Dallas Cowboys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dallas Cowboys
Amerikansk fotball Dallas Cowboys i NFL-sesongen 2019
Dallas Cowboys
Drakter
Maskot Rowdy
Lagfarger Marineblå, sølv, kongeblå, hvit[1][2]
                   
Laginformasjon
Stiftet 28. januar 1960; 59 år siden (1960-01-28)[3]
By USAArlington

TexasTexas

Kallenavn America's Team

Doomsday Defense
• The 'Boys
• Big D

Conference National Football Conference
Division NFC East
Ledelse
Eier Jerry Jones
General manager Jerry Jones
Hovedtrener Jason Garrett
Laghistorie
Meritter
  • Super Bowls: (5)
1971 (VI), 1977 (XII), 1992 (XXVII), 1993 (XXVIII), 1995 (XXX)
  • Conference-titler: (10)
NFL Eastern: 1966, 1967
NFC: 1970, 1971, 1975, 1977, 1978, 1992, 1993, 1995
  • Divisjonstitler: (24)
NFL Eastern: 1966
NFL Capitol: 1967, 1968, 1969
NFC East: 1970, 1971, 1973, 1976, 1977, 1978, 1979, 1981, 1985, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1998, 2007, 2009, 2014, 2016, 2018
  • Playoff-kamper: (33)
NFL: 1966, 1967, 1968, 1969, 1970, 1971, 1972, 1973, 1975, 1976, 1977, 1978, 1979, 1980, 1981, 1982, 1983, 1985, 1991, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1998, 1999, 2003, 2006, 2007, 2009, 2014, 2016, 2018
Hjemmebane
Cowboys Stadium exterior, 2010 NBA All-Star Game.jpg
Dallas Cowboys' hjemmebane
Stadionnavn AT&T Stadium
Bygget 2009
Kapasitet 80 000

Dallas Cowboys er et profesjonelt amerikansk fotballag basert i Dallas/Fort Worth Metroplex. Cowboys konkurrerer i National Football League (NFL) i ligaens National Football Conference (NFC) i NFC East-divisjonen. Laget har hovedkvarter i Frisco, Texas og spiller hjemmekamper i AT&T Stadium i Arlington, Texas, som åpnet før 2009-sesongen. Stadionet tok sitt nåværende navn i forkant av 2013-sesongen.[4] Cowboys ble med i NFL som et nytt lag i 1960.[5] Lagets nasjonale fanskare er gjerne best representert av NFL-rekorden for utsolgte kamper på rad. Cowboys solgte ut 190 serie- og sluttspillkamper (hjemme og borte) på rad, med begynnelse i 2002.[6] Franchisen har nådd Super Bowl åtte ganger, som er uavgjort med Pittsburgh Steelers og Denver Broncos for nest flest Super Bowls, like bak New England Patriots som holder rekorden med elleve. Laget har også åtte NFC Championship-titler, som er mest i NFC. Cowboys har vunnet fem Super Bowls, uavgjort med rivalene San Francisco 49ers; begge ligger bak Pittsburgh og New Englands rekord på seks Super Bowl-titler.[7] Cowboys er det eneste laget som har 20 positive sesonger på rad (1966-85), hvor de kun gikk glipp av sluttspillet to ganger (1974 og 1984).

I 2015 ble Dallas Cowboys det første idrettslaget med en verdi på $4 milliarder, som gjør det til det mest verdifulle idrettslaget i verden ifølge Forbes.[8] Cowboys tjente $620 millioner i 2014, som var en rekord for amerikanske idrettslag.[8] I 2018 ble de den første franchisen i NFL med en verdi på $5 milliarder[9] og toppet Forbes sin liste over mest verdifulle NFL-lag for 12. år på rad.[10]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dallas Cowboys historie

1960-tallet[rediger | rediger kilde]

Før Dallas Cowboys hadde det ikke vært et NFL-lag sør for Washington, D.C. siden Dallas Texans ble nedlagt i 1952. Oljemannen Clint Murchison Jr. hadde prøvd å få et NFL-lag til Dallas (samme med Lamar Hunt som endte opp med en AFL-franchise), men George Preston Marshall, eieren av Washington Redskins, hadde et monopol på sørlige USA.

Murchison hadde prøvd å kjøpe opp Redskins fra Marshall i 1958. De tok kom frem til en avtale, men da de skulle finalisere kontrakten endret Marshall vilkårene. En sint Murchison bestemte seg for å droppe avtalen. Marshall satte seg da mot ethvert forsøk fra Murchison på å få en franchise til Dallas. Siden utvidelser av NFL krevde enstemmig vedtrak fra lageierne kunne Marshall hindre Murchison fra å bli med i ligaen.

Marshall kranglet med Redskins sin bandleder Barnee Breeskin. Breeskin hadde skrevet musikken til Redskins sin kampsang «Hail to the Redskins», og Marshalls kone hadde skrevet teksten. Breeskin eide rettighetene til sangen og var klar over krangelen mellom Murchison og Marshall. Breeskin tok kontakt med Murchison sin advokat og solgte rettighetene til sangen til ham or $2 500 i forkant av en avstemning for å legge til et nytt lag i 1959. Før lageierne stemte over forslaget avslørte Murchison til marshall at han eide rettighetene til sangen, og at han ikke lenger kunne spille den under kamper. Det hele endte med at Murchison gav rettighetene til Marshall i bytte mot hans stemme, som førte til at forslaget gikk gjennom og at en rivalisering oppstod.

1970-tallet[rediger | rediger kilde]

Cowboys mot Dolphins i Super Bowl VI.

Fra 1970 til og med 1979 vant Cowboys 105 seriespillkamper, mer enn noen annen franchise i NFL i samme tidsperiode.[11] Laget nådde også fem Super Bowls og vant to i samme periode, ved slutten av 1971- og 1977-sesongene.

1980-tallet[rediger | rediger kilde]

Etter at Roger Staubach pensjonerte seg i 1980 ble Danny White lagets startende quarterback. Til tross for at de gikk 12-4 i 1980 nådde Cowboys sluttspillet som et Wild Card-lag. I første runde av sluttspillet vant de mot Rams, og i divisjonsrunden slo de Atlanta Falcons 30-27. I NFC Championship-kampen møtte de divisjonsrivalene Philadelphia, som hadde vunnet divisjonen. Eagles vant kampen 20-7, som ble deres første NFC-tittel og tok dem til deres første Super Bowl.

I 1981 vant Cowboys divisjonstittelen, og gikk inn i sluttspillet som andre seed fra NFC: De slo Tampa Bay i første runde 38-0, før de tapte mot San Francisco 49ers 28-27 i en kamp som ble avsluttet etter et play som senere ble kjent som "The Catch".

Cowboys mot Broncos i Super Bowl XII.

I 1982 nådde Dallas AFC Championship-kampen for tredje år på rad, men tapte denne gangen mot Redskins 31-17. Redskins gikk videre til å vinne Super Bowl XVII. Året etter nådde Dallas sluttspillet som et Wild Card-lg, men tapte i første runde mot Rams 24-17. I forkant av 1984-sesongen ble laget kjøpt opp av H.R. "Bum" Bright. Laget gikk 9-7 og gikk glipp av sluttspillet for første gang på ti sesonger. Dallas kom tilbake neste år da de vant divisjonstittelen med et sammenlagtresultat på 10-6, men tapte på hjemmebane i divisjonsrunden mot Rams 20-0.

De kommende årene gikk dårlig for laget. Dallas gikk 7-9 i 1986, 7-8 i 1987 og 3-13 i 1988. Under den økonomiske krisen ble Bright sine lån og sparepenger tatt over av FSLIC, og 25. februar 1989 tvingte FSLIC Bright til å selge laget til Jerry Jones. Jones gav umiddelbart Tom Landry, lagets eneste hovedtrener siden det ble stiftet, sparken, og erstattet han med hovedtrener ved University of Miami Jimmy Johnson, som også var Jerry Jones sin lagkamerat ved University of Arkansas. Med første pick i draftet plukket Cowboys opp quarterback Troy Aikman fra UCLA. Senere samme år byttet de running back Herschel Walker til Minnesota Vikings mot fem spillere og åtte draft picks. Selv om laget avsluttet 1989-sesongen 1-15, deres dårligste resultat på nesten 30 år, gjorde byttet det mulig for dem å plukke opp viktige spillere i draftet og bygge opp laget igjen.

