken thumb since Week 5». Fox News (engelsk). Besøkt 24. november 2022. 
  337. ^ Allen, Eric (26. april 2023). «OFFICIAL Jets Acquire QB Aaron Rodgers From Green Bay Packers». NewYorkJets.com (engelsk). Besøkt 30. april 2023. 
  338. ^ Cimini, Rich (26. juli 2023). «Aaron Rodgers agrees to reworked contract with Jets». ESPN.com (engelsk). Besøkt 30. juli 2023. 
  339. ^ Cimini, Rich (12. september 2023). «Jets win but lose Rodgers 4 plays in to ankle injury». ESPN.com (engelsk). Besøkt 12. september 2023. 
  340. ^ Kownack, Bobby (11. september 2023). «Jets QB Aaron Rodgers exits Monday’s overtime win against Bills on first drive; ankle X-rays negative». NFL.com (engelsk). Besøkt 12. september 2023. 
  341. ^ Dajani, Jordan (12. september 2023). «Aaron Rodgers injury update: MRI reveals Jets QB suffered a complete tear of Achilles tendon». CBS Sports (engelsk). Besøkt 14. september 2023. 
  342. ^ Sullivan, Phil (12. september 2023). «Jets Place Aaron Rodgers on Injured Reserve; Saleh Commits To Zach Wilson». Jets Nation (engelsk). Besøkt 15. september 2023. 
  343. ^ Rapoport, Ian; Pelissero, Tom (16. september 2023). «Jets QB Aaron Rodgers aims for potential playoff return after innovative surgery on torn Achilles». NFL.com (engelsk). Besøkt 17. september 2023. 
  344. ^ Patra, Kevin (29. november 2023). «Jets opening QB Aaron Rodgers' 21-day practice window». NFL.com (engelsk). Besøkt 30. november 2023. 
  345. ^ Shook, Nick (20. desember 2023). «Jets to activate Aaron Rodgers off IR to allow QB to continue to practice with team». NFL.com (engelsk). Besøkt 21. desember 2023. 
  346. ^ «The Evolution Of Aaron Rodgers' Weird "Belt Dance" | Real Fantasy». Realfantasy.sportspagenetwork.com (engelsk). Arkivert fra originalen 16. april 2012. Besøkt 1. august 2019. 
  347. ^ «Aaron Rodgers’ Championship Belt Celebration Put To Good Use In Atlanta». SportsGrid (engelsk). 16. januar 2011. Arkivert fra originalen 1. august 2019. Besøkt 1. august 2019. 
  348. ^ «Aaron Rodgers Championship Belt Special on ESPN». ESPN Channel på YouTube (engelsk). 25. januar 2011. Arkivert fra originalen 21. november 2011. Besøkt 1. august 2019. 
  349. ^ Anderson, Kyle (7. februar 2011). «Aaron Rodgers Wins Super Bowl MVP, Celebrates With Championship Belt». MTV News (engelsk). Besøkt 7. desember 2019. 
  350. ^ «Aaron Rodgers throws 3 INTs, lets Lions beat Packers 15-9». CBSSports.com (engelsk). 6. november 2022. Besøkt 12. november 2022. 
  351. ^ «NFL Passer Rating Career Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 27. desember 2023. 
  352. ^ «Aaron Rodgers' record streak without interception ends at 402 pass attempts». ABC News (engelsk). 16. desember 2018. Besøkt 14. januar 2023. 
  353. ^ Demovsky, Rob (19. oktober 2015). «Aaron Rodgers reaches 30K passing yards in fewest attempts» (engelsk). ESPN. Besøkt 1. august 2019. 
  354. ^ «Rodgers' 300-touchdown mark renews all-time greatest QB debate». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). 18. september 2017. Besøkt 10. mai 2022. 
  355. ^ Demovsky, Rob (6. desember 2020). «Packers' Rodgers fastest to 400 career TD passes» (engelsk). ESPN. Besøkt 14. januar 2023. 
  356. ^ Prisco, Pete. «Postseason awards: It's close, but passer rating makes Rodgers MVP». CBSSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 11. mars 2012. Besøkt 1. august 2019. 
  357. ^ «NFL Single-Season Passer Rating Leaders» (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  358. ^ «NFL Pass Interception % Single-Season Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  359. ^ «Most consecutive games with a passer rating over 100.0 in a season». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  360. ^ «Most consecutive games with a passer rating over 110.0 in a season». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  361. ^ «Green Bay Packers Career Passing Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. juli 2023. 
  362. ^ «NFL Pro Bowl Selections Career Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. juli 2023. 
  363. ^ «NFL Passer Rating Year-by-Year Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. juli 2023. 
