Brett Favre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Brett Favre
Brett Favre at Florham Park 11-7-08 081107-N-2022D-033 crop.jpg
No. 4
Posisjon: quarterback
Informasjon
Født: 10. oktober 1969[1][2] (51 år)
Fødested: Gulfport
Høyde: 188 centimeter Vekt: 101 kg
Karriereinformasjon
College: Southern Miss
NFL Draft: 1991 / Runde: 2 / Pick 33
Laghistorie
Karrierehøydepunkter og Priser
Karrierestatistikk
Pasningsforsøk     10 169
Fullførte pasninger     6 300
Fullførte pasninger %     62,0%
TDINT     508–336
Pasningsyards     71 838
Passer rating     86,0
Spillerstatistikk på PFR
Spillerstatistikk på NFL.com

Brett Lorenzo Favre (/ˈfɑːrv/; født 10. oktober 1969 i Gulfport i Mississippi) er en tidligere amerikansk fotball quarterback som spilte mesteparten av sin karriere for Green Bay Packers i National Football League (NFL). Han spilte i ligaen i 20 år, og startet som quarterback for Atlanta Falcons i 1991, før han spilte for Packers fra 1992 til 2007, New York Jets i 2008 og Minnesota Vikings fra 2009 til 2010. Favre var den første quarterbacken i NFL til å nå 500 touchdowns, 70 000 pasningsyards, 6 000 fullførte pasninger, og 10 000 pasningsforsøk.

Favre spilte college football ved University of Southern Mississippi for Southern Miss Golden Eagles, i fire år, hvor han satte flere skolerekorder. Han ble plukket opp av Falcons i andre runde av NFL Draft 1991 og tilbragte sitt første år som reserve før han ble byttet til Green Bay mot Packers' pick i første runde i NFL Draft 1992. Favre ble Packers' startende quarterback i 1992-sesongens fjerde kamp, og startet hver eneste kamp ut 2007-sesongen. Han spilte for Packers i 16 år før han ble byttet til Jets i forkant av 2008-sesongen, og spilte sine to siste sesonger for Vikings. I den perioden satte han en NFL-rekord med 297 kamper som starter på rad, 321 om man teller med sluttspillet.

Favre ble invitert til 11 Pro Bowl, fjerde flest blant quarterbacks i NFLs historie. Han er den eneste spilleren til å vinne Associated Press NFL Most Valuable Player Award tre ganger på rad, fra 1995 til 1997, og er en av seks quarterbacks som har vunnet prisen og Super Bowl samme år.[3] Han ledet lag til åtte divisjonstitler, fem NFC Championship Games og to Super Bowl: Super Bowl XXXI og Super Bowl XXXII. Med Packers vant han Super Bowl XXXI over New England Patriots.

Favre holder flere NFL-rekorder, inkludert flest flest interceptions kastet, flest kamper som starter på rad, flest ganger sacked og flest fumbles.[4] Da han pensjonerte seg ledet han ligaen i pasningsyards, touchdownpasninger og seiere av en quarterback; all de tre rekordene har siden blitt slått. Favre ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame i 2016.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Favre vokste opp i Kiln, en liten by i Mississippi.

Brett Favre ble født i Gulfport, Mississippi til Bonita Ann (født French) og Irvin Ernest Favre,[5] og vokste opp i den lille byen Kiln. Begge foreldrene var lærere. Han er av fransk opphav. En av hans stamfedre er Simon Favre, som var kreol,[6][7] var en innflytelsesrik person i Spansk Vest-Florida på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet; Brett stammer fra Simons Choctaw elskerinne, Pistikiokonay.[8][9]

Brett var det andre av fire barn og gikk på Hancock North Central High School, hvor han spilte baseball og amerikansk fotball. Favre startet for Hancock North Centrals baseballag i åttende klasse og fikk fem invitasjoner til å spille for collegelag. Han spilte quarterback, lineman, strong safety, placekicker og punter på fotballaget, hvor hans far, Irvin Favre, var hovedtrener.

Favre tilbrakte sine tidlige år på fotballbannen ved North Central Hancock High School, hvor hans kastearm tjente han ett stipend ved Southern Miss.

Irvin Favre sa at han visste hans sønn hadde en god kastearm, men også at skolen hadde gode running backs. Dette resulterte i at, i de tre årene Brett var på laget, valgte faren i hovedsak å fokusere angrepet på løp. Favre kastet sjelden mer enn fem pasninger i en kamp.[10] Southern Mississippis assisterende hovedtrener Mark McHale var på utkikk etter rekrutter for skolen og så Favre spille under en kamp etter å ha fått anbefalinger fra lokale trenere.[11] McHale, som så at Favre i de to kampene han så stort sett gav ballen videre til running backs, hadde planer om å forlate skolen da han så en pasning fra Favre som han senere beskrev som at ballen "had smoke and flames coming off it." [11]

College-karriere[rediger | rediger kilde]

Etter high school ble Favre tilbudt et fotballstipend fra Southern Mississippi, det eneste tilbudet han fikk.[11] Southern Miss ville at han skulle spille defensive back, men Favre ville heller spille quarterback. Han begynte sitt freshman-år som syvende quarterback og tok over stillingen som starter i andre halvdel av årets tredje kamp mot Tulane den 19. september 1987. Til tross for at Favre var bakfull fra dagen før og kastet opp under oppvarmingen ledet han Golden Eagles til en comebackseier med to touchdownpasninger.[12] Favre startet ti kamper i sitt år som freshman, og vant seks av dem.

Som junior ledet Favre Southern Miss Golden Eagles til en overraskende seier mot #6 Florida State den 2. september 1989. Favre avsluttet en 6:30 drive med en kampvinnende touchdownpasning med 23 sekunder igjen av kampen.[12]

Den 14. juli 1990, før Favre startet sitt senior-år ved Southern Miss, var han involvert i en bilulykke som nesten ble fatal. Han mistet kontroll over bilen i en sving like ved foreldrenes hus, og flippet tre ganger før bilen ble stanset av et tre. Det var først etter at en av hans brødre knuste ett vindu med en golfkølle at Favre kunne hentes ut og kjøres til sykehus. Moren hans satt med ham i ambulansen. Favre sa senere at "All I kept asking [her] was 'Will I be able to play football again?'". Leget fjernet senere 76 cm av Favres tynntarm. Seks uker etter ulykken, den 8. september, ledet Favre Southern Miss til en comebackseier over Alabama. Alabamas trener Gene Stallings sa "You can call it a miracle or a legend or whatever you want to. I just know that on that day, Brett Favre was larger than life."[13]

Favre holdt flere rekorder ved Southern Miss før de fleste ble slått av Austin Davis ved slutten av 2011-sesongen.[14] Favre hadde 15 kamper med over 200 pasningsyards, som den fjerde i skolens historie. I de kampene var fem av dem over 300 yards, som var fler enn noen annen quarterback ved skolen. Han ledet også sesongen i pasningsspill og angrep totalt i alle sine fire sesonger.[15]

Favre ble uteksaminert som lærer med hovedfokus på spesialundervisning fra University of Southern Mississippi.[16]

Statistikker[rediger | rediger kilde]

År Lag Pasning Løp
Cmp Att Pct Yds Y/A TD Int Rtg Att Yds Avg TD
1987 Southern Miss 79 194 40,7 1 264 6,5 15 13 107,6 57 169 3,0 1
1988 Southern Miss 178 319 55,8 2 271 7,1 16 5 129,0 51 −15 −0,3 0
1989 Southern Miss 206 381 54,1 2 588 6,8 14 10 118,0 43 −25 −0,6 0
1990 Southern Miss 150 275 54,5 1 572 5,7 7 6 106,6 42 −218 −5,2 0
Karriere 613 1 169 52,4 7 695 6,6 52 34 116,6 193 −89 −0,5 1

Kilde:[17]

Profesjonell karriere[rediger | rediger kilde]

Atlanta Falcons (1991)[rediger | rediger kilde]

Favre ble draftet av Atlanta Falcons i andre runde som #33 i NFL Draft 1991.[18] Den 19. juli 1991 signerte Favre en 3-årig kontrakt verdt $1,4 millioner med en signeringsbonus på $350 000.[19] Atlantas hovedtrener Jerry Glanville var mot å drafte Favre, og sa at det skulle et flykræsj til før han sendte Favre ut på banen.[20] Favres første pasning i seriespillet av NFL resulterte i en interception som ble returnert for en touchdown av Washington Redskins.[21][22] I løpet av sin tid med Atlanta hadde han bare fire pasningsforsøk, hvor to ble intercepted og ingen ble fullført. Favre tok én annen snap, som resulterte i en sack og ett tap av 11 yards.[23]

Green Bay Packers (1992–2007)[rediger | rediger kilde]

Den 11. februar 1992 byttet Green Bay Packers' general manager Ron Wolf ett pick i første runde (#19, senere brukt på running back Tony Smith) til Atlanta Falcons mot Favre. Wolf hadde tenkt å plukke opp Favre i draftet i 1991 da han var assistent ved New York Jets, men Falcons hadde plukket ham opp først.[20][22]

Ifølge Milwaukee Journal-Sentinel og andre kilder ble Favre, i en undersøkelse etter byttet, diagnostisert med avaskulær nekrose i hoften, den samme diagnosen som avsluttet running back Bo Jacksons karriere, og legene anbefalte at den fysiske undersøkelsen ble markert som ugyldig, som ville omgjort byttehandelen. Wolf valgte å godkjenne den.[22][24]

Favre spilte 16 sesonger i Green Bay. I løpet av sin tid med Packers var Favre den første og eneste NFL-spilleren til å vinne tre AP MVP-titler på rad.[25] Han hjalp Packers på veien til to Super Bowls, med seier i Super Bowl XXXI og tap i Super Bowl XXXII. Favre startet hver eneste kamp for Packers fra 20. september 1992 til 20. januar 2008,[26] 253 kamper på rad. Rekorden fortsatte etter at han forlot Packers, og nådde 297 kamper i seriespillet. Dette forblir rekorden for flest kamper som starter i NFL.[27]

Begynnelsen (1992–94)[rediger | rediger kilde]

Green Bay Packers møtte Tampa Bay Buccaneers i den andre kampen av 1992-sesongen. Buccaneers ledet 17–0 til halftime da hovedtrener Mike Holmgren byttet startende quarterback Don Majkowski ut med Favre for kampens andre halvdel. I sitt første play som en Packer i seriespillet kastet Favre en pasning som ble blokkert av Buccaneers' Ray Seals, og tatt imot av Favre selv.[22][28] Favre ble taklet og endte opp med et tap på 7 yards. Packers tapte kampen 31–3, og hadde bare 106 pasningsyards.[29][30] Uken etter pådro Majkowski seg en ankelskade i kampen mot Cincinnati Bengals og ble sidestilt i fire uker. Favre erstattet Majkowski ut kampen. Han hadde fire fumbles,[30] nok til at tilskuerne ropte på Ty Detmer, en annen reservequarterback for Packers.[31] Packers lå under 23–17 med 1:07 igjen av kampen da de startet ett drive på sin egen 8-yard linje. Favre fullførte en 42-yard pasning til wide receiver STerling Sharpe, og tre plays senere kastet han en kampvinnende touchdownpasning til wide receiver Kitrick Taylor med 13 sekunder igjen.[22][30] Uken etter, mot Pittsburgh Steelers, begynte den lengste serien av starts på rad for en quarterback i NFLs historie. Kampen endte 17–3 for Packers, og Favres passer rating var 144,6. I løpet av sesongen hadde Packers en seiersrekke på seks kamper, den lengste siden 1965. De avsluttet sesongen 9–7 og nådde ikke sluttspillet.[30] Favre avsluttet sin første sesong med Packers med 3 227 yards og en quarterback rating på 85,3, nok til å bli invitert til sitt første Pro Bowl.[32]

Sesongen etter ledet Favre Packers til sitt første sluttspill siden 1982 og ble utvalgt til sitt andre Pro Bowl. Han hadde sin første kamp med 400 pasningsyards og ledet NFC i pasningsforsøk, fullførte pasninger og interceptions. Han hadde også fire kampvinnende drives, som økte totalen hans til syv.[33] Etter sesongen ble Favre en free agent. General manager Ron Wolf forhandlet frem en 5-årig kontrakt verdt $19 millioner.[34]

Packers avsluttet 1994-sesongen 9–7 og nådde sitt andre sluttspill på rad, noe de ikke hadde klart siden Vince Lombardi-æraen.[35]

MVP (x3) og Super Bowl-sesongene (1995–97)[rediger | rediger kilde]

Favre (i brun dress) med lagkamerat Reggie White gir en Packers-jakke til President Bill Clinton under en seremoni i mai 1997 etter Packers seier i Super Bowl samme år.