1990-tallet[rediger | rediger kilde]

Under Johnson kom Cowboys seg tilbake til toppen i NFL. Med gode drafts, i begynnelsen av 90-tallet samt unge talenter fra Landry-perioden forbedret de seg til 7-9 i 1990.

I forkant av 1991 ble offensive coordinator Dave Shula erstattet med Norv Turner; Cowboys startet sesongen 6-5 og slo så da ubeseirede Redskins til tross for at Troy Aikman var ute md en skade. Reserven Steve Beuerlein tok over, og Cowboys avsluttet sesongen 11-5. I Wild Card runden av sluttspllet slo de Bears 17-13, og sikret sin første seier i sluttspillet siden 1982. I divisjonsrunden tapte de 38-6 mot Lions.

I 1992 satte Dallas en ny lagrekord for seiere i seriespill da de avsluttet sesongen 13-3. De begynte sesongen med en seier mot de regjerende mestrene Redskins 23-10, og nådde sluttspillet som andre seed fra NFC. I divisjonsrunden møtte de divisjonsrivalene Philadelphia Eagles, og gikk videre til NFC Championships med en seier 34-10, deres første NFC Championships på 10 år. De møtte San Francisco 49ers den 17. januar 1993 på bortebane og vant 30-20, som tok laget til sitt første Super Bowl siden 1978. Dallas slo Buffalo Bills 52-17 i Super Bowl XXVII. Johnson ble den første hovedtreneren til å vinne et nasjonalt mesterskap i college football og en Super Bowl i profesjonell fotball. De to lagene møttes igjen i Super Bowl XXVIII hvor Dallas vant igjen, 30-13, og ble det første laget i NFLs historie som vant et Super Bowl etter å ha startet sesongen 0-2. Elleve spillere fra Dallas ble utvalgt til Pro Bowl i 1993, som da var en NFL-rekord: Aikman, safety Thomas Everett, Irvin, Johnston, Maryland, Newton, Norton, Novacek, Smith, Stepnoski, og Williams.

Dallas Cowboys' Super Bowl-bannere i AT&T Stadium

Få uker etter Super Bowl XXVIII førte uenigheter mellom Johnson og Jones til at Johnson sa opp som laget hovedtrener. Jones ansatte så tidligere hovedtrener for University of Oklahoma Barry Switzer som erstatningen. Cowboys avsluttet 1994-sesongen 12-4 og slo Green Bay Packers 35-9 i divisjonsrunden. De gikk derimot glipp av Super Bowl etter et tap mot 49ers i NFC Championship 38-28.

Før 1995-sesongen plukket Cowboys opp cornerback Deion Sanders. I løpet av sesongen satte Emmitt Smith en ny NFL-rekord med 25 rushing touchdowns i én sesong. Cowboys nådde sluttspillet som første seed fra NFC etter å ha gått 12-4, og slo divisjonsrivalene Eaglers 30-11. I sitt fjerde NFC Championship på rad slo de Green Bay 38-27, og i Super Bowl XXX slo de Pittsburgh teelers 27-12 for sin femte Super Bowl-tittel. Switzer ble den andre i historien til å vinne et nasjonalt mesterskap i college football og et Super Bowl.

De følgende sesongene ble verre for Cowboys, da de mistet flere spillere til free agency, alder og skader. Receiver Michael Irvin var suspendert de første fem kampene av 1996-sesongen etter en arrestasjon relatert til narkotika, og da han kom tilbake lå Cowboys 2-3 i sesongen. De vant allikevel divisjonen 10-6 og gikk til sluttspillet som tredje seed fra NFC. I Wild Card-runden slo Dallas Minnesota 40-15, men ble eliminert i divisjonsrunden etter at de tapte 26-17 mot Carolina Panthers. I 1997 avsluttet Cowboys sesongen 6-10 (inkludert seks tap på rad i slutten av sesongen), med problemer av banen og mangel på disiplin som store distraksjoner.[12] I januar 1998 sa Switzer opp som hovedtrener, og tidligere offensive coordinator for Steelers Chan Gailey tok plassen hans. Gailey ledet laget til sluttspillet med et sammenlagtresultat på 10-6 i 1998, som var nok for en divisjonstittel, men Cowboys tapte i første runde mot Arizona Cardinals 20-7. Neste år avsluttet Dallas sesongen 8-8 (i løpet av sesongen pådro Irvin seg en skade på ryggraden som avsluttet karrieren hans i et nederlag mot Philadelphia Eagles), og tapte i første runde av sluttspillet (denne gangen mot Minnesota Vikings 27-10). Gailey fikk sparken, og ble den første hovedtreneren for Cowboys som ikke ledet laget til et Super Bowl.

2000–09[rediger | rediger kilde]

Defensive coordinator Dave Campo ble forfremmet til hovedtrener for 2000-sesongen. Strating quarterback Deion Sanders ble frigitt etter fem sesonger med laget og gikk til divisjonsrivalene Washington. I sesongens første kamp ble Cowboys sin startende quarterback Troy Aikman skadet, en hjernerystelse som eventuelt førte til slutten på karrieren hans. Han ble erstattet av Randall Cunningham for resten av sesongen, som ble avsluttet 5-11. Før 2001-sesongenble Aikman frigitt fra laget, og Tony Banks, som hadde vært startende quarterback for Baltimore Ravens sesongen før ble plukket opp, men Banks ble frigitt under sesongoppkjøringen. Uten en fast quarterback gikk Dallas 5-11 og endte på fjerde plass i divisjonen for andre år på rad.

2002-sesongen gikk ikke noe bedre. Under en hjemmekamp 28. oktober 2002 mot Seattle Seahawks satte Emmitt Smith en ny NFL-rekord i rushing yards tidligere holdt av Walter Payton, og seieren over Redskins på Thanksgiving Day var lagets tiende seier på rad mot Washington. Cowboys avsluttet sesongen 5-11, og i uke 17 tapte laget mot Washington 20-14. Det ble Smiths siste kamp med Dallas Cowboys, og Campo fikk sparken like etter sesongslutt.

Jones fikk så den da pensjonerte Bill Parcells til å bli lagets nye headcoach. I den førte sesongen under Parcells startet Cowboys sesongen 7-2, og endte sesongen 10-6. De nådde sluttpillet som et Wild Cardlag, men tapte i første runde mot Carolina Panthers 29-10. I 2004 gikk Cowboys 6-10, men nådde tredje plass med et sammenlagtresultat på 9-7 i 2005. I forknat av sesongen plukket de opp Drew Bledsoe som quarterback.

Cowboys begynte 2006-sesongen 3-2. I en kamp i uke 7 mot Giants ble Beldsoe erstattet med reserven Tony Romo, som var lagets startende quarterback ut sesongen. Dalla endte på andre plass 9-7, og nådde slutspillet som femte seed, men tapte borte mot Seahawks. Etter sesongen pensjonerte Parcells seg og ble erstattet av Wade Phillips.[13]

Dallas overrasket i 2007 hvor de vant 12 av sine første 13 kamper, hvor det eneste tapet kom mot New England Patriots, som gikk ubeseiret gjennom sesongen. Dallas endte opp 13–3 og gikk inn i sluttspillet som første seed fra NFC for første gang på 12 år. I første runde, som var divisjonsrunden, tapte de 21-17 mot New York Giants, som gikk videre til å vinne Super Bowl XLII.

2008-sesongen begynte bra, med fire seiere i de fem første kampene. Etter at quarterback Tony Romo knakk lillefingen i et nederlag etter ekstraomganger mot Arizona Cardinals gikk der derimot nedover. Med reservene Brad Johnson og Brooks Bollinger gikk Dallas 1-2 i de neste tre kampene. Etter at Romo kom tilbake gikk Cowboys 3-0, men med flere skader på spillere som Kyle Kosier, Felix Jones, safety Roy Williams, punter Mat McBriar, med flere gikk det mot en dårlig slutt på sesongen.[14] De tapte 3 av de siste fire kampene i sesongen, og nådde ikke sluttspillet.

