New England Patriots

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
New England Patriots
Amerikansk fotball New England Patriots i NFL-sesongen 2019
New England Patriots
Drakter
Patriots 12uniforms.png
Maskot Pat Patriot
Lagfarger Marineblå, Rød, Sølv, Hvit[1][2]

                   

Laginformasjon
Stiftet 16. november 1959; 59 år siden (1959-11-16)[3]
By USA Foxborough

Massachusetts Massachusetts

Kallenavn The Pats
Conference American Football Conference
Division AFC East
Ledelse
Eier Robert Kraft
General manager Bill Belichick (de facto)
Hovedtrener Bill Belichick
Laghistorie
  • Boston Patriots (1960–1970)[4]
  • Bay State Patriots (1971)[5]
  • New England Patriots (1971–nå)
Meritter
  • Super Bowls: (6)
2001 (XXXVI), 2003 (XXXVIII), 2004 (XXXIX), 2014 (XLIX), 2016 (LI), 2018 (LIII)
  • Conference-titler: (11)
AFC: 1985, 1996, 2001, 2003, 2004, 2007, 2011, 2014, 2016, 2017, 2018
  • Divisjonstitler: (20)
AFL East: 1963
AFC East: 1978, 1986, 1996, 1997, 2001, 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018
  • Playoff-kamper: (26)
AFL: 1963
NFL: 1976, 1978, 1982, 1985, 1986, 1994, 1996, 1997, 1998, 2001, 2003, 2004, 2005, 2006, 2007, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018
Hjemmebane
Gillette stadium.jpg
New England Patriots' hjemmebane
Stadionnavn Gillette stadium
Bygget 2002
Kapasitet 65 878


New England Patriots er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Greater Boston-regionen. Laget konkurrer i National Football League (NFL) i ligaens American Football Conference (AFC) i AFC East-divisjonen. Laget spiller hjemmekampene sine i Gillette Stadium i Foxborough, Massachusetts, 34 kilometer sørvest for Boston, Massachusetts og 32 kilometer nordøst for Providence, Rhode Island. Gillette Stadium er også hovedkvarteret for franchisen.

Patriots var et av de original medlemene i American Football League (AFL), og ble med i NFL da de to ligaene ble sammenslått i 1970. Laget skiftet navn fra Boston Patriots da det ble flyttet til Foxborough i 1971. Fra 1971 til 2001 spilte laget hjemmekampene sine i Foxboro Stadium, før de flyttet til Gillette Stadium ved begynnelsen av 2002-sesongen. Rivaliseringen mellom Patriots og New York Jets ses på som et av de bitreste i ligaen.

Siden Bill Belichick tok over som hovedtrener, og Tom Brady ble lagets quarterback i 2000 har Patriots blitt et av de mest vellykkede lagene i NFLs historie, med 16 AFC East-titler i løpet av 18 sesonger siden 2001, og uten å hatt en tapende sesong i samme periode. Franchisen har satt flere rekorder, inkludert flest seiere i en periode på ti år (126 mellom 2003 og 2012), en seierrekke på 16 kamper i seriespill i 2007, den lengste seierrekken inkludert serie- og sluttspill i NFLs historie (21 kamper mellom oktober 2003 og oktober 2004), og flest fortløpende divisjonstitler vunnet av et lag i NFLs historie (10 divisjonstitler på rad mellom 2009 og 2018). Laget har rekorden for å ha deltatt i (9) go vunnet (6) flest Super Bowl-kamper med en hovedtrener-quarterback duo, samt rekord for å ha deltatt i flest Super Bowl-kamper totalt (11). Patriots er uavgjort med Pittsburgh Steelers for antall seiere i Super Bowl (6), og uavgjort med Denver Broncos for antall tap (5).

Tilhengere foran Bostno City Hall etter Super Bowl XXXVIII

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: New England Patriots historie

Den 16 november 1959 ble den åttende og siste franchisen i American Football League (AFL) tildelt Billy Sullivan, en bedriftslder fra Boston. I løpet av den neste vinteren fikk lokalbefolkningen komme med forslag for det offisielle navnet på laget. Det mest populære valget - som Sullivan endte opp med å velge - var "Boston Patriots", hvor "Patriots" var en referanse til kolonistene i De tretten kolonier som gjorde opprør mot britisk styre under den amerikanske revolusjonen, og som i juli 1776 eklærte USA som en selvstendig nasjon. Like deretter utviklet kunstneren Phil Bissell fra The Boston Globe logoen og maskoten "Pat Patriot".[6]

Laget hadde store problemer mesteparten av tiden deres i AFL, og de hadde ikke en fast hjemmebane. I løpet av tiden i ligaen spilte Patriots hjemmekamper på Nickerson Field, Harvard Stadium, Fenway Park, og Alumni Stadium. De spilte kun i én mesterskapskamp i AFL, på slutten av 1963-sesongen, hvor de tapte til San Diego Chargers, 51-10. Det tok 13 år før laget deltok i en mesterskapskamp i enten AFL eller NFL.[6]

Da NFL og AFL ble slått sammen i 1970 ble Patriots plassert i American Football Conference (AFC) East-divisjonen, hvor de fremdeles befinner seg.[6] Laget flytte til Foxboro Stadium i Foxborough, Massachusetts det følgende året, hvor de spilte hjemmekampene sine de neste 30 årene. Siden de nå flyttet ut a Boston annonserte de at navnet skulle endres fra Boston Patriots til Bay State Patriots,[5] men dette ble avslått av NFL. Den 22. mars 1971 ble det offentliggjort at laget endret sitt geografiske navn til New England.[6]

På 70-tallet hadde Patriots noe suksess, da de nådde slutspillet i 1976 som et wildcardlag, og igjen i 1978 etter å ha vunnet AFC East. De tapte den første kampen i sluttspillet begge gangene. Det var ikke før i 1985 at laget igjen nådde sluttspillet, og kom seg da helt til Super Bowl XX, som de tapte mot Chicago Bears 46-10. Patriots nådde sluttspillet igjen året etter, i 1986, men tapte nok en gang i første runde. Det skulle ta åtte år før laget nådde sluttspillet igjen. 1990-sesongen endte med et sluttresultat på 1-15 for Patriots. I løpet av de neste 14 årene byttet laget eier tre ganger, da Sullivanfamilien solgte laget til Victor Kiam i 1988, som solgte det videre til James Orthwein i 1992. Orthewin var ikke eier lenge, men det var en kontroversiell periode hvor han gjorde flere store endringer på laget. Han ansatte Bill Parcells, tidligere coach for New York Giants, i 1993. Sammen med markedsføringsgruppen sin søkte han om tillatelse fra NFL for å utvikle en ny visuell identitet og logo, og endret da primærfargene fra det tradisjonelle rødt, hvitt og blått til blå og sølv for lagets uniformer.[7] Orthwein hadde også planer om å flytte laget til hjembyen sin, St. Louis (sammen med et navnebytte til St. Louis Stallions), men solgte istedenfor laget for $175 millioneri 1994 til nåværende eier Robert Kraft.[6]

Siden da har Patriots solgt ut alle billetene på nesten hver eneste hjemmekamp både i Foxboro Stadium og Gillette Stadium.[6] Innen 2009 hadd franchisens totalverdi økt med over $1 milliard, til en verdi på $1.361 milliarder estimert av Forbes, tredje høyest i NFL bak Dallas Cowboys og Washington Redskins.[8][9][10] Per 2018 er Patriots den sjette mest verdifulle sportsfranchisen i verden ifølge Forbes, med en verdi på $3.7 milliarder.[11]

Parcells fortsatte som hovedtrener under det nye eierskapet, og førte Patritos til sluttspillet to ganger, inkluder Super Bowl XXXI som de tapte mot Green Bay Packers 35-21. Pete Carroll, som tok over etter Parcells, førte også Patriots til sluttspillet to ganger i 1997 og 98 før han ble avskjediget etter 1999-sesongen.[6]

