Tennessee Titans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tennessee Titans
Amerikansk fotball Tennessee Titans i NFL-sesongen 2022
Tennessee Titans
Drakter
Tennessee titans unif.png
Maskot T-Rac
Lagfarger Marineblå, Titans blue, rød, sølv, hvit[1][2][3]
                        
Laginformasjon
Stiftet 14. august 1959; 63 år siden (1959-08-14)[4]
By USANashville

TennesseeTennessee

Kallenavn
Conference American Football Conference
Division AFC South
Ledelse
Eier Amy Adams Strunk[5]
General manager Ran Carthon
Hovedtrener Mike Vrabel
Laghistorie
Meritter
  • Conference-titler: (1)
AFC: 1999
  • Divisjonstitler: (11)
AFL Eastern: 1960, 1961, 1962, 1967
AFC Central: 1991, 1993, 2000
AFC South: 2002, 2008, 2008, 2020, 2021
  • Sluttspill: (25)
AFL: 1960, 1961, 1962, 1967, 1969
NFL: 1978, 1979, 1980, 1987, 1988, 1989, 1990, 1991, 1992, 1993, 1999, 2000, 2002, 2003, 2007, 2008, 2017, 2019, 2020, 2021
Hjemmebane
LP Field 2009 crop.jpg
Tennessee Titans' hjemmebane
Stadionnavn Nissan Stadium
Bygget 1999
Kapasitet 69 143

Tennessee Titans er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Nashville, Tennessee. Laget konkurrer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC South-divisjonen. Laget ble stiftet under navnet Houston Oilers av Bud Adams som var lagets eier frem til hans død i 2013, og begynte laget å spille i 1960 i Houston, Texas, som et oppstartslag i American Football League (AFL). Oilers vant de første to AFL-titlene samt fire divisjonstitler, og ble med i NFL etter de to ligaene slo seg sammen i 1970. Oilers nådde sluttspillet flere sesonger på rad i periodene 1978–1980 og 1987–1993, med henholdsvis Hall of Famerne Earl Campbell og Warren Moon.

Laget flyttet fra Houston til Tennessee i 1997, hvor de spilte i Liberty Bowl Memorial Stadium i Memphis i en sesong. De flyttet så til Nashville i 1998, hvor de spilte i Vanderbilt Stadium. I de to årene var de kjent som "Tennessee Oilers", men skiftet navn til "Tennessee Titans" før 1999-sesongen. Laget spiller nå i Nissan Stadium, som åpnet i 1999 under navnet Adelphia Coliseum. Titans treningsfasiliteter er i Saint Thomas Sports Park i MetroCenter i Nashville.[6]

I løpet av lagets historie har Titans nådd Super Bowl en gang (XXXIV), ved slutten av 1999-sesongen; de tapte 23–16 mot St. Louis Rams. Under Steve McNair og Eddie George nådde Titans sluttspillet i alle utenom en sesong mellom 1999 og 2003, men nådde sluttspillet kun to ganger de neste 13 årene. Fra 2016 til 2021 hadde Titans seks vinnende sesonger på rad, flest siden de het Houston Oilers, og nådde sluttspillet fire ganger i samme periode. Titans er det eneste laget i ligaen som har to spillere som har løpt for 2 000 yards i en sesong; de spillerne var Chris Johnson i 2009 og Derrick Henry i 2020.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Tennessee Titans’ historie

Houston Oilers (1960–1996)[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Houston Oilers

Titans ble stiftet som Houston Oilers, ett av åtte oppstartslag i American Football League (AFL). De ble en del av National Football League i 1970 da de to ligaene slo seg sammen, og har vært medlemmer av NFL siden. De spilte i Houston til slutten av 1996. De var med i AFL sin Eastern Division i sine første ti år, og ble med i American Football Conference da de byttet over til NFL, hvor de ble plassert i AFC Central frem til 2002.

Tennessee Oilers (1997–1998)[rediger | rediger kilde]

Etter 1995-sesongen annonserte Bud Adams at laget skulle flyttes til Tennessee, som førte til en supporterkollaps i Houston for 1996-sesongen. De hadde planer om å spille i et nytt stadion i Nashville, men det stod ikke klart før i 1999. Det største stadionet i Nashville på tiden var Vanderbilt Stadium, som hadde en kapasitet på 41 000 - en størrelse som ble dømt for liten selv for midlertidig bruk. Vanderbilt ville heller ikke tillate salg av alkohol. Adams bestemte seg også for å ikke bruke statens største stadion, University of Tennessees Neyland Stadium i Knoxville; med 102 000 seter ville det omtrent være umulig å selge nok billetter til å unngå blackouts.

Adams annonserte etter hvert at Tennessee Oilers skulle spille sine neste to sesonger i Liberty Bowl Memorial Stadium i Memphis. Laget skulle være basert i Nashville, og pendle til Memphis for kamper - i praksis ville Oilers spille 32 bortekamper de neste to årene.

Selv om dette var akseptabelt for NFL og Oilers var de få i Memphis og Nashville som var fornøyde med det. Etter flere forsøk på få et NFL-lag over de siste tre tiårene ville Memphis ikke ha noe å gjøre med et lag som kom til å forsvinne etter to år - spesielt til rivalbyen Nashville. Folk fra Nashville var også ikke interessert i å kjøre over 200 miles (320 km) for å se "sitt" lag. Interstate 40 var på tiden også under konstruksjon, som gjorde det som vanligvis var en 3 timer lang kjøretur til en fem timer lang kjøretur.