I 1995 vant Favre sin første av tre AP MVP-priser. Han ledet Packers til et sesongresultat på 11–5, lagets beste på nesten 30 år.[36] Han satte en karriererekord med 4 413 pasningsyards, 38 touchdowns og en quarterback rating på 99,5, som skulle bli hans høyeste før han hadde en rating på 107,2 i 2009-sesongen. Han tangerte også NFL-rekorden for flest kamper på rad med minst 2 touchdownpasninger etter 12 kamper, mellom 1994 og 1995-sesongene. Packers nådde NFC Championship Game etter en seier mot San Francisco 49ers i divisjonsrunden, hvor de tapte mot Dallas Cowboys, det tredje året på rad at Packers' sesong ble avsluttet av Cowboys i sluttspillet. Favre hjalp Packers dypere i sluttspillet enn noe annet Packers-lag siden 1967, som var sesongen hvor Packers vant Super Bowl II.[37]

Da han ble behandlet for forskjellige skader utiklet Favre en avhengighet av Vicodin, som ble velkjent etter ett anfall under et sykehusbesøk.[38][39] Mens NFL etterforsket saken bestemte Favre seg for å selv annonsere det for å unngå rykter rundt hans tilstand. I mai 1996 ble han behandlet for avhengigheten sin i 46 dager. Hadde han valgt å ikke delta i programmet hadde NFL gitt han en bot på $900 000.[40][41] Favre ledet Packers til sin beste sesong på 30 år i 1996, og vant sin andre MVP-tittel. Laget ledet ligaen i poeng (456) og færrest poeng tillatt (210) som det andre laget i NFLs historie sammen med Dolphins i 1972. Forsvaret satte også en NFL-rekord med færrest touchdowns tillatt i en 16-kampers sesong med 19. Favre kastet for 3 899 yards, satte en personlig rekord på 39 touchdownpasninger (da tredje flest), kun 13 interceptions og en passer rating på 95,8 (tredje høyest i løpet av hans karriere). Green Bay tangerte Broncos for best seriespill i NFL med 13–3, og slo San Francisco 49ers (35–14) og Carolina Panthers (30–13) i Lambeau Field i sluttspillet. Packers nådde Super Bowl XXXI i Louisiana Superdome, en kort kjøretur fra Favres hjemby.[42]

I Super Bowl XXXI fullførte Favre 14 av 27 pasninger for 246 yards og to touchdowns. UNder kampens andre play kastet Favre en 54-yard touchdownpasning til wide receiver Andre Rison. Han fullførte også en 81-yard touchdownpasning til wide receiver Antonio Freeman i andre kvarter (da en Super Bowl-rekord for lengste touchdownpasning). Han hadde også 12 yards på løp og en touchdown i Packers 35–21 seier over New England Patriots. I sesongens 19 kamper hadde Packers en turnoverforskjell på +24, og hadde 100–48 poeng mot motstandere i sluttspillet.[42] Favre ble dne første quarterbacken til å score tre touchdowns i et Super Bowl uten å bli kampens MVP.

Favre og Packers fortsatte å dominere NFC i 1997. Han ble utpekt til AP co-MVP med Detroit Lions' running back Barry Sanders, hans tredje tittel på rad. Ved sesongslutt hadde han 3 867 pasningsyards, 35 touchdownpasninger, 16 interceptions og en passer rating på 92,6. Green Bay avsluttet sesongen 13–3 og ble det eneste laget noensinne til å slå seks lag som skulle gå videre til sluttspillet. Green Bay gikk også gjennom sluttspillet for å nå Super Bowl for andre år på rad. Til tross for at de var favorittene til å vinne var det Denver Broncos som tok seieren i Super Bowl XXXII, 31–24 i Qualcomm Stadium i San Diego, som også var slutten på NFCs 13-årige seierrekke i Super Bowl. Favre fullførte 25 av 42 pasninger for 256 yards og tre touchdowns, med én interception og én fumble.[25] Super Bowl XXXII ble Favres siste Super Bowl-kamp.

Midten av karrieren (1998–2002)[rediger | rediger kilde]

Favre i 1998

Packers tapte mot San Francisco 49ers i Wild Card-runden av sluttspillet i 1998. Favre hadde sikret en 27–23 ledelse med en touchdownpasning til wide receiver Antonio Freeman med 1:56 igjen av kampen. Steve Young svarte kjapt med en egen touchdownpasning til wide receiver Terrell Owens med 3 sekunder igjen av kampen, som betydde slutten på Packers' sesong.[43] Det var første gang siden 1994 at Favre og Packers ikke nådde NFC Championship-kampen.[44]

Favre ledet Packers til en NFL-rekord på 29 hjemmeseiere på rad (25 i seriespill og fire i sluttspill) før de ble slått av Minnesota Vikings under Monday Night Football 5. oktober 1998.[45] Rekorden stod frem til 2010[46] da Tom Brady ledet New England Patriots til en hjemmeseier over New York Jets 6. desember.[47] Til tross for at Brady og Patriots slo rekorden for flest hjemmeseiere i seriespillet holder Favre fremdeles rekorden for hjemmeseiere på rad i serie- og sluttspill kombinert, da Patriots seiersrekke ble avsluttet etter et nederlag på hjemmebane mot Baltimore Ravens 10. januar 2010.[46][48]

Den 1. mars 2001 signerte Favre en 10-årig kontraktforlengelse til en verdi på rundt $100 millioner.[49]

I sesongfinalen av seriespillet i 2001 var Favre involvert i en mindre kontrovers da han ble sacked av New York Giants' defensive end Michael Strahan. Det var Strahans eneste sack i kampen, og sikret ham NFL-rekorden for flest sacks i en sesong med 22,5, en halv sack over Mark Gastineaus rekord fra 1984.[50] Kontroversen (Favre falt ned overraskende lett) har fulgt Strahan siden han satte rekorden. Jim Fassel, Strahans trener i 2001, sa at når en respektert atlet som Strahan nærmer seg en rekord, kan det skje at motstandere vil at han skal slå den.[51]

Ved slutten av sitt tiende år i ligaen som starter hadde Favre kastet 287 touchdownpasninger, som var over 100 flere enn andreplass over samme tidsperiode (Steve Young med 181).[52][53][54][55][56]

Favre og Packers fortsatte å ha positive resultater i de følgende sesongene. GJennom 2004-sesongen hadde Packers den lengste rekken med ikke-tapende sesonger (13) i NFL, til tross for at de avsluttet sesongen 8–8 under hovedtrener Ray Rhodes, 9–7 under hovedtrener Mike Sherman, og ikke nådde sluttspillet i 1999 eller 2000. Rekken ble avsluttet i 2005, da Packers avsluttet sesongen 4–12.

Senere karriere og personlige tragedier (2003–2006)[rediger | rediger kilde]

Dagen etter at hans far døde av et hjerteinfarkt eller hjerneslag,[57] bestemte Favre seg for å spille i en Monday Night Football-kamp den 22. desember 2003 mot Oakland Raiders. Packers reiste til Oakland hvor Favre hadde fire touchdownpasninger i første halvdel og 399 yards totalt i en 41–7 seier over Raiders (han fikk også applaus fra "Raider Nation"). Han fullførte 73,3% av sine pasninger og avsluttet kampen med en passer rating på 154,9.[58] med en perfekt passer rating på 158,3, fire touchdowns og over 250 pasningsyards innen halftime (kun prestert av tre andre quarterbacks i NFLs historie). Etterpå sa Favre at "I knew that my dad would have wanted me to play. I love him so much and I love this game. It's meant a great deal to me, to my dad, to my family, and I didn't expect this kind of performance. But I know he was watching tonight."[59] Etter kampen reiste han til sin fars begravelse i Pass Christian i Mississippi. Favre vant en ESPY Award for sine prestasjoner i kampen.[60][61][62]

Favre under et pasningsspill i 2004.

En minneverdig kamp i 2004-sesongen, som Favre og Packers fullførte 10–6, var mot New York Giants. I løpet av kampen pådro Favre seg en hjernerystelse. Han ble ikke klarert av medisinsk personell til å returnere til kampen. Til tross for hjernerystelsen kastet Favre en 28-yard touchdown til Javon Walker på en fjerde down. Senere ble det rapportert at Favre ikke kunne huske å ha kastet touchdownpasningen.[63] Favre hadde også to touchdownrekker i sesongen. Han hadde fullført minst én touchdownpasning i 36 kamper på rad mellom 2002 og 2004, som da var en rekord i NFL[64] I sluttspillet i 2004 slo han Dan Marinos rekord for sluttspillkamper på rad med minst én touchdownpasning.[65]

Etter at faren døde var Favres familie ofte i media. I oktober 2004, ti måneder etter at faren hans døde, døde hans svigerbror Casey Tynes i en all-terrain vehicle-ulykke på Favres eiendom i Mississippi.[66]

Ikke lenge etter i 2004 ble Favres kone, Deanna Favre, diagnostisert med brystkreft. Etter aggressiv behandling ut året ble hun friskmeldt. I etterkant opprettet hun The Deanna Favre Hope Foundation til støtte for opplysning, diagnose og behandling for kvinner med kreft, især de som er vanskeligstilte.[66]

Favre, tredje fra venstre; hans kone Deanna, andre fra venstre; og førstedame Laura Bush, tredje fra høyre; under en sløyfeklipping i Kiln, Mississippi etter orkanen Katrina.

Sent i august 2005 ble Favres familie igjen rammet: Orkanen Katrina traff Mississippi og ødela familiehjemmet der; ingen av familiemedlemmene ble skadet.[67] Brett og Deanna's hus i Hattiesburg ble kraftig skadet i stormen.[68] Favre valgte å fortsette å spille i 2005-sesongen.

Favre i 2006

2005-sesongen var skuffende både for Packers og for Favre, til tross for at han hadde over 3 000 pasningsyards for 14. sesong på rad. Favre hadde kun 20 touchdownpasninger og ledet ligaen med 29 interceptions. Packers hadde mistet Marco Rivera og Mike Wahle til free agency, og blant andre Javon Walker, Ahman Green og Bubba Franks far ute med skader, noe som hadde en merkbar effekt på både Favre og laget. Han hadde en passer rating på 70,9, #31 i ligaen, og hadde sin karrieres dårligste sesong.[69] Etter den skuffende sesongen var det flere som spekulerte i om Favre kom til å pensjonere seg.[70] Den 26. april 2006 annonserte Favre derimot at han kom til å forbli med laget i 2006-sesongen. Til tross for tidligere kommentarer om at 2006-sesongen skulle bli hans siste, annonserte Favre under en pressekonferanse den 6. mai 2006 at han ikke kunne garantere at han ikke kom til å fortsette i NFL.[71]

I 2006-sesongen opplevde Favre sitt første shutout-tap mot Chicago Bears. Senere i sesongen var det New England Patriots som etterlot seg Packers målløse, i en kamp hvor Favre ble skadet før halftime og ikke kunne spille ut kampen.[72][73] Den 24. september 2006 ble han den andre quarterbacken i NFLs historie til å nå 400 touchdownpasninger (Dan Marino var den første). Hans 400. touchdownpasning var en 5-yard pasning til nykommeren Greg Jennings, som Jennings løp inn til en 75-yard touchdown i en seier mot Detroit Lions.[74] Han ble også den første spilleren til å nå 5 000 pasninger.[75] Den 31. desember 2006 vant Packers sesongfinalen mot Chicago Bears 26–7.[76] Det var Favres 22. seier mot Bears, mot 8 nederlag.[77] Favre avsluttet 2006-sesongen med 3 885 pasningsyards, 18 touchdowns og 18 interceptions.[78]