Bill Belichick, som hadde vært defensive coordinator under Parcells, ble ansatt som lagets nye hovedtrener i 2000. Den nye hjemmebanen deres, Gillette Stadium, åpnet i 2002 og erstattet da Foxboro Stadium. Under Belichick vant laget Super bowl tre ganger på fire år (2001, 2003 og 2004) mot St. Louis Rams, Carolina Panthers og Philadephia Eagles, i den rekkefølgen. Patriots fullførte seriespillet i 2007 med et perfekt resultat, 16-0, og ble det fjerde laget i ligaens historie som hadde klart det, og det første siden ligaen utvidet sesongen til 16 kamper.[6] I Super Bowl XLII, lagets fjerde Super Bowl på syv år, tapte Patriots mot Giants, som ødela muligheten til å aslutte sesongen 19-0. Istedenfor ble Patriots det tredje laget i historien med sluttresultatet 18-1, sammen med San Francisco 49ers i 1984 og Chicago Bears i 1985.[12]

Patriots nådde Super Bowl igjen i 2012, men tapte nok en gang mot Giants, 21-17.[13] I 2015 tangerte Patriots rekorden for antall deltagelser i Super Bowl (8), da de møtte og slo regjerende mestere Seattle Seahawks 28-24, deres fjerde tittel.[14] Patriots ble det første laget til å ha deltatt i ni Super Bowls i sluttspillet i 2016-17 og møtte Atlanta Falcons i Super Bowl LI,[15] som også endte opp med å være lagets femte Super Bowl-seier,[16], tangert med Dallas Cowboys og San Francisco 49ers, og én seier bak Pittsburgh Steelers med seks. Kampen ble også den første i Super Bowl-historien som gikk til ekstraomganger.[17] Patriots forlenget rekorden på antall deltagelser til ti i sluttspillet 2017-18, men tapte mot Philadelphia Eagles i Super Bowl LII 4. februar 2018, i U.S. Bank Stadium i Minneapolis, Minnesota.[18] Laget nådde sin ellevte Super Bowl-kamp i Super Bowl LIII etter en seier mot Kansas City Chiefs i AFC Championship-kampen. De slo Los Angeles Rams 13-3, og tangerte Steelers for flest seiere i en Super Bowl-kamp med seks.[19][20]

Logoer og uniformer[rediger | rediger kilde]

Logoer[rediger | rediger kilde]

Nåværende logo, avdekket 3. juli 2013[21]

Den original hjelmlogoen var en simpel trekantet hatt, og ble kun brukt i 1960-sesongen. Fra 1961 til 1992 brukte Patriots en logo som viste en minuteman som hiket en fotball. Tekstlogoen brukte på den tiden en font med western-stil. Minutemanlogoen ble kjent som "Pat Patriot", som senere ble lagets maskot.[22]

I 1979 utarbeide Patriots i samarbeid med NFL Properties et nytt, simplere design som skulle erstatte Pat Patriot. Den nye logoen viste en blå og hvit profil av en minuteman i en trekantet hatt satt mot et flagg som viste tre røde striper separert av to hvite triper. Lagets eier på tiden, Billy Sullivan, betemte seg for å ha en avstemning mellom den gamle og den nye logoen med tilskuerene under hjemmekampen mot San Diego Chargers den 23. september, ved å måle støynivået på tilskuernes reaksjoner. Den nye logoen ble kraftig nedstemt, og konseptet ble lagt på hyllen.[23]

I 1993 ble en ny logo avduket, som avbildet det grå ansiktet til en minuteman med en rød, hvit og blå hatt som begynner som en trekantet hatt og glir over i en vaiende banner. Logoen har noen likheter med den som ble avvist i 1979. Den nye logoen ble kjent som "Flying Elvis" da mange mente den lignet på profilen til en ung Elvis Presley.[22] I 2000 ble blåfargen gjort mørkere.[22]

Den 3. juli 2013 annonserte Patriots en ny logo som erstattet fonten på den gamle tekstlogoen med blokkbokstaver, og endret noe på den trekantede hatten.[21]

Uniformer[rediger | rediger kilde]

1960–1992[rediger | rediger kilde]

Patriots brukte til å begynne med røde skjorter med hvite tall på hjemmebane, og hvite skjorter med røde tall på bortebane. Bege uniformenehadde hvite bukser og hvite hjelmer, først med hattelogoen over spillerens nummer, og så med "Pat Patriot"-logoen fra 1961 av.[24] En blå stripe ble lagt til de to røde stripene på hjelmen i 1964.[24] Nummerene på både borte- og hjemmeskjortene fikk en blå ytterlinje i 1973.[24] I 1979 var første gangen Patriots brukte røde bukser med de hvite skjortene, noe som skjedde sporadisk opp gjennom årene.[24] De røde buksene ble droppet i 1981, men kom tilbake i 1984. I 1988 ble de igjen droppet, men ble igjen tatt i bruk fra 1990 til 1992.[24]

1993–nå[rediger | rediger kilde]

Patriots gjennomgikk en total overhaling av identiteten sin før 1993-sesongen, som begnte med introduksjonen av "Flying Elvis"-logoen. De nye uniformene bestod av en kongeblå hjemmeskjorte og en hvitborteskjorte.[22] Hjelmen var sølv med Flying Elvis-logoen og ingen striper.[22] Begge uniformene brukte sølvbukser, først med striper utformet til å ligne på de som kom fra Flying Elvis-logoen, men disse ble endret til enkle røde og blå striper ette ren sesong. Da de debuterte hadde både hjemme- og bortedraktene røde number med en blå og hvit ytterlinje.[25]

I 1995 endret Patriots designet på nummerene, fra blokknummer til mer moderne, runde nummer med bakgrunnsskygge.[25] Patriots var et av de første lagene som adopterte sitt eget nummerdesign, en trende som ble populær blant andre lag over de neste 20 årene.[25]

I 2000 ble Patriots det eneste laget som droppet det nye nummerdesignet og gikk tilbake til blokknummer.[25] Samme år gjorde de blåfargen mørkere fra en kongeblå til en nautisk blå.[25] Misfornøyde med hvordan hvit og sølv så ut på bortekamper introduserte også laget blå bukser, som skulle gi bedre kontrast. For å matche buksene bedre endret de nummeret på de hvite skjortene fra rød til blå.[25]

Alternative uniformer[rediger | rediger kilde]

I 1994 brukte Patriots "Pat Patriot"-hjelmene og hvite stripete bukser, et design de ikke hadde brukt på to sesonger, i sammenheng med NFLs 75. jubileum. I 2002 fikk NFL-lag lov til å legge til en tredje permanent skjorte som kunne brukes i maks to gamer per sesong. Patriots valgte å introdusere en rød skjorte som deres alternative uniform, sammen med den gamle "Pat Patriot"-hjelmen.[22] I 2003 endre Patriots den alternative uniformen til en sølv-farget skjorte med blå bukser, og "Flying Elvis"-hjelmen.[22] Uniformen var identisk med den hvite skjorten, bare at alt hvitt var erstattet med sølv. Laget sluttet å bruke disse uniformene i 2007, og hadde ikke en alternativ uniform i 2008. I 2009 reintroduserte Patriots de røde uniformene, igjen sammen med "Pat Patriot"-hjelmen. En alternativ hvit borteskjorte ble også brukt sammen med den gamle helmen i én kamp, da med røde nummer for å feire 50-årsdagen for AFL. Det røde alternativet fikk en blå ytterlinje rundt nummerene i 2010, og forble slik gjennom 2012. I 2013 pensjonerte Patriots de alternative røde uniformene takket være en ny NFL-regel som bannlyste gamle hjelmer.[26]

I 2016 deltok Patriots i NFL Color Rush, og brukte monokrome marineuniformer den 22. september mot Houston Texans.[27] Disse draktene har kun blitt tatt i bruk én gang siden 2016, i en Thursday Night Football-kamp mot Indianapolis Colts den 4. oktober 2018.[28]

Rivaler[rediger | rediger kilde]

Super Bowl-bannere på Gillette Stadium før Patriots vant Super Bowl XLIX

I henhold til antall seiere har Patriots hatt flest kamper mot lag som enten er i eller har vært i AFC East-divisjonen. Dette inkluderer nåværende lag som New York Jets, Miami Dolphins og Buffalo Bills, samt tidligere lag som Indianapolis Colts.