I Memphis var tilskuertallene enda lavere enn i lagets siste sesong i Houston. Oilers spilte for noen av de minste NFL-publikumene siden 50-tallet, og ingen av de første syv kampene i sesongen hadde over 27 000 tilskuere (i et stadion med 62 000 seter), og med minst to publikum under 18 000. De få tilhengerne som dukket opp var lite entusiastiske, og ofte tilhengere for motstanderlaget. Tilskuertallene var lavere enn hva USFLs Memphis Showboats og XFLs Memphis Maniax kom til å få i samme stadion.

Til tross for dette hadde Adams bestemt seg for å bli i Memphis begge sesongene. Det endret seg etter den siste kampen i 1997-sesongen. Oilers tok imot Pittsburgh Steelers foran et publikum på 50 677 - det eneste publikumet som ikke ville fått plass i Vanderbilt. Det ble anslått at Steeler-tilhengerne utgjorde mesteparten av publikumet (minst 3/4 ifølge noen observatører)[7]. Adams ble så flau at han ombestemte seg, og laget spilte i Vanderbilt i 1998. Laget gjorde det bedre, og hadde en sjanse på å nå sluttspillet frem til de tapte sine to siste kamper og avsluttet sesongen 8-8. Oilers hadde gått 6-2 i Memphis, og 2-6 på bortebane. Titans har videreført radio- og TV-partnere i Memphis-området.

Tennessee Titans (1999–nå)[rediger | rediger kilde]

Jeff Fisher var hovedtrener for Titans i nesten 17 sesonger, etter å ha tatt over i november 1994 frem til slutten av 2010-sesongen.

1999: Nytt navn og første Super Bowl[rediger | rediger kilde]

Den 29. juli 1998 annonserte Adams at, som følge av forespørsler fra lagets tilhengere, skulle han skifte lagets navn når de flyttet inn på sitt nye stadion for å få et bedre forhold til Nashville. Han erklærte også at laget kom til å beholde Oilers arv (inkludert statistikk og rekorder), i likhet med alle andre lag som hadde flyttet utenom Browns/Ravens, og at det kom til å opprettes et æresgalleri som skulle hedre de beste spillerne fra lagets historie.[8]

Adams utpekte en komité som skulle finne et nyttnavn. Han ba om et navn som skulle representere makt, styrke, lederskap og andre heroiske kvaliteter. Den 14. november 1998 annonserte han at laget skulle skifte navn til Tennessee Titans i 1999. Det nye navnet fungerte også som en referanse til Nashvilles kallenavn "The Athens of the South".[9] Lagets nye logo og farger ble avduket 22. desember 1998.[9]

I 1999 stod Adelphia Coliseum, nå kjent som Nissan Stadium, ferdigbygd, og det Titans hadde en sterk første sesong i sitt nye hjem hvor de avsluttet 13-3 - den beste sesongen i lagets historie. De vant sin første kamp som "Titans" mot Bengals i et utsolgt stadion, tapte ingen hjemmekamper, og havnet én seier bak Jacksonville Jaguars for divisjonstittelen i AFC Central. Tennessee vant i første runde av sluttspillet i en kamp som senere har blitt kjent som "Music City Miracle".[10] Titans slo så Indianapolis Colts på bortebane, og deretter Jaguars i Jacksonville i AFC Championship-kampen. Sesongen ble avsluttet i Super Bowl XXXIV, hvor de tapte 23-16 mot St. Louis Rams etter at Kevin Dyson ble taklet en yard fra en touchdown som ville ha gitt Titans seieren.

2000–2009[rediger | rediger kilde]

Titans stilte sterkt også i 2000, hvor de avsluttet sesongen 13-3 - det beste resultatet i ligaen, og sikret laget sin tredje AFC Central-tittel, deres første som Tennessee Titans. I sluttspillet tapte de i divisjonsrunden mot Baltimore Ravens, som gikk videre til å vinne Super Bowl.

I 2002 ble laget flyttet til den nye AFC South-divisjonen som en del av ligaens omorganisering etter at Houston Texans ble lagt til. Til tross for at Titans startet sesongen 1-4, klarte de å avslutte 11-5 og nådde AFC Championship, hvor de tapte 41-24 mot Oakland Raiders. De nådde sluttspillet igjen i 2003, hvor de vant i Wild Card-runden mot Baltimore Ravens, men tapte i divisjonsrunden mot et New England Patriots-lag som gikk videre til å vinne Super Bowl. Quarterbacken Steve McNair delte ligaens MVP-pris med Peyton Manning.

Eddie George var en fysisk sterk runningback som hjalp laget mye. Titans måtte frigi ham etter 2003-sesongen på grunn av problemer med lønnstaket.

2004 ble et problematisk år for Titans, som avsluttet sesongen 5-11 på grunn av flere skadede spillere. Etter sesongen måtte de kutte flere spillere på grunn av problemer med lønnstaket, inkludert Derrick Mason, Samari Rolle, Kevin Carter, med flere.

Som et resultat av dette stilte Titans med den yngste spillerstallen i NFL i 2005, hvor de avsluttet sesongen 4-12. Den følgende sesongen ble Vince Young tatt i bruk som startende quarterback, og sikret alle lagets seiere i en sesong hvor de gikk 8-8, inkludert en seierrekke på seks kamper. Etter sesongen gikk Floyd Reese av som lagets Executive Vice President/General Manager den 5. januar 2007 etter å ha holdt stillingen i 13 sesonger. Han ble erstattet av Mike Reinfeldt 12. februar.

Laget forbedret seg videre i 2007, hvor de nådde sluttspillet på bakgrunn av en tiebreaker med Cleveland Browns, 10-6, men ble slått ut i Wild Card-runden av San Diego Chargers. I 2008 åpnet Titans sesongen med ti seiere på rad, hvor Kerry Collins ledet laget etter at Vince Young ble skadet i første uke. De sikret divisjonstittelen i AFC South i uke 14 etter å ha slått Cleveland Browns 28-9 uke 14, og avsluttet sesongen 13-3. Sluttspillet var over etter én kamp, hvor Titans tapte 13-10 mot Baltimore på hjemmebane.