Milepæler (2007)[rediger | rediger kilde]

Den 26. februar 2007 undergikk Favre en ankeloperasjon i Green Bay, Wisconsin for å fjerne en utvekst av knokkelvev på sin venstre ankel.[79]

Ved begynnelsen av 2007-sesongen var Favre ikke langt fra flere pasningsrekorder i NFL. Den 16. september 2007 slo Favre og Green Bay Packers New York Giants, som ble Favres 149. karriereseier og slo John Elways rekord.[80][81] Den 30. september kastet Favre en 16-yard touchdownpasning til wide receiver Gren Jennings i en kamp mot Vikings.[82] Dette var hans 421. touchdownpasninge i NFL og var en ny rekord over Dan Marinos 420.[83]

Favre med Packers i 2007

Da Packers slo Kansas City Chiefs 33–22 4. november 2007 ble Favre den tredje quarterbacken noensinne til å ha slått alle de 31 andre lagene i NFL, sammen med Peyton Manning og Tom Brady, bare en uke etter at de to hadde nådd samme milepæl.[84][85][86]Thanksgiving i 2007 ledet Favre Packers til en 37–26 seier over Detroit Lions, som brakte Packers til et sesongresultat på 10–1.[87] Favre ble tildelt Galloping Gobler-prisen, som utdeles til kampens MVP. Favre kastet tre touchdownpasninger i sin 63. kamp med minst tre touchdowns, som også slo Marinos tidligere rekord på 62.[88]

Favre ledet Packers til et seriespillresultat på 13–3, divisjonstittelen i NFC North, og andre seed i sluttspillet.[89] Før Packers' sluttspillkamp mot Seattle Seahawks sa Favre at han ønsket å spille videre i en sesong til.[90] I divisjonsrunden kastet Favre tre touchdowns i en 42–20 seier over Seahawks i snøfall i Lambeau Field.[91] Packers' sesong endte uken etter da de tapte 23–20 mot New York Giants (som skulle overraske med en seier over ubeseirede New England Patriots i Super Bowl XLII) i NFC Championship Game. I minusgradene kastet Favre for 236 yards og to touchdowns, men kastet også en interception på overtid som ledet til Giants' kampvinnende field goal. Favres 90-yard touchdownpasning til wide receiver Donald Driver i andre kvarter var den lengste pasningen i sluttspillet i Packers' historie, og forlengte Favres NFL-rekord for sluttspillkamper på rad med en touchdownpasning til 18.[92] Etter kampen sa Favre at han skulle ta avgjørelsen om hvorvidt han kom til å fortsette å spille neste sesong snarlig.

Etter sesongen ble Favre utvalgt til Pro Bowl 2008 som startende quarterback for NFC, men måtte trekke seg fra kampen med en ankelskade.[93]

Pensjonering og tilbakekomst (2008)[rediger | rediger kilde]

Rykter om at Favre hadde planer om å pensjonere seg begynte å spres mot slutten av 2006-sesongen. Da han spilte i Soldier Field mot erkerivalene Bears i sesongavslutningen fikk Favre stående applaus mot slutten av kampen, som endte i seier for Packers, da Chicago-tilhengerne viste respekt for ham. I et intervju med en journalist fra NBC Sport etter kampen nevnte han at fremtiden var usikker. Etter mye om og men returnerte han for 2007-sesongen, men ryktene rundt Favres fremtid fortsatte mens mange i media spekulerte i hvorvidt Favre hadde pensjonert seg dersom Packers hadde nådd Super Bowl og overlatt starterstillingen til den da relative nye spilleren Aaron Rodgers, som ble draftet to år tidligere.

Bob McGinn skrev for Journal Sentinel, "Just about everyone who counted in the football department reached the conclusion that Favre could never win another championship. His dismal playoff record in the past decade couldn’t be overlooked. And the Packers concluded that it would be the mother of all mistakes if Aaron Rodgers got away without being properly evaluated as a starter. Favre had one chance, and one chance only, to salvage his career in Green Bay. He had to commit wholeheartedly for another season by early March. One could argue that the Packers erred by asking Favre for an answer that early. But having been hung out to dry by Favre too often in the past, they were in no mood for drama." Det var også et brudd i kommunikasjonen mellom Packers og Favre, som General Manager Ted Thompson innrømte, "when Favre decided in March that he was leaning toward playing, the organization wasn't quick toward embracing him".[94]

Den 4. mars 2008 annonserte Favre at han skulle pensjonere seg.[95][96][97] Selv om Favre sa at han kunne spille ett år til, følte han at det kun ville være verdt det dersom Packers vant Super Bowl. Han la til at sjansene for det var smale, og at han ikke følte seg klar for utfordringen. Under den følelsesladde pressekonferansen sa Favre at hans avgjørelse, uavhengig av hva som ble sagt i media, ikke hadde noe med hva Packers hadde eller ikke hadde gjort. I motsetning til hva hans agent, Bus Cook, hadde sagt sa Favre at han hadde tatt avgjørelsen basert på at han ikke ville spille mer. Under pressekonferansen sa han "I know I can play, but I don't think I want to. And that's really what it comes down to."[97]

Den 2. juli 2008 ble det rapportert at Favre var i kontakt med Packers om muligheten for å returnere til laget.[98] Den 11. juli 2008 sendte Favre et brev til Packers hvor han ba om å bli frigitt så han kunne spille for et annet NFL-lag.[99] Packers' general manager Ted Thompson sa at organisasjonen ikke kom til å gå med på Favres forespørsel[100] og bekreftet at organisasjonen nå fokuserte på Aaron Rodgers som sin nye quarterback.[101] Situasjonen ble enda mer komplisert ettersom at Favres unike kontrakt gav ham muligheten til å ugyldiggjøre ett bytte ved å ikke møte opp til laget han eventuelt skulle bli byttet til dersom Packers valgte den ruten.[102]

Favre snakket ut om sitt mulige comeback for første gang den 14. juli 2008 i et intervju med Greta Van SusterenFox' On the Record with Greta Van Susteren. I intervjuet sa Favre at han var "guilty of retiring early", at han var "never fully committed" til pensjonisttilværelsen, og at han hadde følt presset av Packers til å ta en avgjørelse før NFL Draft og begynnelsen av free agent-perioden.[103] Favre påpekte at det ikke var slik at han ikke ville spille for Green Bay, og han forstod at organisasjonen hadde valgt å gå videre etter at Favre først valgte å pensjonere seg, men mente at de burde la han gjøre det samme. Han var klar over at han ikke kom til å returnere til Packers som en reserve, og gjentok at han heller ønsket å bli frigitt enn byttet, da det ville gi ham muligheten til å spille for et kompetitivt lag. Favre anklaget også Packers for å være uærlige, og sa at han hadde ønsket at laget var mer klare og ærlige med både ham og publikum.[104]

I den andre delen av intervjuet, som ble sluppet 15. juli, uttrykte Favre frustrasjoner overfor ledelsen i Packers, og nevnte at han var sympatisk overfor Aaron Rodgers situasjon. Han sa også at han var 100% klar for å spille amerikansk fotball i 2008.[105]

Jay Glazer rapporterte for FOXSports.com den 16. juli 2008 at Packers hadde lagt frem en sak til ligaen mot Minnesota Vikings, da de mente at Vikings' offensive coordinator Darrell Bevell og Favre hadde upassende samtaler,[106] og én kilde sa at Favre hadde vært i kontakt med Vikings' hovedtrener Brad Childress.[107] NFLs kommissær Roger Goodell annonserte etter en etterforskning at de ikke hadde funnet brudd på ligaens regler for upassende oppførsel.[108]

Packers' president Mark Murphy hadde et møte med Favre den 30. juli i Hattiesburg, Mississippi med et forslag om en markedsføringsavtale verdt $20 millioner, som ble "viewed nationally as a bribe to get Favre to stay retired".[94]

Favre søkte om gjeninnsetting den2 9. juli 2008, som ble godkjent av Goodell med virkning fra 4. august 2008.[109] Favre fløy deretter til Green Bay for å delta under Packers' treningsleir. Etter et langt møte med hovedtrener Mike McCarthy og General Manager Ted Thompson kom de to partene til enighet om at det var på tide for Favre og organisasjonen å skille lag. McCarthy mente at Favre ikke var i rett sinnstilstand til å spille for Packers, mens Favre mente at hans forhold med ledelsen i Packers hadde forverret seg til den grad at det ikke var mulig for ham å returnere til laget.[110]

Packers annonserte planer om å pensjonere Favres trøyenummer, #4, under sesongåpningen i 2008.[111] Planene ble droppet da han annonserte at han skulle returnere til NFL. I mars 2009 indikerte Packers at laget fremdeles hadde planer om å pensjonere Favres nummer, men at de ikke hadde fastsatt en dato.[112]

New York Jets (2008)[rediger | rediger kilde]

Favre med Jets i november 2008

Etter forhandlinger med både Tampa Bay Buccaneers og New York Jets,[113] byttet Packers Favre til Jets den 7. august 2008 mot et betinget pick i fjerde runde i 2009, avhengig av Favres prestasjoner.

I sin debut for Jets kastet Favre for 194 yards og to touchdowns i en 20–14 seier over Miami Dolphins.[114] I uke 4 kastet han seks touchdowns mot Arizona Cardinals, en personlig rekord og én under NFL-rekorden.[115] Hans prestasjoner i kampen tjente ham FedEx Air Player of the Week-tittelen. Innen uke 12 var Jets 8–3 i sesongen, som inkluderte en 34–13 seier over da ubeseirede Tennessee Titans.[116] Jets tapte fire av dem fem siste kampene i sesongen, inkludert sesongavslutningen mot divisjonsmotstander Miami, som hadde plukket opp quarterbacken Chad Pennington etter at han bli kuttet av Jets til fordel for Favre.[117] I de fem kampene kastet Favre åtte interceptions og bare to touchdownpasninger, som tok totalen hans i sesongen til 22 touchdownpasninger og 22 interceptions.[118] Favre hadde klaget på skuldersmerter, og etter en MRI den 29. desember 2008 viste deg seg at han hadde revnet en biceps i sin høyre skulder.[119] Etter slutten av 2008-sesongen, i midten av januar 2009, fortalte Favre Jets' General Manager Mike Tannenbaum at "it may be time to look in a different direction" med tanke på quarterbackposisjonen.[120] Den 11. februar 2009 informerte Favre Jets om at han skulle pensjonere seg, etter 18 sesonger.[121] Han holdt seg med laget frem til Jets avsluttet kontrakten den 28. april 2009, som gjorde det mulig for Favre å eventuelt signere kontrakt med hvem han ville. Innen mai 2009 var han offisielt kuttet fra Jets' Reserve/Retired liste.[122] I september 2009 var Jets igjen i nyheten på grunn av Favre, da NFL fant ut at Jets visste at Favre hadde skadet armen i sin 11. kamp i 2008, og gav Jets en bot på $125 000 for å ikke ha rapportert skaden for lagets fem siste kamper.[123]

Minnesota Vikings (2009–2010)[rediger | rediger kilde]

Favre i 2010-sesongen med Vikings

Etter spekulasjoner i offseason signerte Favre kontrakt med Minnesota Vikings den 18. august 2009.[124] Han fikk sin debut for Vikings i sesongåpningen mot Cleveland Browns. I kampen, som Vikings vant 34–20, hadde han 110 pasningsyards og en touchdownpasning.[125] I uke 4 hadde Favre sin første kamp mot sitt tidligere lag. I hjemmekampen mot Green Bay Packers hadde han 271 pasningsyards og tre touchdownpasninger da Vikings vant 30–23.[126] Med seieren over Packers ble han den første quarterbacken i NFLs historie til å slå hvert av ligaens 32 lag siden NFL utvidet til 32 lag i 2002.[127] Favre ledet Vikings til seks strake seiere fra start av seriespillet, før de fikk sitt første nederlag, 27–17, mot Pittsburgh Steelers i uke 7.[128] I uke 8 reiste Favre tilbake til Lambeau Field igjen for en bortekamp mot Green Bay Packers. Han hadde 244 pasningsyards og fire touchdowns i kampen, som endte med seier 38–26.[129] Favre avsluttet 2009-sesongen med 4 202 pasningsyards, 33 touchdowns og syv interceptions.[130]