New York Jets[rediger | rediger kilde]

Patriots' hovedtrener Bill Belichick ble "byttet" fra Jets til Patriots i 2000.[29]

Det næreste geografiske rivalen er New York Jets.[30] Patriots og Jets har vært i samme divisjon (nå AFC East) siden lagene ble stiftet i 1960, og har spilt mot hverandre minst to ganger i året siden.[31] Rivaliseringen mellom Jets og Patriots har blitt mer intens siden 1996, da hovedtrener Bill Parcells forlot Patriots for å bli hovedtrener for Jets; han ble erstattet av tidligere Jets coach Pete Carroll.[31] Fire år senere fikk Carroll sparken og Parcells' assistent, Bill Belichick, sa opp den samme dagen han ble annonsert som Jets sin nye hovedtrener for å bli hovedtrener for Patriots isteden.[32] Seks år etter det ble Eric Mangini, en av Belichick sine assistenter, hovedtrener for Jets.[33]

Bill Belichick fikk sin 200. seier som hovedtrener (inkl. serie- og sluttspill) den 22. november 2012 i en kamp hvor Patriots slo Jets 49-19; det var hans 163. seier som Patriots sin coach.[34] Patriots slo Jets i syvende uke av 2015 med stillingen 30-23. [35]

Baltimore/Indianapolis Colts[rediger | rediger kilde]

Patriots sin rivalisering med Baltimore/Indianapolis Colts varte mens de to lagene spilte sammen i AFC East (1970-2001). De to klubbene møttes i flere kamper, som 19. desember 1971 da en sen touchdown ga Patriots seieren 21-17; 18. september 1978 da Colts slo Patriots 34-27 under Monday Night Football, i hovedsak takket være Joe Washington; 4. september 1983 da Colts slo Patriots i ekstraomganger 29-23 i deres siste sesong i Baltimore.[36] Patriots slo Colts i to kamper på rad som gikk til ekstraomganger, 23-17 den 8. desember 1991 og 37-34 den 15. november 1992.[36]

The Pats mot Colts i 2011

Selv om de to lagene ble plassert i forskjellige divisjoner da NFL gjorde endringer i 2002 betydde det ikke slutten på feiden. Begge lagene var på tiden på toppen i AFC, og begge var under ledelsen av quarterbacks som trolig kom til å få en plass i Hall of Fame, Peyton Manning for Colts og Tom Brady for Patriots. Lagene møttes tre ganger på fire år (2003, 2004, 2006) i sluttspillet, og vinneren av kampene gikk videre til å vinne Super Bowl hver gang. Mannings plass i rivaliseringen begynte i hans rookisesong i 1998; i 1999 tapte han 31-28 i slutten av september etter at Patriots, ledet av Drew Bledsoe kjempet tilbake fra en Colts-ledelse på 28-7. Manning og Colts slo deretter Patriots 20-15 i Indianapolis den 12. desember. Brady-Manning rivaliseringen begynte 30. september 2001, i Bradys første startkamp i NFL, med en 44-13 seier for Patritos i Foxboro; den 21. oktober slo Patriots Colts i RCA Dome 38-17.[36]

Etter at Colts forlot AFC East i 2002 møttes de to lagene for første gang 30. november 2003, hvor Patriots vant 38-34 i de siste sekundene.[36] Colts avsluttet Patriots seks kamper lange seierrekke i rivaliseringen i november 2005,[36] og vant to ganger i 2006;[36] i AFC Championship Game kom Colts tlbake fra en stilling på 21-6 ved halftime; kampens leder ble endret eller uavgjort syv gamger i den andre halvdelen før en sen touchdown ga Colts en seier med stilling 38-34. Den 4. november 2007 møtes begge lagene i en sesong hvor ingen av dem hadde tapt en kamp så langt, Patriots var 8-0 og Colts var 7-0. Patriots vant en knapp seier, 24-20.[37] Colts vant igjen i 2008 og igjen i 2009. Mannings siste kamp mot Patriots som en spiller på Colts var i november 2010; en interception sent i kampen ga Patriots seieren 31-28.[38]

18. november 2012 møtte Patriots et Colts-lag ledet av quarterback Andrew Luck, og vant med stillingen 59-24.[39] Patriots slo også Colts den 12. januar 2014 med stillingen 43-22.[40] Patriots møtte COlts i sluttspillet igjen for tittelkampen i AFC den 18. januar 2015, hvor de vant 45-7.[41]

Buffalo Bills[rediger | rediger kilde]

Patriots og Bills var begge blant de første medlemmene av AFL, og spilte mot hverandre i en sluttspillkamp i ligaen. De to lagene har forblitt divisjonsrivaler siden NFL og AFL ble sammenslått. Før Tom Brady begynte å spille for Patriots hadde de to lagene en rolig rivalisering, med høydepunkt fra spillere som O.J. Simpson, Steve Grogan, Joe Ferguson, Jim Kelly og Drew Bledsoe. Etter at Brady tok over som franchisens quarterback har Patriots dominert Bills, med en statistikk på 29-3 i kamper i seriespill.[42] Patriots sine tilhengere har oftest et apatisk forhold med Bills, mens Bills sine tilhengere har lagt sitt hat på Patriots mer enn på noen annen rival.[43] Rivaliseringen har blitt mer intens i nyere år da flere spillere har spilt for begge lagene, og Bills gir vanligvis alt når de spiller mot Patriots under Rex Ryan, tidligere coach for Jets, som er kjent for trash-talk.[44]

Per 2018 innehar Tom Brady rekorden for flest seiere på Buffallo Bills sin hjemmebane, New Era Field, siden 2001, med 15 seiere slår han 18 av Bills sine quarterbacks som har startet for laget i samme periode. Andreplas går til Drew Bledsoe, som spilte for Bills fra 2002-04 og vant 14 ganger på hjemmebane.[45]

Miami Dolphins[rediger | rediger kilde]

Patriots sin første kamp mot Miami Dolphins var i 1996 i AFL, hvor Miami var et av to lag som debuterte i ligaen den sesongen. Dolphins dominerte Patriots på 70- og 90-tallet, men de to lagene forble kompetitive med hverandre i flere år før Tom Brady steppet inn. Brady slet tidvis mot Dolphins på 2000-tallet, men begynte å dominere på 2010-tallet. Patriots og Dolphins er de eneste to lagene i Super Bowl-eraen som har gått gjennom seriespillet ubeseiret. Dolphins gikk 14-0 i 1972 og Patriots gikk 16-0 i 2007.[46] Merkbare øyeblikk mellom kampene inkluderer Snowplow Gamme, tre kamper i sluttspillet, da Dolphins avduket sitt Wildcat offense mot Patriots,[47] og Miracle in Miami.[48]

Baltimore Ravens[rediger | rediger kilde]

Baltimore Ravens spilte sin førte kamp mot New England Patriots i 1996,[49] men rivaliseringen begynte først i 2007 med et bitter nederlag for Ravens, da Patriots vant 27-24 i en sesong de gikk ubeseiret gjennom seriespillet.[50] Rivaliseringen nådde et nytt nivå 2009 da Ravens tapte 27-21 i en kamp som involverte en konfrontasjon mellom Patriots sin quarterback Tom Brady og Ravens sin linebacker, Terrell Suggs.[51] Begge spillerne fortsatte kranglingen i media etter kampen. Ravens slo Patriots i AFC Wild Card-kampen i sluttspillet 2009 33-14.[52] Dette var den første gangen Ravens kom ut seirende i en kamp mot Patriots. Ravens møtte Patriots i den sjette uken i 2010-sesongen. Patriots endte opp med seieren 23-20 etter ekstraomganger, men det oppstod blæst rundt kampen etter at Patriots sin safety, Brandon Meriweather, taklet Ravens sin tight end Todd Heap i hjelmen.[53]

Tom Brady har en karrierestatistikk på 8-3 mot Baltimore Ravens.