Veteranen Kerry Collins var lagets startende quarterback fra 2006–2010.

Til tross for medvind etter et par gode sesonger, var starten på 2009-sesongen en krise for Titans. De tapte sine fem første kamper, inkludert et 59-0 tap mot New England Patriots. Kerry Collins, som hadde ledet laget igjen etter skaden han pådro seg i 2008, ble byttet ut med reserven Vince Young, og sesongen bedret seg betydelig med fem seiere på rad. I en hjemmekamp i uke 10 mot Buffalo ble Bud Adams tatt i uanstendig oppførsel mot Bills, og NFLs kommissær Roger Goodell (som var tilstede under kampen) utstedte en bot på $250 000. Titans vant 8 av sine ti siste kamper, og avsluttet sesongen 8-8. Running back Chris Johnson ble i 2009 den sjette spilleren i NFLs historie som rushet over 2 000 yards (2 006).

2010–2016[rediger | rediger kilde]

I 2010-sesongen ble Young satt på sidelinjen etter en tommelskade i en kamp mot Washington Redskins i uke 10. Young hadde hisset seg opp i garderoben etter kampen, som eventuelt resulterte i at han ble plassert på reservelistene, og omtrent garanterte at han kom til å miste sin plass på laget etter sesongen. Titans avsluttet eventuelt sesongen 6-10, og Bud Adams, som ellers hadde vært positivt innstilt overfor Young, ble enig om at han måtte byttes bort eller slippes. Den 7. januar 2011 slapp Adams en pressemelding hvor han erklærte at han ville beholde hovedtrener Jeff Fisher, da han hadde kontrakt ut den følgende sesongen, og uttrykte ønsker om å forlenge kontrakten videre dersom lagets prestasjoner var gode. Til tross for dette ble Fisher og Titans enige om å skille lag den 27. januar 2011; Fisher forlot Titans etter 17 år som hovedtrener, gjennom tre byer og tre lagnavn. Mike Munchak ble valgt til ny hovedtrener 7. februar 2011.

Mike Munchak fikk sparken etter tre sesonger som hovedtrener i 2013, etter at laget ikke hadde prestert å nå sluttspillet under hans ledelse. Bud Adams døde 21. oktober, og eierskapet ble delt i tre, til døtrene Susie Adams Smith, Amy Adams Strunk, og til sønnen Kenneth S. Adams IIIs enke, Susan Lewis, hvis andel ble videre splittet til hennes sønner Kenneth S. Adams IV og Barclay Adams. Susie Adams Smith var kontrollerende eier i to år før kontrollen ble overført til Amy Adams Strunk, som fremdeles er lagets kontrollerende eier. Ken Whisenhunt ble ansatt som ny hovedtrener for 2014-sesongen, hvor Titans endte med sesongresultatet 2-14, det dårligste i lagets historie som Tennessee Titans, og det dårligste siden 1994 da laget var i Houston.

Whisenhunt fikk sparken allerede neste år, den 3. november, etter at Titans startet sesongen 1-6, og Mike Mularkey tok over som midlertidig hovedtrener. Under Mularkey gikk Titans 2-7, for et sluttresultat på 3-13, som sammen med Cleveland Browns var ligaens dårligste resultat det året. Etter sesongen fikk General Manager Ruston Webster sparken, og Amy Adams Strunk annonserte at Titans hadde ansatt tidligere Director of Player Personnel for Tampa Bay Buccaneers Jon Robinson til stillingen. Mularkey ble gjort til permanent hovedtrener.

I Mularkeys første fulle sesong i 2016 var Titans med i kampen for sluttspillet helt frem til uke 16, men med et sesongresultat på 9-7, likt Texans sitt resultat, tapte Titans en tiebreaker mot Houston basert på resultater mot divisjonsmotstandere, hvor Titans var 2-4 og Texans var 5-1.

2017–nå[rediger | rediger kilde]

I 2017 slo Titans Jacksonville Jaguars 15-10 i uke 17, og sikret seg ett av AFC sine Wild Card-plasser i sluttspillet. Dette var første gang laget hadde nådd sluttspillet siden 2008. I Wild Card-runden møtte Titans Kansas City Chiefs på bortebane i Arrowhead Stadium, hvor de avsluttet den først halvdelen under 21-3, men scoret 19 poeng i andre halvdel og vant kampen 22-21. Titans tapte derimot mot Patriots i divisjonsrunden 35-14. Til tross for et positivt sesongresultat og lagets første sluttspill på 9 år, sluttet Mularkey etter sesongen var over.

Den følgende sesongen ble Mike Vrabel ansatt som hovedtrener, og laget fikk nye uniformer og hjelmer. Etter å ha nådd sluttspillet i 2017 var det høye forventninger, men med nederlag i noen viktige kamper mot Buffalo Bills i uke 5, Los Angeles Chargers i uke 7, og til slutt Indianapolis Colts i uke 17, avsluttet Titans sesongen 9-7 for tredje år på rad, og nådde ikke sluttspillet.

Logoer og uniformer[rediger | rediger kilde]

Da laget debuterte som Houston Oilers i 1960 var lagets logo et boretårn. Med unntak av mindre endringer på fargene forble logoen lik frem til laget skiftet navn i 1999. Logoen ble originalt kalt "Ol' Riggy", men navnet ble droppet før starten av 1974-sesongen.