Hans første sesong med laget skulle vise seg å være en stor sesong for ham, hvor han forbigikk tidligere defensive end med Vikings Jim Marshall for flest starter på rad i én posisjon med 291, forbigikk Dan Marinos rekord for kamper med fire touchdowns, og ble utpekt til sitt 11. Pro Bowl.[131] Vikings avsluttet sesongen 12–4 og gikk videre til NFC Championship-kampen hvor de tapte på overtid mot New Orleans Saints, som gikk videre til å vinne Super Bowl XLIV.[132] Til tross for tapet satte Favre sluttspillrekorder for fullførte pasninger og pasningsyards, som tidligere tilhørte Joe Montana.[133]

Den 3. august 2010 bekreftet NBC Sports at Favre kom til å spille videre for Vikings, men at 2010-sesongen kom til å være hans siste.[134] Den 17. august 2010 ble det bekreftet at han skulle spille en sesong til med Vikings.[135] Favre nådde to milepæler i sesongen. Han kastet sin 500 touchdown og nådde 70 000 yards mot New York Jets.[136] Den 7. november 2010, mot Arizona Cardinals, satte Favre en personlig rekord med 446 pasningsyards i et comeback på 14 poeng i fjerde kvarter til seier på overtid.[137] Under en kamp mot Buffalo Bills den 5. desember 2010 pådro Favre seg en skade i høyre skulder etter en takling fra Bills' linebacker Arthur Moats.[138] Favre var ute resten av kampen og ble erstattet av Tarvaris Jackson, som ledet laget til seier til tross for å kaste tre interceptions.[139]

På grunn av skulderskaden ble Favre merket som inaktiv for kampen mot New York Giants den 13. desember, som da avsluttet hans rekke på kamper i seriespillet som starter, på 297.[140] Inkludert sluttspill startet Favre 321 kamper. Den 20. desember 2010 spilte Vikings mot Chicago Bears utendørs i TCF Bank Stadium etter at taket i Hubert H. Humphrey Metrodome hadde kollapset. Etter en sack fra Bears' defensive end Corey Wootton pådro Favre seg en hjernerystelse. Da han ble hjulpet på beina av Vikings' Eric Sugarman spurte han "Suge, what are the Bears doing here?".[141] Dette endte opp med å bli hans siste kamp i NFL.

Den 2. januar 2011 kunne Favre ikke stille til start mot Detroit Lions i sesongfinalen da han ikke fikk bestått på NFLs tester for hjernerystelser.[142] I en pressekonferanse like etter kampen annonserte Favre at han skulle pensjonere seg. Den 17. januar 2011 gjorde Favre det offisielt med NFL.[143]

Helseproblemer etter NFL-karrieren[rediger | rediger kilde]

I 2013 ble Favre spurt om han ville returnere til NFL for å spille for et St. Louis Rams som slet med et høyt antall skader.[144] Han takket nei og fortalte WSPZ i Washington, D.C. at han hadde problemer med hukommelsen, noe han trodde var relatert til de mange hjernerystelsene han hadde pådratt seg i løpet av karrieren. I ett intervju med NBC i 2009 ble han spurt om hvor ofte han hadde spilt med en hjernerystelse som under NFLs nye standarder ville resultert i at han måtte sitte på benken. Favre svarte at det trolig var "mange".[144]

Arbeid som analytiker[rediger | rediger kilde]

Fare var analytiker for sitt gamle universitet, Southern Miss, da de spilte mot Rice Owls den 1. oktober 2011.[145] Han var senere med under dekningen før Super Bowl XLVIINFL Network.[146] Der har også vært rapporter om at Favre har takket nei til flere tilbud fra NFL Network om å være en analytiker.[147]

Karriereprestasjoner[rediger | rediger kilde]

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Favres trøyenummer ble pensjonert av Packers i 2015

Favre har mottatt flere priser, inkludert:

Rekorder og milepæler[rediger | rediger kilde]

Favre med Vikings i 2009

Favre har flere NFL-rekorder, inkludert:[45][52][55][56][65][156][157]

  • Flest pasninger intercepted (336)[158]
  • Flest kamper som starter (298)[159]

Favre har også flere lagrekorder med Packers, Vikings og Jets, inkludert nesten alle pasningskategoriene for Green Bay Packers.

Favre har flere ganger vært først i NFL, inkludert som eneste quarterback til å vinne tre NFL MVP-titler på rad, første quarterback til å slå alle 32 franchisene i ligaen, og første quarterback til å vinne en sluttspillkamp etter å ha nådd 40 år.[160]

I tillegg satte Favre flere rekorder i college med Southern Mississippi.[161]

Suksess i lave temperaturer

Brett Favre ble kjent som den beste quarterbacken i lave temperaturer noensinne,[162] og gikk 44–17 i kamper hvor temperaturen lå under 40 °F (4 °C).[163][164] Han ble kjent for sitt talent[165] i lave temperaturer ettersom Favre, med Packers, vant sine 35 første hjemmekamper som starter hvor temperaturen lå på 34 °F (1 °C) eller lavere.[157][166][167][168][169]

Rekorder mot rivaler

Brett Favre fant ofte suksess mot divisjonsrivalene, og satte en rekord med 11 borteseiere på rad m ot Chicago Bears,[53][170] og var 19–0 på hjemmebane mot Detroit Lions, som også var en ligarekord.[53][171]

Kamper som starter på rad[rediger | rediger kilde]

Fra han først ble utpekt som starter for Green Bay Packers før de spilte mot Pittsburgh Steelers den 27. september 1992 gikk Favre ikke glipp av en eneste kamp i løpet av de neste 18+12 sesongene.[172] Han holder rekorden for flest kampstarter på rad av noen spiller i NFL med 297 (321 inkludert sluttspill), som er en av fire quarterbacks med minst 200 kamper på rad i NFLs historie. Favre har sagt at av alle rekordene han satt, er dette den han er mest stolt over.[173]

Favres trøye i Pro Football Hall of Fame i 2017

Favre måtte tas av banen med en skade kun åtte ganger etter at han ble utpekt til Packers' quarterback.[174][175][176] Større skader Favre pådro seg i perioden inkluderer en seriøs skulderskade, kraftig forslått lår og venstre hofte, kraftig forstuelse i venstre ankel, kraftig forslått hamstring, milde hjernerystelser, forstuelse i høyre hånd, nerveskade i høyre albue, utvekst av knokkelvev på venstre ankel, revnet høyre biceps, tretthetsbrudd på venstre ankel og forstuelse av høyre skulder.[177]

I løpet av Favres rekke over kampstarter på rad hadde 238 andre quarterbacks vært kampstartere i NFL,[178] hvor 17 av dem på ett tidspunkt hadde vært reserve for Favre.[172]

Pro Football Hall of Fame har en utstilling med trøyen Favre brukte da han satte rekorden med 117 kampstarter på rad som quarterback, og en seksjon på nettsiden dedikert til det æresgalleriet kaller en "jernmann".[156]

I 2009 forbigikk Favre defensive end Jim Marshall for flest kampstarter i alle posisjoner med 271 starter som quarterback, da Vikings møtte Lions.[179] Rekken ble avsluttet på 297, med den siste kampstarten den 5. desember 2010 mot Buffalo Bills. Favre kunne ikke stille til start i Vikings' kamp mot New York Giants den 13. desember på grunn av en skulderskade, til tross for at kampen ble utsatt med en dag etter at taket i Metrodome kollapset.[178]

Karrierestatistikker i NFL[rediger | rediger kilde]

[180]

Nøkkel
Ledet ligaen
NFL-rekord
Vant Super Bowl
AP NFL MVP
Fet skrift Personlig rekord
Seriespill Pasning Løp
År Lag ! K KS S T Ful For Pst Yds TD Int Lng Sck Yds Rtg For Yds Gj TD Lng
1991 ATL 2 0 0 0 0 4 0,0 0 0 2 1 11 0,0 0 0 0,0 0 0
1992 GB 15 13 8 5 302 471 64,1 3 227 18 13 76T 34 208 85,3 47 198 4,2 1 19
1993 GB 16 16 9 7 318 522 60,9 3 303 19 24 66T 30 199 72,2 58 216 3,7 1 27
1994 GB 16 16 9 7 363 582 62,4 3 882 33 14 49 31 188 90,7 42 202 4,8 2 36T
1995 GB 16 16 11 5 359 570 63,0 4 413 38 13 99T 33 217 99,5 39 181 4,6 3 40
1996 GB 16 16 13 3 325 543 59,9 3 899 39 13 80T 40 241 95,8 49 136 2,8 2 23
1997 GB 16 16 13 3 304 513 59,3 3 867 35 16 74 25 176 92,6 58 187 3,2 1 16
1998 GB 16 16 11 5 347 551 63,0 4 212 31 23 84T 38 223 87,8 40 133 3,3 1 35
1999 GB 16 16 8 8 341 595 57,3 4 091 22 23 74T 35 223 74,7 28 142 5,1 0 20
2000 GB 16 16 9 7 338 580 58,3 3 812 20 16 67T 33 236 78,0 27 108 4,0 0 18
2001 GB 16 16 12 4 314 510 61,6 3 921 32 15 67T 22 151 94,1 38 56 1,5 1 14
2002 GB 16 16 12 4 341 551 61,9 3 658 27 16 85T 26 188 85,6 25 73 2,9 0 17
2003 GB 16 16 10 6 308 471 65,4 3 361 32 21 66T 19 137 90,4 18 15 0,8 0 7
2004 GB 16 16 10 6 346 540 64,1 4 088 30 17 79T 12 93 92,4 16 36 2,3 0 17
2005 GB 16 16 4 12 372 607 61,3 3 881 20 29 59 24 170 70,9 18 62 3,4 0 20
2006 GB 16 16 8 8 343 613 56,0 3 885 18 18 82T 21 134 72,7 23 29 1,3 1 14
2007 GB 16 16 13 3 356 535 66,5 4 155 28 15 82T 15 93 95,7 29 12 0,4 0 21
2008 NYJ 16 16 9 7 343 522 65,7 3 472 22 22 56T 30 213 81,0 21 43 2,0 1 27
2009 MIN 16 16 12 4 363 531 68,4 4 202 33 7 63 34 247 107,2 9 7 0,8 0 4
2010 MIN 13 13 5 8 217 358 60,6 2 509 11 19 53T 22 139 69,9 17 8 0,5 0 10
Karriere 302 298 186 112 6 300 10 169 62,0 71 838 508 336 99 525 3 487 86,0 602 1 844 3,1 14 40
Sluttspill Pasning
År Lag K KS Ful For Pst Yds TD TD% Int Int% Lng Y/F Y/K Rtg Sck Yds
1993 GB 2 2 43 71 60,6 535 5 7,0 3 4,2 48 7,5 267,5 89,8 2 4
1994 GB 2 2 41 73 56,2 473 0 0,0 1 1,4 59 6,5 236,5 70,2 2 15
1995 GB 3 3 66 102 64,7 805 8 7,8 2 2,0 73 7,9 268,3 106,9 6 41
1996 GB 3 3 44 71 62,0 617 5 7,0 1 1,4 81 8,7 205,7 107,5 7 60
1997 GB 3 3 56 97 57,7 668 5 5,2 3 3,1 40 6,9 222,7 83,2 6 23
1998 GB 1 1 20 35 57,1 292 2 5,7 2 5,7 47 8,3 292,0 79,7 1 10
2001 GB 2 2 48 73 65,8 550 4 5,5 7 9,6 51 7,5 275,0 67,0 3 23
2002 GB 1 1 20 42 47,6 247 1 2,4 2 4,8 37 5,9 247,0 54,4 2 14
2003 GB 2 2 41 66 62,1 499 3 4,5 1 1,5 44 7,6 249,5 94,2 1 9
2004 GB 1 1 22 33 66,7 216 1 3,0 4 12,1 28 6,5 216,0 55,4 2 15
2007 GB 2 2 37 58 63,8 409 5 8,6 2 3,4 90 7,1 204,5 99,0 1 0
2009 MIN 2 2 43 70 61,4 544 5 7,1 2 2,9 47 7,8 272,0 97,6 3 20
Karriere 24 24 481 791 60,8 5 855 44 5,6 30 3,8 90 7,4 244,0 86,3 36 234