Ravens spilte mot Patriots for tredje sesong på rad i mesterskapskampen i AFC 2012, hvor de tapte 23-20.[54] Rivaliseringen nådde et nytt nivå i denne kampen, da Ravens hadde en ledelse på 20-16 i det fjerde kvarter, men Patriots quarterback Tom Brady stupte inn i målsonen med 11 minutter igjen på klokken, og scoret kampens siste poeng.[54] Under Ravens siste possession i kampen kastet quarterback Joe Flacco en pasning til wide receiver Lee Evans i hjørnet av målsonen som så ut til å være en touchdown, før Sterling Moore slo ballen ut av hendene hans i siste sekund, og dermed tvingte Ravens til å prøve et field goal.[54] Med 11 sekunder igjen på klokken bommet Billy Cundiff fra 32 yards, som sendte Patriots videre mot Super Bowl XLVI for en omkamp mot New York Giants.[54]

Ravens sin første seier i en seriespillkamp var den 23. septembr 20120. Det var en følelsesladet kamp da receiver Torrey Smith deltok like etter at broren døde i en motorsykkelulykke kvelden før.[55] Smith fikk to touchdowns i en kamp som gikk frem og tilbake; Ravens utlignet fra å ligge 13 poeng back i først halvdel, og ledet 14-13, men Patriots scoret på slutten av det andre kvarteret og tok ledelsen 20-14. I tredje kvarter endret ledelsen seg to ganger, og Patriots gikk inn i fjerde med ledelsen 30-21. Ravens scoret på Smiths andre touchdown, før de ble stoppet på fjerde down. Patriots måtte punte på sin neste drive, i de siste to minuttene førte en pass interference straffe på Devin McCourty til at ballen ble plassert på Patriots 7-yard-linje. Den nye kickeren for Ravens, Justin Tucker, scoret et field goal fra 27 yards, som var kampens siste poeng og ga Ravens seieren 31-30. Det var noe kontrovers rundt dommerne, og Bill Belichick fikk en bot på $50 000 etter å ha strekt seg mot en av dommerene da de var på vei av banen.[56][57]

De to lagene møttes igjen i AFC Championship den 20 januar 2013, hvor Ravens vant 28-13.[58] Patriots ledet 13-7 ved halftime, men Ravens' forsvar slapp ingen poeng gjennom i andre halvdel.[58] Det var første gang noensinne at Brady tapte en hjemmekamp etter å ha ledet ved halftime, og første gang et bortelag hadde slått Patriots i AFC Championship.[58]

De to lagene møttes igjen i Gillette Stadium i sluttspillet den 10. januar 2015. Patriots lå etter med 14 poeng to ganger, men endte opp med å slå Ravens 35-31, og gikk dermed videre til AFC Championship.[59]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Cheerleadere og maskot[rediger | rediger kilde]

The Patriots sine cheerleadere i en rutine i 2007

Patriots sine cheerleadere er kjent som Patriots Cheerleaders.[60]

Patriots sin maskot er Pat Patriot, en minuteman fra den amerikanske revolusjonen ikledd Patriots' hjemmedrakt.[60]

Patriots har også ansatt en gruppe kjent som End Zone Militia. I hver kamp står omtrent ti menn kledd som minutemen back hver målsone. Når Patriots scorer en touchdown, field goal, conversion eller safety, avfyrer mennene en salve løspatroner fra flintlåsgevær. Ifølge et intervju på Loren & Wally Show on WROR 105.7 FM rundt Super Bowl XLIX brukes det dobbelt så mye krutt som man ellers ville gjort for at skudden skal høres på hele stadionen. Josh Pahigian, skribent for ESPN, inkluderte dette som den beste feiringen i ligaen i 2007.[61]

«Crazy Train» av Ozzy Osbourne har blitt den uoffisielle sangen for Patriots ved hjemmekamper og Super Bowl-kamper, etter å først ha blitt tatt i bruk da laget avholdt NFL Kickoff-kampen i Gillette Stadium 8. september 2005.[62][63]

Fasiliteter[rediger | rediger kilde]

Stadion[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Gillette Stadium

Gillette Stadium, Patriots' hjemmebane

Siden 2002 har Patriots' hjemmebane vært Gillette Stadium, med en prislapp på $350 millioner finansiert av Kraft. Lagets administrative kontorer, The Kraft Group samt Major League Soccer-laget New England Revolution, også eid av Kraft, er å finne på stadionen.[64] Banen, som før var gressbelagt, er siden 2006 dekket i FieldTurf[65] Patriots har en statistikk på 20-3 (S-T) på stadionen ved slutten av NFL-sesongen i 2018.[66][67] Området rundt stadionen ble i 2007 utviklet til å være et "livsstil- og underholdningssenter" med en prislapp på $375 millioner kalt Patriot Place, og inkluderer blant annet en fleretasjers restaurant og en bar kalt CBS Scene.[68]

Før 2002 spilte Patriots i Foxboro Stadium, og hadde gjort det siden 1971, lagets andre år i NFL etter sammenslåingen mellom AFL og NFL. Denne stadionen var også privatfinansiert. Den siste kampen i stadionen var mot Oakland Raiders under sluttspillet for AFC-divisjonen i 2001, kjent for snøstormen og "tuck rule".[64]

Patriots spilte på flere forskjellige stadioner i løpet av sin tid i American Football League og sitt første år i NFL, inkludert Nickerson Field (1960-62), Fenway Park (1963-68), Alumni Stadium (1969) og Harvard Stadium (1970).[64]

Fly[rediger | rediger kilde]

I 2017 kjøpte Patriots opp to Boeing 767-300ER for laget, et som backup, som stod klare før NFL-sesongen i 2017. Patriots var det første laget i ligaens historie som eide sine egne fly.[69] Det var på den tiden vanskeligere for profesjonelle lag å booke private charterfly, da flyselskaper droppet 8 lag for heller å fokusere på mer lønnsomme flyvninger.[70] De to flyene, N366AA og N39367, var tidligere eid av American Airlines fra 1991 til 2016. Flyene har fått kallenavnet "AirKrafts", etter lagets eier Robert Kraft.[71] Kraft lånte et av flyene ut for å transportere studenter til March for Our Lives i Washington D.C..[72]

Sesongrekorder[rediger | rediger kilde]

Sam "Bam" Cunningham holder franchisens rekord for rushing yards.

Rekorder[rediger | rediger kilde]

Patriots-rekorder
Kategori Spiller Rekord År spilt for Patriots
Passing[73] Tom Brady 70 514 passing yards 2000–nå
Rushing[74] Sam Cunningham 5 453 rushing yards 1973–1982
Receiving[75] Stanley Morgan 10 352 receiving yards 1977–1989
Scoring[76] Stephen Gostkowski 1 743 points 2006–nå
Coaching-seiere[77] Bill Belichick 280 seiere 2000–nå

Strategi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: New England Patriots strategi

Under hovedtrener Bill Belichick har Patriots tatt i bruk spesifikke strategier på og av banen. På banen har laget vanligvis brukt et "Erhardt-Perkins"-angrep og et "Fairbanks-Bullough" 3-4 forsvar, ofte henvist til som et two-gap 3-4 defensivt system.[78] Filosofien angående personalavgjørelser og spillplanlegging har fokusert på "lag"-konseptet,[79] med fokus på forberedelse, arbeidsmoral, allsidighet,[80] og avstand fra individuelt ego.[81] Denne tilnærmingen, som har ledet laget til seks Super Bowl-seiere under Belichick, ble analysert i boken Patriot Reign, utgitt i 2004.

Merkbare spillere[rediger | rediger kilde]

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Spillerstall New England Patriots
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Quarterbacks

Running backs

Wide receivers

Tight ends

Offensive linemen

Defensive linemen

Linebackers

Defensive backs

Special teams

Reservelister


Rookies i skråskrift

Spillerstall oppdatert 23. mai 2019
Depth chartOverganger
89 aktive, 1 inaktive, 2 usignert

Spillerstaller i AFCSpillerstaller i NFC


John Hannah spilte på Pats' offensive line fra 1973 til 1985.