Den 2. mai 2009 kollapset Cowboys sine treningsfasiliteter under en storm, som endte med tolv skadde spillere og trenere. De mest seriøse skadene special teams coach Joe DeCamillis, som ødela ryggen og måtte undergå operasjoner for å stabilisere nakkevirvler, og scouting assistant Rich Behm som ble lam fra livet og ned etter en skade på ryggraden. Cowboys startet sesongen med en seier mot Tampa Bay, men stod 2-2 ved slutten av uke fire. Ved begynnelsen av desember stod Cowboys 8-3, men mistet førsteplass i divisjonen etter tap mot New York Giants og San Diego Chargers. Cowboys avsluttet eventuelt sesongen 11-5, etter å ha tatt førsteplass i divisjonen tilbake med seiere mot divisjonsrivalene Washington og Philadelphia. I Wild Card-runden av sluttspillet slo Cowboys Eagles for sin første seier i sluttspillet siden 1996, men tapte i divisjonsrunden mot Minnesota Vikings

2010–13[rediger | rediger kilde]

Phillips fikk sparken som hovedtrener etter at laget startet 2010-sesongen 1-7. Offensive coordinator Jason Garrett tok over som midlertidig hovedtrener,[15] og ledet laget til et sesongresultat på 6-10. 2011-sesongen så en liten forbedring til 8-8, hvor de lå an til å vinne divisjonen frem til de tapte mot Giants i uke 17. Giants tok divisjonstittelen og gikk videre til å vinne Super Bowl XLVI. Til tross for at Cowboys slo Giants i den første kampen av 2012-sesongen, endte Cowboys sesongen 8-8.

Dallas begynte også 2013-sesongen med en kamp mot Giants, hvor de vant for andre på rad. Dette var den første gangen siden AT&T Stadium ble åpnet i 2009 at Cowboys vant mot Giants på hjemmebane. For tredje sesong på rad avsluttet Cowboys sesongen 8-8, men endte denne sesongen på andre plass, hvor de hadde endt på tredjeplass de forrige to sesongene.

2014-17[rediger | rediger kilde]

Dallas begynte 2014 med en seier mot San Francisco 28-17, og gikk videre til å vinne seks kamper på rad. I uke 8 , hvor Redskins vant 20-17 etter ekstraomganger, skadet Romo ryggen sin igjen, og gikk glipp av én uke før han kom tilbake i tide til å slå Jacksonville Jaguars 31-17 i Wembley Stadium i London. Etter en seier mot Eagles i uke 15 tok Cowboys førsteplass i divisjonen for første gang i sesongen med et sammenlagtreultat på 10-4. De sikret sin første divisjonstittel siden 2009 da de slo Colts 42-7 mens Eagles tapte mot Redskins samme uke. Dallas avsluttet sesongen 12-4, og 8-0 på bortebane. Cowboys gikk inn i sluttspillet som tredje seed fra NFC, og tok imot Detroit Lions den 4. januar 2015 i Wild Card-runden av sluttspillet. Det ble den første kampen i Cowboys historie i sluttspillet hvor de lå bak med ti eller flere poeng ved pause og vant kampen, 24-20. I divisjonsrunden spilte Cowboy borte mot Packers i Lambeau Field, hvor Packers vant 26-21.

2015 ble et skuffende år for Cowboys. Dez Bryant skadets foten i en kamp hvor Dallas vant 27-26 mot New York Giants, og i en bortekamp mot Eagles knakk Romo venstre kragebein og ble erstattet av Brandon Weeden, men Cowboys vant 20-10. Etter å ha vunnet de to første kampene i sesongen tapte Dallas syv på rad, og avsluttet eventuelt sesongen 4-12, på sisteplass i divisjonen.

Tony Romo pådro seg nok en skade i sesongoppkjøringen for 2016, og ble satt på sidelinjen i 6-8 uker. Rookie Dak Prescott tok over som lagets startende quarterback. Dallas tapte 20-19 mot New York Giants, men vant så de neste elleve kampene. Etter spekulasjoner om lagets quarterback annonserte Romo at Prescott hadde vist at han var god nok til å ta over som Cowboys sin startende quarterback. I sin niende seier på rad (mot Baltimore Ravens slo Cowboys sin gamle rekord på 8 seiere på rad fra 1977, og rookie running back Ezekiel Elliott slo Tony Dorsetts rekord for rushing yards i én sesong av en Cowboys rookie. Prescott tangerte også NFLs rookierekord ved å kaste flere touchdowns i fem kamper på rad. Dallas avsluttet sesongen 13-3, og tangerte sin egen rekord for beste sesongresultat. I divisjonsrunden av sluttspillet tapte Cowboys mot Packers etter et field goal i kampens siste sekunder.

Dak Prescott ble utpekt til NFL Rookie of the Year den 4. februar 2017, og Ezekiel Elliott ledet ligaen i rushing yards. Begge to ble utvalgt til Pro Bowl i 2017, den første gangen Cowboys har sendt to rookies til Pro Bowl.[16]

2017 var den første sesongen siden 2002 uten Tony Romo, som pensjonerte seg 4. april etter 14 sesonger med Cowboys. Ezekiel Elliott ble også suspendert i seks kamper, som egentlig skulle gjelde fra begynnelsen av året, men ble flyttet til november. Cowboys avsluttet sesongen 9-7 og nådde ikke sluttspillet. Etter sesongen ble Dez Bryant frigitt etter åtte sesonger med laget, og tight end Jason Witten, som holder flere lagrekorder, pensjonerte seg etter 15 sesonger. Sesongen var temaet for tredje sesong av Amazons dokumentarserie All or Nothing, produsert av NFL Films.[17]

Logoer and uniformer[rediger | rediger kilde]

[rediger | rediger kilde]

Cowboys sin tekstlogo.

Dallas Cowboys sin blå stjerne, som representerer Rexas som "The Lone Star State", er en av de mest kjente logoene i profesjonell sport. Den blå stjernen var originalt en solid form frem til en hvit linje og en blå kant ble lagt til 1964. Logoen har siden forblitt uendret. Logoen brukes også av eieren Jerry Jones sitt AFL-lag Dallas Desperados, som har en veldig lik logo.

Uniformer[rediger | rediger kilde]

Dallas Cowboys sine hvite hjemmetrøyer har kongeblå (PMS 287 C) sokker, nummer, bokstaver, og to striper på ermene med sort ytterlinje. Hjemmebuksene har en metallisk sølv-grønn farge (PMS 8280 C). De marineblå (PMS 289 C) bortetrøyene (kalt "Stars and Stripes"-trøyene) har hvite bokstaver og numre med smale marineblå striper. Ermene har en hvit/grå/hvit stripe, som også er fargen på kragen, og lagets logo er plassert oppå stripene. Et "Cowboys"-emblem er plasert på brystet like under NFL-skjoldet. Bortebuksene er en perleaktig metallisk-sølv farge (PMS 8180 C). Laget bruker en serifskrift på navnene på skjortene.[1][2][18]

Hjelmene er i sølv med et skimt av blå kjent som "Metallic Silver Blue" (PMS 8240 C) og har en blå/hvit/blå vertikal stripe over midten. Cowboys har også inkludert en blå stripe med Dymoteip med spillerens navn på, som er på den hvite delen av stripen på baksiden av hjelmen.

Uniformhistorie[rediger | rediger kilde]

Da Dallas Cowboys debuterte i 1960 hadde laget hvite hjelmer med en enkle på stjerne og en blå-hvit-blå stripe over midten. Laget hadde blå skjorter med hvite ermer og en liten blå stjerne på hver skulder for hjemmekamper, og motsatt for bortekamper. Sokkene var blå med to horisontale hvite striper.