Spekulasjoner rundt pensjonering[rediger | rediger kilde]

  • 2002: I september holdt journalist Peter King et intervju med Favre under vårtreningen. Favre sa at han lengtet hjem og tenkte mer og mer på pensjonering. Da hovedtrener Mike Sherman fortalte spillerne at de hadde fri på lørdag og søndag svarte Favre "I wish I could be on my lawn mower back home."[181]
  • 2003: Favre ble ofte spurt om pensjonsplaner i begynnelsen av året. Han svarte at"I can't even remember how the whole retirement thing started, but whoever started it needs to be shot."[181]
  • 2005: Etter en dårlig sesongstart av Packers begynte rykter om at Favre skulle pensjonere seg igjen å spre seg. Favre svarte med å si "At 0–3, I think most people would say 'Oh, he's gone after this year, or they won't even want him back.'...I don't even think about when that time might come."[181]
  • 2006: I et intervju med ESPN i januar, etter at Packers hadde avsluttet sesongen 4–12, innrømte Favre at dersom han måtte tatt avgjørelsen der og da hadde han ikke komt tilbake. Han sa videre at "There's other days, I go, 'What if it's crunch time, two minutes left, do you want the ball?' I don't know if I do."[181][182][183] I mars hørte Favre at Phil Simms sa på Sirius Radio at så lenge Favre fysisk klarer å spille, burde han. Ikke lenge etter bekreftet Favre at han skulle fortsette.[181][183] Etter at Packers slo Chicago Bears 26–7 i sesongavslutningen sa en gråtkvalt Favre under et intervju med Andrea Kremer, "If today's my last game, I want to remember it. It's tough. It's tough. I'll miss these guys. I'll miss this game. I just want every one to know that...I didn't plan on doing this. Way to put me on the spot." Da han ble spurt om han skulle pensjonere seg, svarte han "We'll see. We'll see. I don't want to say anything right now." Etter kampen sa en lagkamerat at Favre var like emosjonell i en tale han holdt etter en kamp mot Seattle Seahawks i Lambeau Field i 2005 da han absolutt ikke var sikker på om han skulle pensjonere seg.[181][182][183]
  • 2007: I februar fortalte Favre Biloxi Sun Herald at han hadde planer om å spille for Packers i en sesong til.[181][182][183]
  • 2008: TIdlig i mars annonserte Favre at han skulle pensjonere seg fra Green Bay Packers. Under en pressekonferanse sa han "I know I can play, but I don't think I want to. It's been a great career for me, but it's over. As they say, all good things must come to an end. I look forward to whatever the future may hold for me." Senere samme måned hadde Favre ombestemt seg og ønsket å komme tilbake. Ifølge Milwaukee Journal Sentinel hadde Favre trukket seg fra et møte med ledelsen i Packers to dager før partene skulle diskutere hans retur.[181][182][183][184] I april rapporterte Sam Farmer for Los Angeles Times at Favres agent Bus Cook hadde vært i kontakt med andre lag angående Favre. Favre selv svarte at "I have no idea where that came from, but it certainly didn't come from me. I'm happy about my decision and I haven't once said 'I wonder if I made the wrong decision.' I know it's the right one. It's kind of funny. Even when I'm retired, they won't let me stay retired."[181] OGså i april ble Favre plassert på Packers "Reserve-Retired"-liste og det ble annonsert planer om å pensjonere hans trøyenummer under åpningskampen mot Minnesota Vikings.[184] I juni fortalte Favre hovedtrener Mike McCarthy at han ville komme tilbake til laget. Han sa "When he picked up the phone again after he dropped it, he said, 'Oh, God, Brett. You're putting us in a tight spot. He said, 'Brett, playing here is not an option.' Those were his exact, exact words."[184] I juli sendte Favre et brev til Packers hvor han ba om å bli frigitt.[181][184] ESPN rapporterte at Favre hadde lyst til å komme tilbake til amerikansk fotball, men at Packers var motvillige.[181] Packers avslo Favres forespørsel om å bli kuttet fra laget.[182] Noen dager senere deltok Favre i et intervju med Fox News' Greta Van Susteren hvor han anklaget General Manager Ted Thompson for å tvinge ham til å forhaste avgjørelsen om tilbakekomst.[181][182] To dager etter intervjuet kontaktet Packers NFLs hovedkontor med anklager om at Minnesota Vikings hadde vært i upassende kontakt med Favre.[181][184] Packers tilbød Favre en pensjonspakke med en markedsføringsavtale på $25 millioner dersom han ikke kom tilbake fra pensjonisttilværelsen. Tilbudet ble avslåttet, og Favre ble like etter byttet til New York Jets.[181][183][184]
  • 2009: I februar sa Favre at han pensjonerte seg, mens hans agent Bus Cook hadde søkt om å få Favre frigitt fra New York Jets. Etter at Jets gjorde så i april sendte Bus Cook en e-post til USA Todays Jarrett Bell hvor han skrev "He's retired, working on his farm in Mississippi."[181][182][183][184] I mai arrangerte Minnesota Vikings' hovedtrener Brad Childres et møte med Favre for å diskutere muligheter for å få ham med på laget. I juli sa Childress at Favre ikke kom til å begynne å spille igjen. I august annonserte derimot Favre at han skulle spille for Vikings.[181][182][183][184]
  • 2010: Den 7. februar deltok Favre i en reklame for Hyundai i andre kvarter av Super Bowl XLIV hvor han parodierte sin egne ubesluttsomhet med tanke på pensjon. I reklamen, som fant sted etter 2020-sesongen, tok en 50 år gammel Favre imot sesongens MVP-tittel og vurderer pensjonering, men klarer ikke å bestemme seg.[185] I april indikerte Favre at om det ikke var for hans lagkamerater i Vikings og lagets tilhengere hadde det vært lett å pensjonere seg. Tidlig i august kom det frem at Favres anekl (som ble skadet under sluttspillet i 2009) ikke hadde respondert positivt på operasjonen og rehabiliteringsprosessen. Dette resulterte i at han informerte laget om at han ikke kom til å spille en sesong til.[181][183][184] To uker senere fortalte han derimot lagkameratene Jared Allen, Steve Hutchinson og Ryan Longwell at han skulle returnere for en andre sesong.[181][184]
  • 2011: I januar søkte Favre offisielt om pensjonering med NFLs hovedkontor.[186] I desember indikerte en rapport fra ESPN-Chicago at Favre var åpen for å returnere nok engang dersom Chicago Bears var interesserte. Hovedtrener Lovie Smith og Favre avkreftet begge rapporten. Favre sa at "In spite of reports about playing with various teams, I'm enjoying retirement with my family and have no plans to play football."[187]
  • 2013: Favres agent Bus Cook indikerte tidlig i sesongen at Favre fremdeles kunne spille i NFL.[188] Da han ble spurt om hva agenten hans hadde sagt svarte Favre at"I am (in shape), but I am no way considering playing...The stress level was much, much more (when I played)....The demands are, don't get me wrong, I want to win, but it's not a job."[189] Et par uker senere, mot slutten av oktober, ringte St. Louis Rams Favre etter at deres startende quarterback Sam Bradford ble skadet og ville være ute for resten av sesongen, men Favre avslo tilbudet deres.[190]
  • 2017: Etter at Aaron Rodgers knakk kragebeinet i uke 6 mot Vikings spurte ESPNs reporter Ed Werder Favre om han kunne komme tilbakre for å spille ute 2017-sesongen. Favre svarte at det ikke var aktuelt.[191]

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Familie[rediger | rediger kilde]

Favre giftet seg med Deanna Tynes den 14. juli 1996. Sammen har de to døtre, Brittany (født 1989) og Breleigh (født 1999). Mens Favre spilte fikk han sitt første barnebarn fra Brittany.[192] NFL sa at de ikke kjente til noen andre aktive spillere med barnebarn.[193]

Favres mor, Bonita, hjalpt Brett med hans portefølje i agrikultur og eiendom, hadde ansvar for hans reklamearbeid og andre opptredener, og passet på veldedighetsarbeidet hans.[194] Brett og Bonita Favre gav i 2004 ut en bok, Favre (ISBN 978-1-59071-036-4) som diskuterte deres privatliv og Green Bay Packers-familien, inkludert Monday Night Football-kampen like etter Bretts far, Irvin Favre, døde.[195]

Favres nevø, Dylan, spilte quarterback for Cedar Rapids Titans i Indoor Football League i 2016 etter å ha spilt for Mississippi State Bulldogs, Pearl River Community College og University of Tennessee-Martin.[196]

Trenerarbeid i high school football[rediger | rediger kilde]

I 2012 ble Favre offensive coordinator for Oak Grove High School.[197] Favre vant sin første kamp med Oak Grove 64–6.[198] I desember 2013, mens Favre fremdeles var offensive coordinator, vant Oak Grove High School mesterskapet i Class 6A Mississippi.[199] I mai 2014 ble det annonsert at Favre kom til å fortsette å være en støttespiller ved Oak Grove, men ikke lenger som offensive coordinator.[200]

Veldedighetsarbeid[rediger | rediger kilde]

Favre i 2011

Favre etablerte Brett Favre Fourward Foundation i 1996. Sammen med hans årlige goflturnering, softballkamper med kjendiser og veldedighetsmiddager har organisasjonen donert over $2 millioner til veldedigheter i Mississippi og Wisconsin.[201]

Favre er også involvert med syk ungdom. Han ble tildelt Chris Greicious Celebrity Award fra Make a Wish Foundation.[202] Han er også kjent for å svare på søknader fra organisasjonen fra unger og ungdom med seriøse tilstander som kreft.

Forretningsvirksomheter[rediger | rediger kilde]

I 1999 samarbeidet Favre med NASCAR-føreren Dale Jarrett for driften av Jarrett/Favre Motorsports i Busch Series, som varte i to sesonger.[203]

Favre-familien eide "Brett Favre's Steakhouse", senere "Hall of Fame Chophouse" som lå i Green Bay, Wisconsin, frem til 2017.[204][205]

I 2013 ble Favre medlem av styret for Sqor, ett sosialt media for idrett. Favres rolle inkluderte produktambassadør, sportsviten og som rådgiver for forretningssamarbeid med andre lag og ligaer.[206]

I 2020 ble Favres samarbeid i utviklingen og reklameringen for Prevasol, legemiddel som skal behandle hjernerystelser, gransket. Mississippi Communited Education Center (MCEC), en ideell organisasjon, fikk $2,5 millioner i føderal støtte som ble tatt fra Mississippis Temporary Assistance for Needy Families (TANF), samt titalls millioner offentlig støtte. Mississippis delstatsrevisor har beskrevet det som «the largest public embezzlement case in state history.» En storjury i Hinds County reiste tiltalte mot MCECs grunnlegger Nancy New og sønnen Zach. Favre hadde introdusert grunnleggerne av MCEC til ledende velferdsarbeider i delstaten.[207] Tidligere guvernør Phil Bryant er også involvert i skandalen.[208]

Den 4. mai 2020 fant en revisjon i Mississippi at delstatens Department of Human Services hadde feilbrukt $94 millioner ment for innbyggere, inkluder $1,1 millioner betalt til Favres bedrift for to taler han ikke utførte.[209] Mississippis revisor annonserte senere at Favre ikke hadde planer om å betale tilbake pengene.[210]

Underholdning[rediger | rediger kilde]

Favre hadde en mindre rolle i romkomfilmen There's Something About Mary som Cameron Diaz' karakters tidligere kjæreste.[211]

Sponsorer og forretningsavtaler[rediger | rediger kilde]

Favre har vært talsperson for flere selskaper, inkludert Nike, Snapper, Remington, Sears, Prilosec, Sensodyne, MasterCard, Wrangler, Bergstrom Automotive, og Hyundai.[212]

Før valget i Mississippi den 24. juni 2014 annonserte Favre sin støtte for den sittende senatoren Thad Cochran fra det republikanske partiet mot Chris McDaniel, som hadde støtte fra "tea party"-fløyen.[213]