Pensjonerte numre[rediger | rediger kilde]

New England Patriots pensjonerte numre
Nr. Spiller Posisjon Tenure Pensjonert
20 Gino Cappelletti WR, K 1960–1970
40 Mike Haynes CB 1976–1982
57 Steve Nelson LB 1974–1987 11. juli 1988
73 John Hannah G 1973–1985
78 Bruce Armstrong T 1987–2000 2000
79 Jim Lee Hunt DL 1960–1971
89 Bob Dee DL 1960–1967

New England Patriots Hall of Fame[rediger | rediger kilde]

New England Patriots har 22 tidligere spillere og to andre medlemmer i lagets æresgalleri, etablert i 1991.[82] En komité bestående av media og personale valgte 11 spillere mellom 1991 og 2001. I 2007, året før åpningen av The Hall at Patriot Place, ble det introdusert en ny nominasjonskomité som skulle velge tre kandidater som skulle inkluderes i en avstemning på internett for å velge ett nytt medlem i lagets æresgalleri.[83] For å kvalifiseres må en spiller eller coach vært pensjonert i minst fire år.[84] En utvalgskomité møtes hvert femte år siden 2011 og kan stemme en spiller som har vært pensjonert i minst 25 sesonger inn i æresgalleriet.[85]

Den tidligere eieren Billy Sullivan ble innlemmet i æresgalleriet av nåværende eier Robert Kraft i mars 2009, under Patriots sin 50. sesong.[86]

Fire av disse spillerne har også blitt inkludert i Pro Football Hall of Fame. Patriots har offisielt pensjonert syv uniformnumre.[87]

New England Patriots Hall of Fame
Spillere
Nr. Navn Posisjoner Sesonger Innlemmet Nr. Navn Posisjoner Sesonger Innlemmet
73 John Hannah G 1973–1985 1991 (Pro: 1991) 87 Ben Coates TE 1991–1999 2008
85 Nick Buoniconti LB 1962–1968 1992 (Pro: 2001) 35 Jim Nance FB 1965–1971 2009
20 Gino Cappelletti WR/K 1960–1970 1992 39 Sam Cunningham RB 1973–1982 2010
89 Bob Dee DL 1960–1967 1993 11 Drew Bledsoe QB 1993–2001 2011
79 Jim Lee Hunt DT 1960–1971 1993 56 Jon Morris C 1964–1974 2011
57 Steve Nelson LB 1974–1987 1993 80 Troy Brown WR/PR/CB 1993–2007 2012
15 Vito "Babe" Parilli QB 1961–1967 1993 54 Tedy Bruschi LB 1996–2008 2013
40 Mike Haynes CB 1976–1982 1994 (Pro: 1997) 24 Ty Law CB 1995–2004 2014 (Pro: 2019)
14 Steve Grogan QB 1975–1990 1995 55 Willie McGinest LB/DE 1994–2005 2015
56 Andre Tippett LB 1982–1993 1999 (Pro: 2008) 65 Houston Antwine DL 1961–1971 2015
78 Bruce Armstrong T 1987–2000 2001 33 Kevin Faulk RB 1999–2011 2016
86 Stanley Morgan WR 1977–1989 2007 26 Raymond Clayborn CB 1977-1989 2017
Andre
Navn Posisjoner Sesonger Innlemmet Navn Posisjoner Sesonger Innlemmet
Billy Sullivan Eier og grunnlegger 1960–1988 2009 Gil Santos Kringkaster 1972–1979
1991–2012
2013
New England Patriots i Pro Football Hall of Fame
Spillere
Nr. Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet
28 Curtis Martin RB 1995–1997 2012
55 Junior Seau LB 2006–2009 2015
81 Randy Moss WR 2007–2010 2018
Personale og coacher
Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet
Bill Parcells Head coach 1993–1996 2013

Tiårslag[rediger | rediger kilde]

1960-tallet (AFL)[rediger | rediger kilde]

I november 1971 stemte tilhengere på et tiårslag for Patriots, som del av feiringen rundt lagets ti år i American Football League.[88] I 2009 ble det lagt til ekstra spillere for returner, special team og coach.[89]

1970-, 80-, og 90-tallet[rediger | rediger kilde]

I mars 2009, som del av lagets 50-årsdag, laget en gruppe lokale mediafolk og andre involverte i laget tiårslag for 70-, 80-, og 90-tallet.[89]

2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Den 16. mars 2010 laget utvalgskomitéen for Patriots æresgalleri et tiårslag for 2000-tallet.[88][90]

Jubileumslag[rediger | rediger kilde]

35-årsdag (1994)[rediger | rediger kilde]

I 1994 laget en gruppe bestående av lokalt mediapersonale et jubileumslag for lagets 35-årsdag.[88]

50-årsdag (2009)[rediger | rediger kilde]

I 2009 laget utvelgingskomitéen for Patriots Æresgalleri et jubileumslag for lagets 50-årsdag.[88]

Draft picks i første runde[rediger | rediger kilde]

Nøkkel[rediger | rediger kilde]

Tabellnøkkel
^ Indikerer at spilleren ble tatt opp i Pro Football Hall of Fame.
 *  Første valg av alle
Indikerer at spilleren ble valgt ut til Pro Bowl i løpet av karrieren.
Patriots draftet ikke en spiller i første runde det året.
År Hvert år lener til en artikkel om det årets draft i AFL, Common eller NFL.
Valg Indikerer nummeret i den første runden.
Posisjon Indikerer spillerens posisjon i NFL.
College Spillerens lag i College Football.
Nøkkel - Posisjoner
C Center CB Cornerback DB Defensive back DE Defensive end
DL Defensive lineman DT Defensive tackle FB Fullback FS Free safety
G Guard HB Halfback K Placekicker KR Kick returner
LB Linebacker LS Long snapper OT Offensive tackle OL Offensive lineman
NT Nose tackle P Punter PR Punt returner QB Quarterback
RB Running back S Safety SS Strong safety TB Tailback
TE Tight end WR Wide receiver        