I 1964 gikk Cowboys for et enklere design (som i stor grad er lik de nåværende uniformene) ved å endre skjortene og sokkene til en solid farge med tre horisontale striper på ermene; de hvite trøyene hadde kongeblå striper med en smal sort kant, og de kongeblå skjortene hadde hvite striper med den samme sorte kanten. Stjernene på skuldrene ble fjernet; TV-numre ble lagt til like over stripene på skjortene. De nye hjelmene var sølvblå med en blå-hvit-blå stripe ned midten (stripen i midten var tykkere). Den blå stjernelogoen ble beholdt, men med en hvit kant som skilte den fra hjelmfargen. De nye buksene var sølvbblå med en blå-hvit-blå stripe. I 1964 lot NFL lag ha hvite trøyer hjemme; flere lag valgte å gjøre det og Cowboys har brukt hvitt på hjemmebane siden, med unntakt av noen få "throwback"-dager.

I 1966 gjorde laget endringer på trøyene, som nå kunne hadde to litt bredere striper på ermene; sokkene fikk samme mønster. I 1967 fikk logoen på hjelmen en blå ytterlinje, som fikk den til å se større ut. Denne versjonen av logoen og uniformene har ikke sett store endringer siden.

De eneste merkbare endringene over de siste 40 årene er:

  • fra 1970-73 da TV-numrene ble flyttet fra skuldrene til ermene, like over stripene.
  • fra 1982-88 da buksene hadde et hvitt nummer i en elliptisk blå sirkel nær hoften.
  • seriffene på numrene på forsiden og baksiden av numrene ble fjernet tidlig på 80-tallet (brukes nå kun i throwback-uniformer)
  • I 1980 ble de blå skjortene en smule mørkere en versjonen brukt fra 1964-79; fra 1981-94 hadde de mørke skjortene grå numre med hvite kanter og en blå pinstripe. Stripene på erene og sokkene brukte de samme fargene (uten en pinstripe).
  • Spillernavnene på baksidene av trøyene, som ble tatt i bruk i 1970, var originalt firkantete; fra 1982 og videre ble navnene mindre og fikk en seriffstil.
  • i 1996 ble order "Cowboys" lagt til på nakken, som varte til 1998 på de hvite skjortene og fremdeles brukes på de blå.

I 1976-sesongen ble den blå-hvit-blå stripen på hjelmene endret til rød-hvit-blå for å feire 200 år siden USAs uavhengighetserklæring.

"Throwback"-uniform for NFLs 75-årsdag introdusert i 1994.

Da NFL feiret sitt 75. år i 1994 og Dallas Cowboys feiret to Super Bowl-titler på rad avduket de en hvite "Double-Star"-trøye på Thanksgiving Day. Skjorten ble brukt i spesielle anledninger og gjennom sluttspillet i 1994-95. I samme sesong brukte Cowboys også borteuniformene fra 1960-63 med en hjelm i sølv i en kamp som en "throwback"-uniform.

I 1995-sesongen brukte laget "Double-Star"-uniformen i kamper mot Washington og Philadelphia, og byttet permanent til sokker i en solid farge (kongeblå for hvite uniformer og marineblå for mørke uniformer). "Double-Star"-trøyen ble ikke tatt i bruk igjen før NFLs Classic Throwback Weekend på Thanksgiving Day 2001-2003.

I 2004 brukte Cowboys uniformene fra 1960-64 på Thanksgiving Day. Uniformen endte opp med å bli lagets alternative uniformer og ble brukt minst én gang i året, vanligvis på Thanksgiving Day. To unntak var da Cowboys brukte sine vanlige hvite uniformer på Thanksgiving Day i 2007 og 2008. Selv om de ikke brukte throwback-uniformene på Thanksgiving Day de to sesongene brukte de dem i andre kamper begge sesonger. I 2007 brukte Cowboys throwback-uniformen den 29. november 2007 i en kamp mot Green Bay Packers. I 2008 brukte de uniformen den 23. november 2008 mot San Francisco 49ers. Laget gikk tilbake til å bruke uniformen hjemme på Thanksgiving Day i 2009 mens motstandrene Oakland Raiders brukte AFL Legacy Weekend-uniformer. Dallas brukte den alternative uniformen 11. oktober 2009 som en del av NFLs AFL Legacy Weekend da de spilte borte mot Kansas City Chiefs som brukte sine Dallas Texans throwback-uniformer. Dette førte til en sjelden kamp hvor ingen av lagene brukte hvite trøyer og den første gangen Cowboys brukte throwback-uniformen på bortebane. Uniformen fra 1960-63 ble også brukt ved andre spesielle anledninger, som for eksempel en Monday Night-kmp i 2005 mot Washington Redskins hvor Troy Aikman, Emmitt Smith og Michael Irving ble innlemmet i Cowboys Ring of Honor, og i julekampen i 2006 mot Philadelphia Eagles.

I 2013 introduserte NFL en ny regel om at spillere ikke fikk bruke alternative hjelmer på grunn av faren for hjernerystelse. Dette førte til at Cowboys sine throwback-hjelmer ikke lenger kunne brukes. Laget bestemte seg heller for å bruke de normale blå trøyene på hjemmebane for Thanksgiginvg, som siden har blitt en årlig tradisjon.[19] I 2017 annonserte laget at de skulle bruke de blå skjrotene på hjemmebane oftere, men gikk tilbake på det snart etter.[20][21]

I 2015 avduket Cowboys sine Color Rush-uniformer, en variasjon på 90-tallets "Double Star"-uniformer med hvite bukser og sokker. Uniformen ble først brukt i en Thanksgiving-kamp mot Carolina Panthers og i Thursday Night Football-kamper siden 2016.

Cowboys avduket en marineblå uniform med hvite bukser som først ble brukt 10. desember 2017 mot New York Giants.[18]

Historikk for hjemme/bortetrøyer[rediger | rediger kilde]

I 1964 startet Tex Schramm tradisjonen med å brukte hvite trøyer på hjemmebane, som gikk mot den uoffisielle regelen om at lag burde bruke fargede uniformer på hjemmebane. Schramm gjorde det fordi han ville at tilskuerne skulle få se variasjoner i motstandernes farger i hjemmekamper.[19][22][23] Siden da har flere andre lag også begynte å bruke hvite uniformer på hjemmebane, inkludert Miami Dolphins. Ifølge Mike McCord, Cowboys sin equipment director, var en av grunnene til at Cowboys begynte å bruke hvitt hjemme de høye temperaturene i Texas Stadium[20][21]

Roger Staubach og Bob Lillys sine trøyer i Pro Football Hall of Fame i Canton, Ohio.

Gjennom årene har Cowboys sine blå trøyer blitt sett på som ulykke da det virket som om laget tapte når de brukte dem, som da laget tapte Super Bowl V.[24] Det stammer trolig tilbake til divisjonssluttspillet i 1968, da Cowboys i blå uniformer tapte mot Cleveland Browns i Don Merediths siste kamp med Cowboys. Dallas sin ene seier i et conference-mesterskap eller Super Bowl i blå trøyer var i NFC Championship 1978 mot Los Angeles Rams.

Siden sammenslåingen av AFL og NFL i 1970 har ligaens regler endret seg så hjemmelaget under Super Bowl får velge trøyer. Dallas bruker vanligvis sine blå skjorter når de spiller borte mot Washington, Philadelphia, Miami eller andre lag som bruker hvitt i første halvdel av sesongen på grunn av høye temperaturer. Av og til bruker motstandere hvite trøyer for å tvinge Cowboys til å bruke sine blå uniformer,[25] som da Philadelphia Eagles spilte hjemme mto Cowboys i NFC Championship 1980,[26] samt da de to møttes 4. november 2007.