Den 30. oktober 2020 annonserte Favre at han støttet Donald Trump under presidentvalget i USA i 2020.[214]

Spilleroppførsel i NFL[rediger | rediger kilde]

I 1996 ble Favre midlertidig forbydd å drikke alkohol[215] etter at han innrømte at han var avhengig av Vicodin[216] og tilbrakte 46 dager i ett rehabiliteringssenter før sesongstart.[217] Tilstanden hans var seriøs nok til at han ble rammet av et potensielt dødelig anfall.[218]

I 2010 ble Favre undersøkt av NFL for anklager om å ha sendt upassende tekst- og talemeldinger til Jets' "Gameday host" Jenn Sterger i 2008-sesongen.[219][220] Ifølge NFL kunne de ikke finne bevis for at Favre hadde sent upassende bilder til Sterger.[221] Det ble ikke funnet bevis på at Favre hadde brutt NFLs oppførselsregler, men han fikk en bot på $50 000 for å ikke ha vært samarbeidsvillig under etterforskningen.[221]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Brett Favre, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Brett-Favre
  2. ^ Discogs, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Brett Favre, Discogs artist-ID 1309967
  3. ^ «Mind-blowing stats for Super Bowl XLIX». NFL.com (engelsk). 22. januar 2015. Besøkt 21. oktober 2019. 
  4. ^ «Favre Watch». Packers.com (engelsk). Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 21. oktober 2019. 
  5. ^ «Biloxi Daily Herald, October 15, 1969, Page 21». newspaperarchive.com. 
  6. ^ «Folklife in the Florida Parishes» (engelsk). Louisiana Folklife Program, Division of the Arts, Office of Cultural Development, Department of Culture, Recreation, and Tourism. 1989. Besøkt 21. oktober 2019. 
  7. ^ White, Beth (2016). «The Magnolia Duchess (Gulf Coast Chronicles Book #3): A Novel» (engelsk). Revell. ISBN 9781493401666. Besøkt 21. oktober 2019. 
  8. ^ Favre, Beauregard (1990). Simon Favre and Pistikioknay. s. 14–15. 
  9. ^ «Mississippi Choctaw chief to speak at Brett Favre Day». Indianz.com (engelsk). 7. mai 2004. Besøkt 21. oktober 2019. 
  10. ^ D'Amato, Gary (10. oktober 2005). «Favre was toughened by brothers, dad». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 21. oktober 2019. 
  11. ^ a b c Hanrahan, Phil (2011). Life After Favre: The Green Bay Packers and their Fans Usher in the Aaron Rodgers Era (engelsk). Sports Publishing. ISBN 978-1613210208. Besøkt 21. oktober 2019. 
  12. ^ a b D'Amato, Gary (17. oktober 2005). «Favre caught on quickly in college». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 21. oktober 2019. 
  13. ^ Traina, Jimmy (5. oktober 2002). «Brett Favre Timeline». Sports Illustrated (engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2013. Besøkt 21. oktober 2019. 
  14. ^ Kausler Jr., Don (23. februar 2012). «A visit with ex-Southern Miss QB Austin Davis at the NFL Scouting Combine». AL.com (engelsk). Besøkt 21. oktober 2019. 
  15. ^ «2008 Southern Miss Football Media Guide» (PDF) (engelsk). Southern Miss Athletics. s. 124, 128–129, 137. Besøkt 21. oktober 2019. 
  16. ^ «Brett Favre Biography». Wireimage.com (engelsk). Arkivert fra originalen 5. februar 2007. Besøkt 21. oktober 2019. 
  17. ^ «Brett Favre» (engelsk). Sports Reference. Besøkt 21. oktober 2019. 
  18. ^ «NFL Draft History – 1991». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 19. februar 2007. Besøkt 21. oktober 2019. 
  19. ^ «ROUNDUP; Smerlas, Morris Try New Teams». The Washington Post. 19. juli 1991. 
  20. ^ a b D'Amato, Gary (24. oktober 2005). «Trading places». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 21. oktober 2019. 
  21. ^ «Atlanta Falcons at Washington Redskins - November 10th, 1991». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. juni 2020. 
  22. ^ a b c d e «This Day in Football: February 11». NFLFilms.NFL.com (engelsk). 11. februar 2012. Besøkt 21. oktober 2019. 
  23. ^ «Brett Favre». NFL.com (engelsk). Besøkt 21. oktober 2019. 
  24. ^ Silverstein, Tom (17. august 2005). «What, his hip? Favre reveals he has avascular necrosis». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 27. september 2006. Besøkt 21. oktober 2019. 
  25. ^ a b McGinn, Bob (5. november 2005). «Year of great highs, lows». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 21. oktober 2019. 
  26. ^ Glazer, Jay (6. august 2008). «Packers trade Favre to Jets». Fox Sports on MSN (engelsk). Arkivert fra originalen 19. august 2008. Besøkt 21. oktober 2019. «The month-long saga has finally come to an end, with the Packers agreeing to trade their future Hall-of-Fame quarterback to the New York Jets, FOXSports.com has learned.» 
  27. ^ «Favre's consecutive start streak comes to an end at 297» (engelsk). 13. desember 2010. Besøkt 21. oktober 2019. 
  28. ^ Poliquin, Bud (13. juli 2015). «Ray Seals once again fails to hear the Greater Syracuse Sports Hall of Fame call his name». Syracuse.com (engelsk). Besøkt 21. oktober 2019. 
  29. ^ «NFL Box Score for 9/13/1992». DatabaseFootball.com (engelsk). Arkivert fra originalen 25. desember 2007. Besøkt 21. oktober 2019. 
  30. ^ a b c d McGinn, Bob (1. oktober 2005). «Favre bursts onto the NFL scene in 1992». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 21. oktober 2019. 
  31. ^ «La Salle University article on Brett Favre». LaSalle.edu (engelsk). Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 21. oktober 2019. 
  32. ^ «1992 Green Bay Packers». DatabaseFootball.com (engelsk). Arkivert fra originalen 6. februar 2007. Besøkt 21. oktober 2019. 
  33. ^ «Brett Favre». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. oktober 2019. 
  34. ^ «Favre's pact: five years, $19-million». Tampa Bay Times (engelsk). 7. oktober 2005. Besøkt 2. juni 2020. 
  35. ^ Nickel, Lori (8. oktober 2005). «Packers roll dice». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 21. oktober 2019. 
  36. ^ «Season-by-season log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 21. oktober 2019. 
  37. ^ Silverstein, Tom (15. oktober 2005). «Favre seizes first MVP». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 21. oktober 2019. 
  38. ^ King, Peter (27. mai 1996). «Bitter pill». Sports Illustrated (engelsk). s. 24. Besøkt 28. januar 2020. 
  39. ^ Stapleton, Arnie (18. juli 1996). «Favre:'I'm going to beat this thing'». Lewiston Morning Tribune (engelsk). Idaho. s. 1B. Besøkt 28. januar 2020. 
  40. ^ «The NFL's Punitive Substance Abuse Policy». TreatmentOnline.com. 19. september 2006. Arkivert fra originalen 5. august 2007. 
  41. ^ D'Amato, Gary (22. oktober 2005). «Drug abuse rocks his world». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 21. oktober 2019. 
  42. ^ a b McGinn, Bob (29. oktober 2005). «Having the time of his life». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 21. oktober 2019. 
  43. ^ «Young stuns Packers with amazing TD pass in final seconds». SportsIllustrated.CNN.com (engelsk). 4. januar 1999. Arkivert fra originalen 7. september 2013. Besøkt 21. oktober 2019. 
  44. ^ «National Football Conference Champions». ESPN.com (engelsk). Besøkt 21. oktober 2019. 
  45. ^ a b Shapiro, Leonard (6. oktober 1998). «Vikings end Pack home streak». Washington Post (engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  46. ^ a b Kukura, Joe (22. november 2010). «Brady Ties NFL Consecutive Home Wins Record». NBC Connecticut (engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  47. ^ «Brady, Patriots Rout Jets 45-3». WBUR.org (engelsk). 6. desember 2010. Besøkt 14. februar 2020. 
  48. ^ Battista, Judy (10. januar 2010). «Dominating Victory by the Ravens Shakes Up a Dynasty». New York Times (engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  49. ^ Silverstein, Tom (2. mars 2001). «Contract sets Favre for life» (engelsk). Journal Sentinel Inc. Arkivert fra originalen 1. november 2007. Besøkt 14. februar 2020. 
  50. ^ «Record and Fact Book: The Definitive Source for NFL Information». NFL.com (engelsk). Besøkt 21. oktober 2019. 
  51. ^ «Michael Strahan on NFL sack record: If you don't like it, break it». NFL.com (engelsk). 16. oktober 2013. Besøkt 21. oktober 2019. 
  52. ^ a b Novick, Alex (5. august 2016). «Seven stats that put Brett Favre in a class of his own». SportingNews.com (engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  53. ^ a b c Brady, James (28. juni 2018). «Looking back at Brett Favre’s good, bad, and totally obscure NFL records». SBNation.com (engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  54. ^ «Brett Favre Timeline». PopularTimelines.com (engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  55. ^ a b «Record established +106». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 18. februar 2020. 
  56. ^ a b «Record extended +123». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 18. februar 2020. 
  57. ^ Jones, Al (20. desember 2003). «AP Story: Favre's Father Dies At 58». Packers.com (engelsk). Besøkt 21. oktober 2019. 
  58. ^ «Brett Favre: Game Logs». NFL.com (engelsk). Besøkt 21. oktober 2019. 
  59. ^ «Packers-Raiders Recap». Packers.com (engelsk). 14. desember 2003. Arkivert fra originalen 8. mars 2005. Besøkt 21. oktober 2019. 
  60. ^ «The 2004 ESPY Awards winners». ESPN.com (engelsk). 25. desember 2003. Besøkt 21. oktober 2019. 
  61. ^ «Magnificent Monday Night for Favre». Arkivert fra originalen 3. mars 2016. 
  62. ^ Chase, Chris (4. november 2013). «11 amazing facts about Nick Foles' touchdown bonanza - For The Win». For The Win (engelsk). Besøkt 21. oktober 2019. 
  63. ^ Borzi, Pat (4. oktober 2004). «Favre's Concussion Adds to Packers' Woes». The New York Times (engelsk). Besøkt 22. oktober 2019. 
  64. ^ Smith, Michael (5. desember 2004). «Favre's amazing streak ends at 36». ESPN.com (engelsk). Besøkt 22. oktober 2019. 
  65. ^ a b «Mark for consecutive playoff games with TD pass». ESPN (engelsk). 4. januar 2004. Besøkt 22. oktober 2019. 
  66. ^ a b Weisman, Larry (19. oktober 2005). «Deanna Favre gives Green Bay another reason to cheer». USA Today (engelsk). Besøkt 22. oktober 2019. 
  67. ^ D'Amato, Gary (13. august 2005). «Packers feel the effects of Katrina». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 22. oktober 2019. 
  68. ^ «Favre's family home destroyed, Packers say». MSNBC (engelsk). 31. august 2005. Arkivert fra originalen 2. januar 2008. Besøkt 22. oktober 2019. 
  69. ^ «NFL Passing Stats 2005». ESPN.com (engelsk). Besøkt 22. oktober 2019. 
  70. ^ «Favre says he's leaning toward retirement». ESPN.com (engelsk). 30. januar 2006. Besøkt 22. oktober 2019. 
  71. ^ «Favre to play '06 season for Packers». ESPN.com (engelsk). 26. april 2006. Besøkt 22. oktober 2019. 
  72. ^ «Favre, Packers shut out by Bears 26–0». NFL.com (engelsk). 10. september 2006. Arkivert fra originalen 17. mai 2007. Besøkt 22. oktober 2019. 
  73. ^ McGinn, Bob (12. november 2006). «A painful lesson». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 21. februar 2007. Besøkt 22. oktober 2019. 