New England Patriots draft picks i første runde
År # Spillernavn Posisjon College Merknader
Boston Patriots (1960–1970)
1960 Schwedes, GerhardGerhard Schwedes RB Syracuse a 
1961 2 Mason, TommyTommy Mason RB Tulane b 
1962 6 Collins, GaryGary Collins WR Maryland c 
1963 7 Graham, ArtArt Graham WR Boston College d 
1964 1 Concannon, JackJack Concannon * QB Boston College e 
1965 7 Rush, JerryJerry Rush OT Michigan State f 
1966 3 Singer, KarlKarl Singer OT Purdue d 
1967 21 Charles, JohnJohn Charles CB Purdue
1968 6 Byrd, DennisDennis Byrd DE NC State
1969 6 Sellers, RonRon Sellers WR Florida State
1970 4 Olsen, PhilPhil Olsen DT Utah State
New England Patriots (1971–present)
1971 1 Plunkett, JimJim Plunkett * QB Stanford
1972 Ingen picks g 
1973 4 Hannah, JohnJohn Hannah ^ OG Alabama
1973 11 Cunningham, SamSam Cunningham RB USC h 
1973 19 Stingley, DarrylDarryl Stingley WR Purdue i 
1974 Ingen picks j 
1975 16 Francis, RussRuss Francis TE Oregon
1976 5 Haynes, MikeMike Haynes ^ CB Arizona State
1976 12 Brock, PetePete Brock C Colorado k 
1976 21 Fox, TimTim Fox S Ohio State l 
1977 16 Clayborn, RaymondRaymond Clayborn CB Texas m 
1977 25 Morgan, StanleyStanley Morgan WR Tennessee
1978 18 Cryder, BobBob Cryder OG Alabama
1979 25 Sanford, RickRick Sanford CB South Carolina
1980 14 James, RolandRoland James CB Tennessee
25 Ferguson, VagasVagas Ferguson RB Notre Dame n 
1981 19 Holloway, BrianBrian Holloway OT Stanford
1982 1 Sims, KennethKenneth Sims * DE Texas
27 Williams, LesterLester Williams DT Miami (FL) o 
1983 15 Eason, TonyTony Eason QB Illinois
1984 1 Fryar, IrvingIrving Fryar * WR Nebraska p 
1985 28 Matich, TrevorTrevor Matich C BYU q 
1986 26 Dupard, ReggieReggie Dupard RB SMU
1987 23 Armstrong, BruceBruce Armstrong OT Louisville
1988 17 Stephens, JohnJohn Stephens RB Northwestern State
1989 16 Dykes, Hart LeeHart Lee Dykes WR Oklahoma State
1990 8 Singleton, ChrisChris Singleton LB Arizona r 
10 Agnew, RayRay Agnew DE NC State s 
1991 11 Harlow, PatPat Harlow OT USC t 
14 Russell, LeonardLeonard Russell RB Arizona State u 
1992 13 Chung, EugeneEugene Chung OT Virginia Tech v 
1993 1 Bledsoe, DrewDrew Bledsoe * QB Washington State
1994 4 McGinest, WillieWillie McGinest DE USC
1995 23 Law, TyTy Law CB Michigan
1996 7 Glenn, TerryTerry Glenn WR Ohio State
1997 29 Canty, ChrisChris Canty CB Kansas State
1998 18 Edwards, RobertRobert Edwards RB Georgia w 
22 Jones, TebuckyTebucky Jones CB Syracuse
1999 17 Woody, DamienDamien Woody C Boston College x 
28 Katzenmoyer, AndyAndy Katzenmoyer LB Ohio State y 
2000 Ingen picks z 
2001 6 Seymour, RichardRichard Seymour DT Georgia
2002 21 Graham, DanielDaniel Graham TE Colorado aa 
2003 13 Warren, TyTy Warren DT Texas A&M bb 
2004 21 Wilfork, VinceVince Wilfork DT Miami (FL) cc 
32 Watson, BenjaminBenjamin Watson TE Georgia
2005 32 Mankins, LoganLogan Mankins OG Fresno State
2006 21 Maroney, LaurenceLaurence Maroney RB Minnesota
2007 24 Meriweather, BrandonBrandon Meriweather S Miami (FL) dd 
2008 10 Mayo, JerodJerod Mayo LB Tennessee ee 
2009 Ingen picks ff 
2010 27 McCourty, DevinDevin McCourty CB/S Rutgers gg 
2011 17 Solder, NateNate Solder OT Colorado
2012 21 Jones, ChandlerChandler Jones DE Syracuse
25 Hightower, Dont'aDont'a Hightower LB Alabama
2013 Ingen picks hh 
2014 29 Easley, DominiqueDominique Easley DT Florida
2015 32 Brown, MalcomMalcom Brown DT Texas
2016 Ingen picks ii 
2017 Ingen picks jj 
2018 23 Wynn, IsaiahIsaiah Wynn OT Georgia
31 Michel, SonySony Michel RB Georgia
2019 32 Harry, N'KealN'Keal Harry WR Arizona State

Ansatt personale[rediger | rediger kilde]

Patriots har hatt 14 forskjellige coaches gjennom historien. Deres første coach var Lou Saban, som coachet dem til en 7-12-0-sesong i 1960/1961. Bill Belichick er den som har vært coach lengst for Patriots.[91]

New England Patriots personale
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Kontoransatte
Head coach
Offensive coaches


 
Defensive coaches
Special teams coaches
Strength and conditioning

Coaching staff
Management
Mer NFL-personale

AFC East
BUF
MIA
NE
NYJ
North
BAL
CIN
CLE
PIT
South
HOU
IND
JAX
TEN
West
DEN
KC
LAC
OAK
NFC East
DAL
NYG
PHI
WAS
North
CHI
DET
GB
MIN
South
ATL
CAR
NO
TB
West
ARI
LAR
SF
SEA

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

"Spygate"[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Spygate

I løpet av NFL-sesongen i 2017 ble New England Patriots disiplinert av ligaen for å a filmet New York Jets sine defensive coaches singaler fra et uatorisert område under en kamp 9. september 2007.[92][93] Å filme motstanderes trenere er ikke mot reglene i NFL, men det finnes oppmerkede felt hvor ligaen tillater det. Etter en etterforskning delte NFL ut en bot på $500 000 til Patriots sin hovedtrener Bill Belichick, og en bot på $250 000 til Patriots. Laget miste også sitt pick i første runde i NFL Draft i 2008, som ville vært pick nummer 31 totalt.[94]

"Deflategate"[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Deflategate

Under AFC Championship-kampen i 2015 mot Indianapolis Colts dukket det opp påstander om at Patriots brukte fotballer som ikke var helt oppblåst. Det ble påstått at det var ansatte i Patriots som selv tømte luft ut av ballene for å gi laget en urettferdig fordel i løpet av sluttspillet.[95][96] Det ble gjennomført en langvarig etterforskning som resulterte i en full rapport publisert i mai 2015.[97][98] Rapporten viste at ballene brukt av Patriots, som spilte på hjemmebane, hadde lavere lufttrykk i gjennomsnitt en ballene brukt av Colts. Det kom også frem rykter om kommunikasjon mellom Tom Brady og to garderobearbeidere fra Patriots, som hintet mot at Brady "trolig visste om" situasjonen, og at Patriots personale tok luft ut av fotballene med vilje.[98] En senere studie gjennomført av American Enterprise Institute mente at metodene og bevisene fra rapporten var upålitelige og feilaktige.[99]

I etterkant av hendelsen ble Brady suspendert uten lønn av NFL i de første fire kampene i NFL-sesongen i 2015, Patriots fikk en bot på $1 million kroner, og ble tvunget til å gi fra seg sitt pick i første runde av NFL Draft i 2016 og sitt pick i fjerde runde av NFL Draft i 2017. Brady anket suspensjonen sin som etter hvert ble opphevet av United States District Court for the Southern District of New York. Ett år senere gjeninnførte United States Court of Appeals for the Second Circuit suspensjonen i forkant av NFL-sesongen i 2016.[100] Brady gikk eventuelt med på straffen sin i 2016, men ledet allikevel Patriots til en seier i Super Bowl LI i slutten av sesongen.[101]

Radio og TV[rediger | rediger kilde]

Patriots' hovedkanal på radio er WBZ-FM (98.5 FM, også kjent som "The Sports Hub"),[102] som eies av Beasley Broadcast Group.[103] Det utvidede radionettverket kalles New England Patriots Radio Network, med 37 stasjoner over syv stater.[102] Gil Santos og Gino Cappelletti var kommentatorlaget frem til de pensjonerte seg etter 2012-sesongen. Santos ble erstattet med Bob Socci.[102] Tidligere quarterback for Patriots, Scott Zolak, ble med på radiolaget i 2011-sesongen som en sidelinjeanalytiker, og erstattet i 2013 Cappelletti som ekspertkommentator.[102]