Oilers sine uniformer bestod av blå eller hvite skjorter med rød trim og hvite bukser. Fra 1966 til 1971 var buksene sølv, samme farge som hjelmene. Laget brukte ofte lyseblå bukser med hvite skjorter i bortekamper mellom 1972 og 1994, med unntak av 1980-sesongen og noen få kamper på midten av 80-tallet hvor laget brukte helt hvite uniformer på bortebane. I noen utvalgte kamper i 1973 og '74, og igjen mellom 1981 og 1984, brukte Oilers de hvite skjortene i hjemmekamper. Coach Jeff Fisher skrinla de lyseblå buksene i 1995.

Fra 1960 til 1965 og igjen fra 1972 til 1974 brukte laget blå hjelmer; fra 1966 til 1971 var de sølv, og mellom 1975 og 1998 var de helt hvite.

I 1997-98, da laget het "Tennessee Oilers", hadde laget en alternativ logo som kombinerte elementer fra Tennessees flagg med boretårnlogoen. Laget brukte sine hvite uniformer i hjemmekamper. I sine to år som Tennessee Oilers brukte laget fargede skjorter kun to ganger, i borte mot Miami Dolphins og under Thanksgiving Day-kampen mot Dallas Cowboys; de brukte kun helt hvite uniformer i sitt siste år som Tennessee Oilers.

Da laget skiftet navn til Titans introduserte de en ny logo: en sirkel med tre stjerner, lignende den på Tennessees flagg, med en stor "T" med flammehaler, lik en komets. Uniformene hadde hvite hjelmer, rød trim, og enten marineblå eller hvite skjorter. De brukte vanligvis hvite bukser med de marineblå skjortene, og motsatt. Skuldrene og ermene på begge skjortene var i Titans blue. I en kamp mot Washington Redskins i 2006 brukte Titans de marineblå skjortene sammen med de marineblå buksene for første gang.

Siden 2000 har Titans vanligvis brukt mørkere uniformer på hjemmebane i sesongoppkjøring og seriespill. De har brukt hvite uniformer på hjemmebane på kamper som spilles på dagen i september for å ha en fordel på varme dager, utenom i 2005, 2006 og 2008.

Titans introduserte en alternativ uniform i 2003 som var Titans blue med marineblå på skuldrene og ermene. Skjorten ble vanligvis brukt sammen med de marineblå bortebuksene. Mens den var lagets alternative skjorte fra 2003 til 2007 brukte Titans dem to ganger i hvert seriespill (og en gang i sesongoppkjøring). De brukte alltid Titans blue skjorter i sin årlige kamp mot Houston Texans, samt i enkelte hjemmekamper, i hovedsak mot lag som tidligere hadde vært i American Football League, for å representere lagets historie med Houston og AFL. I november 2006 introduserte laget Titans blue-bukser i en bortekamp mot Philadelphia Eagles, som lignet de brukt av Oilers. I desember 2006 kombinerte de disse buksene med skjorter i samme farge - Vince Young brukte denne uniformen på omslaget for Madden NFL 08.

I 2006-sesongen brukte Titans syv forskjellige kombinasjoner, hvor de parret den hvite skjorten med alle tre buksene (white, Titans blue, marineblå), marineblå skjorter med hvite og marineblå bukser, og Titans blue-skjortene med marineblå og Titans blue bukser. I en kamp mot Atlanta Falcons i 2007 parret Titans de marinebkå skjortene med Titans blue bukser for første gang. De brukte også kombinasjonen mot Tampa Bay Buccaneers. Laget brukte Titans blue skjorter med hvite bukser for første gang 14. november 2013, på hjemmebane mot Indianapolis Colts.

I 2008 ble Titans blue-skjortene lagets standard hjemmeuniform, mens de marineblå skjortene ble gjort til alternative uniformer,[11] men ble ikke brukt før i 2013.

I 2009 annonserte NFL og Hall of Fame komitéen at Tennessee Titans og Buffalo Bills skulle begynne NFL preaseason i 2009 i Hall of Fame Game. Kampen, som ble spilt på søndag 9. august 2009 i Cantons Pro Football Hall of Fame Field i Fawcett Stadium, ble sendt på riksdekkende TV av NBC, hvor Titans vant 21-18.[12] Til ære for AFLs 50-årsdag brukte Titans Oilers sine uniformer i kampen. Samme år hedret Titans tidligere quarterback Steve McNair ved å inkludere en liten, marineblå disk på baksiden av hjelmene med nummeret 9 inni (nummeret McNair brukte i sin tid med Oilers/Titans).

Fra 2009 til 2012 brukte Titans ikke en alternativ sjorte i løpet av seriespillet. Det var ikke før i 2013 at laget brukte de marineblå skjortene to ganger, til ære for lagets femtende år som "Titans". Titans brukte hvite skjorter i alle kampene i 2014, med unntak av to hjemmekamper i sesongoppkjøringen hvor de brukte Titans blue-skjorter, og 26. oktober 2014 mot Houston Texans hvor de brukte sine marineblå uniformer.[13]

I 2015 begynte laget å bruke marineblå hjemmeuniformer igjen, for første gang siden 2007, selv om laget fortsatte å bruke hvite skjorter for kamper på varme dager tidlig i sesongen. Titans blue-skjortene, som var lagets primærskjorter fra 2008 til 2014, ble lagets alternative skjorter for andre gang.[14][15]

Titans debuterte nye uniformer 4. april 2018, under et arrangement med over 10 000 tilskuere i Nashville sentrum. Uniformene behold det samme fargene som før, men la også til røde og sølvfargede elementer. Hjelemne er marineblå med en sølvfarget stripe formet som et sverd gjennom midten, og metallisk grå ansiktsmasker, endret fra de tidligere hvite hjelmene med to marineblå striper og sorte ansiktsmasker.[1][16][17]

Rivaler[rediger | rediger kilde]

Titans er rival med sine tre motstandere i AFC South (Jacksonville Jaguars, Houston Texans, og Indianapolis Colts). De har også historiske rivaliseringer med tidligere divisjonsmotstandere som Pittsburgh Steelers, Baltimore Ravens (tidligere det originale Cleveland Browns) og Buffalo Bills, og i sin tid som Houston Oilers hadde de et statsrivalisering med Dallas Cowboys.