  74. ^ Braun, Rick (27. desember 2006). «The 400 Club: Favre joins Marino's class». Milwaukee Journal Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 22. oktober 2019. 
  75. ^ «Elias Says ... Experience the difference for Favre». ESPN.com (engelsk). 22. desember 2006. Besøkt 2. juni 2020. 
  76. ^ «Green Bay Packers at Chicago Bears - December 31st, 2006». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. juni 2020. 
  77. ^ Freedman, Lew. «Teary-eyed Favre hints he's ready to call it quits». ChicagoTribune.com (engelsk). Besøkt 2. juni 2020. 
  78. ^ «Brett Favre 2006 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. juni 2020. 
  79. ^ «Favre has ankle surgery; Garcia shunned» (engelsk). The Japan Times Online. 28. februar 2007. Arkivert fra originalen 7. juni 2011. Besøkt 22. oktober 2019. 
  80. ^ Ackert, Kristie (17. september 2007). «Brett Favre passes John Elway in all-time QB wins». New York Daily News (engelsk). Besøkt 2. juni 2020. 
  81. ^ «Green Bay Packers at New York Giants - September 16th, 2007». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. juni 2020. 
  82. ^ «Green Bay Packers at Minnesota Vikings - September 30th, 2007». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. juni 2020. 
  83. ^ «Favre surpasses Marino with 421st career TD». ESPN.com (engelsk). 30. september 2007. Besøkt 2. juni 2020. 
  84. ^ «Green Bay Packers at Kansas City Chiefs - November 4th, 2007». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. juni 2020. 
  85. ^ Cherry, Gene (4. november 2007). «Favre rallies Packers to victory over Chiefs» (engelsk). Reuters. Besøkt 2. juni 2020. 
  86. ^ Tucker, Doug (4. november 2007). «Green Bay improves to 7–1» (engelsk). Arkivert fra originalen 5. november 2007. Besøkt 22. oktober 2019. 
  87. ^ «Green Bay Packers at Detroit Lions - November 22nd, 2007». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. juni 2020. 
  88. ^ «Favre completes 20 straight passes as Packers light up Lions». ESPN.com (engelsk). 22. november 2007. Besøkt 22. oktober 2019. 
  89. ^ «2007 Green Bay Packers Statistics & Players». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. juni 2020. 
  90. ^ Jones, Al (10. januar 2008). «Favre indicates he's looking toward another season, Sun Herald reports». KansasCity.com (engelsk). The Kansas City Star. Arkivert fra originalen 21. januar 2008. Besøkt 22. oktober 2019. 
  91. ^ «Divisional Round - Seattle Seahawks at Green Bay Packers - January 12th, 2008». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 2. juni 2020. 
  92. ^ «Manning, Giants head to Super Bowl for rematch with Pats». ESPN.com. 
  93. ^ «Brett Favre Has Minor Ankle Surgery». CBS News (engelsk). 26. februar 2007. Besøkt 22. oktober 2019. 
  94. ^ a b Radcliffe, JR (7. august 2018). «Remembering the strange moment the Packers traded Brett Favre, 10 years ago today». USA TODAY (engelsk). Besøkt 22. oktober 2019. 
  95. ^ Walker, Don (4. mars 2008). «Favre retiring, Fox Sports reports» (engelsk). Milwaukee Journal-Sentinel. Arkivert fra originalen 16. februar 2008. Besøkt 22. oktober 2019. 
  96. ^ «Brett Favre Set to Retire After 17 Years» (engelsk). 4. mars 2008. Arkivert fra originalen 9. mars 2008. Besøkt 22. oktober 2019. 
  97. ^ a b «Statement From Packers General Manager Ted Thompson» (engelsk). 4. mars 2008. Arkivert fra originalen 30. desember 2008. Besøkt 22. oktober 2019. 
  98. ^ Mortensen, Chris (2. juli 2008). «Favre has 'itch' to ditch retirement, report to camp». ESPN.com (engelsk). Besøkt 22. oktober 2019. 
  99. ^ Mortensen, Chris (11. juli 2008). «Favre seeks unconditional release from Packers, sources say» (engelsk). ESPN. Besøkt 22. oktober 2019. 
  100. ^ «Packers GM, coach say team won't release Favre despite request». ESPN.com (engelsk). 13. juli 2008. Besøkt 22. oktober 2019. 
  101. ^ Jenkins, Chris (15. juli 2008). «Favre Says He's Tempted to Show Up at Packers Camp». The Washington Post (engelsk). Besøkt 22. oktober 2019. 
  102. ^ Schefter, Adam (15. juli 2008). «Favre now owns a unique no-trade clause». NFL.com (engelsk). Besøkt 22. oktober 2019. 
  103. ^ [httphttps://www.espn.com/nfl/news/story?id=3486775 «Favre to Fox News: Packers should let me play elsewhere»] (engelsk). ESPN. 14. juli 2008. Besøkt 22. oktober 2019. 
  104. ^ «Favre shares his side of the story in Fox News interview». CNNSI.com (engelsk). 14. juli 2008. Arkivert fra originalen 17. juli 2008. Besøkt 22. oktober 2019. 
  105. ^ «Exclusive: Brett Favre on His Packer Replacement and Playing Again». FoxNews.com (engelsk). 15. juli 2008. Besøkt 22. oktober 2019. 
  106. ^ Glazer, Jay (16. juli 2008). «Source: Packers say Vikings tampered with Favre». FOXSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 16. januar 2009. Besøkt 22. oktober 2019. 
  107. ^ «Vikings refuse to address Packers' claims of Favre tampering». ESPN.com (engelsk). 17. juli 2008. Besøkt 22. oktober 2019. 
  108. ^ Krawczynski, Jon (4. august 2008). «Goodell says Vikings didn't tamper on Favre» (engelsk). Yahoo! Sports. Arkivert fra originalen 23. juli 2008. Besøkt 22. oktober 2019. 
  109. ^ «NFL grants Favre reinstatement; sources say QB job is open». ESPN.com (engelsk). 3. august 2008. Besøkt 22. oktober 2019. 
  110. ^ «Sources: Favre has spoken to Bucs and Jets as potential trade suitors». ESPN.com (engelsk). 5. august 2008. Besøkt 22. oktober 2019. 
  111. ^ «Favre's No. 4 to become sixth number retired by Packers». NFL.com (engelsk). Arkivert fra originalen 6. november 2012. Besøkt 22. oktober 2019. 
  112. ^ «Favre's No. 4 to be retired, but Packers will wait for ceremony». CBSSports.com (engelsk). Arkivert fra originalen 15. oktober 2012. Besøkt 22. oktober 2019. 
  113. ^ «Favre's next team may be Bucs or Jets» (engelsk). The Denver Post. 7. august 2008. Besøkt 22. oktober 2019. 
  114. ^ «New York Jets at Miami Dolphins - September 7th, 2008». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 30. mai 2020. 
  115. ^ Waszak, Dennis Jr. (6. august 2008). «Favre's 6 TD passes lead Jets past Cardinals 56–35» (engelsk). Arkivert fra originalen 1. oktober 2008. Besøkt 22. oktober 2019. 
  116. ^ «New York Jets at Tennessee Titans - November 23rd, 2008». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 30. mai 2020. 
  117. ^ «Miami Dolphins at New York Jets - December 28th, 2008». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 30. mai 2020. 
  118. ^ «Brett Favre 2008 statistics». NFL.com (engelsk). Besøkt 22. oktober 2019. 
  119. ^ Werder, Ed (30. desember 2008). «Sources: Favre's pain from biceps tendon tear». ESPN.com (engelsk). Besøkt 30. mai 2020. 
  120. ^ «Report: Favre told Jets to 'look in different direction'». ESPN.com (engelsk). 4. januar 2009. Besøkt 22. oktober 2019. 
  121. ^ «Favre to call it quits – again – after 18 seasons». NFL.com (engelsk). 11. februar 2009. Arkivert fra originalen 7. januar 2010. Besøkt 22. oktober 2019. 
  122. ^ Graham, Tim (28. april 2009). «Jets release Favre, clear way for possible return». AFC East Blog (engelsk). ESPN. Arkivert fra originalen 2. mai 2009. Besøkt 22. oktober 2019. 
  123. ^ Boone, Roderick (16. september 2009). «Jets fined $125,000 for not reporting Favre Injury». Newsday.com (engelsk). Besøkt 22. oktober 2019. 
  124. ^ «Purple reign: Favre signs with Vikings». ESPN.com (engelsk). 18. august 2009. Besøkt 28. mai 2020. 
  125. ^ «Minnesota Vikings at Cleveland Browns - September 13th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 28. mai 2020. 
  126. ^ «Green Bay Packers at Minnesota Vikings - October 5th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 28. mai 2020. 
  127. ^ Roberts, Kevin (6. oktober 2009). «Brett Favre Vs. Aaron Rodgers: Battle One». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 30. mai 2020. 
  128. ^ «Minnesota Vikings at Pittsburgh Steelers - October 25th, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 28. mai 2020. 
  129. ^ «Minnesota Vikings at Green Bay Packers - November 1st, 2009». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 28. mai 2020. 
  130. ^ «Brett Favre 2009 Game Log». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 30. mai 2020. 
  131. ^ «2010 Pro Bowl rosters» (engelsk). 29. desember 2009. Arkivert fra originalen 2. januar 2010. Besøkt 22. oktober 2019. 
  132. ^ «Saints edge Vikings to reach first Super Bowl». Reuters.com (engelsk). 24. januar 2010. Besøkt 22. oktober 2019. 
  133. ^ «Favre left limping away from another title game loss; future unclear». NFL.com (engelsk). 25. januar 2010. Arkivert fra originalen 27. januar 2010. Besøkt 22. oktober 2019. 
  134. ^ «Report: Favre to confirm return Tuesday night». NBC Sports (engelsk). 17. august 2010. Arkivert fra originalen 19. august 2010. Besøkt 22. oktober 2019. 
  135. ^ Wetzel, Dan (17. august 2010). «Favre faces age-old questions» (engelsk). Yahoo! Sports. Arkivert fra originalen 18. august 2010. Besøkt 22. oktober 2019. 
  136. ^ Streller, Eric (12. oktober 2010). «Brett Favre Throws 500th Career Touchdown, Eclipses 70,000 Yards». BleacherReport.com (engelsk). Besøkt 22. oktober 2019. 
  137. ^ «Favre's career-high 446 yards rally Vikes to OT win». CBSSports.com (engelsk). 7. november 2010. Arkivert fra originalen 9. november 2012. Besøkt 22. oktober 2019. 
  138. ^ «Favre knocked out of Vikings game by hard hit». ESPN.com (engelsk). 5. desember 2010. Besøkt 28. mai 2020. 
  139. ^ «Buffalo Bills at Minnesota Vikings - December 5th, 2010». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 28. mai 2020. 
  140. ^ «Brett Favre Inactive Against Giants; Streak Ends At 297». CBS New York (engelsk). 13. desember 2010. Besøkt 28. mai 2020. 
  141. ^ Copeland, Kareem (23. april 2013). «Brett Favre: Final play was first time I was knocked out». NFL.com (engelsk). Besøkt 22. oktober 2019. 
  142. ^ «End of the line? Favre inactive for season finale». Arkansas Online (engelsk). 2. januar 2011. Besøkt 28. mai 2020. 
  143. ^ Marvez, Alex (17. januar 2011). «Favre turns in retirement paperwork» (engelsk). Fox Sports. Besøkt 22. oktober 2019. 
  144. ^ a b «Sunday Morning Quarterback: Brett Favre's memory loss puts a high-profile face on NFL's concussion problem». Daily News (engelsk). New York. 26. oktober 2013. Besøkt 22. oktober 2019. 
  145. ^ «Favre to be color analyst for Southern Miss game». NFL.com (engelsk). 24. september 2011. Besøkt 22. oktober 2019. 
  146. ^ Alper, Josh (30. januar 2013). «Brett Favre to join NFL Network for Super Bowl». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 22. oktober 2019. 
  147. ^ Smith, Michael David (29. august 2013). «NFL Network "trying all the time" to get Brett Favre on the air». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 22. oktober 2019. 
  148. ^ «Brett Favre Career Notes». ESPN.com (engelsk). 1. august 2007. Besøkt 22. oktober 2019. 
  149. ^ «AP NFL Most Valuable Player Winners». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 28. mai 2020. 