Selv om Dallas har gjort flere endringer med de blå trøyene over årene har Schramm sagt at han ikke tror de bringer ulykke.[27] Siden ligaen lot lag bruke alternative uniformer har Cowboys sine alternative uniformer stort sett vært blå versjoner av tidligere trøyer, og de har for det meste vært vellykkede når de har brukt dem. Da NFL endret regler for hjelmer i 2013 bestemte laget seg for å bruke de vanlige blå trøyene i Thanksgiving-kamper, noe de ikke hadde gjort siden Schramm begynte tradisjonen med å bruke hvite uniformer på hjemmebane.[19]

Thanksgiving Day-uniformer[rediger | rediger kilde]

Siden Cowboys tradisjonelt spiller hjemme for Thanksgiving Day-kamper har de brukt alternative treningsuniformer for de kampene i nyere år. Gjennom 2000-sesongen fortsatte Cowboys å bruke hvitt på hjemmebane. I 2001 brukte de blått på hjemmebane for første gang på lenge med et eldre design av den blå trøyen. Dallas tapte kampen, men gjorde det samme for Thanksgiving neste år og vant.

Cowboys fortsatte å bruke blått hjemme på Thanksgiving fra 2003-06, men med en alternativ trøye inspirert av eldre versjoner av uniformen. I 2007 og 2008 brukte Cowboys hvitt på hjemmebane under Thanksgiving-kampene. Fra 2009-17 gikk Cowboys tilbake til å kun bruke blått på hjemmebane under Thanksgiving-kampene. Fra 2009-12 brukte laget eldre versjoner av uniformene, og har siden 2013 brukt et moderne design. Cowboys brukte hvite trøyer for Thanksgiving i 2018.

I 2015-sesongen brukte Cowboys sin Color Rush-variant av "Double Star"-uniformen fra 1990-tallet i en Thanksgiving-kamp mot Carolina Panthers.[28]

Stadioner[rediger | rediger kilde]

Cotton Bowl[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Cotton Bowl

Hovedinngangen til Cotton Bowl

Cotton Bowl er et stadion som åpnet i 1932 og ble kjent som "The House That Doak Built" på grunn av de høye tilskuertallene running back Doak Walker tiltrakk i sin college-karriere på slutten av 40-tallet. Stadionet het originalt Fair Park Bowl og ligger i Fair Park. Under konserter og andre arrangementer som bruker en scene blir banen brukt til ekstra tilskuerplasser. Cotton Bowl var lenge banen for den årlige Cotton Bowl Classic-kampen i college football, som gav navnet til stadionet. (Fra januar 2010 ble kampen spilt i Cowboys Stadium i Arlington). Dallas Cowboys spilte i Cotton Bowl i 11 år, fra laget ble stiftet i 1960 til de flyttet i 1971 til Texas Stadium. Det er det eneste stadionet Cowboys har spilt i som ligger innenfor bygrensen i Dallas. Cowboys spilte hjemme mot Green Bay Packers i NFL Championship 1966 i Cotton Bowl.

Texas Stadium[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Texas Stadium

Utsiden av Texas Stadium

Cowboys har spilt mesteparten av franchisens historie i Texas Stadium. Stadionet ligger like utenfor Dallas i Irving, og åpnet 24. oktober 1971 med en kapasitet på 65 675 og en prislapp på $35 millioner. Stadionet var kjent for å ha en kuppel med en åpning i midten. Malingen på taket ble så slitt ved begynenlsen av 2000-tallet at det måtte males om someren 2006. Det var første gang taket hadde blitt malt siden stadionet åpnet. Taket var strukturelt uavhengig fra stadionet det dekket. Cowboys tapte sin siste kamp i Texas Stadium mot Baltimore Ravens 33-24 den 20. desember 2008. Etter at Cowboys Stadium ble åpnet i 2009 ble Texas Stadium overført til byen Irving.

I 2009 flyttet Cowboys til Cowboys Stadium, som offisielt åpnet 27. mar 2009 i Arlington.[29] Texas Stadium ble revet 11. april 2010.

AT&T Stadium[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: AT&T Stadium

AT&T Stadium under en kamp

AT&T Stadium, tidligere Cowboys Stadium, er en innendørs stadion med et tak som kan trekkes tilbake i Arlington. Etter at forhandlinger om å bygge et nytt stadion over Cotton Bowl falt sammen bestemte Jerry Jones, sammen med byen Arlington, å betale stadionet som kostet $1,3 milliarder. Stadionet ligger i Tarrant County, og er første gang Cowboys har en hjemmebane utenfor Dallas County. Stadionet var ferdig 29. mai 2009 med en kapasitet på 80 000, som kan utvides til 100 000. AT&T Stadium er det største stadionet med en kuppel i verden.[30]

Et høydepunkt med AT&T Stadium er den massive high-definition television-skjermen som henger midt over banen. På 160 ganger 72 fot (49 × 22 m), 11 520 kvadratfots (1 070 m²) er den større en skjermen i Kauffman Stadium i Kansas City, og er dermed verdens største.[31][32][33]

Under debuten i sesongoppkjøring i Cowboys Stadium traff en punt fra Tennessee Titans kicker A. J. Trapasso skjermen over banen. Punten falt ned igjen og var aktiv frem til Titans sin hovedtrener Jeff Fisher informerte domerne om at ballen hadde truffet skjermen. Mange mente at Trapasso prøvde å treffe skjerme, basert på vinkelen av sparket. Skjermen er innenfor NFLs regler, og henger omtrent fem fot over minimumshøyden. Ingen andre punts traff skjermen gjennom seriespillet i 2009. Den 22. august, dagen etter AJ Trapasso traff skjermen, ble skjermen løftet ti ekstra fot etter at Jerry Jones inviterte profesjonelle fotballspillere for å se om de klarte å treffe skjermen, noe de gjorde konsistent.

Den første hjemmekampen i seriespill ble spilt mot New York Giants. Med et tilskuertall på 105 121 satte kampen en ny ligarekord. Den tradisjonelle blå stjernen på 50-yard linjen ble avduket i kampen; Cowboys tapte derimot i kampens siste sekunder 33-31.[34]

Cowboys fikk sin første seier i seriespill i det nye stadionet 28. september 2008, da de slo Carolina Panthers 21-7 foran 90 588 tilskuere. Kampen var Cowboys sin 42. seier på ESPNs Monday Night Football.[35]

Den 25. juli 2013 annonserte Cowboys at AT&T hadde tatt over navnerettighetene for stadionet.[36]

Treningsleirer[rediger | rediger kilde]

Dallas Cowboys har avholdt treningsleir følgende steder:[37]

Rivaler[rediger | rediger kilde]

NFC East, som består av Cowboys, Philadelphia Eagles, Washington Redskins og New York Giants har ikke gått gjennom store endringer siden sammenslåingen av AFL og NFL (den eneste store endringen var da Cardinal flyttet fra St. Louis til Arizona og deretter ble flyttet til NFC West da NFL omorganiserte i 2002). Tre av de fire lagene har vært divisjonsrivaler siden Cowboys ble med i NFL, som gjør at Cowboys har noen av de hardeste og eldste rivaliseringene i sporten.

Washington Redskins[rediger | rediger kilde]

Ifølge Sports Illustrated er rivaliseringen mellom Redskins og Dallas Cowboys det beste i NFL noensinne, og et av de beste innen sport. Rivaliseringen kan spores til før Cowboys ble stiftet, til uenigheter mellom eieren av Redskins George Preston Marshall og stifteren av Clint Murchison, Jr. over stifetlsen av et nytt fotballag i sørlige USA på grunn av Marshalls TV-monopol i regionen. På banen stammer rivaliseringen tilbake til 1960 da de to først møttes, som resulterte i en 26-14 seier for Washington. Siden da har de møttes 116 ganger i seriespill og to ganger i NFC Championship. Dallas leder sammenlagt 70-42-2 i seriespill, mens Redskins leder i sluttspillet 2-0. Cowboys leder 14-7 over Redskins i FedEx Field. Noen minneverdige øyeblikk inkluderer da Washington slo Dallas i NFC Championship 1982, og da Dalla slo Redskins i 1989 for sin eneste seier den sesongen. Den siste kampen hvor Tom Landry var Cowboys sin hovedtrener var en seier mot Washington 11. desember 1988. På 2010-tallet har Redskins ikke vært en konkurrent for divisjonstittelen, og rivaliseringen har roet seg noe, til tross for en overraskende seier mot Dallas i 2014.