Divisjonsrivaler[rediger | rediger kilde]

Jacksonville Jaguars[rediger | rediger kilde]

Se også: Rivaliseringen mellom Jaguars og Titans

Siden de ble stiftet har Jaguars til tider vært Titans’ hovedrival på grunn av de kompetetive kampene mellom lagene. Rivaliseringen var særs aktiv mot slutten av 90-tallet og begnnelsen av 2000-tallet, da begge lagene så mye suksess på den tiden, inkludert en sesong hvor Jacksonville gikk 14–2 og Tennessee gikk 13–3.[18] Den sesongen kom Jacksonvilles 3 nederlag (inkludert sluttspillet) mot Titans, som gikk videre til Super Bowl XXXIV. Rivaliseringen roet seg ned på slutten av 2000-tallet og tidlig på 2010-tallet, da begge lagene produserte dårlige resultater med lange perioder uten å nå sluttspillet, frem til 2017.[19][20][21]

Houston Texans[rediger | rediger kilde]

Se også: Rivaliseringen mellom Texans og Titans

Texans ser på Titans som sin hovedrival på grunn av Titans historie som Houston Oilers før de flyttet til Tennessee. Titans dominerte på tidlig 2000-tallet, men det har siden 2010-årene vært jevnere mellom de to lagene.[22][23][24][25]

Indianapolis Colts[rediger | rediger kilde]

Colts har vært dominerende i rivaliseringen med Titans siden AFC South ble opprettet, med quarterbackene Peyton Manning og senere Andrew Luck som konsistent sørget for suksess mot Titans, og resten av divisjonen. De siste par årene har det derimot vært jevnere, og i 2017 vant Titans mot Colts, og avsluttet en rekke på 11 tap på rad.[26] Rivaliseringen har utjevnet seg noe rundt 2020-årene, hvor lagene har konkurrert for divisjonstittelen og nådd sluttspillet. I 2020 var det Titans som sikret divisjonstittelen over Colts på grunn av tiebreakere, da begge lagene avsluttet sesongen 11–5.

Andre rivaler[rediger | rediger kilde]

Buffalo Bills[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Rivaliseringen mellom Bills og Titans

Som Houston Oilers var laget i samme divisjon som Buffalo Bills i AFL, men ble flyttet til AFC Central etter sammenslåingen med NFL. Selv etter at Bills og Oilers ble plassert i forskjellige divisjoner etter sammenslåingen forble rivaliseringen styrket mellom de to gjennom 80- og 90-tallet, da Warren Moon ledet Oilers mot Jim Kelly og Bills. To av de mest ikoniske sluttspilløyeblikkene i Oilers/Titans historie har vært mot Bills: The Comeback (kjent som "The Choke" i Houston på grunn av lagets historiske kollaps mot Bills) og Music City Miracle, etter at laget flyttet til Nashville og ble Titans.[27] Bills og Titans spilte senere i en "AFC Legacy"-kamp i 2009, som en del av feiringen rundt AFLs 50-årsdag. Titans’ eier Bud Adams fikk en bot på $250 000 etter uanstendig oppførsel rettet mot Bills, og han har veldikeholdt en vennlig rivalisering med Bills’ eier Ralph Wilson, som de to eneste gjenværende originale AFL-eierne. (Adams og Wilson døde henholdsvis i 2013 og 2014).[28]

Pittsburgh Steelers[rediger | rediger kilde]

Etter at laget ble flyttet til AFC Central utviklet de en dyp rivalisering med Pittsburgh Steelers. Steelers var Oilers sin hovedrival i divisjonen, og per dags dato har Titans spilt flere kamper mot dem enn noen andre lag i NFL.[29] Steelers og Oilers var kompetitive på 70-tallet, og møttes i to AFC Championship-kamper på rad mot slutten av tiåret. Begge lagene slet på 80-tallet, men kom tilbake på 90-tallet. Etter at Oilers flyttet til Tennessee, og NFL omorganiserte divisjonene i 2002, har rivaliseringen roet seg ned.

Baltimore Ravens[rediger | rediger kilde]

På slutten av 90-tallet og tidlig 2000-tallet etter at de ble til Titans, hadde laget en kort rivaliseringen med Baltimore Ravens, især etter at tidligere quarterback for Titans Steve McNair gikk til Ravens. Etter NFLs omorganisering i 2002 roet rivaliseringen seg noe,[30] men Titans har møtt Ravens fire ganger i sluttspillet,[31], sist i NFL-sluttspillet i 2020–21 hvor de tapte 20–13 mot Ravens, som hadde femte seed.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Flameheads[rediger | rediger kilde]

I Titans' første sesong i sitt nye stadion ble seksjonen nær målsonen kjent som «the Flame Pit» og tilhengere begynte å bruke hodeplagg som lignet på flammer.[32] De kalles for «Flameheads» og kostymene ble populære i løpet av Titans' storhetstid tidlig på 2000-tallet.[33][34] Flammer er generelt sett nært knyttet til organisasjonen da titanen Promoetheus i gresk mytologi stjal flammer og gav det til menneskeheten.

Cheerleadere og maskot[rediger | rediger kilde]

Tennessees cheerleadere går under navnet Tennessee Titans Cheerleaders og representerer laget i NFL. De fremfører under alle hjemmekamper i Nissan Stadium og inkluderer ofte lagets maskot, T-Rac, i rutiner. De har 28 medlemmer, inkludert ni menn, med fire kapteiner.[35] De fremfører en rekke danser og inkluderer vågale stunts. De deltar også ofte i arrangementer i lokalsamfunnet. Da laget gikk under navnet Houston Oilers var cheerleadergruppen kalt The Derrick Dolls.