  150. ^ «Most Pro Bowls, By Position». Packers.com. Arkivert fra originalen 25. juni 2007. 
  151. ^ «Brett Favre statistics» (engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 22. oktober 2019. 
  152. ^ «1990's All-Decade Team». NFL.com (engelsk). Besøkt 22. oktober 2019. 
  153. ^ Battista, Judy (27. desember 2019). «NFL's All-Time Team: Tom Brady, Joe Montana top quarterbacks». NFL.com (engelsk). Besøkt 23. januar 2020. 
  154. ^ Legwold, Jeff (6. februar 2016). «Brett Favre, Ken Stabler, Marvin Harrison among Hall's 2016 class». ESPN.com. Besøkt 22. oktober 2019. 
  155. ^ «Brett Favre praises staff and team at Packers Hall of Fame induction». Sports Illustrated (engelsk). 18. juli 2015. Besøkt 22. oktober 2019. 
  156. ^ a b «Iron Man». ProFootballHoF.com (engelsk). 29. november 2004. Besøkt 24. oktober 2019. 
  157. ^ a b Adande, J.A. (5. januar 2003). «Silence of the Lambeau Jinx». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  158. ^ «NFL Passes Intercepted Career Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 22. oktober 2019. 
  159. ^ «NFL Games Started Career Leaders (since 1960)». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 22. oktober 2019. 
  160. ^ «Favre in the playoffs: The Packer Years, and beyond». Madison.com (engelsk). 24. januar 2010. Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 28. mai 2020. 
  161. ^ «Southern Mississippi Golden Eagles Passing». College Football på Sports-Reference.com (engelsk). Besøkt 28. mai 2020. 
  162. ^ «The Cold Hard Facts of Bad-Weather Football». ABC News (engelsk). 9. februar 2009. Besøkt 14. februar 2020. 
  163. ^ Peebles, Maurice (11. oktober 2014). «The King of the Cold Weather Game». Complex.com (engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  164. ^ «Favre has been a conqueror of cold weather». Superior Telegram (engelsk). 17. januar 2008. Besøkt 14. februar 2020. 
  165. ^ Pierson, Don (6. desember 2001). «Favre heats up in cold». Chicago Tribune (engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  166. ^ Isaza, Rudy (12. november 2015). «Falcons’ greatest moment, No. 8: Playoff win in the 'Frozen Tundra'». AJC.com (engelsk). Besøkt 14. februar 2020. 
  167. ^ «Falcons Deal Packers First Home Playoff Loss». New York Times (engelsk). 5. januar 2003. Besøkt 14. februar 2020. 
  168. ^ Stapleton, Arnie (5. januar 2003). «Falcons Vick-timize Packers» (engelsk). Arkivert fra originalen 14. februar 2020. Besøkt 14. februar 2020. 
  169. ^ «Behind Vick, Falcons end Pack's home playoff rule». ESPN (engelsk). 4. januar 2002. Besøkt 14. februar 2020. 
  170. ^ McTigue, John (6. juli 2016). «Packers-Bears: The NFL's greatest rivalry». ESPN.com (engelsk). Besøkt 18. februar 2020. 
  171. ^ Muma, Tim (22. september 2016). «Packers versus Lions: Four Fun Facts for Week 3». DairylandExpress.com (engelsk). Besøkt 18. februar 2020. 
  172. ^ a b D'Amato, Gary (28. november 2004). «200 reasons to admire Favre». JSOnline.com (engelsk). Milwaukee Journal Sentinel. Arkivert fra originalen 29. september 2007. Besøkt 22. oktober 2019. 
  173. ^ «Brett Favre 'glad' Peyton Manning primed to break touchdown record». SportingNews.com (engelsk). 9. oktober 2014. Arkivert fra originalen 11. oktober 2014. Besøkt 22. oktober 2019. 
  174. ^ «Packers QB Rodgers out for season; Favre likely to play». ESPN.com (engelsk). 22. november 2006. Besøkt 22. oktober 2019. 
  175. ^ «Patriots rough up Favre, hold off Vikings for fifth consecutive win». NFL.com (engelsk). 31. oktober 2010. Besøkt 22. oktober 2019. 
  176. ^ «Minnesota Vikings lose Brett Favre to injury, but beat Buffalo Bills». The Saratogian (engelsk). 14. desember 2010. Arkivert fra originalen 8. mars 2012. Besøkt 22. oktober 2019. 
  177. ^ Hruby, Patrick (17. desember 2010). «How would Brett Favre's various injuries throughout his career affect you?». ESPN.com (engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  178. ^ a b «Favre's record streak ends in Vikings' loss to Giants». The Chicago Sun-Times (engelsk). 14. desember 2010. Arkivert fra originalen 25. oktober 2014. Besøkt 24. oktober 2019. 
  179. ^ Zulgad, Judd; Scoggins, Chip (20. september 2009). «Favre's 271st consecutive start sets record». StarTribune.com (engelsk). Arkivert fra originalen 25. september 2009. Besøkt 24. oktober 2019. 
  180. ^ «Brett Favre Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  181. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r «Tracking Favre's retirement(s)». NBCSports.MSNBC.com. Arkivert fra originalen 26. oktober 2012. Besøkt 24. oktober 2019. 
  182. ^ a b c d e f g h «Timeline: Brett Favre's retirement drama since 2006». USAToday.com (engelsk). 18. august 2009. Besøkt 24. oktober 2019. 
  183. ^ a b c d e f g h i «The Brett Favre Retirement Timeline». NFL-Facts-and-Rumors.Blogs.CBSSports.com (engelsk). 3. august 2010. Arkivert fra originalen 26. april 2012. Besøkt 24. oktober 2019. 
  184. ^ a b c d e f g h i j «Brett Favre Watch timeline». ESPN.com (engelsk). 17. august 2010. Besøkt 24. oktober 2019. 
  185. ^ «Video: The Five-minute Version Of That Hyundai/Brett Favre Super Bowl Commercial». TopSpeed.com. 8. februar 2010. Besøkt 24. oktober 2019. 
  186. ^ «Favre Submits Retirement Papers» (engelsk). Fox News. 17. januar 2011. Besøkt 24. oktober 2019. 
  187. ^ «No comeback: Favre harbors 'no plans to play football' again». NFL.com (engelsk). 7. desember 2011. Besøkt 24. oktober 2019. 
  188. ^ Wesseling, Chris (24. september 2013). «Brett Favre still could play in NFL, agent Bus Cook says». NFL.com (engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  189. ^ Patra, Kevin (13. oktober 2013). «Brett Favre in great shape, not mulling NFL comeback». NFL.com (engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  190. ^ Schefter, Adam (24. oktober 2013). «St. Louis Rams even called Brett Favre to replace Sam Bradford». ESPN.com (engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  191. ^ DiFilippo, Bill (15. oktober 2017). «Brett Favre Is 48, But He Still Got Asked If He'll Replace The Injured Aaron Rodgers». Uproxx (engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  192. ^ «Vikings' Favre welcomes grandchild». ESPN.com (engelsk). 7. april 2010. Besøkt 24. oktober 2019. 
  193. ^ «NFL's all-time passing leader now a 'proud' grandfather». NFL.com (engelsk). 6. april 2010. Besøkt 24. oktober 2019. 
  194. ^ Longman, Jere (19. januar 1997). «A Bayou Town Catches Favre Fever». The New York Times (engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  195. ^ Gutowski, Tim (9. november 2004). «Bonita Favre Tackles Questions About Brett». OnMilwaukee.com (engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  196. ^ «Titans Sign Nephew of NFL QB Brett Favre» (engelsk). Indoor Football League. 1. februar 2016. Besøkt 24. oktober 2019. 
  197. ^ «Agent: Favre will be assistant high school coach». ESPN.com (engelsk). 20. juli 2012. Besøkt 24. oktober 2019. 
  198. ^ «Brett Favre's a winner in his high school coaching debut». NFL.com (engelsk). 18. august 2012. Besøkt 24. oktober 2019. 
  199. ^ Vrentas, Jenny (10. desember 2013). «For Love of the Game» (engelsk). MMQB. Besøkt 24. oktober 2019. 
  200. ^ Caldwell, Stan (6. mai 2014). «Brett Favre taking on reduced role at Oak Grove». The Clarion Ledger (engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  201. ^ «The Brett Favre Fourward Foundation» (engelsk). Arkivert fra originalen 23. august 2007. Besøkt 24. oktober 2019. 
  202. ^ Bedard, Greg A. (7. desember 2007). «A nice Favre moment». Archive.JSOnline.com (engelsk). Besøkt 28. mai 2020. 
  203. ^ Pockrass, Bob (31. januar 2014). «NFL and NASCAR: Former NFL stars who dabbled in stock-car racing». Sporting News (engelsk). Arkivert fra originalen 22. mai 2013. Besøkt 24. oktober 2019. 
  204. ^ Ryman, Richard (3. mai 2018). «Hall of Fame Chophouse closing Saturday». GreenBayPressGazette.com (engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  205. ^ Ryman, Richard (10. desember 2019). «Hall of Fame Chophouse closing Saturday». Green Bay Press Gazette (engelsk). Besøkt 18. mars 2020. 
  206. ^ «Brett Favre Named to Sqor Board of Directors». MarketWired.com (engelsk). 17. juni 2013. Arkivert fra originalen 2. mars 2016. Besøkt 24. oktober 2019. 
  207. ^ Wolfe, Anna (10. april 2020). «Concussion drug company ensnared in welfare fraud scandal plans relocation to south Mississippi ‘medical city’». Mississippi Today (engelsk). Besøkt 19. april 2020. 
  208. ^ Ramseth, Luke; Bologna, Giacomo (17. april 2020). «Emails show Phil Bryant, Brett Favre ties to company linked to welfare embezzlement scandal». Clarion Ledger (engelsk). Besøkt 19. april 2020. 
  209. ^ Owens, Jason (5. mai 2020). «Audit: Brett Favre was paid $1.1M in Mississippi welfare funds for appearances he didn't make». Yahoo! Sports (engelsk). Besøkt 26. mai 2020. 
  210. ^ Vigdor, Neil (6. mai 2020). «Brett Favre to Repay $1.1 Million for Speeches He Didn’t Make, Auditor Says». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. mai 2020. 
  211. ^ Lipschultz, Ross (17. august 2010). «The 20 Greatest Athlete Movie Cameos» (engelsk). Bleacher Report. Besøkt 24. oktober 2019. 
  212. ^ Sauer, Abe (9. september 2010). «20 Years of Brett Favre Endorsements: A Scorecard». BrandChannel.com (engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  213. ^ «Brett Favre turns out for Thad Cochran in new ad». PoliticalTicker.Blogs.CNN.com (engelsk). 19. juni 2014. Besøkt 24. oktober 2019. 
  214. ^ Andrew, Scottie (30. oktober 2020). «Brett Favre and hockey star Bobby Orr endorse Trump». CNN (engelsk). Besøkt 2. november 2020. 
  215. ^ «Favre: NFL Lied About Alcohol Ban Review». Los Angeles Times (engelsk). 13. august 1997. Besøkt 24. oktober 2019. 
  216. ^ Smith, Timothy W. (15. mai 1996). «PRO FOOTBALL;Favre Says He Abused Painkillers And Will Enter Treatment Center». The New York Times (engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  217. ^ «Dependence on painkillers brings Favre to a new low». Milwaukee Journal-Sentinel (engelsk). 22. oktober 2005. Arkivert fra originalen 22. mai 2009. Besøkt 24. oktober 2019. 
  218. ^ King, Peter (27. mai 1996). «Brett Favre details how the pain of playing in the NFL led to his addiction to painkillers». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 24. oktober 2019. 
  219. ^ «NFL probes allegations of Favre involvement with reporter» (engelsk). CBS Sports. Arkivert fra originalen 26. januar 2012. Besøkt 24. oktober 2019. 
  220. ^ Daulerio, A.J. (7. oktober 2010). «Brett Favre's Cellphone Seduction Of Jenn Sterger (Update)» (engelsk). Deadspin. Besøkt 24. oktober 2019. 
  221. ^ a b «Favre fined $50K for 'failure to cooperate' with NFL investigation». NFL.com (engelsk). 29. desember 2010. Besøkt 24. oktober 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]