Philadelphia Eagles[rediger | rediger kilde]

Konkurransen mot Philadelphia har vært ekstra intens siden 70-tallet, da Eagles igjen ble et kompetitivt lag. I januar 1981 møttes de to i NFC Championship hvor Philadelphia vant 20-7. En serie andre faktorer førte til en mer intens feide på 80- og 90-tallet, inkludert provoserende handlinger fra Philadelphias tilhengere og hovedtrener Buddy Ryan. Blant disse var "Bounty Bow i 1989 hvor Ryan skal ha plassert en slags skuddpremie på Dallas sin kicker Luis Zendejas, og tilhengerne i Veterans Stadium kastet snøballer og søppel på Cowboys-spillerne. I en kamp i 1999 heiet Eagles sine tilhengere da Michael Irvan lå ubevegelig på bane, muligens lam. I 2008 ble rivaliseringen mer intens da de to møttes i sesongens siste kamp, som ville avgjøre hvilket av lagene som nådde sluttspillet. Eagles vant 44-6. Sesongen etter fikk Cowboys hevn ved å slå Eagles tre ganger: to ganger i seriespill for å sikre divisjonstittelen og igjen i Wild Card-kampen av sluttspillet, for en total poengsum på 78-30, inkludert 24-0 i uke 7. Dette var førte gang Cowboys slo et lag tre ganger i en sesong, og den lengste seierrekken mot Eagles siden 1992-95 da Dallas vnt syv ganger på rad mot Philadelphia. I 2013-sesongen vant Dallas i den første kampen 17-3 i Lincoln Financial Field. De møttes igjen i uke 17 i AT&T Stadium for å avgjøre hvem som vant divisjonstittelen, hvor Eagles vant. I 2014 vant begge lagene i bortekamper, Eagles vant 33-10 på Thanksgiving Day i Dallas, og Dallas vant 38-27 i Philadelphia. Den siste kampen sikret en plass i sluttspillet for Dallas og ledet til at Eagles ikke nådde sluttspillet. Dallas leder sammenlagt 63-50 i seriespill.

New York Giants[rediger | rediger kilde]

Den første kampen mellom Giants og Cowboys endte 31-31 den 4. desember 1960. Dallas sikret sin første seier 29. oktober 1961, og New York fikk sin første den 11. november 1962. Merkbare kamper inkluderer da Giants slo Dallas i sluttspillet i 2007 på vei til Super Bowl XLII og da de vant i sesongåpningen i Cowboys Stadium i 2009. Dallas leder sammenlagt 65-46-2.[38]

Pittsburgh Steelers[rediger | rediger kilde]

Cowboys møtte Steelers for første gang i 1960 (Steelers vant 35-28), og Cowboys fikk sin første seier i seriespillet i 1961. De to møtte senere i tre Super Bowls, som er det høyeste antallet for en duo i NFL. Steelers vant Super Bowl X og Super Bowl XIII; begge kampene ble avgjort i de siste sekundene. Cowboys vant Super Bowl XXX i januar 1996. På 70-tallet ble rivaliseringen holdt i live på grunn av kontrastene mellom lagene: Cowboys var et mer "flashy" lag med Roger Staubachs angrep fokusert på pasninger, og Doomsday Defense; mens Steelers var et mer "blåsnipplag", med et sterk running game og sitt Steel Curtain-forsvar, en kontrast som fremdeles eksisterer i dag. Begge lagene har også tilhengerskarer som er større enn de fleste andre lagene i NFL, og begge kommer fra områder med stor interesse for amerikansk fotball på alle nivåer. Dallas leder samenlagt 17-15, inkludert møter i sluttspillet.[38]

San Francisco 49ers[rediger | rediger kilde]

Den bitre rivaliseringen mellom Cowboys og San Francisco 49ers stammer tilbake til 70-tallet.[39][40] NFL Top 10 rangerte det som det tiende beste i NFLs historie. San Francisco har spilt møtt Dallas syv ganger i sluttspillet. Cowboys slo 49ers i NFL Championship i 1970 og '71, og igjen i divisjonsrunden i 1972. I NFC Championship i 1981 vant 49ers etter en pasning fra Joe Montana til Dwight Clark i kampens siste minutt (siden kjent som The Catch), i en av de mest kjente kampene i NFLs historie. Rivaliseringen ble mer intens mellom 1992 og 1994, da de to møttes tre ganger i NFC Championship. Dallas vant de to første gangene, men San Francisco vant den tredje. I hver av kampene gikk vinneren videre til å vinne Super Bowl. Både Cowboys og 49ers har nest flest Super Bowl-titler, etter Pittsburgh Steelers og New England Patriots med seks hver. Rivaliseringen representere også de kulturelle forskjellene mellom California og Texas. Cowboys leder sammenlagt 18-17-1.

Green Bay Packers[rediger | rediger kilde]

Rivaliseringen mellom Cowboys og Packers er en av de mest kjente intra-conference rivaliseringene i NFL.[41] De to lagene møttes hvert tredje år, eller dersom de avslutter på samme plass i divisjonen kan de møtes i sluttspillet. Rivaliseringen har produsert merkbare sluttspillkamper.[42][43] Packers leder sammenlagt 15-13 i seriespill, og de to ligger uavgjort i sluttspillet 4-4.

Sesongresultater[rediger | rediger kilde]

Merkbare spillere[rediger | rediger kilde]

Nåværende spillerstall[rediger | rediger kilde]

Spillerstall Dallas Cowboys
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Quarterbacks

Running backs

Wide receivers

Tight ends

Offensive linemen

Defensive linemen

Linebackers

Defensive backs

Special teams

Aktiv/Reservelister


Rookies i skråskrift

Spillerstall oppdatert 11. august 2019
Depth chartOverganger
90 aktive, 4 inaktive

Spillerstaller i AFCSpillerstaller i NFC

Pro Football Hall of Famere[rediger | rediger kilde]

Dallas Cowboys Hall of Famere
Spillere
Nr. Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet
26 Adderley, HerbHerb Adderley CB 1970–1972 1981
8 Aikman, TroyTroy Aikman QB 1989–2000 2006
73 Allen, LarryLarry Allen G 1994–2005 2013
19 Alworth, LanceLance Alworth WR 1971–1972 1978
89 Ditka, MikeMike Ditka TE 1969–1972 1988
33 Dorsett, TonyTony Dorsett RB 1977–1987 1994
79 Gregg, ForrestForrest Gregg OT 1971 1977
94 Haley, CharlesCharles Haley DE 1992–1996 2015
22 Hayes, BobBob Hayes WR 1965–1974 2009
88 Irvin, MichaelMichael Irvin WR 1988–1999 2007
74 Lilly, BobBob Lilly DT 1961–1974 1980
25 McDonald, TommyTommy McDonald WR 1964 1998
81 Owens, TerrellTerrell Owens WR 2006-2008 2018
20 Renfro, MelMel Renfro CB 1964–1977 1996
21 Sanders, DeionDeion Sanders CB, KR 1995–1999 2011
22 Smith, EmmittEmmitt Smith RB 1990–2002 2010
81 Smith, JackieJackie Smith TE 1978 1994
12 Staubach, RogerRoger Staubach QB 1969–1979 1985
54 White, RandyRandy White DT, LB 1975–1988 1994
70 Wright, RayfieldRayfield Wright OT 1967–1979 2006
Trenere og ansatte
Navn Posisjon(er) Sesong(er) Innlemmet
Brandt, GilGil Brandt Executive 1960–1988 2019
Jones, JerryJerry Jones Eier/Executive 1989–nå 2017
Landry, TomTom Landry Head Coach 1960–1988 1990
Parcells, BillBill Parcells Head Coach 2003–2006 2013
Schramm, TexTex Schramm President/GM 1960–1989 1991

Texas Sports Hall of Fame[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Texas Sports Hall of Fame

Super Bowl MVPer[rediger | rediger kilde]

Super Bowl MVP-vinnere
Super Bowl Spiller Posisjon
V Chuck Howley LB
VI Roger Staubach QB
XII Randy White DT
Harvey Martin DE
XXVII Troy Aikman QB
XXVIII Emmitt Smith RB
XXX Larry Brown CB

Ring of Honor[rediger | rediger kilde]

I motsetning til mange andre lag i NFL pensjonerer ikke Cowboy numre. Istedenfor har de en Ring of Honor som omringer banen. Den ble først opprettet da laget var i Texas Stadium, men vises nå i AT&T Stadium i Arlington. Bob Lilly var den første som ble hedret i 1975, og i 2005 var 17 navn inkludert, hvor alle var tidligere spillere utenom en hovedtrener og en general manager/president. Selv om laget ikke offisielt pensjonerer numre er noen "uoffisielt inaktive". Per 2019 har følgene numre ikke blitt tatt i bruk: Troy Aikmans nr. 8, Tony Romos nr. 9, Roger Staubachs nr. 12, Bob Hayes og Emmitt Smiths nr. 22, Bob Lillys nr. 74, og nr. 88, brukt av Drew Pearson, Michael Irvin, og Dez Bryant.