Vaskebjørnen T-Rac er lagets maskot og debuterte under en sesongoppkjøringskamp mot Atlanta Falcons i august 1999. Vaskebjørnen er delstatsdyret for Tennesse. T-Rac er også tilstede under alle hjemmekamper i Nissan Stadium og i forskjellige arrangementer i Tennessee. Han har blant annet blitt sendt ned en zipline i stadionet og blitt firet ned fra bygninger i Nashville.

Stadiontradisjoner[rediger | rediger kilde]

I fjerde kvarter av hjemmekamper spilles en video med «office linebacker» Terry Tate, spilt av Lester Speight, som roper slagordet sitt, «the pain train's coming!» Dette følges av låten «Folsom Prison Blues» av Johnny Cash, som er svært populær i Nashville.[36]

Hver gang Titans får en første down i Nissan Stadium spiller storskjermen en scene fra filmen 300 hvor spartanerne roper etter at kong Leonidas spør, «What is your profession?» Titans' tilhengere roper deretter «HA-OOH! HA-OOH! HA-OOH!»

Sesongresultater[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over Tennessee Titans’ sesonger

Merkbare spillere[rediger | rediger kilde]

Se også: Liste over spillere for Tennessee Titans

Nåværende spillerstall[rediger | rediger kilde]

Spillerstall Tennessee Titans
Quarterbacks

Running backs

Wide receivers

Tight ends

Offensive linemen

Defensive linemen

Linebackers

Defensive backs

Special teams

Restricted FAs

Nykommere i kursiv

Spillerstall oppdatert 30. mai 2023

88 aktive, 1 free agent(s), 2 usignert

→ Spillerstaller i AFC → Spillerstaller i NFC


Pensjonerte numre[rediger | rediger kilde]

Houston / Tennessee Oilers / Titans pensjonerte numre
Nr. Spiller Posisjon År Pensjonert
1 Warren Moon QB 1984–1993 1. oktober 2006
9 Steve McNair QB 1995–2005 15. september 2019
27 Eddie George RB 1996–2003 15. september 2019
34 Earl Campbell RB 1978–1984 13. august 1987
43 Jim Norton S/P 1960–1968
63 Mike Munchak G 1982–1993 16. november 1994
65 Elvin Bethea DE 1968–1983 4. august 1983
74 Bruce Matthews G 1983–2001 8. desember 2002

[37]

Pro Football Hall of Famere[rediger | rediger kilde]

Houston Oilers / Tennessee Oilers / Titans Hall of Famers
Spillere
Nr. Navn Innlemmet Posisjon Sesonger
16 Blanda, GeorgeGeorge Blanda 1981 QB/K 1960–1966
29 Houston, KenKen Houston 1986 S 1967–1972
35 Johnson, John HenryJohn Henry Johnson 1987 FB 1966
34 Campbell, EarlEarl Campbell 1991 RB 1978–1984
18/40 Joiner, CharlieCharlie Joiner 1996 WR 1969–1972
63 Munchak, MikeMike Munchak 2001 OG 1982–1993
87 Casper, DaveDave Casper 2002 TE 1980–1983
65 Bethea, ElvinElvin Bethea 2003 DE 1968–1983
1 Moon, WarrenWarren Moon 2006 QB 1984–1993
74 Matthews, BruceBruce Matthews 2007 OT 1983–2001
78 Culp, CurleyCurley Culp 2013 DT 1974–1980
12 Stabler, KenKen Stabler 2016 QB 1980–1981
52 Brazile, RobertRobert Brazile 2018 LB 1975–1984
84 Moss, RandyRandy Moss 2018 WR 2010
68 Mawae, KevinKevin Mawae 2019 C 2006–2009
73 Hutchinson, SteveSteve Hutchinson 2020 OG 2012
Trenere og ansatte
Navn Innlemmet Posisjon Sesonger
Baugh, SammySammy Baugh 1963 Trener 1964
Gillman, SidSid Gillman 1983 Trener 1973–1974

Texas Sports Hall of Fame[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Texas Sports Hall of Fame

Titans Ring of Honor[rediger | rediger kilde]

I 1999 opprettet eieren Bud Adams et eget æresgalleri for laget etter lagets 40. sesong for å hedre tidligere spillere og ledelse. På 2010-tallet ble det omdøpt Titans Ring of Honor. Bum Phillips, Jeff Fisher og Floyd Reese er de nyeste medlemmene, som alle ble innlemmet i 2021 (26. september for Phillips, 21. november for de to andre).[37][38][39]

Stemt inn i Pro Football Hall of Fame
Houston / Tennessee Oilers / Titans Ring of Honor
Nr. Navn Posisjon År Innlemmet
65 Elvin Bethea DE 1968–1983 9. desember 1999
16 George Blanda QB 1960–1966
52 Robert Brazile LB 1975-1984 14. oktober 2018
34 Earl Campbell RB 1978–1984 9. desember 1999
— Mike Holovak GM 1989–1993
29 Ken Houston S 1967–1972
63 Mike Munchak G 1982–1993
43 Jim Norton P 1960–1968
74 Bruce Matthews G 1983–2001 8. desember 2002
1 Warren Moon QB 1984–1993 1. oktober 2007
— Bud Adams Eier/grunnlegger 1959–2013 7. september 2008
27 Eddie George RB 1996–2003 27. oktober 2008
9 Steve McNair QB 1995–2005
41/89 Frank Wycheck TE 1995–2003
— Bum Phillips Trener 1975–1980 26. september 2021
— Jeff Fisher Trener 1994–2010 21. november 2021
— Floyd Reese Trener/GM 1986–2006

Lagrekorder[rediger | rediger kilde]