Sesongoppkjøringskamper som ikke vises på nasjonal TV vises på CBS sin kanal WBZ-TV, som også viser mesteparten av Patriots sine seriespillkamper ettersom at CBS har rettighetene til de fleste kampene i AFC. Når Patriots spiller vert for et NFC-lag i løpet av seriespillet sendes kampene på Fox Broadcasting Companys WFXT-TV og NBC Sunday Night Football-kamper sendes på "NBC Boston" sitt kanalnettverk, ledet av WBTS-LD.[102] Sesongoppkjøringskamper ble sendt på ABCs WCVB-TV fra 1995 til de ble byttet over til WBZ i 2009 (WVCB sender også ESPN sine Monday Night Football-kamper hvor Patriots spiller).[102] Don Criqui var hovedkommentator mellom 1995 og 2012, med Randy Cross som ekspertkommentator og Mike Lynch som reporter på sidelinjen.[102] Lynch ble i 2009 erstattet av reporter for WBZ, Steve Burton.[102]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The Evolution of the Patriots Logo and Uniform». Patriots.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 18. februar 2019. 
  2. ^ «New England Patriots Team Capsule» (PDF). 2018 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 9. august 2018. Besøkt 18. februar 2019. 
  3. ^ «The History of the New England Patriots». Patriots.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 18. februar 2019. 
  4. ^ «New England Patriots Team Facts». Pro Football Hall of Fame. 5. november 2015. Besøkt 18. februar 2019. 
  5. ^ a b Palma, Briana (22. april 2015). «How much do you know about the Patriots?». Patriots.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 15. november 2015. Besøkt 18. februar 2019. 
  6. ^ a b c d e f g h «Historical Dates – Patriots History». Patriots.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 28. august 2015. Arkivert fra originalen 6. juni 2015. Besøkt 18. februar 2019. 
  7. ^ Plaschke, Bill (20. januar 2008). «For this dandy doodle, designer was more like a 30-minute man». Los Angeles Times (engelsk). Arkivert fra originalen 8. januar 2009. 
  8. ^ «#3 New England Patriots». Forbes (engelsk). 2. september 2011. Besøkt 19. februar 2019. 
  9. ^ «NFL Team Valuations». Forbes (engelsk). 2. september 2011. Besøkt 19. februar 2019. 
  10. ^ Badenhausen, Kurt (7. september 2011). «The NFL's Most Valuable Teams». Forbes (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  11. ^ Badenhausen, Kurt (18. juli 2018). «Full List: The World's 50 Most Valuable Sports Teams Of 2018». Forbes (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  12. ^ «13 NFL teams that came closest to unbeaten regular seasons». USA TODAY (engelsk). 7. september 2017. Besøkt 19. februar 2019. 
  13. ^ «2012 Super Bowl» (engelsk). National Football League. Besøkt 19. februar 2019. 
  14. ^ «2015 Super Bowl» (engelsk). National Football League. Besøkt 19. februar 2019. 
  15. ^ Burke, Chris (30. juni 2017). «AFC Championship instant analysis: Patriots pound Steelers to reach another Super Bowll». Fox Sports (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  16. ^ Hoffman, Benjamin (5. februar 2017). «Here’s How the Patriots Won Their Fifth Super Bowl» (engelsk). The New York Times. Besøkt 19. februar 2019. 
  17. ^ Acee, Kevin (5. februar 2017). «Patriots win wild, historic Super Bowl». sandiegouniontribune.com (engelsk). Arkivert fra originalen 5. september 2017. Besøkt 19. februar 2019. 
  18. ^ King, Peter (22. januar 2018). «Peter King's Monday Morning QB: SB52—Pats v Eagles». SI.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  19. ^ «Super Bowl LIII - Los Angeles Rams vs. New England Patriots - February 3rd, 2019». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  20. ^ «Patriots tie Steelers with 6th Super Bowl win». Pittsburgh Post-Gazette (engelsk). Besøkt 8. februar 2019. 
  21. ^ a b Sessler, Marc (3. juli 2013). «New England Patriots debut new, bolder logo» (engelsk). National Football League. Arkivert fra originalen 10. september 2015. Besøkt 19. februar 2019. 
  22. ^ a b c d e f g «Patriots' Uniform Evolves From Flying Elvis Over The Years» (engelsk). NESN. 20. juli 2013. Besøkt 19. februar 2019. 
  23. ^ Lukas, Paul (28. juli 2011). «The untold story behind the Patriots logo» (engelsk). ESPN.com. Besøkt 19. februar 2019. 
  24. ^ a b c d e «History of NFL Uniforms: New England Patriots» (engelsk). National Football League. Arkivert fra originalen 23. oktober 2016. Besøkt 19. februar 2019. 
  25. ^ a b c d e f «Evolution of the Patriots' Uniform» (engelsk). National Football League. Besøkt 19. februar 2019. 
  26. ^ Charlotin, Randolph (18. september 2013). «New NFL Safety Rule Forbids Alternate Helmets» (engelsk). Bleacher Report. Besøkt 19. februar 2019. 
  27. ^ Fiske, Angelique (13. september 2016). «Check out the 2016 Patriots Color Rush Jerseys». Patriots.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 19. februar 2019. 
  28. ^ Mullen, Logan (5. oktober 2018). «Bill Belichick’s Level Of Interest In Color Rush Uniforms Is About What You’d Expect». NESN.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  29. ^ George, Bob (13. januar 2006). «How Exactly Will History Judge Parcells? (Pt 3)». patsfans.com. Besøkt 19. februar 2019. 
  30. ^ Neil, Bisman (17. oktober 2013). «History Fuels Rivalry Between Jets and Patriots» (engelsk). NBC New York. Besøkt 19. februar 2019. 
  31. ^ a b Ryan, Kevin W. (10. september 2013). «The 10 Best Moments of the Jets-Pats Rivalry» (engelsk). Bleacher Report. Besøkt 19. februar 2019. 
  32. ^ «Jets-Patriots rivalry through the years (Belichick resigns as head coach)». Newsday (engelsk). 13. oktober 2017. Besøkt 19. februar 2019. 
  33. ^ «Jets hire Mangini as head coach» (engelsk). ESPN. 18. januar 2006. Besøkt 19. februar 2019. 
  34. ^ Shpigel, Ben (23. november 2012). «Humiliated in a New York Minute». The New York Times (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  35. ^ Reiss, Mike (26. oktober 2015). «'Very rare' performance by Tom Brady reflects his greatness». ESPN.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  36. ^ a b c d e f «Boxscore finder: Baltimore/Indianapolis Colts vs New England Patriots». Pro Football-Reference (engelsk). Sports Reference LLC. Arkivert fra originalen 7. september 2015. Besøkt 19. februar 2019. 
  37. ^ «Manning's late fumble seals deal for undefeated Patriots». ESPN. 5. november 2007. Besøkt 19. februar 2019. 
  38. ^ «Peyton Manning's late INT kills rally as Tom Brady lifts Patriots» (engelsk). ESPN. 22. november 2010. Besøkt 19. februar 2019. 
  39. ^ «Indianapolis Colts at New England Patriots - November 18th, 2012». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  40. ^ «LeGarrette Blount runs for 4 TDs as Patriots clobber Colts» (engelsk). ESPN. 12. januar 2014. Besøkt 19. februar 2019. 
  41. ^ Domonoske, Camila (18. januar 2015). «New England Beats Indianapolis 45-7 In AFC Championship : The Two-Way». NPR. Besøkt 19. februar 2019. 
  42. ^ «Buffalo Bills vs. New England Patriots Results - The Football Database». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  43. ^ «2017 Buffalo Bills Rivalry Survey». www.allcounted.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  44. ^ «New Bills coach Rex Ryan says Patriots still his top target - The Boston Globe». BostonGlobe.com (engelsk). 14. januar 2015. Arkivert fra originalen 27. mars 2019. Besøkt 19. februar 2019. 
  45. ^ Kenyon, David (30. oktober 2018). «Tom Brady has more wins in Buffalo since 2001 than any Bills QB». Sportsnaut.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  46. ^ «New England Patriots vs. Miami Dolphins Results | The Football Database». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  47. ^ Darlington, Jeff (22. september 2008). «Dolphins stun Patriots 38-13». The Seattle Times (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  48. ^ «Miracle in Miami: Dolphins Stun Patriots with Last-Second Touchdown» (engelsk). Boston: WBZ-TV. 9. desember 2018. Besøkt 30. mars 2019. 
  49. ^ «A closer look at the Patriots-Ravens rivalry». Boston.com. 22. desember 2013. Besøkt 19. februar 2019. 
  50. ^ «New England Patriots vs. Baltimore Ravens 12/03/2007» (engelsk). National Football League. Besøkt 19. februar 2019. 