  364. ^ «NFL Passing Touchdowns Year-by-Year Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. juli 2023. 
  365. ^ «NFL Pass Completion % Year-by-Year Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 13. juli 2023. 
  366. ^ Battista, Judy (6. april 2020). «NFL 2010s All-Decade Team: Tom Brady, Aaron Donald headliners». NFL.com (engelsk). Besøkt 13. juli 2023. 
  367. ^ «Aaron Rodgers wins 2014 Bart Starr Award». Packers.com. 15. januar 2014.  Parameteren |access-date= støttes ikke av malen. (hjelp)
  368. ^ Wilde, Jason. «Rodgers-to-Cobb named Never Say Never play of the year». ESPNWisconsin.com (engelsk). Arkivert fra originalen 8. februar 2014. Besøkt 1. august 2019. 
  369. ^ Kasprzak, M. J. «Aaron Rodgers Earns 2010 FedEx Air Player of the Year». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  370. ^ «Aaron Rodgers and Le'Veon Bell Named 2014 FedEx Air & Ground NFL Players of the Year at “4th Annual NFL Honors”». MarketWatch (engelsk). Arkivert fra originalen 23. januar 2019. Besøkt 1. august 2019. 
  371. ^ «Arrington, Rodgers and Riddle Named Team MVPs» (engelsk). 13. desember 2004. Arkivert fra originalen 9. juni 2012. Besøkt 1. august 2019. 
  372. ^ «Jordan Rodgers Vanderbilt Bio». VUCommodores.com (engelsk). CBS Interactive. Besøkt 1. august 2019. 
  373. ^ Imig, Paul (27. april 2013). «Rodgers' younger brother Jordan signs with Jacksonville». FoxSports.com (engelsk). Fox Sports Interactive Media. Besøkt 1. august 2019. 
  374. ^ «Jordan Rodgers Remembers His 'Good Little' Football Career». ThePostGame.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  375. ^ «Aaron Rodgers, unmasked». ESPN.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  376. ^ Mizoguchi, Karen (7. april 2017). «Olivia Munn and Aaron Rodgers Break Up». People (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  377. ^ Martinelli, Michelle R. (17. februar 2018). «Danica Patrick shares beach photo with Aaron Rodgers and her family». USA Today (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  378. ^ «Danica Patrick finds love away from track with Aaron Rodgers» (engelsk). Associated Press. 15. januar 2018. Besøkt 1. august 2019. 
  379. ^ Weinberg, Lindsay (2. februar 2021). «Inside Shailene Woodley and Aaron Rodgers' "Private and Low Key" Romance». E! (engelsk). Arkivert fra originalen 7. februar 2021. Besøkt 4. desember 2021. 
  380. ^ Kubota, Samantha (22. februar 2021). «Shailene Woodley engaged to Aaron Rodgers, says she's 'still learning' about football». Today.com (engelsk). Arkivert fra originalen 23. februar 2021. Besøkt 4. desember 2021. 
  381. ^ Wang, Jessica (16. februar 2022). «Shailene Woodley and Aaron Rodgers split, call off engagement». Yahoo! Sports (engelsk). Besøkt 17. februar 2022. 
  382. ^ Demovsky, Rob (20. april 2018). «Aaron Rodgers buys minority stake in Bucks: 'A dream come true'» (engelsk). ESPN. Besøkt 1. august 2019. 
  383. ^ Mole, Beth (23. februar 2022). «Aaron Rodgers’ go-to cleanse could involve oily enemas, bloodletting, vomiting». ArsTechnica.com (engelsk). Besøkt 13. august 2022. 
  384. ^ McLaughlin, Kelly (3. november 2021). «Aaron Rodgers reportedly petitioned the NFL to have an alternative treatment count as being vaccinated against COVID-19». Yahoo.com (engelsk). Besøkt 13. august 2022. 
  385. ^ «NFL says Green Bay Packers QB Aaron Rodgers' use of ayahuasca didn't violate drug policy». ESPN.com (engelsk). 8. august 2022. Besøkt 13. august 2022. 
  386. ^ Van Valkenburg, Kevin (21. januar 2022). «The unfiltered year of Aaron Rodgers» (engelsk). ESPN. Besøkt 13. august 2022. 
  387. ^ «State Farm® – State Of Imitation (Aaron Rodgers)» (engelsk). State Farm® på YouTube. Arkivert fra originalen 11. oktober 2011. Besøkt 1. august 2019. 
  388. ^ Rovell, Darren (4. september 2012). «Pizza Hut uses Aaron Rodgers in new ads». ESPN (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  389. ^ Kirchen, Rich (20. august 2015). «Aaron Rodgers' commercial work in Wisconsin appears to be dwindling». Milwaukee Business Journal (engelsk). American City Business Journals. Besøkt 1. august 2019. 