Fet skrift viser spillere som fremdeles er på laget

Skrå skrift viser spillere som fremdeles er aktive, men ikke på laget

Pasningsyards (seriespill) (per slutten av 2021-sesongen)[40]

Yards på løp (seriespill) (per slutten av 2021-sesongen)[40]

Mottatte yards (seriespill) (per slutten av 2021-sesongen)[40]

Personale[rediger | rediger kilde]

Hovedtrenere[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over hovedtrenere for Tennessee Titans

Nåværende personale[rediger | rediger kilde]

Tennessee Titans personale
Administrasjon
  • Eier – KSA Industries
  • Kontrollerende eier – Amy Adams Strunk
  • President og CEO – Burke Nihill
  • General manager – Ran Carthon
  • Assistant general manager, strategy – Chad Brinker
  • Assistant general manager – Anthony Robinson
  • Vice president of football administration – Vin Marino
  • Vice president of player personnel – Ledig stilling
  • Director of college scouting – Jon Salge
  • Director of pro scouting – Brian Gardner
  • Assistant director of pro scouting – Kevin Turks
  • Pro scout – Blaise Taylor
  • College scout – Matt Miller
Hovedtrenere
Offensive coaches
  
Defensive coaches
  • Defensive coordinator – Shane Bowen
  • Assistant defensive line – Clint McMillan
  • Outside linebackers – Ryan Crow
  • Inside linebackers – Bobby King
  • Assistant inside linebackers – Zak Kuhr
  • Defensive pass game coordinator/cornerbacks − Chris Harris
  • Safeties – Scott Booker
  • Defensive quality control – Lori Locust og Justin Hamilton
Special teams coaches
Strength and conditioning
  • Strength and conditioning – Frank Piraino
  • Strength and conditioning assistant – Brian Bell

→ Trenerstall
→ Administrasjon
→ Mer NFL-personale

Radio og TV[rediger | rediger kilde]

Titans Radio Networks hovedstasjon på radio var lenge WKDF 103,3-FM. WGFX 104,5-FM, den originale stasjonen for Tennessee Oilers/Titans Radio har igjen blitt lagets hovedstasjon siden 2010-sesongen. Mike Keith er lagets hovedkommentator, og tidligere coach for Titans Dave McGinnis er lagets ekspertkommentator. Før McGinnis var det tidligere tight end for Titans Frank Wycheck som var ekspertkommentator. Larry Stone er også en del av laget, med oppdateringer om skader og scoringer. Titans Radio Network sendes på rundt 70 andre stasjoner.[41]

Laget ønsket lenge å ikke ha noen av sine kamper på Sirius XM Radio.[42] Ifølge Titans Radio network var dette et resulat av at Titans sin kontrakt med Citadel Broadcasting (som eier både WKDF og WGFX) var eldre enn satellittradio, og det var derfor ingen krav for at NFL skulle reservere rettighetene for satellittradio. I 2011 utvidet Titans avtalen sin med de eksisterende partneren, og gjorde det mulig for hjemmekamper å også sendes på SiriusXM. De var det siste laget i NFL som fikk i stand en slik avtale.[43]

De fleste sesongoppkjøringskampene sendes på Nexstar-stasjonen WKRN-TV, en partner av ABC i Nashville, sammen med et ukentlig tirsdagsprogram med hovedtreneren, The Mike Vrabel Show tidligere kjent som Titans on 2. Sesongoppkjøringskampene sendes på et nettverk av Nexstar-stasjoner i delstaten samt på noen partnerstasjoner i områder hvor Nexstar ikke eier stasjoner.