  51. ^ «Baltimore Ravens vs. New England Patriots 10/04/2009» (engelsk). National Football League. Besøkt 19. februar 2019. 
  52. ^ «2009 Wild Card Round: Baltimore Ravens vs. New England Patriots» (engelsk). ESPN. Besøkt 19. februar 2019. 
  53. ^ «Baltimore Ravens vs. New England Patriots 10/17/2010» (engelsk). National Football League. Besøkt 19. februar 2019. 
  54. ^ a b c d Walker, James (22. januar 2012). «2012 AFC Championship Game Rapid Reaction» (engelsk). ESPN. Besøkt 19. februar 2019. 
  55. ^ Klemko, Robert (23. september 2012). «Torey Smith's brother dies in a motorcycle crash». USA Today (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  56. ^ «New England Patriots at Baltimore Ravens - September 23rd, 2012». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  57. ^ Wyche, Steve (26. september 2012). «Bill Belichick to receive fine Wednesday for grabbing referee» (engelsk). National Football League. Besøkt 19. februar 2019. 
  58. ^ a b c Golen, Jimmy (20. januar 2013). «Ravens Win AFC Championship Game, Hold Off Patriots in Rematch to Reach Super Bowl». The Huffington Post. Arkivert fra originalen 24. januar 2013. Besøkt 19. februar 2019. 
  59. ^ «Baltimore Ravens vs. New England Patriots – Box Score – January 10, 2015» (engelsk). ESPN. Besøkt 19. februar 2019. 
  60. ^ a b «Patriots Cheerleaders and Appearances». Patriots.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 9. september 2011. Besøkt 19. februar 2019. 
  61. ^ Pahigian, Josh (13. desember 2007). «It's a Celebration: Best NFL Touchdown Rituals». ESPN.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  62. ^ Imbriano, Lou (7. november 2017). «The Crazy Train That Led To Patriots Introductions - Lou Imbriano». louimbriano.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  63. ^ Allen, Scott (4. februar 2017). «Falcons picked perfect entrance song to send Patriots off the rails on a crazy train». Washington Post (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  64. ^ a b c «Sports» (engelsk). Gillette Stadium. Arkivert fra originalen 2. mars 2014. Besøkt 19. februar 2019. 
  65. ^ «Patriots Select FieldTurf for Gillette Stadium» (engelsk). FieldTurf. Arkivert fra originalen 4. november 2014. Besøkt 19. februar 2019. 
  66. ^ Maske, Mark (18. januar 2019). «For all of their greatness, the Patriots haven’t won a road playoff game since 2007». Washington Post (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  67. ^ Pennington, Bill (12. januar 2019). «Foxboro(ugh!): Where Visiting N.F.L. Teams Hate to Play». The New York Times (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  68. ^ «Patriot Place» (engelsk). Patriot Place. Besøkt 19. februar 2019. 
  69. ^ Breech, John (5. oktober 2017). «LOOK: Patriots show off the inside of their new team plane for the first time» (engelsk). CBS Sports. Besøkt 19. februar 2019. 
  70. ^ Wilson, Ryan (1. oktober 2017). «Commercial airlines reportedly drop 8 NFL teams but not because of anthem protests» (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  71. ^ Zhang, Benjamin (4. oktober 2017). «Check out the New England Patriots' Boeing 767 private jet that flew the team to Super Bowl LIII». Business Insider (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  72. ^ «Robert Kraft: Donating New England Patriots’ plane for D.C. march was easy decision» (engelsk). The Daily Dolphin. 26. mars 2018. Besøkt 19. februar 2019. 
  73. ^ «New England Patriots Career Passing Leaders» (engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 19. februar 2019. 
  74. ^ «New England Patriots Career Rushing Leaders» (engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 19. februar 2019. 
  75. ^ «New England Patriots Career Receiving Leaders» (engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 19. februar 2019. 
  76. ^ «New England Patriots Career Scoring Leaders» (engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 19. februar 2019. 
  77. ^ «New England Patriots All-Time Coaching Wins» (engelsk). Pro Football Reference. Besøkt 19. februar 2019. 
  78. ^ Borges, Ron (1. september 2000). «Coming to terms with the system». The Boston Globe (engelsk). Arkivert fra originalen 18. oktober 2000. Besøkt 19. februar 2019. 
  79. ^ Guregian, Karen (15. januar 2009). «Scott Pioli starts life as lone boss in Kansas City». Boston Herald (engelsk). Arkivert fra originalen 21. september 2012. Besøkt 19. februar 2019. 
  80. ^ Long, Mark (6. februar 2005). «Versatile Vrabel vaults into Super Bowl lore». San Diego Union-Tribune (engelsk). Arkivert fra originalen 26. desember 2008. Besøkt 19. februar 2019. 
  81. ^ Bell, Jarrett (24. januar 2005). «Patriots all about the rings». USA Today (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  82. ^ «The Hall at Patriot Place» (engelsk). New England Patriots. Besøkt 19. februar 2019. 
  83. ^ «Ben Coates elected to Patriots Hall of Fame». Patriots.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 7. juli 2008. Arkivert fra originalen 8. desember 2008. Besøkt 19. februar 2019. 
  84. ^ «The Hall at Patriot Place Presented by Raytheon Hall of Fame!». Patriots.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 5. februar 2005. Besøkt 19. februar 2019. 
  85. ^ «Patriots Hall of Fame Senior Selection Committee formed» (engelsk). New England Patriots. 25. mars 2011. Arkivert fra originalen 5. september 2012. Besøkt 19. februar 2019. 
  86. ^ Finn, Chad (24. mars 2009). «Sullivan inducted into team's Hall». The Boston Globe (engelsk). Arkivert fra originalen 28. mars 2009. Besøkt 19. februar 2019. 
  87. ^ «Pats honour the past». Regina Leader-Post (engelsk). 27. februar 2008. Besøkt 19. februar 2019. 
  88. ^ a b c d «Patriots Anniversary Teams». Patriots.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 6. desember 2008. Besøkt 19. februar 2019. 
  89. ^ a b «Patriots All-Decade teams announced» (engelsk). New England Patriots. 31. mars 2009. Arkivert fra originalen 21. september 2016. Besøkt 19. februar 2019. 
  90. ^ Nabet, Nikolai (25. mai 2010). «New England Patriots All-Decade Team» (engelsk). Bleacher Report. Besøkt 19. februar 2019. 
  91. ^ «New England Patriots Coaches». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  92. ^ Pedulla, Tom (12. september 2007). «Belichick apologizes for 'Videogate'» (engelsk). USA Today. Besøkt 19. februar 2019. 
  93. ^ «Jets play innocent, wonder ‘What is ‘Spygate?’». Associated Press (engelsk). MSNBC.com. 10. desember 2008. Arkivert fra originalen 13. januar 2008. Besøkt 19. februar 2019. 
  94. ^ Reiss, Mike (13. september 2007). «Final ruling». The Boston Globe (engelsk). Arkivert fra originalen 11. oktober 2008. Besøkt 19. februar 2019. 
  95. ^ Rock, Tom; Glauber, Bob (21. januar 2015). «NFL was ready to check New England Patriots' footballs against Colts, report says - Newsday». Newsday (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  96. ^ Silva, Steve (21. januar 2015). «Report: Colts Raised Concerns About Under-Inflated Balls After Game vs. Patriots in Indianapolis». Boston.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  97. ^ McLaughlin, Eliott (23. januar 2015). «What the heck is Deflategate anyway?». CNN (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  98. ^ a b Wells Jr., Theodore V. (6. mai 2015). «INVESTIGATIVE REPORT CONCERNING FOOTBALLS USED DURING THE AFC CHAMPIONSHIP GAME ON JANUARY 18, 2015» (PDF) (engelsk). National Football League. Besøkt 19. februar 2019. 
  99. ^ Hassett, Kevin A.; Veuger, Stan; Sullivan, Joseph W. (12. juni 2015). «On the Wells Report». American Enterprise Institute (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  100. ^ «Tom Brady's four-game suspension upheld». ESPN (engelsk). 25. april 2016. Besøkt 19. februar 2019. 
  101. ^ «Super Bowl LI - New England Patriots vs. Atlanta Falcons - February 5th, 2017». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  102. ^ a b c d e f g h «Patriots Game Broadcast Information» (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  103. ^ «BBGI Brands» (engelsk). Beasley Broadcast Group. Besøkt 19. februar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]