  390. ^ Demovsky, Rob (12. januar 2021). «Green Bay Packers QB Aaron Rodgers says he'll be a 'Jeopardy!' guest host» (engelsk). ESPN. Besøkt 6. april 2021. 
  391. ^ Del Rosario, Alexandra (13. januar 2021). «'Jeopardy!': Mayim Bialik & Bill Whitaker Join Aaron Rodgers, Katie Couric To Guest Host Trivia Game». Deadline Hollywood (engelsk). Besøkt 6. april 2021. 
  392. ^ Zaldivar, Gabe (10. mai 2013). «Aaron Rodgers Judges Andy Bernard Breakdown on 'The Office'». Bleacher Report (engelsk). Arkivert fra originalen 20. juli 2021. Besøkt 4. desember 2021. 
  393. ^ «NFL star makes surprise cameo on 'Game of Thrones'». ABC News (engelsk). Arkivert fra originalen 18. oktober 2021. Besøkt 4. desember 2021. 
  394. ^ Dubin, Jared (28. januar 2015). «WATCH: Key & Peele, Aaron Rodgers spoof player introductions». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  395. ^ Cwik, Chris (8. mai 2021). «Aaron Rodgers guest starring as 'Jeopardy!' host on 'The Conners,' prompting speculation about future». Yahoo! Sports (engelsk). Arkivert fra originalen 8. mai 2021. Besøkt 4. desember 2021. 
  396. ^ Hladik, Matt (26. januar 2021). «Aaron Rodgers Explains Why He Appears on the Pat McAfee Show». The Spun (engelsk). Sports Illustrated. Arkivert fra originalen 24. september 2021. Besøkt 4. desember 2021. 
  397. ^ Rosenberg, Michael (5. november 2021). «The Problem Is Aaron Rodgers Thinks He Has All the Answers». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 8. november 2021. Besøkt 4. desember 2021. 
  398. ^ Kornfield, Meryl (5. november 2021). «Aaron Rodgers said he did the research on covid vaccines. Here's how he was wrong, according to experts». Washington Post (engelsk). Arkivert fra originalen 9. november 2021. Besøkt 4. desember 2021. 
  399. ^ Schad, Tom (5. november 2021). «Fact check: 6 of Aaron Rodgers' false and misleading claims about COVID-19 vaccine». USA TODAY (engelsk). Arkivert fra originalen 8. november 2021. Besøkt 4. desember 2021. 
  400. ^ Sutelan, Edward (14. november 2021). «Fact-checking Aaron Rodgers' bizarre COVID beliefs and 'woke mob' claim made on Pat McAfee Show». Sporting News (engelsk). Arkivert fra originalen 8. november 2021. Besøkt 4. desember 2021. 
  401. ^ Reinwald, Caroline (6. november 2021). «Aaron Rodgers vaccine fact check: Doctor responds to quarterback's concerns». WISN-TV (engelsk). Arkivert fra originalen 8. november 2021. Besøkt 4. desember 2021. 
  402. ^ Littman, Chris (5. desember 2014). «Aaron Rodgers' surprise visit makes school dean scream with joy». SportingNews.com (engelsk). Besøkt 18. oktober 2019. 
  403. ^ «itsAaron.com» (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  404. ^ «Gruber Law Brings Awareness Through "Its Aaron" with Aaron Rodgers». Gruber Law Offices (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  405. ^ Nickel, Lori (14. mai 2013). «Aaron Rodgers Shines at MACC Fund Event». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  406. ^ Demovsky, Rob. «Aaron Rodgers address 'crazy rumors'» (engelsk). ESPN. Besøkt 1. august 2019. 
  407. ^ Garber, Greg (1. januar 2014). «Aaron Rodgers makes real difference». ESPN.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  408. ^ Kaduk, Kevin (12. mai 2015). «Aaron Rodgers wins his episode of Celebrity Jeopardy». Yahoo! Sports (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  409. ^ Hanzus, Dan (12. mai 2015). «Aaron Rodgers comes up clutch on Celebrity Jeopardy». NFL.com (engelsk). Besøkt 1. august 2019. 
  410. ^ Kercheval, Ben (11. juni 2019). «Aaron Rodgers gives Cal football 'seven-figure gift' for locker room renovations, scholarship». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 3. juli 2021. 
  411. ^ «2021's Best and Brightest Alumni, Faculty Honored at Berkeley Charter Gala». Cal Alumni Association (engelsk). 1. juni 2021. Besøkt 3. juli 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aaron_Rodgers&oldid=24150660»