Seriespillkamper blir sendt på WTVF, som eies av CBS i Nashville. WZTV, eid av Fox, sender kamper dersom de spiller hjemme mot et NFC-lag (i tillegg til noen andre kamper og Thursday Night Football-kamper), WSMV-TV sender NBCs Sunday Night Football-kamper, og WKRN-TV, eid av ABC, sender ESPNs Monday Night Football.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Wyatt, Jim (4. april 2018). «The Story Behind Titans New Uniforms, and Helmet». TitansOnline.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 21. mars 2019. «The color palette navy, Titan blue, red, silver and white remains unchanged.» 
  2. ^ «Titans Fingertip Information». 2021 Tennessee Titans Media Guide (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 17. september 2021. 
  3. ^ «Tennessee Titans Team Capsule» (PDF). 2021 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 17. september 2021. 
  4. ^ «Tennessee Titans Team Facts». ProFootballHOF.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 19. mai 2020. 
  5. ^ «Titans Front Office». TennesseeTitans.com (engelsk). NFL Enterprises. Besøkt 16. september 2020. 
  6. ^ «Titans Practice Facility Renamed "Saint Thomas Sports Park"». TitansOnline.com (engelsk). NFL Enterprises. 11. juli 2013. Besøkt 1. juli 2019. 
  7. ^ Bouchette, Dan (29. oktober 2001). «Steelers-Oilers/Titans rivalry plays its final act in Pittsburgh under the Monday night spotlight» (engelsk). Pittsburgh Post-Gazette. Arkivert fra originalen 7. november 2001. Besøkt 21. mars 2019. 
  8. ^ «Tennessee will have a name of its own» (engelsk). Tennessee Titans. 29. juli 1998. Arkivert fra originalen 24. august 2000. Besøkt 21. mars 2019. 
  9. ^ a b «History: 1990s» (engelsk). Tennessee Titans. Arkivert fra originalen 8. april 2009. Besøkt 21. mars 2019. 
  10. ^ Pitoniak, Scott (9. desember 2003). «Years later, "Miracle" still legendary» (engelsk). National Football League. Arkivert fra originalen 11. desember 2003. Besøkt 21. mars 2019. 
  11. ^ Samuel, Michael (6. juli 2008). «Titans Decide To Change Their Home Uniform» (engelsk). Bleacher Report. Besøkt 21. mars 2019. 
  12. ^ «Bills vs. Titans in 2009 Hall of Fame Game» (engelsk). Pro Football Hall of Fame. 31. januar 2009. Besøkt 21. mars 2019. 
  13. ^ Kuharsky, Paul (21. november 2014). «RTC: It's white the rest of the way for Titans» (englsk). ESPN. Besøkt 21. mars 2019. 
  14. ^ Wyatt, Jim (20. november 2014). «Titans will stick with white jerseys». The Tennessean (engelsk). Besøkt 21. mars 2019. 
  15. ^ Wyatt, Jim (25. august 2015). «Ask Jim: Questions on O-Line, Mettenberger and More». TitansOnline.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. juli 2019. 
  16. ^ Hagemann, Andie (4. april 2018). «Titans unveil new uniforms ahead of 2018 season». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 22. mars 2019. 
  17. ^ Wolfe, Cameron (5. april 2018). «Titans' 20th season in Tennessee features new-look uniforms, helmets». ESPN.com (engelsk). ESPN Internet Ventures, LLC. Besøkt 22. mars 2019. 
  18. ^ Fullford, Brian. «For the Jaguars, Their History with the Titans Cuts Deep». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 19. juni 2022. 
  19. ^ Single, Eric (27. oktober 2016). «Jaguars-Titans hasn't always been so lackluster». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 19. juni 2022. 
  20. ^ Kouvaris, Sam. «Sam Kouvaris: Rivalry energy remains strong for Jaguars-Titans». The Florida Times-Union (engelsk). Besøkt 19. juni 2022. 
  21. ^ O'Bleness, Ryan (19. september 2018). «Tennessee Titans vs. Jacksonville Jaguars series history: head-to-head records». Big Cat Country (engelsk). SB Nation. Besøkt 19. juni 2022. 
  22. ^ Vega, Robert (20. september 2009). «Texans-Titans: A Future Classic Rivalry». Bleacher Report (engelsk). Besøkt 19. juni 2022. 
  23. ^ «Tennessee Titans game history against Houston Texans». Clarksville Online (engelsk). 8. januar 2022. Besøkt 19. juni 2022. 
  24. ^ «Rivalry Between Titans, Texans Grows Stronger». www.tennesseetitans.com (engelsk). 20. november 2009. Besøkt 19. juni 2022. 
  25. ^ Wolf, Jason (26. september 2017). «Titans vs. Texans: 5 memorable games in the rivalry». The Tennessean (engelsk). Besøkt 19. juni 2022. 
  26. ^ «Tennessee Titans vs. Indianapolis Colts Results» (engelsk). The Football Database. Besøkt 22. mars 2019. 
  27. ^ Gray, Nicklaus (6. oktober 2019). «Is Titans-Bills a rivalry? Let's evaluate.». The Tennessean (engelsk). Besøkt 2. januar 2020. 
  28. ^ «Adams draws $250K fine from NFL» (engelsk). ESPN. 16. november 2009. Besøkt 22. mars 2019. 
  29. ^ Boclair, David (4. september 2013). «Titans-Steelers matchup nothing new, then or now» (engelsk). Nashville Post. Besøkt 22. mars 2019. 
  30. ^ Hensley, Jamison (12. oktober 2018). «A punch to the gut: Why Ravens-Titans feud was once NFL's best». ESPN.com (engelsk). Besøkt 2. februar 2020. 
  31. ^ Gray, Nick (10. januar 2020). «Titans-Ravens playoff history filled with road upsets, one-and-done No. 1 seeds». The Tennessean (engelsk). Besøkt 5. april 2020. 
  32. ^ «TENNESSEE TITANS: FLAME BROTHER nettside=Vice.com» (engelsk). 23. september 2016. Besøkt 10. september 2021. 
  33. ^ «Tennessee Titans Pictures - Flameheads». Flameheads.com (engelsk). Besøkt 9. mars 2022. 
  34. ^ «Thigpen a no-go; Wilkins kicks well». ESPN.com (engelsk). Besøkt 9. mars 2022. 
  35. ^ «Cheerleaders Home». TennesseeTitans.com (engelsk). Besøkt 10. september 2021. 
  36. ^ Cooper, Peter (2. februar 2018). «Back in Black: Exploring Johnny Cash's Nashville». WhereTraveler.com (engelsk). Besøkt 10. september 2021. 
  37. ^ a b «Retired Jersey Numbers & Titans/Oilers Hall of Fame» (PDF). 2017 Tennessee Titans Media Guide (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 26. september 2017. Arkivert fra originalen (PDF) 19. januar 2018. Besøkt 22. mars 2019. 
  38. ^ Wyatt, Jim (14. juli 2021). «Titans Organization Adds Three - Bum Phillips, Jeff Fisher and Floyd Reese - To Ring of Honor». TennesseeTitans.com (engelsk). Besøkt 24. november 2021. 
  39. ^ Arthur, Ben (21. november 2021). «Tennessee Titans induct Jeff Fisher, Floyd Reese into franchise's Ring of Honor». Tennessean.com (engelsk). Besøkt 24. november 2021. 
  40. ^ a b c «Titans Leaders» (engelsk). Football Reference. Besøkt 21. mars 2019. 
  41. ^ «Gamedays on Titans Radio». TitansOnline.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 28. mars 2020. Besøkt 11. februar 2020. 
  42. ^ Sirius XM Radio promomateriale. Hentet 28. november 2008.
  43. ^ Kuharsky, Paul (16. juni 2011). «At long last, Titans Radio goes satellite» (engelsk). ESPN. Besøkt 22. mars 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tennessee_Titans&oldid=23586119»