Ringen har tiltrukket seg kontroverser over årene. Tex Schramm var den som avgjorde hvem som ble plukket opp, og mange tidligere spillere og tilhengere mente at han nektet å innlemme linebacker Lee Roy Jordan etter uenigheter om kontraktforhold. Da Jerry Jones kjøpte opp laget ble Jordan umiddelbart inkludert i æresringen.

Jones skapte også kontrovers rundt hans håndteringer av æresringen. I fire år klarte han ikke overtale Tom Landry om å akseptere innlemmingen, mens han nektet å innlemme Tex Schramm (selv etter at Schramm ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame). I 1993, delvis takket være Roger Staubach som mellommann, aksepterte Landry invitasjonen og hadde en seremoni under årets kamp mellom Cowboys og Giants (Landry hadde både spilt og vært hovedtrener for Giants). I 2003 gikk Jones med på å innlemme Tex Schramm. De to holdt en felles pressekonferanse i Texas Stadium for å annonsere inklusjonen. Schramm levde uheldigvis ikke lenge nok til å delta på sin egen seremoni under en kamp mellom Cowboys og Eagles den høsten.

Noen nyligere innlemmelser inkluderer Troy Aikman, Emmitt Smith og Michael Irvin, sammen kjent som "The Triplets". Cowboys ventet til Smith hadde pensjonert seg før de innlemmet Aikman og Irvin så de tre kunne feires sammen, under en seremoni under halftime i en Monday Night Football-kamp mot erkerivalene Washington Redskins den 19. september 2005.

De 5 siste innlemmelsene er defensive end Charles Haley, offensive lineman Larry Allen og wide receiver Drew Pearson, som ble innlemmet under halftime i en kamp mot Seattle Seahawks den 6. november 2011, safety Darren Woodson som ble innlemmet 1. november 2015, og leder Gil Brandt som ble innlemmet 29. november 2018.

Draft picks i første runde[rediger | rediger kilde]

Hovedtrenere og personale[rediger | rediger kilde]

Hovedtrenere[rediger | rediger kilde]

Nåværende personale[rediger | rediger kilde]

Dallas Cowboys personale
Denne malen: se  diskusjon  rediger
Kontoransatte
Hovedtrenere
Offensive coaches
 
Defensive coaches
Special teams coaches
Support staff
  • Director of Advance Scouting & Special Projects – Judd Garrett
Strength and conditioning

Coaching staff and management
Mer NFL-personale

AFC East
BUF
MIA
NE
NYJ
North
BAL
CIN
CLE
PIT
South
HOU
IND
JAX
TEN
West
DEN
KC
LAC
OAK
NFC East
DAL
NYG
PHI
WAS
North
CHI
DET
GB
MIN
South
ATL
CAR
NO
TB
West
ARI
LAR
SF
SEA

Radio and television[rediger | rediger kilde]

Per 2010, er Cowboys sin hovedstasjon på radio KRLD-FM. Brad Sham er lagets hovedkommentator, og jobber med tidligere quarterback for Cowboys Babe Laufenberg, som returnerte i 2007 etter ett års pause for å erstatte tidligere safety Charlie Waters. Cowboys, som holder rettighetene til alle kommentatorene, og valgte å ikke fornye Laufenbergs kontrakt i 2006. Laufenberg fortsatte å jobbe som analytiker på "Blue Star Network", som sender Cowboys sine sesongoppkjøringskamper som ikke sendes på riksdekkende kanaler. Hovedstasjonen på TV er KTVT som eies av CBS, i Dallas. Tidligere stasjoner inkluderer KVIL-FM, KRLD, og KLUV-FM. Kristi Scales er sidelinjereporter for radiosendinger.

Da han var lagets hovedtrener hadde Tom Landry et eget program sammen med Frank Glieber og senere Brad ham. Landrys program var kjent for hans analyser av kamper samt prediksjonene for ukens kamper i slutten av hver sending. Glieber er en av de originale stemmene på Cowboys Radio Network, sammen med Bill Mercer, kjent for å ha kommentert Ice Bowl i 1967 og Super Bowl V og VI. Mercer er kanskje best kjent som kommentator for World Class Championship Wrestling på 80-tallet. Da Mercer sluttet tok Verne Lundquist over og ble hovedkommentator innen 1977, en stilling han holdt i åtte år før Brad Sham tok over etter å ha vært ekspertanalytiker siden 1977.

Dale Hansen fra WFAA-TV var ekspertanalyst sammen med Brad Sham som hovedkommentator fra 1985-96. Dave Garrett var hovedkommentator fra 1995-97 da Brad Sham sluttet og gikk til Texas Rangers sitt radionettverk og Sunday Night Football på Westwood One.

Med et ønske om å utvide radiodekning nasjonalt inngikk Cowboys et femårig partnerskap med Compass Media Networks den 2. februar 2011. Resultatet var America's Team Radio Network, som supplerer franchisens regionale nettverk.[44] Fra 2011-sesongen har Kevin Burkhardt og Danny White tatt over sendinger, med Jerry Recco som studiovert.[45]

Kampsang[rediger | rediger kilde]

Dallas Cowboys sin kampsang «Cowboys Stampede March» av Tom Merriman Big Band var lagets offisielle kampsang, og ble brukt i Texas Stadium fra 1961 til midten av 90-tallet.

Cowboys spiller nå We Dem Boyz av Wiz Khalifa for forsvaret sitt, pågrunn av ordtaket "How Bout Dem Cowboys." For hver touchdown under hjemmekamper spilles «Cowboys and Cut Cigars» av The Burning of Rome etter et toghorn.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Fingertip Information» (PDF). 2018 Dallas Cowboys Media Guide (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 12. september 2018. Besøkt 1. april 2019. 
  2. ^ a b «Dallas Cowboys Team Capsule» (PDF). 2018 Official National Football League Record and Fact Book (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 9. august 2018. Besøkt 1. april 2019. 
  3. ^ «1960 Dallas Cowboys». DallasCowboys.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Arkivert fra originalen 16. oktober 2014. Besøkt 1. april 2019. 
  4. ^ «AT&T Takes Naming Rights Of Stadium; Now AT&T Stadium» (engelsk). Dallas Cowboys. 25. juli 2013. Arkivert fra originalen 31. mars 2015. Besøkt 1. april 2019. 
  5. ^ «NFL History 1951–1960». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 1. april 2019. 
  6. ^ «Cowboys Attendance Records» (PDF). 2017 Dallas Cowboys Media Guide (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 26. september 2017. Besøkt 1. april 2019. 
  7. ^ «Team History: 1999 Dallas Cowboys». DallasCowboys.com (engelsk). Arkivert fra originalen 26. november 2011. Besøkt 1. april 2019. 
  8. ^ a b Ozanian, Mike (14. september 2015). «The Most Valuable Teams In The NFL». Forbes (engelsk). Besøkt 1. april 2019. 
  9. ^ «Sports Money: 2018 NFL Valuations». Forbes (engelsk). 20. september 2018. Besøkt 1. april 2019. 
  10. ^ Rovell, Darren (20. september 2018). «Forbes: Cowboys most valuable NFL team for 12th year in row». ESPN (engelsk). Besøkt 1. april 2019. 
  11. ^ «Team Game Finder Query Results». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 1. april 2019. 
  12. ^ Pearlman, Jeff (1. mars 2009). «Jeff Pearlman on the unbelievable story of the implosion of the Dallas Cowboys». the Guardian (engelsk). Besøkt 1. april 2019. 
  13. ^ Hawkins, Stephen (9. februar 2007). «Cowboys tab Phillips to replace Parcells». Deseret News (engelsk). Besøkt 2. april 2019. 
  14. ^ Ellis, Josh (28. oktober 2008). «The Injury List Just Keeps On Growing». DallasCowboys.com (engelsk). Arkivert fra originalen 31. oktober 2008. Besøkt 2. april 2019. 
  15. ^ Leahy, Sean (8. november 2010). «Cowboys fire Wade Phillips as hovedtrener, promote Jason Garrett». USA Today (engelsk). Besøkt 2. april 2019. 
  16. ^ «Cowboys News: Dak Prescott And Ezekiel Elliott Headline Cowboys' Pro Bowl Selections». Blogging The Boys (engelsk)). 21. desember 2016. Besøkt 2. april 2019. 
  17. ^ «'All or Nothing' series to showcase Cowboys' 2017 season». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. 1. mars 2018. Besøkt 2. april 2019. 
  18. ^ a b Scales, Kristi (5. desember 2017). «BREAKING NEWS: Why the Cowboys Are Wearing a New Uniform Color-Combination on Sunday». 5PointsBlue.com (engelsk). Dallas Cowboys. Arkivert fra originalen 1. april 2019. Besøkt 2. april 2019. «The Cowboys do not have an all-blue set of Color Rush. But they do have their navy jerseys (PMS 289 C) which are normally worn with silver pants (Metallic Silver PMS 8180 C).» 
  19. ^ a b c Eatman, Nick (26. november 2013). «Cowboys To Wear Blue Jerseys At Home Thursday» (engelsk). Dallas Cowboys. Arkivert fra originalen 30. november 2013. Besøkt 2. april 2019. 
  20. ^ a b Hanzus, Dan (13. juni 2017). «Cowboys will wear navy jerseys at home more often». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 2. april 2019. 
  21. ^ a b DaSilva, Cameron (13. juni 2017). «Here's the real reason behind the Dallas Cowboys' mismatched uniform colors» (engelsk). Fox Sports. Besøkt 2. april 2019. 
  22. ^ Gross, Shannon (25. september 2013). «CowBuzz: Boys' To Wear Navy Jerseys This Weekend» (engelsk). Dallas Cowboys. Arkivert fra originalen 28. september 2013. Besøkt 2. april 2019. 
  23. ^ Lukas, Paul (19. desember 2005). «The Island of Misfit Unis» (engelsk). ESPN. Besøkt 2. april 2019. 
  24. ^ Lukas, Paul (26. oktober 2007). «ESPN Page 2 – Uni Watch: How 'bout them Cowboys?» (engelsk). ESPN. Besøkt 2. april 2019. 
  25. ^ Williams, Charean (22. november 2001). «Cowboys going with retro look». Fort Worth Star-Telegram (engelsk). 
  26. ^ Wallace, William N. (7. januar 1981). «EAGLES DEVISE COLOR SCHEME FOR COWBOYS». The New York Times (engelsk). Besøkt 2. april 2019. 
  27. ^ «Cowboys to Wash Out Blue». The New York Times (engelsk). 15. januar 1981. Besøkt 2. april 2019. 
  28. ^ Gross, Shannon (20. november 2015). «CowBuzz: Cowboys Unveil New ColorRush Uniform For Thanksgiving Day Game» (engelsk). Dallas Cowboys. Arkivert fra originalen 21. november 2015. Besøkt 2. april 2019. 
  29. ^ Bell, Jarrett (18. september 2009). «'This transcends football': 'Boys boast as new stadium shines». USA Today (engelsk). Besøkt 2. april 2019. 
  30. ^ Popik, Barry (22. august 2009). «Jerrydome or Jerry Dome (Dallas Cowboys Stadium in Arlington) – The Big Apple». Barrypopik.com (engelsk). Besøkt 2. april 2019. 
  31. ^ Murph, Darren (18. mai 2009). «Kansas City Royals to get 'world's largest' HD LED scoreboard». Engadgethd.com (engelsk). Arkivert fra originalen 26. september 2009. Besøkt 2. april 2019. 
  32. ^ MJD (12. juni 2008). «Jerry Jones aims to make all Cowboys' fans blind by 2010». Sports.yahoo.com (engelsk). Arkivert fra originalen 15. juni 2008. Besøkt 2. april 2019. 
  33. ^ «Cowboys reveal world's largest HD LED screen to the public» (engelsk). LEDs Magazine. 23. august 2009. Arkivert fra originalen 5. november 2013. Besøkt 2. april 2019. 
  34. ^ Phillips, Rob (21. september 2009). «Open & Shut» (engelsk). Dallas Cowboys. Arkivert fra originalen 24. september 2009. Besøkt 2. april 2019. 
  35. ^ «Cowboys shut down Panthers' offense for first win in new stadium» (engelsk). ESPN. 29. september 2009. Besøkt 2. april 2019. 
  36. ^ Hanzus, Dan (25. juli 2013). «Cowboys Stadium now called AT&T Stadium after deal». NFL.com (engelsk). NFL Enterprises, LLC. Besøkt 2. april 2019. 
  37. ^ «History of Dallas Cowboys Training Camp Sites, 2008 Update – Know Your Dallas Cowboys | Know Your Dallas Cowboys». Knowyourdallascowboys.com (engelsk). Arkivert fra originalen 1. april 2016. Besøkt 2. april 2019. 
  38. ^ a b «Dallas Cowboys Records by Opponent». FootballDB.com (engelsk). Besøkt 2. april 2019. 
  39. ^ Munoz, =Michelle (27. august 2009). «Cowboys-49ers: A Rivalry for the Ages» (engelsk). Bleacher Report. Besøkt 2. april 2019. 
  40. ^ «The Greatest Rivalries in the NFL: 49ers-Cowboys» (engelsk). Niners Nation. 16. mai 2010. Besøkt 2. april 2019. 
  41. ^ «Packers vs Cowboys: Great NFL rivalry is renewed». USA TODAY (engelsk). 7. oktober 2017. Besøkt 2. april 2019. 
  42. ^ Macelli, Dawn (9. januar 2017). «Packers-Cowboys: A Playoff Rivalry As Old As The Super Bowl Itself». Blogging the Boys (engelsk). Besøkt 2. april 2019. 
  43. ^ Tramel, Berry (12. januar 2017). «Dallas-Green Bay reaches the top of NFL playoff rivalries». The Oklahoman (engelsk). Besøkt 2. april 2019. 
  44. ^ «Compass signs the Dallas Cowboys for new network». Radio Business Report (engelsk). Arkivert fra originalen 4. februar 2011. Besøkt 2. april 2019. 
  45. ^ «Radio Broadcast Information» (engelsk). Dallas Cowboys. Besøkt 2. april 2019. 

Videre litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Aron, Jaime (2010). Dallas Cowboys: The Complete Illustrated History. MVP Books. 
  • Hitzges, Norm (2007). Greatest Team Ever: The Dallas Cowboys Dynasty of the 1990s. Rutledge Hill Press. 
  • Myers, Gary (2009). The Catch: One Play, Two Dynasties, and the Game That Changed the NFL. Crown Archetype. 
  • Patoski, Joe Nick (2012). The Dallas Cowboys: The Outrageous History of the Biggest, Loudest, Most Hated, Best Loved Football Team in America. Little, Brown and Company. 
  • Pearlman, Jeff (2008). Boys Will Be Boys: The Glory Days and Party Nights of the Dallas Cowboys Dynasty. HarperCollins. 
  • St. John, Bob (2000). Landry: The Legend and the Legacy. Word Publishing. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Dallas Cowboys – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata